VingardssundagenII

Luk.17,7-10

Høgmesse

For intet…

I

La oss be:

«Din rikssak Jesus være skal

min største herlighet.

Takk, at jeg også fikk ditt kall

og skal få være med!

Uverdig er jeg Herre kjær,

å stå som lem i rikets hær...»

«La meg få bære verdens nød og skam

med kjærlighetens offerbrann

til døden tro,

tålmodig sterk og fro!»

II

Tekstsammenhengen:

Dagens tekst er omkranset på den ene siden av ensamtale der «...apostlene sier til Herren: «Gi oss større tro!» Herren svarte:«Om dere hadde tro som et sennepsfrø, kunne dere si til dette morbærtrreet:Rykk deg opp og slå rot i havet! Og det skulle lyde dere.»(Luk.17,5-6)

På den andre siden av teksten står den kjente beretningenom «Den takknemlige samaritan», altså om den ene av ti spedalske som komtilbake til Jesus etter å ha blitt helbredet . Han som «...priste Gudhøylytt, kastet seg ned for Jesu føtter og takket ham.»(17,16)Han som Jesus også hilser med ordene: «...Din tro har frelst deg.»(17,19)

At dagenshellige evangelium har slikt selskap er ganske så megetsigende, og forklarermye: Det handler i dag om apostlene, og dermed om tjenesten for Jesus. Men dethandler også om troen, den hellige kristne tro: Hva den er, hva det vil si åtro. Det er igjen å tjene. Men alt til sin tid, og alt må på rett plass.

Dermed er scenen satt for dagens tekst, som vi førstskal utlegge, og så anvende.

III

Utleggelsen:

Først litt om bakgrunnen for teksten.

Tjenesteforholdet vi hører om var vanlig iarbeidslivet i Romerriket, men vi må selvsagt være glade for at vi ikke harslike forhold hos oss. Likevel skal vi se at lignelsen viser til en dyp sannhetnår det gjelder forholdet mellom Kristus og oss.

Jesus taler altså ikke om en vanlig arbeider hos osssom mottar lønn etter gjensidig overenskomst.

Nei, lignelsen taler om en slave som var sin herreskjøpte eiendom. Slaven hadde ingen selvbestemmelsesrett. Han tilhørte en annen,og måtte ta til takke med de kår som ble tilbudt ham. Slaveeieren hadde retttil å gi ordre, og slavens ansvar var rett og slett å utføre den jobben hanhadde fått.

Vi ser for oss at tjeneren i lignelsen arbeidet frasoloppgang med å pløye åkeren eller gjete sauene. Nå var kvelden kommet, og hanvar nær utmattelse etter dagens arbeid. Men dermed var han ikke ferdig.Slaveeieren hadde rett til å forvente ytterligere tjeneste. Slavens personligebehov måtte vike for slaveeierens krav.

Så blir tjeneren kommandert: «Lag til kveldsmatenfor meg, gjør deg så i stand og vart meg opp mens jeg spiser og drikker.Etterpåkan du selv få deg mat.»(17,8)

Så stilte Mesteren spørsmålet: «Takker han da tjenerenfor at han gjorde det han fikk beskjed om?»(17,9) Svaret var nei. Slaveeierenhadde bare handlet på grunnlag av sin rett, og slaven hadde gjort det som varpålagt ham av herren.

IV

Jesus giri dag undervisning til sine disipler om hvilket forhold de står i til Ham itjenesten for Ham.

Det er et sterkt bilde Jesus bruker om apostlene og densom vil følge Ham. Herrens vilje er avgjørende i alt, og den troende tilhørersin Herre som hans kjøpte eiendom.

Jesus anvender jo til slutt lignelsen på apostlene ogsier: «På samme måte med dere. Når dere har gjort alt det som var pålagtdere, skal dere si: Vi er uverdige tjenere og har bare gjort det vi varskyldige å gjøre.»(Luk.17,10)

Men selvom herre-slave forholdene på Jesu tid kan kaste lys over noe av saken i dag, måvi til forholdet mellom Gud og Hans utvalgte folk Israel for å få den fulle oghele bakgrunn for teksten.

