Nyårsdag/Jesu Namnedag T

Jes.43,1-3a

HØGMESSE

Eg har kalla deg ved namn!

Bønn: ” I di hand er minetider.”(Sal.31,16)

I

Og no, såseier Herren,

hansom skapte deg, Jakob,

oglaga deg, Israel:

Verikkje redd!

Eghar løyst deg ut

ogkalla deg ved namn, du er min.

Går du gjennom vatn, er eg med deg,

gjennom elvar, skal deiikkje riva deg bort.

Går du gjennom eld, skaldu ikkje svi deg,

og logen skal ikkjebrenna deg.

For eg er Herren dinGud,

Israels Heilage, din frelsar.(Jes.43,1-3a)

Dette er Gudsgode Ord til oss på Jesu Navnedag-Nyårsdagen!

La oss først selitt på bakgrunnen for teksten. I 597 og 587 f.Kr. bortførte babylonerne detmeste av Juda og Jerusalems befolkning til Babylon. I ca. 50 år var det av dengrunn en jødisk koloni der inntil befrielsen kom, og turen hjem kunne ta til i538.

Situasjonen vardypt alvorlig. De var i fangenskap, templet var ødelagt, kongedømmet var falt igrus.

Men Herrenelsker sitt folk. Han glemmer ikke sine. Og gir dem trøst:

”Trøysta,trøysta mitt folk,

seier dykkar Gud.

Tala mildt tilJerusalem

ogropa til henne

atstriden hennar er enda,

atskulda hennar er kvitta,

atho har fått av Herrens hand

dobbelt for alle sine synder.

Ryd veg forHerren!

Høyr, det er ein som ropar i heia:

Rydveg for Herren,...”( Jes. 40,1-3)

Siste delen avJesajaboka kalles jo ofte for Trøsteboka. I trøsten ligger det mye. Foreksempel bærer profeten budskapet til folket om at det bare er én Gud: Herren.Han som er både Skaper og Frelser. Avgudene kan ikke hjelpe.

“Med skam må dei vikaattende,

        deisom lit på gudebilete,

        deisom seier til støypte bilete:

        «Deer våre gudar.» (Jes.42,17)

Og akkurat somHan reddet sitt kjære folk ut fra fangenskapet i Egypt, skal Han nå redde sinefra fangenskapet i det landet vi kjenner som Irak. Ja, det skal gå enseiersprosesjon fra øst, gjennom ørkenen, ledet av Herren:

”Ryd veg for Herren,

laggjennom øydemarka

einkongsveg for vår Gud!

Kvar dal skalhevjast,

kvart fjell, kvar haug skal jamnast.

Bakket land skal verta slette

ogkollane flat mark.”(Jes.40,3-4)

“Herren sjølv går føredykk,

        ogsist i flokken er Israels Gud.”(Jes.52,12)

” Blinde vil eg føra

        påein veg dei ikkje kjenner,

        påukjende stigar vil eg leia dei.

        Mørkretframføre dei vil eg gjera til ljos

        ogulendt mark til slette.

        Detteer det eg vil gjera,

        ogingen ting skal vera ugjort.”(Jes.42,16)

“Dei tyrstar ikkje

        nårhan fører dei i øydemarka,

        vatnor berget lèt han sildra åt dei;

        hankløyver fjell, og vatnet renn.” (Jes.48,21, jfr.49.10)

Målet erJerusalem og templet på Sion, som skal bli gjenoppbygget. Men viktigst er atmidt i alle forjettelsene står det en som heter Herrens tjener. En som vi anerskal ta løftene om Jerusalem og Sion opp i seg. En ny konge, som også er kongeover folkene. Han er også prest. Men en annerledes prest, for Han, Herrenstjener, som Han kalles, bærer ikke fram noe offer, Han er selv offeret.

”Sanneleg,våre sjukdomar tok han på seg,

ogvåre pinsler bar han.

Vi trudde han var heimsøkt,

slegen av Gud og ille plaga.

Men han vart såra forvåre brot

ogsundbroten for våre synder.

Straffa låg på han, så vi skulle ha fred,

ogved hans sår har vi fått lækjedom.

Vi fór alle vilt somsauer,

vivende oss kvar til sin veg.

MenHerren lét råka han

detvi alle var skuld i. ”(Jes.53,4-6)

Alt dette skalskje ved ”Ordet fra Herrens munn”:

”Liksomregnet og snøen

fell ifrå himmelen

ogikkje fer opp att dit,

førdei har vatna jorda

oggjeve henne grorkraft og grøde,

ja,gjeve såkorn til den som skal så,

ogbrød til den som skal eta,

så er det ògmed mitt ord,

detsom går ut or min munn.

