VingardssundagenII

Luk.17,7-10

H¿gmesse

 

For intetÉ

 

I

 

La oss be:

 

ÇDin rikssak Jesus v¾re skal

min st¿rste herlighet.

Takk, at jeg ogsŒ fikk ditt kall

og skal fŒ v¾re med!

Uverdig er jeg Herre kj¾r,

Œ stŒ som lem i rikets h¾r...È

ÇLa meg fŒ b¾re verdens n¿d og skam

med kj¾rlighetens offerbrann

til d¿den tro,

tŒlmodig sterk og fro!È

 

II

 

Tekstsammenhengen:

 

Dagens tekst er omkranset pŒ den ene siden av ensamtale der Ç...apostlene sier til Herren: ÇGi oss st¿rre tro!È Herren svarte:ÇOm dere hadde tro som et sennepsfr¿, kunne dere si til dette morb¾rtrreet:Rykk deg opp og slŒ rot i havet! Og det skulle lyde dere.È(Luk.17,5-6)

 

PŒ den andre siden av teksten stŒr den kjente beretningenom ÇDen takknemlige samaritanÈ, altsŒ om den ene av ti spedalske som komtilbake til Jesus etter Œ ha blitt helbredet . Han som Ç...priste Gudh¿ylytt, kastet seg ned for Jesu f¿tter og takket ham.È(17,16)Han som Jesus ogsŒ hilser med ordene: Ç...Din tro har frelst deg.È(17,19)

 

At dagenshellige evangelium har slikt selskap er ganske sŒ megetsigende, og forklarermye: Det handler i dag om apostlene, og dermed om tjenesten for Jesus. Men dethandler ogsŒ om troen, den hellige kristne tro: Hva den er, hva det vil si Œtro. Det er igjen Œ tjene. Men alt til sin tid, og alt mŒ pŒ rett plass.

 

Dermed er scenen satt for dagens tekst, som vi f¿rstskal utlegge, og sŒ anvende.

 

III

 

Utleggelsen:

 

F¿rst litt om bakgrunnen for teksten.

 

Tjenesteforholdet vi h¿rer om var vanlig iarbeidslivet i Romerriket, men vi mŒ selvsagt v¾re glade for at vi ikke harslike forhold hos oss. Likevel skal vi se at lignelsen viser til en dyp sannhetnŒr det gjelder forholdet mellom Kristus og oss.

 

Jesus taler altsŒ ikke om en vanlig arbeider hos osssom mottar l¿nn etter gjensidig overenskomst.

 

Nei, lignelsen taler om en slave som var sin herreskj¿pte eiendom. Slaven hadde ingen selvbestemmelsesrett. Han tilh¿rte en annen,og mŒtte ta til takke med de kŒr som ble tilbudt ham. Slaveeieren hadde retttil Œ gi ordre, og slavens ansvar var rett og slett Œ utf¿re den jobben hanhadde fŒtt.

 

Vi ser for oss at tjeneren i lignelsen arbeidet frasoloppgang med Œ pl¿ye Œkeren eller gjete sauene. NŒ var kvelden kommet, og hanvar n¾r utmattelse etter dagens arbeid. Men dermed var han ikke ferdig.Slaveeieren hadde rett til Œ forvente ytterligere tjeneste. Slavens personligebehov mŒtte vike for slaveeierens krav.

 

SŒ blir tjeneren kommandert: ÇLag til kveldsmatenfor meg, gj¿r deg sŒ i stand og vart meg opp mens jeg spiser og drikker.EtterpŒkan du selv fŒ deg mat.È(17,8)

 

SŒ stilte Mesteren sp¿rsmŒlet: ÇTakker han da tjenerenfor at han gjorde det han fikk beskjed om?È(17,9) Svaret var nei. Slaveeierenhadde bare handlet pŒ grunnlag av sin rett, og slaven hadde gjort det som varpŒlagt ham av herren.

 

IV

 

Jesus giri dag undervisning til sine disipler om hvilket forhold de stŒr i til Ham itjenesten for Ham.

 

Det er et sterkt bilde Jesus bruker om apostlene og densom vil f¿lge Ham. Herrens vilje er avgj¿rende i alt, og den troende tilh¿rersin Herre som hans kj¿pte eiendom.