La oss stoppe ved noen viktige vers fra 5.Moseboks7.og 8.kapittel:

«For duer et hellig folk for Herren din Gud. Deg har Herren din Gud valgt ut blantalle folk på jorden til å være hans eiendomsfolk. Når Herren hadde godhet fordere og utvalgte dere, var det ikke fordi dere var større enn alle andre folk;for dere er det minste av alle folkene. Nei, Herren elsket dere og ville holdeden ed han hadde sverget deres fedre. Derfor førte han dere ut med sterk hånd og fridde deg ut avtrellehuset, av Faraos, egypterkongens vold. Så vit da at Herren din Gud, haner Gud, den trofaste Gud som holder fast ved sin pakt og sin miskunn i tusenledd mot dem som elsker ham og holder hans bud. Men den som hater ham,gjengjelder han ved å la ham gå til grunne. Han er ikke sen med å gjøregjengjeld mot den som hater ham. Så hold da fast ved de bud, forskrifter ogdommer som jeg gir deg i dag, så du lever etter dem.»(5.Mos.7.6-11)

«Kom i hu hvordan Herren din Gud førte deg heleveien disse førti år i ørkenen, fordi han ville ydmyke deg og prøve deg for åfå vite hva som bodde i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke. Hanydmyket deg og lot deg sulte. Så gav han deg manna, en mat som verken du ellerdine fedre kjente til. Slik ville han la deg forstå at mennesket ikke leverbare av brød, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.»(5.Mos.8.2-3)

«Voktdeg vel for å glemme Herren din Gud, så du forsømmer å holde hans lover, bud ogforskrifter, som jeg gir deg i dag. Når du kan spise deg mett, når du byggerfine hus og får bo i dem, når ditt storfe og småfe øker i tall, når du får myegull og sølv, og hele din eiendom vokser, da vokt deg så du ikke blir hovmodigog glemmer Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, av trellehuset. Han ledetdeg gjennom den store uhyggelige ørkenen, hvor det var giftslanger ogskorpioner, gjennom et uttørret land hvor det ikke var vann, og av hardefjellet lot han vann strømme fram for deg. Han gav deg manna i ørkenen, en matsom dine fedre aldri hadde kjent til. Det gjorde han for å ydmyke deg og prøvedeg og så gjøre vel mot deg til slutt.» (5.Mos 8,11-17.)

V

Når vi leser den gammeltestamentlige frelseshistorienblir det klart for oss at Gud har utvalgt sitt folk i nåde, og Han har forløstsitt folk i nåde. Gud valgte folket til å være sin tjener av bare nåde for åfullføre sin frelsesplan med folkene. Men slik taler også Det Nye Testamente:

«For avnåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Dethviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg. For vi er hans verk,skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, for at ingen skal roseseg.»(Ef.2,8-9)

Vår tjeneste for Ham er bare et svakt avtrykk av Gudstjeneste for oss. Det er Herren selv som vasker disiplenes føtter. Som tjenerefor Guds Rike må vi først selv la oss betjene av Rikets Herre, ellers får vihøre som Peter: «Hvis jeg ikke vasker deg, har vi ikke lenger noe sammen»(Joh.13,8)

Og da er vi ved

VI

Anvendelsen av teksten.

Denne lignelsen pirker borti oss på flere plan:

Vårt livskall består nemlig av flere kall: Vi har fåttoppgaven å være tro på vår plass. I ekteskap og familie, i arbeidslivet, og imenigheten. Gud vil bruke oss i alle sammenhenger. Det å tjene Herren er ikkebegrenset til kristent arbeid. Vi skal være kristen alltid, og alle steder.Også når vi tror andre ikke ser oss. Dette er viktig å stadig minne seg selvom. En god hjelp er å lese hustavlene i den Lille Katekismen, og de apostoliskeformaningene i det Nye Testamente, begynn for eksempel med Ef. 4-6.

Likevel har evangeliet i dag en klar vekt mot det åvære kirke og menighet, det å drive misjon. Prestene har fått overgitt oppgavenmed å forkynne evangeliet og forvalte sakramentene, men Guds Rikes kall gjelderhele menigheten.