Detvender ikkje tomt tilbake til meg,

mengjer det eg vil,

ogfullfører det eg sender det til. ”(Jes.55,10-11)

Og én dag skalreisen begynne:

”Ja, medglede skal de dra ut

ogførast lukkeleg fram.

Fjell og haugar

 skal møta dykk med jubelrop,

ogalle tre på marka

skal klappa i hendene.

I staden for klunger

skal det veksa sypressar,

ogmyrt i staden for nesler.

Detskal vera til ære for Herren,

eitevig teikn

som aldri skal strykast ut.” (Jes.55,12-13)

II

Så til teksten. Det babylonske fangenskap er ennå enrealitet. Hva med løftene? Det ser ut til at alt håp er ute.

Slik er det likevel ikke. For Herrens levende og sanne Ordkommer. Ikke bare kan Guds Folk stole på Hans løfter, nei, nå gis nye. Og såsterkt skal Herrens verk vise seg ved at det Han gjorde før skal settes tilside!

”Tenk ikkje på det somhende før,

gjev ikkje akt på det som eingong var!

Sjå, eg skaper nokonytt.

Nogror det fram.

Merkar de det ikkje?

Ja,eg legg veg i øydemarka

ogstigar i den aude hei.

Dyra på marka skal ærameg,

        bådesjakalar og strutsar.

        Foreg gjev vatn i øydemarka,

        lètelvar renna i den aude hei,

        såmitt utvalde folk kan få drikka.” (Jes.43,18-20)

Herrensutfrielse av sitt folk fra Egypt står nok fast, men nå må ingenting, absoluttingenting forhindre dem fra å se at Han er en levende Gud i nåtiden, ja for åvære i ordbruken fra flukten fra Farao: Beltet må spennes om livet, skoene måpå føttene og staven i hånden!(2.Mos.12) For nå vil Herren handle.

Teksten vår eren del av Herrens svar på folkets klage. Jeg tror vi må tenke oss at folket, idet minste en del av det, har steget fram for Herren i en gudstjeneste, ogutøst sin nød og klage, men også bekjent sin synd for Ham.

Folkets nød erskildret talende i kapitlet før:

”Men folketer herja og plyndra,

alle er bundne i fangehol,

ifengsel ligg dei bortgøymde.

Deivart til hærfang, og ingen berga dei,

tilrov, og ingen sa: «Gjev det att!»(Jes.42,22ab)

”Herren villefor si rettferd skuld

gjera lova stor og herleg.”(Jes.42,21)

”Kven av dykkvil høyra på dette,

lyda etter frå denne stund?

Kven var det som gavJakob til plyndring

ogIsrael til ransmenn?

Detvar Herren, som vi synda imot.

Deiville ikkje gå på hans vegar

oglydde ikkje hans lov.

Så rende han ut overdei

sinheite harme og ein veldig krig.

Detloga ikring dei, men dei skjøna det ikkje,

detsvidde dei, men dei ansa det ikkje.”(Jes.42,23-25)

Situasjonen harsin forklaring i folkets synd og opprør mot Herren. Til tross for mangeadvarsler, til tross for kjærlige kall til å vende om gjennom tidligeresendebud, så endte det til slutt med at Herren lot stormakten i øst komme ogdeportere folket. Uten tvil et gudsbilde som er vanskelig å godta for mange.Men først på den bakgrunnen lyser Evangeliet sterkt og klart:

Frykt ikke, lyder det først i teksten vår i dag. Etsvært talende ord fra den rettferdige Gud, som tross alt lar sin brennendekjærlighet til sitt utvalgte folk bryte gjennom sin vrede over synden.

Og nå, så sier Herren. Nåinntrer en ny situasjon! Noe helt annerledes enn det dere har opplevd før. Menogså er det noe helt nytt i forhold til det han har gjort før!

Hvorfor? Jo, fordi folkethar med ”han som skapte” seg og ”formet” seg å gjøre. Skape er det samme ordet som er bruktom Guds skapelse av verden og mennesket i 1.Mos.1 da Gud skapte av ingentingved sitt Ord. Forme er samme ord som vi møter om skapelsen i 1.Mos.2. der detheter at

”Herren Gud skapte mannenav mold frå marka og bles livsande inn i nasen hans, så mannen vart til einlevande skapning.” (1.Mos.2,7)

Kjære venner! Vi har med Hamå gjøre som kan gjøre det umulige med Ordet fra sin egen munn, og samtidig fårvi merke vi har med en mesterlig håndverker og kunstner å gjøre, som kjærlighar tenkt på hver stor og liten detalj i og hos mennesket.

