Nyårsdag/Jesu Namnedag

Luk.2,21

Høgmesse

I Jesu Navn!

Det er etkort, men enkelt, og tydelig Evangelium på Nyårsdagen, Jesu Navnedag. Talende nokkommer den en uke etter juledag. For én uke etter fødselen skulle alltid enjødisk gutt bli omskåret og få sitt navn.

På dennedagen fikk også Jesus sitt navn.

Det står atengelen hadde nevnt det. Hva menes med det?

Jeg minner om Matteus 1:

“Då Jesus Kristus vartfødd, gjekk det såleis til: Mor hans, Maria, var trulova med Josef; men før deikom saman, synte det seg at ho var med barn, ved Den Heilage Ande. Josef,festarmannen hennar, var ein rett-tenkt mann og ville ikkje føra skam overhenne; han sette seg føre å skiljast frå henne så stilt han kunne. Medan han notenkte på dette, synte ein engel frå Herren seg for han i ein draum og sa:«Josef, Davids son! Ver ikkje redd å ta Maria heim til deg som kona di. Forbarnet som er avla i henne, er av Den Heilage Ande. Ho skal få ein son, og duskal kalla han Jesus, for han skal frelsa folket sitt frå syndene deira.» Altdette hende så det skulle oppfyllast, det Herren har tala gjennom profeten:

   Sjå,møya skal verta med barn og føda ein son,

        oghan skal kallast Immanuel

        –det tyder: Gud med oss.

   DåJosef vakna or svevnen, gjorde han som Herrens engel hadde sagt til han, og tokbrura si heim til seg. Men han levde ikkje saman med henne før ho hadde fåttsonen sin; honom kalla han Jesus.”(1,18-24)

NavnetJesus sier altså at Gud frelser. Det navnet skulle Jesus få fordi han skulle”frelse sitt folk fra deres synder”. Dette var altså engelens budskap.

Jesu navner derfor ikke bare et navn. Det inneholder det det beskriver, liksom Guds vesenbodde i Jesu kropp, bor Frelseren og hans frelse i navnet Jesus. Derfor kan detnavnet både trøste og uroe. Hos noen leger det hjertes sår. I andre hjertervekker det ubehag og vrede. Det hviskes av døende lepper, men også vednattverdbordet med uendelig takknemlighet og ømhet. Andre lepper håner ogforbanner det. Det er det mest elskede og mest bespottede av alle navn. Det ermed dette navn som med all tale om korset. For noen er det en dårskap og etanstøt. Men for den som tror er det en Guds kraft til frelse.

Det navnetmøter oss nå igjen på første dagen i det nye året. Vi skal få begynne det nyeåret i Jesu navn. Og vil ta det som overskrift alle de 365 dagene.

Det stårskrevet over hver ny uke i dette nye året. Men også over alle søndagene. Derformå vi ta imot disse søndager som en god gave fra Gud og ta vare på dem.

Søndagenheter jo i Bibelen Herrens Dag. Jesu dag, den dag Han sto opp fra de døde. Hversøndag ringer kirkeklokkene på ny for å feire Han seier og for å kalle oss tilHam. 1/7 av vårt liv har Gud tatt unna fra arbeid og mas, fra slit og plikterforn at vi skulle kunne samles i Jesu Navn. Apostelen Jakob taler i sitt brevom ” det gode namnet som er nemnt over dykk.” (2,7) Det ble nevnt over oss allerede davi ble døpt: Presten tegnet korstegnet over deg da, og du ble døpt ”I Namnet åtFaderen, Sonen og Den Heilage Ande.” Det nevnes over meg hver gang i starten avhver gudstjeneste.

Men også hverdagene. Over hver og en av dem står navnetJesus skrevet. “Vår HerreJesus Kristus sjølv og Gud, vår Far, som har elska oss og i sin nåde gjeve ossei evig trøyst og ei god von, han gjeve dykk mot i hjarta og styrke til altgodt, i ord og gjerning!”(2.Tess.3,16-17) Sliksier apostelen Paulus. Det er grunnregelen for et kristent liv.

I Jesu Navn skal vi få leve alle dager vi får.

II

Hvordanskal vi da gå fram?

Vikan lære av det mange av oss allerede kan. Nemlig å be aftenbønn. Hør bare:

Nålukker seg mitt øye,

GudFader i det høye,

Ivaretekt meg ta!

Frasynd, fra sorg fra fare

Dinengel meg bevare,

Somledet har min fot i dag.

(NoS811)

Mangeav oss minnes nok de talløse ganger vi kunne legge oss ned trygt og godt i lyav bønnens velsignelse.

Deter ikke for ingen ting at Sivle skriver om «Den fyrste song eg høyra fekk, varmor sin song ved vogga.»

Densangen der dette verset senere er blitt lagt til:

”Densongen er om Jesus Krist,

vårFrelsar og Forsonar

Densyng ho no

Detveit eg vist

Blantenglars millionar.”

Jeg vil ogsåfå si noen få ord om hvor viktig det er som står her om Guds engleskare og omat vi som tror på Jesus har en skytsengel. For Jesus sier selv:

(Alle som tror på meg)«har engler i himmelen som alltid ser min himmelske fars ansikt.»(Matt.18,10)

Etannet ord sier:

«Herrensengel slår leir til vern om dem som frykter Herren, og frir dem ut avfare.»(Sal.34,8)»

Mentilbake til aftenbønnen: Kanskje du kan en annen bønn?