Det kan være nyttig at vi minner hverandre om ordene iRom. 12:

«Ved Guds barmhjertighet formaner jeg dere, brødre,til å bære legemet fram som et levende og hellig offer som er til Guds behag.Det skal være deres åndelige gudstjeneste. Og la dere ikke lenger prege av dennåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kandømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til Hans behag, detfullkomne. I kraft av den nåde jeg har fått, sier jeg til hver enkelt av dere:Gjør deg ikke større tanker enn du bør, men bruk din forstand og vær sindig!Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham. Vi har ettlegeme, men mange lemmer, og alle lemmene har forskjellige oppgaver. På sammemåte er vi alle ett legeme i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer.Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Den som harprofetisk gave, skal bruke den slik som troen tilsier; Den som hardiakontjeneste, skal ta seg av sin tjeneste. Den som er lærer, skal ta seg avlæren, og den som rettleder, skal ta seg av dette; den som gir av det han eier,skal gjøre det av et udelt hjerte. Den som er forstander, skal være det med iver, og den som gjørbarmhjertighet, skal gjøre det med glede.Vis oppriktig kjærlighet, avsky detonde og hold dere til det gode. Elsk hverandre inderlig som søsken, sett deandre høyere enn dere selv. Vær ivrige og bli ikke slappe, vær brennende iÅnden, tjen Herren! Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, utholdende ibønnen.»(Rom.12,1-11)

I kirke og menighet, i Guds Rike er vi satt inn i enstor sammenheng der vi ikke er like, der oppgavene er mangfoldige, og der ikkealle skal gjøre alt. Men vi skal høre sammen i et verdensvidt fellesskap, enhellig almenn kirke, som bærer et viktig kjennemerke: Det er bygget på detprofetiske og apostoliske vitnesbyrd i Skriften, og er lydig mot Jesu kall.

VII

Men dagens evangelium bryter virkelig på dypt vann.Her blir vi alle møtt på et meget nærgående plan.

Det gjelder apostlenes, prestenes, og lekfolkets, ja,din og min innstilling til tjenesten. Mens Jesus andre steder i evangeliene girundervisning om tjenesten sett fra Guds side, ser Han det i dag fra vår side.Og vår innstilling skal være som Guds Folk i både GT og NT: Troen, men ogsåtjenesten får vi bare avnåde. Det er detteherre-slavebildet kaster lys over: Slaven må jo utføre sine plikter uten åvente at herren dermed har forpliktelser overfor ham. Slaven har ikke noe åkreve av sin overordnede.

Vår tjeneste gjør ikke at Gud skylder oss noe. Til ogmed når vi gjør vårt beste, gjør vi bare vår plikt, og har ingenting å rose ossav.

«Forintet har dere fått det, for intet skal dere gi det».(Matt.10,8)

Dette betyr: Innerst inne må vi avskjære oss fra allede krav vi skjult måtte ha overfor Gud. Det kan være uinnfridde forventningerom fremgang og belønning, det kan være bitterhet over at andre ikke ser oss, atvi ikke kommer i betraktning til den oppgaven vi hadde utsett oss.

Så sier noen: Jeg forstår ikke at jeg skal ha så myemotgang som kristen. Kanskje det var bedre at jeg levet som de verdslige. Deser jo ut til å klare seg helt utmerket! Men vi får ikke glemme kirkebønnensord: Du oppdrar oss for ditt rike med kors og med trengsel. I denne postmodernetid, med så mye følelser, trender og virvar er det viktig å holde fast påkallet og tjenesten. Og å holde fast ved Ham som gav kallet og tjenesten.Akkurat som Ordet og Sakramentene har sine

<roller i Guds frelsesplan, har kallet sin rolle. Gudbruker både ditt kall og mitt. Lærerens og prestens. Dataoperatørens ogoberstens. Den næringsdrivendes og statsministerens. Mors og fars. Foreldres ogbarns. Kallet er nemlig den scene der Gud gjennom kors og trengsel vil føre ossfremover på veien til Himmelen. Der er det blir klart om dåpen skal føre osstil frelse eller fortapelse, der er det at vår helliggjørelse blir til:

«Dereblir enten slaver under synden, og det fører til død, eller under den lydighetsom fører til rettferdighet.» «Mine kjære, der har jo alltid vært lydige mensjeg var hos dere. Så vær det enda mer nå når jeg er borte, og arbeid på deresfrelse med frykt og beven!»(Rom.6,16b, Fil.2,12)

Legg nøye merke til ordet lydighet! Kallet blir etskjæringspunkt og en kampplass både for det gode og det vonde, for Kristus ogkjødet, for Gud og satan. Men Herren er den sterkeste. Og Han lever! og Hanskal seire til slutt!

