HØGMESSE/Bl

Og i mittsinn skapte Gud et dirrende spørsmål, da jeg sto der med ikonet i hendene:

Hva skaljeg gjøremed Jesus?

Laoss se på teksten og tekstsammenhengen i dag.

Vier inne i en del av juleevangeliet etter Matteus. Og den står i et avsnitt somi Bibelen har fått overskriften: Jesu fødsel.

Avsnittetfør inneholder hele Jesu slektstavle, og den har allerede proklamert: «Jakobvar far til Josef, Marias mann. Hun fødte Jesus, han som kalles Kristus.»(1,16)

Enpåfallende utrykksmåte, men så var heller ikke Josef far til Jesus.

Vårtavsnitt sier det rett ut:

«MedJesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var trolovet med Josef;men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn, ved DenHellige Ånd».(1,18)

Påden tiden var en forlovelse like bindende som et ekteskap. Den kunne bareoppheves ved skilsmisse på vanlig måte. Om mannen døde, ble kvinnen enke. Ogfor utroskap ble kvinnen straffet akkurat som om hun var gift. Så står detaltså: «...før de var kommet sammen, viste det seg at hun var medbarn,...»(1,18)

Uttrykket«å komme sammen» som teksten bruker, er å komme sammen som ektefolk. Men i Galileafikk forlovede ikke engang være alene sammen. Så her er en ytterligereforsikring i tillegg til det som står i slektstavlen: Josef kan slett ikke værefar til Jesus.

III

Deter også summen av neste vers: «Josef, hennes trolovede, som var enrettskaffen mann, og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille segfra henne i stillhet.»(1,19)

AtJosef betegnes som rettskaffen, betyr ikke at han opptrer som en fariseer iJerusalem kanskje ville ha gjort. Vi kjenner jo Johannesevangeliets beretningom kvinnen som var grepet i hor, Joh.8. Der ligger det under og dirrer at hunrisikerer å bli steinet. Det svarte til Moselovens bestemmelse i 5.Mos.22,23f.

Formeltrisikerte Maria nå det samme. Men i tilfelle måtte man ha vitner, og dessutenlå det inne en tung prosedyre om advarsler og flere forseelser. Derfor vardødsdom nokså uaktuelt.

Påden annen side innebar en slik situasjon at Josef hadde plikt til å skille segfra Maria. Etter Moseloven skulle mannen sende kvinnen bort i nærvær av tovitner, som skulle underskrive skilsmissebrevet, 5.Mos.24,1-4. Dette ville i seg selvvære svært vanærende for Maria! Men i tillegg hadde Josef rett til å sette igang undersøkelser for å finne ut hvem hun var gravid med.

Mariarisikerte virkelig å bli gjenstand for folks spott og forakt. At Josef «varen rettskaffen mann, og ikke ønsket å føre skam over henne», betyr at han ville spareMaria for dette, ved å «... skille seg fra henne i stillhet,»(1,19)

Josef. Matteus’ juleevangeliumkonsentrerer svært mye om ham.

Mariaer vi vant til å høre om. Men vi hører lite om hvordan hun tenker her iMatteusevangeliet. Så står det desto mer i Lukas.

Hunfikk en nokså tøff start: «Hun ble forskrekket over engelens ord og undretseg...»(1,29) Og: «Hvordan skal dette gå til når jeg ikke har vært sammenmed noen mann»?

Såkommer det: «Jeg er Herrens tjenerinne. La det skje med meg som du harsagt». (Luk.1, 34+38)

Tenkogså på Marias veldige lovsang:

«Hansmiskunn varer

fraslekt til slekt

forden som frykter ham.

Hangjorde storvverk

medsin sterke arm;

hanspredte dem som

gikkmed hovmodstanker,

ogstøtte herskere ned

fratronen,

mende små opphøyet ham».

Deter slik en veldig ro og fred over Mariaskikkelsen. Og den lar seg også følgevidere i evangelieberetningen. Tenk bare på ordene som er sagt om Maria påslutten av juleevangeliet i Lukas!