Nå mener Herren at du skalla din frykt fare, Israel! For her er Han i aksjon som har løst deg ut! (v.1+3b). Ordet løse ut/å gjenløse er hentet frajusen. Nærmeste slektning hadde rett og plikt til å løskjøpe fast eiendom somer blitt solgt, eller en slektning som hadde solgt seg selv som slave(3.Mos,25, 25+48) Løsningsmannen hadde plikt til å gifte seg med en eventuell enke,framgår det av Rutsboka kap.4. Når profeten nå bruker dette uttrykket her, såbetones at Herren her gjør seg bruk av en rettighet Han har til Israel someiendom!

Her kan vi i dag tenke påløsepengene ved en kidnapping eller en terroraksjon. Herren er den som kjøperfri sitt folk når andre herskere har tatt det til fange. Kanskje dere huskertilbake til prekenen ”Han har satt meg fri” ved en av gudstjenestene i fjor der jeg sa mer om dette:

http://www.kyrkja.net/260206.htm

III

Men her finnes et annetog svært forståelig bilde, som jeg støtte på i forbindelse med lokaltkirkehistoriearbeid i min første prestetid i Bud i Romsdal.

En av mine forgjengere idet embetet var Niels Andersen Ring.

(prest i Bud 1669-1683)Han ble gift med prostens datter Lisbeth Ramus. Presteparet Ring fikk ingenbarn, og da Ring døde i Bud den 9.januar 1683, ble enken boende der alene til hun senere giftet seg med Ringsetterfølger Hans JochumsenPols(1684-1706). Her ser vi nok en kirkelig ridderlighet overfor presteenken,men midt imot vår tids tankegang virkelig kjærlighet!

I vår tid ville vel mangeha sagt: han tok henne fordi han måtte, og gyst litt. Men den blivende fru Pols ville nok sagt, og hr.Hansselv: Vi elsker hverandre! Og nypresten Pols bar da også et synlig uttrykk fordette foran Herrens alter:

Mens de fremdeles varkjærester gav Elisabeth gav en ny messehakel til Bud kyrkje[1]. I kirkeregnskapet står det om «Een ny messehagelav blommit atlask, foræarit af Hr. Hans Polsis Kiereste Elisabeth DanielsdatterGreen».

Han tok henne fordihan ville! Det var nok hr.Hans Pols’erkjennelse. Herren tok Israel både fordi Han ville og fordi Han måtte! Pågrunn av sin brennende kjørlighet til det folk Han hadde tatt seg ut. Og dehadde gitt Ham alt annet enn kjærestegaver! Og likevel vil Han være med folketpå vandringen hjem!

I 1981 arbeidet snekkerei Bud kyrkje. På loftet fant de engammel rød messehakel, nokså skadet av tidens tann. Korset var bl.a. heltborte.

Vi satte oss i sving medå finne opplysninger om det fine funnet. Det gamle messeplagget var fra entidligere kirke i Bud, 300 år gamnelt og brukt helt til 1906, og ja, den varselveste Elisabeths kjærestegave.

Kunstindustrimuseet iOslo restaurerte plagget, diverse sponsorer gav støtte, og 1. juledag 1986 barbiskop Ole Nordhaug den i messefeiringen etter at den var nyvigslet.

Det er sagt at gammelkjærlighet ruster ikke, og det er jamen sant i dette tilfellet, men endaviktigere er det at Gud ikke svikter sitt folk.

”Går du gjennomvatn, er eg meddeg,

gjennomelvar, skal deiikkje riva deg bort.

Går dugjennom eld,skal du ikkje svi deg,

og logen skal ikkje brenna deg.”(Jes.43,2)

Han som ved ferdengjennom det Røde Havet og overgangen over Jordan var med sitt folk, vil ogsåvære med nå. Og den brennende ilden viser til to forhold: For det første at Guder en hellig Gud, men også at Han var en ildstøtte i ørkenen og er med sitt ord

“…ei lykt for min fot

og eit ljos på minstig.”(Sal.119,105)

IV

I v.3 finner vi tekstensklimaks. For her er Guds Navn! For jeg er Herren din Gud: Jeg er Jahve din Gud. Jahve betyr den værende, densom var, er og skal være. Og betydningen ligger svært nær Guds presentasjon avseg selv til Moses da Han fikk i oppdrag å føre Israel ut fra Egypt: ”Jeg erden jeg er, og ‘Jeg Er‘. Derfor stårdet egentlig: Jeg er Jeg ER dinGud, Israels Hellige, din Frelser.

Slik presenterer også Jesusseg for oss i Skriften.

For det første:

7 ganger iJohannesevangeliet bruker Jesus Gudsnavnet Jeg Er sammen med livets brød,verdens lys, den gode hyrde, døren, oppstandelsen og livet, veien, sannheten oglivet, vintreet. Og i Johs.8 nårJesus sier at Han er ”Jeg er Han” er det en direkte henvisning tilJes.43,10-12:

”Men de er mine vitne,seier Herren,

        ogmin tenar, som eg har valt ut,

        såde skal kjenna meg og tru på meg

        ogskjøna at eg er Gud.