IX

Dagens evangelium illustrerer en dyp sannhet for ossnår det gjelder vårt forhold til Herren. For forholdet vårt til Jesus er et tjenerforhold. Men det er ikke etnegativt trelleforhold.

Vi er ved dåpen og troen satt inn i en sammenheng derJesus Kristus er absolutt Herre over oss. Han frelser oss inn i Guds Rike. Detbetyr å bli frikjøpt fra vårtslaveri under satans og syndens tjeneste ved Jesu død og seier for oss påGolgata, og kjøpt fri til et nytt liv hvor vi er blitt Kristi slaver. Men detstår:

«Får daSønnen frigjort dere, blir dere virkelig fri.»(Joh.8,36)

Det er det salige bytte, hvor Han får alle mine synderog alt mitt skap, og jeg får tilgivelse for synden og rettferdighetens hvitedrakt.

Så lar Han lar sin kjærlighet strømme gjennom sittlegeme. Han lar sin Hellige Ånd utgytes over sine tjenere i dåpen, Tit.3,6, ved troen, Gal. 3,2, og itjenesten, Apg. 1,6ff. Han gir oss sine nådegaver i rikelig mål som utrustningtil tjenesten, Rom.12, 1.Kor.12.Og gir oss sitt hellige legeme og blod ved nattverdbordet. Mens vi gir Ham allebitene som er gått i stykker. Svein Ellingsen har grepet saken når han sier:

«Livets sønderbrutte deler

bringer vi deg når vi kneler... Mens...

«Til vårt støv, her i det lave,

kommer du med livets gave.»(Fra NoS 650 v.1+2)

Derfor er jeg ikke lenger tjener for synden og denonde, nei, jeg er Kristi tjener, evangeliet og det gode. Vi er under Hans ordreog befaling: Å bringe evangeliet til folkene.

X

«Vi er uverdige tjenere» i teksten i dag skal da ikkeoppfattes som at vår tjeneste er uverdig og unyttig. Dessverre har mye forkynnelseblitt oppfattet som at kristen tro skulle innebære: «Du kan intet gjøre». Mendet er en falsk lære.

Ja, deter rett at vi ikke kan legge noe til det offer som Jesus har brakt oss en gangfor alle. Men det står altså i Bibelen å arbeide på sin frelse med frykt ogbeven. Og vår tjeneste skal væreet takkeoffer til Herren: «Ved Guds barmhjertighet formaner jeg dere,brødre, til å bære legemet fram som et levende og hellig offer som er til Gudsbehag. Det skal være deres åndelige gudstjeneste. (Rom.12, 1-2) For Guds rikesærend har hast, og tjenesten bare delvis fullført. «Takk, at jeg også fikk dittkall og skal få være med!»

«Derfor,mine kjære brødre, stå fast og urokkelig, og gjør stadig fremgang i Herrensgjerning. Dere vet jo at deres arbeid i Herren ikke er forgjeves.»(1.Kor.15,58)

XI

I dag skal vi igjen få del i alterets sakrament. Huskat det er Herrens tjeneste for oss også der som er utgangspunktet for vårtjeneste: Litt lenger fremme i Lukasevangeliet hører vi:

«Lykkeligeer de tjenere som herren finner våkne når han kommer! Sannelig, jeg sier dere:Han skal spenne beltet om livet, la( tjenerne) sette seg til bords, og selv gåfram og tjene dem.» (Luk.12,37)

Han er den som har setter oss i stand til å væretjenere for den nye pakt. (2.Kor.3,5b-6a.)

Svein Ellingsen igjen:

«Med den kjærlighet som bandt oss

til ditt liv er du iblant oss.

Ja, ditt nærvær gjennombever

dypet i oss, og vi lever.

Vi skal seire ved å tape,

vi skal dø, og du skal skape

i vårt liv ditt eget bilde,

Jesus, livets grunn og kilde!»(NoS 650, v.3)

«Herre, jeg er ikke verdig til at

du går under mitt tak,

men si bare et ord,

så blir min sjel helbredet!»(Matt.8,8)

Til Ærefor Faderen og Sonen og Den Heilage Ande, som var, er og vere skal, EIN SannGud, frå Æve til Æve.

svennam@hotmail.com