«MenMaria gjemte alt dette i sitt hjerte og grunnet på det.»(Luk.2,19)

Menhva med Josef? Vi kan rolig gå ut fra at han ikke hadde det godt i dennesituasjonen.

Detligger nok f.eks. mye sorg og smerte i ordene som er brukt om Josef i vers 20:

“Menshan nå tenkte på dette,...»(1,20a)

Gladi Maria, gifte seg, stifte hjem og familie. Så skjer dette! Jeg mister henne!Hun går til en annen. Hun har sveket meg!

Deter jo ikke det minste rart at Josef «tenkte på dette», at han hadde det vondt. Men så handlerHerren også med ham. Han sender englebudskapet. Og Josef møter Gud og Hans Ordgjennom engelen:

“Herrensengel(viste seg) for Josef i en drøm, og sa: Josef, Davids sønn! Vær ikke reddfor å føre Maria hjem som din hustru. For barnet som er unnfanget i henne, erav Den Hellige Ånd».(1,20)

Akkuratsom Den Hellige Ånd var tilstede ved skapelsen, 1.Mos.1,2, vil Gud si til Josef,har nå Ånden vært tilstede ved en ny skaperakt: Det er avlet et foster i JomfruMarias liv uten medvirkning av noen mann.

Mariahar ikke sviktet deg, hun har bare tatt på seg en jobb for meg. Hun er fremdelesjomfru for deg, nå skal du gifte deg med henne, og nå skal du også få være fartil barnet hun bærer.

Dettehar de lutherske fedrene samlet i disse ordene fra Konkordieformelen:

«...denhøyt lovede jomfru Maria(har) ikke bare født et rent menneske, men et sliktmenneske som i sannhet er Guds, Den allerhøyestes Sønn, slik engelenbevitner(Luk.1,35) Han viste sin guddommelige majestet i mors liv, idet han blefødt av en jomfru uten å skade hennes jomfrudom. Hun er derfor i sannhet Gudsmor og likevel blitt værende jomfru.» (Jfr. Konkordieformelen, Sol.Dec, VIII,506,24)

Fornå er Jesu hellige unnfangelse slått fast, og da kan Josef tre inn i farensrolle.

ISlektstavlen benevnes Jesus nettopp som «Davids sønn og Abrahams sønn»,(1,1)

Daskjønner vi at beretningen om Isaks fødsel er et forbilde på Jesu fødsel.

I1.Mos. 17,19 fortalte Gud Abraham at han og Sara skulle få en sønn, og at hanskulle kalle ham for Isak. Det er fortalt at både Abraham og Sara lo av dette, 1.Mos.17,17+18.18.

Detstår ikke noe om at Josef gråt. Lo gjorde han nå ihvertfall ikke da Maria kom iomstendigheter.

Menbåde Abrahams, Saras og Josefs reaksjoner viser tydelig det underfulle vedIsaks og Jesu fødsler. Det er Gud som griper inn. Der det ikke var mulig, deringen kunne tenke det. Der intet grunnlag var, der det ikke var noe håp.

VII

Mennettopp der det ser mørkest ut, har Gud en plan.

Abrahamsatte profetiske ord på den da han var på vei til Moria berg med Isak.

Jegvil advare mot at vi lar oss fange av en mekanisk betraktningsmåte her. Abrahamvar av kjøtt og blod som oss. Han hadde endelig fått Isak. Farsfølelsen dirretog frykten red ham som en mare der han svarte sønnen:

«Gudvil selv utse seg Lammet til brennofferet, gutten min.»(1.Mos.22,8)

Skulleså Gud virkelig ønske at han stakk kniven i sønnen? Menneskeofringer, det varjo slikt som avgudsdyrkerne drev med. Kanskje Jahve bare var som de andregudene likevel? «Det som skjer det skjer, jeg kan ikke si deg mer?»

Deter mye i ikke skjønner av Guds vei og plan. Men det står: «Gud vil selv utseseg Lammet til ...offeret...»