 

Jesus anvender jo til slutt lignelsen pŒ apostlene ogsier: ÇPŒ samme mŒte med dere. NŒr dere har gjort alt det som var pŒlagtdere, skal dere si: Vi er uverdige tjenere og har bare gjort det vi varskyldige Œ gj¿re.È(Luk.17,10)

 

Men selvom herre-slave forholdene pŒ Jesu tid kan kaste lys over noe av saken i dag, mŒvi til forholdet mellom Gud og Hans utvalgte folk Israel for Œ fŒ den fulle oghele bakgrunn for teksten.

 

La oss stoppe ved noen viktige vers fra 5.Moseboks7.og 8.kapittel:

 

ÇFor duer et hellig folk for Herren din Gud. Deg har Herren din Gud valgt ut blantalle folk pŒ jorden til Œ v¾re hans eiendomsfolk. NŒr Herren hadde godhet fordere og utvalgte dere, var det ikke fordi dere var st¿rre enn alle andre folk;for dere er det minste av alle folkene. Nei, Herren elsket dere og ville holdeden ed han hadde sverget deres fedre. Derfor f¿rte han dere ut  med sterk hŒnd og fridde deg ut avtrellehuset, av Faraos, egypterkongens vold. SŒ vit da at Herren din Gud, haner Gud, den trofaste Gud som holder fast ved sin pakt og sin miskunn i tusenledd mot dem som elsker ham og holder hans bud. Men den som hater ham,gjengjelder han ved Œ la ham gŒ til grunne. Han er ikke sen med Œ gj¿regjengjeld mot den som hater ham. SŒ hold da fast ved de bud, forskrifter ogdommer som jeg gir deg i dag, sŒ du lever etter dem.È(5.Mos.7.6-11)

 

ÇKom i hu hvordan Herren din Gud f¿rte deg heleveien disse f¿rti Œr i ¿rkenen, fordi han ville ydmyke deg og pr¿ve deg for ŒfŒ vite hva som bodde i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke. Hanydmyket deg og lot deg sulte. SŒ gav han deg manna, en mat som verken du ellerdine fedre kjente til. Slik ville han la deg forstŒ at mennesket ikke leverbare av br¿d, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.È(5.Mos.8.2-3)

 

ÇVoktdeg vel for Œ glemme Herren din Gud, sŒ du fors¿mmer Œ holde hans lover, bud ogforskrifter, som jeg gir deg i dag. NŒr du kan spise deg mett, nŒr du byggerfine hus og fŒr bo i dem, nŒr ditt storfe og smŒfe ¿ker i tall, nŒr du fŒr myegull og s¿lv, og hele din eiendom vokser, da vokt deg sŒ du ikke blir hovmodigog glemmer Herren din Gud, som f¿rte deg ut av Egypt, av trellehuset. Han ledetdeg gjennom den store uhyggelige ¿rkenen, hvor det var giftslanger ogskorpioner, gjennom et utt¿rret land hvor det ikke var vann, og av hardefjellet lot han vann str¿mme fram for deg. Han gav deg manna i ¿rkenen, en matsom dine fedre aldri hadde kjent til. Det gjorde han for Œ ydmyke deg og pr¿vedeg og sŒ gj¿re vel mot deg til slutt.È (5.Mos 8,11-17.)

 

V

 

NŒr vi leser den gammeltestamentlige frelseshistorienblir det klart for oss at Gud har utvalgt sitt folk i nŒde, og Han har forl¿stsitt folk i nŒde. Gud valgte folket til Œ v¾re sin tjener av bare nŒde for Œfullf¿re sin frelsesplan med folkene. Men slik taler ogsŒ Det Nye Testamente:

 

ÇFor avnŒde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Dethviler ikke pŒ gjerninger, for at ingen skal rose seg. For vi er hans verk,skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, for at ingen skal roseseg.È(Ef.2,8-9)

 

VŒr tjeneste for Ham er bare et svakt avtrykk av Gudstjeneste for oss. Det er Herren selv som vasker disiplenes f¿tter. Som tjenerefor Guds Rike mŒ vi f¿rst selv la oss betjene av Rikets Herre, ellers fŒr vih¿re som Peter: ÇHvis jeg ikke vasker deg, har vi ikke lenger noe sammenÈ(Joh.13,8)

 

Og da er vi ved

 

VI

 

Anvendelsen av teksten.