        Førmeg var ingen gud til,

        ogetter meg skal det ingen koma.

   Eg, jaeg er Herren,

        ogutan meg finst det ingen frelsar.

   Det ereg som har kunngjort dette,

        eghar frelst og gjort det kjent;

        ingenframand gud har gjort det.

        Deer mine vitne, seier Herren.

        Eger Gud.”

Men vi ser det også i Jesuperson, Gud og menneske:

”Sjå, møya skal bli medbarn og føda ein son,

og dei skal gje hannamnet Immanuel

det tyder: Gud med oss.”(Matt.1,23)

Og i Navnet Jesus. Detnavnet som betyr: Herren frelser!

”Ho skal føda ein son, ogdu skal gje han namnet Jesus, for han skal frelsa folket sitt frå syndenedeira.» (Matt.1,21)

”Då åtte dagar var gåttog han skulle omskjerast, kalla dei han Jesus. Det var det namnet engelen haddegjeve han før han var komen i mors liv. ”(Luk.2,21)

V

I dag på Jesu Navnedag harvi et herlig evangelium om betydningen av Navnet Jesus.

Han som fremdeles gjennomsine vitner taler sitt levende og sanne Ord. Det Ordet som ikke skal vendetilbake til Ham, men utføre det Han vil og fullføre det Han sender det til.

”Eg har løystdeg ut

ogkalla deg ved namn, du er min”.(Jes.43,1b, jfr.44,1 flg.)

Dette løftet oppfylte Jesusdirekte overfor Lasarus, Maria Magdalena, og Peter. (Joh.11, 20, og 21.)

Jesus kaller ved Navn for åvise at Han har seiret over døden, kommer med trøst og sittt nærvær til den somsørger, og, sender ut til tjeneste i sin Kirke.

Men Han kommer fremdeles tilsitt folk. Til det folk Han ved dåpen og troen har tatt seg ut fra før verdensgrunnvoll ble lagt. Til mennesker som mange ganger og på mange måter har syndetmot Ham i tanker, ord og gjerning, ja, som av naturen står med ryggen mot Gud.

Og Han kommer til deg ogmeg. Og kaller oss ved vårt Navn.

Men det må bekjennes forHerren at vi mang en gang har trettet Ham med våre synder i det gamle år. Medvår manglende lojalitet og kjærlighet til Ham. Det at vi så gjerne ville tasaken i vår egen hånd, la være å ta Hans ord alvorlig.

Og likevel, på grunn av Jesufullkomne verk for våre synders skyld elsker Han oss! Også denne første dagen i2007. Og Han er nå kommet for ved Navnet Jesus å frelse hver enkelt av oss.

“For eg vil renna vatnover det tyrste

        ogstraumar over det turre.

        MinAnde vil eg renna ut over di ætt

        ogmi velsigning over dine etterkomarar. ”(Jes.44,3)

Så er nattverdbordet dekketi dag. Der kaller Jesus deg og meg ved Navn og gir oss det som følger med HansNavn: ”Du er min!” For: ”Jeghar løst deg ut!” Jesus har kjøptdeg fri ved sitt hellige legeme og blod, fra djevelens vrede, dødens tyranni,og syndens herredømme over deg! Han har vristet deg fra maktene og myndigheteneog gitt deg ved sin Ånd å kalle Ham din Herre.

Så gir Han deg i nattverdensbrød og vin sitt legeme og blod så alle dine synder kan bli nådig forlattnettopp i Hans dyrebare Navn og for Hans Navns skyld!

”Mi sjel, lov Herren!

        Ja,alt som i meg er,

        skallova hans heilage namn.

Mi sjel, lov Herren,

        gløymikkje alle hans velgjerningar!”(Sal.103,1-2)

Kom i Jesu Navn!

Til ÆRE FOR FADEREN, OGSONEN, OG DEN HEILAGE ANDE, SOM VAR, ER OG VERE SKAL, EIN SANN GUD, FRÅ ÆVE OGTIL ÆVE!

svennam@hotmail.com

Den første utgaven avdenne prekenen ble holdt i Fjell Kyrkje på Sotra 1.januar 1991. Nedenfor følgerden opprinnelige innledningen, og

et avsnitt som ble tattut i 2.utgaven 2007:

---

[1] Etter ”Series Pastorum” avsokneprest Helge Ingemann Haugsgjerd, og

”GamalMessehakel - gamal kjærleik av lærer Kjell Sigmund Vestavik, begge i:”Kyrkjelydane ved Hustadvika”, særnummer av Bud og Hustad Menighetsblad 1B,1989.