GjennomDagens Evangelium vil Herren vise at Han måtte selv ordne vår frelse ogforløsning:

«Duskal gi ham navnet Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder.»(1,21)

«Detsom var umulig for loven fordi den var maktesløs på grunn av menneskets ondenatur, det gjorde Gud. For syndens skyld sendte han sin egen Sønn i syndigemenneskers skikkelse og holdt dom over synden i vår natur.»(Rom.8,3) Her er vi ved tekstens og dagenssentrum:

JesuNavn.Navnet Jesus betyr rett oversatt: Herren er frelse. Jesu Navn betyr: Herrenfrelser!

Menhele slektstavlen rett før viser at Jesus er Messias. Han er Konge. En konge somfrelser folket fra deres synder? Ja. Kongen Jesus er en annerledes Konge.

Detmåtte være noe helt spesielt ved barnets fremtidsoppgave siden det er blitt tili mors liv, ved Den Hellige Ånd. Noe av poenget med jomfrufødselen er at det åskulle frelse fra synd forutsetter syndfrihet. Derfor må Jesus ha sitt opphav iDen Hellige Ånd. Frelseren fra synd må være guddommelig.

«Se,jomfruen skal bli med barn

ogføde en Sønn,

ogde skal gi ham

navnetImmanuel

-detbetyr: Gud med oss»!(1,23)

Ogdenne kongen er også prest, øversteprest, slik som Jesaja hadde profetert det:

«Hanble såret

forvåre overtredelser

ogknust for våre misgjerninger.

Straffenlå på ham

forvi skulle ha fred,

vedhans sår har vi fått legedom».(Jes.53,5)

VIII

Herstår jeg med et stort og vakkert, men også usigelig utfordrende ikon mellomhendene: Josef og Jesusbarnet.

Hva skaljeg gjøremed Jesus?

Både iVerden, landet, bygda, kirken, og kyrkjelyden, vi er fortapt uten Ham! Han somfikk Navnet Jesus, Herren Frelser! For Han er Herren, Jahve, og har det navnetsom dirrer i luften når Gud presenterer seg for Moses ved tornebusken:

JegER, og Jeg ER den jeg er! Her er det ikke diskusjon. Jesus sier jo om seg selv somvoksen: Jeg ER påny: Jeg er veien, Jeg er oppstandelsen og livet, Jeg er verdens lys!

MedPaulus’ ord på Areopagos kan vi si: «I Ham er det vi lever, beveger oss, oger til!»(Apg.17,28) Og legge til:

TilHam får vi dette nyttår komme med glede og sorg, med synd og skyld.

Påden kirkelige nyårsdagen, 1.s. i advent lød det I Evangelieteksten:

«HerrensÅnd er over meg,

forhan har salvet meg

tilå forkynne

etgledesbudskap for fattige.

Hanhar sendt meg

forå kunngjøre

atfanger skal få frihet

ogblinde få synet igjen,

forå sette undertrykte fri

ogrope ut et nådens år

fraHerren.»(Luk.4,18)

Gudgi at 2004 må bli et nådeår, som leder oss inn til Jesusbarnet, Han som også erForsoneren på Golgata, Seierherren på Korset og Påskemorgen, Han som troner vedFaderens høyre hånd, og som er ditt og mitt håp for all fremtid.

Detå leve som menneske blir helt nytt i Hans lys, Han som

FIKKNAVNET JESUS!

FIKKNAVNET JAHVE(HERREN) ER FRELSE.

Tekstenpå denne Jesu Navnedag er et ord til deg som har det på liknende måte somJosef.

Hva skaljeg gjøre med Jesus?

Svar:

JesuNavn betyr:

Hanhar gjort alt for deg!

Detmå bety for deg og meg at enten det dreier seg om sorg eller glede ved detteårsskifte, om vi ser tilbake mot 2003 eller fremover i 2004, så skal alt få blipreget av, og få retning og mening av dette enkle faktum: Jesu Navn. Herren erFrelse!