KjæreGud, jeg har det godt!

Takkfor alt som jeg har fått!

Duer god, du holder av meg,

KjæreGud, gå aldri fra meg.

Passpå liten og på stor!

Gudbevare far og mor!

Jegsynes det er så godt og trygt å få be i aftenbønnen! Hvor vi går, om vi ervåken eller sover, sitter, står eller går, hviler eller arbeider, reiser eller eri ro skal vi få hvile hos Jesus, og få tro at Han er vår venn og bror, og atHan sender sin engel for å verge oss mot alle farer.

Hverkveld skal du få be din aftenbønn, og vite at englene og Jesus passer på deg!

III

Menikke bare barna skal få komme til Jesus i bønnen. Og ikke bare barna skal få besin aftenbønn. Det skal vi få lov til alle sammen.

Ogda må vi si litt om hvorfor vi får lov til å be. Det er fordi Jesus har åpnetveien til Faderen, til Gud.

Aftenbønnen,som uttallige mødre både før og nå har lært sine barn, ja, gjerne far også,enten det nå er en av dem vi har nevnt i dag, eller Fader Vår selv.

Deter Jesus som lærer disiplene den bønnen ved å si:

Slikskal dere be:

Detå leve i bønn, det er å leve overgitt til Gud Herren Jesus Kristus.

ISalme 31 møter vi en del av den bønnen Jesus ba på korset:

”I dine hender, Herre Gud, overgir jeg min Ånd.”

Hansom ba slik, sto opp igjen fra døden! Og hver den som overgir seg til Ham ogber de samme ordene skal gjøre det samme, og leve evig med Ham. Vi har flereeksempler:

«Jegla meg ned og sovnet

-ogvåknet,

forHerren holder meg oppe.»(Sal.3,6)

«Ifred vil jeg legge meg ned

ogsove.

Fordu, Herre, bare du

larmeg hvile trygt.»(Sal.4,9)

«Voktmeg som din øyesten,

skjulmeg i skyggen

avdine vinger...»(Sal.17,8a)

«Barei håp til Gud

ermin sjel stille,

minfrelse kommer fra Ham.

BareHan er mitt fjell

ogmin frelse;

Haner min borg,

jegskal ikke rokkes

..»(Sal.62,2-3)

Salmistentar sin tilflukt til Herren. Det skal du og jeg også få gjøre. Her er detnærliggende å tenke på tilfluktsrommet som bilde. Det betyr: Hos Jesus er vitrygge hva som enn skjer. Ham blir vi aldri til skamme hos. Hva andre vil si,om de vil ryste på hodet, trekke på skuldrene, le av, eller til og medmotarbeide den som tror på Jesus, så er det sikkert at om vi kommer til Jesusblir vi frelst og fridd ut av Ham, det er fordi Han er seierherren over døden.Han drepte døden og beseiret syndens og den ondes makt.

IV

Aftenbønnener viktig. Vi taler ikke om skikk og bruk, men det som prof.Hallesby sier i sinberømte bok: «Fra bønnens verden: «Å be er å lukke Jesus inn.»

Menda er vi ved det neste vi skal ta med oss i dag. Når vi i livet vi lever detsom aftenbønnen er: «Å lukke Jesu inn, da forbereder vi oss også på vår sistetime.

Deter derfor det er så viktig med aftenbønn:

«I dine hender (Herre Gud)

overgirjeg min ånd,

duforløser meg, Herre,

dutrofaste Gud.»(Sal.31,6)

«Menjeg skal i rettferd få se ditt ansikt;

nårjeg våkner, skal jeg mettes

vedsynet av din skikkelse.»(Sal.17,15)

V

I Jesu Navnskal vi da få sovne inn om kvelden, og så ut av denne verden og inn i denkommende en dag. I Jesu Navn går vi også til bords i takk for Hans gaver og medtanke på at han er vår usynlige gjest. Og det vi gjør i vårt arbeid, det gjørvi av hjertet som for Herren og ikke som for mennesker. Da blir vi tro også idet som ser lite ut. Vi kan tilgi selv en stor forurettelse. Vi kan bære storesorger. For vi bærer dem ikke alene, men i Jesu Navn med en trofast venn vedvår side.

Laoss be:

Så berjeg deg, Herre Jesus, at ditt velsignede navn får stå skrevet over alt det jegnå går i møte. Jeg vet ikke hva som venter meg. Men jeg vet at du kommer til åvære med meg, hva som enn hender. Jeg takker deg for at ditt navn får ståskrevet over hver ny dag, over arbeidsdager og høytirsdager, over sørgedager ogsykdomsdager, over fristelsesdager og fremgangsdager over svakhetsdager og overdødens dag om det er din vilje at den skal komme nå i år. Vær meg nær, HerreJesus. Da har jeg alt det jeg best trenger.(Etter Bo Giertz: Å leve medKristus, betraktning for nyårsdag)

TilÆre for Faderen og Sonen og Den Heilage Ande, som var, er og vere skal, EINSann Gud, frå Æve til Æve.

svennam@hotmail.com