 

Denne lignelsen pirker borti oss pŒ flere plan:

 

VŒrt livskall bestŒr nemlig av flere kall: Vi har fŒttoppgaven Œ v¾re tro pŒ vŒr plass. I ekteskap og familie, i arbeidslivet, og imenigheten. Gud vil bruke oss i alle sammenhenger. Det Œ tjene Herren er ikkebegrenset til kristent arbeid. Vi skal v¾re kristen alltid, og alle steder.OgsŒ nŒr vi tror andre ikke ser oss. Dette er viktig Œ stadig minne seg selvom. En god hjelp er Œ lese hustavlene i den Lille Katekismen, og de apostoliskeformaningene i det Nye Testamente, begynn for eksempel med Ef. 4-6.

 

Likevel har evangeliet i dag en klar vekt mot det Œv¾re kirke og menighet, det Œ drive misjon. Prestene har fŒtt overgitt oppgavenmed Œ forkynne evangeliet og forvalte sakramentene, men Guds Rikes kall gjelderhele menigheten.

 

Det kan v¾re nyttig at vi minner hverandre om ordene iRom. 12:

 

ÇVed Guds barmhjertighet formaner jeg dere, br¿dre,til Œ b¾re legemet fram som et levende og hellig offer som er til Guds behag.Det skal v¾re deres Œndelige gudstjeneste. Og la dere ikke lenger prege av dennŒv¾rende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, sŒ dere kand¿mme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til Hans behag, detfullkomne. I kraft av den nŒde jeg har fŒtt, sier jeg til hver enkelt av dere:Gj¿r deg ikke st¿rre tanker enn du b¿r, men bruk din forstand og v¾r sindig!Hver og en skal holde seg til det mŒl av tro som Gud har gitt ham. Vi har ettlegeme, men mange lemmer, og alle lemmene har forskjellige oppgaver. PŒ sammemŒte er vi alle ett legeme i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer.Vi har forskjellige nŒdegaver, alt etter den nŒde Gud har gitt oss. Den som harprofetisk gave, skal bruke den slik som troen tilsier; Den som hardiakontjeneste, skal ta seg av sin tjeneste. Den som er l¾rer, skal ta seg avl¾ren, og den som rettleder, skal ta seg av dette; den som gir av det han eier,skal gj¿re det av et udelt hjerte. Den som er forstander, skal v¾re det med iver, og den som gj¿rbarmhjertighet, skal gj¿re det med glede.Vis oppriktig kj¾rlighet, avsky detonde og hold dere til det gode. Elsk hverandre inderlig som s¿sken, sett deandre h¿yere enn dere selv. V¾r ivrige og bli ikke slappe, v¾r brennende inden, tjen Herren! V¾r glade i hŒpet, tŒlmodige i trengselen, utholdende ib¿nnen.È(Rom.12,1-11)

 

I kirke og menighet, i Guds Rike er vi satt inn i enstor sammenheng der vi ikke er like, der oppgavene er mangfoldige, og der ikkealle skal gj¿re alt. Men vi skal h¿re sammen i et verdensvidt fellesskap, enhellig almenn kirke, som b¾rer et viktig kjennemerke: Det er bygget pŒ detprofetiske og apostoliske vitnesbyrd i Skriften, og er lydig mot Jesu kall.

 

VII

 

Men dagens evangelium bryter virkelig pŒ dypt vann.Her blir vi alle m¿tt pŒ et meget n¾rgŒende plan.

 

Det gjelder apostlenes, prestenes, og lekfolkets, ja,din og min innstilling til tjenesten. Mens Jesus andre steder i evangeliene girundervisning om tjenesten sett fra Guds side, ser Han det i dag fra vŒr side.Og vŒr innstilling skal v¾re som Guds Folk i bŒde GT og NT: Troen, men ogsŒtjenesten fŒr vi bare  avnŒde.  Det er detteherre-slavebildet kaster lys over: Slaven mŒ jo utf¿re sine plikter uten Œvente at herren dermed har forpliktelser overfor ham. Slaven har ikke noe Œkreve av sin overordnede.

 

VŒr tjeneste gj¿r ikke at Gud skylder oss noe. Til ogmed nŒr vi gj¿r vŒrt beste, gj¿r vi bare vŒr plikt, og har ingenting Œ rose ossav.

 

ÇForintet har dere fŒtt det, for intet skal dere gi detÈ.(Matt.10,8)

 

Dette betyr: Innerst inne mŒ vi avskj¾re oss fra allede krav vi skjult mŒtte ha overfor Gud. Det kan v¾re uinnfridde forventningerom fremgang og bel¿nning, det kan v¾re bitterhet over at andre ikke ser oss, atvi ikke kommer i betraktning til den oppgaven vi hadde utsett oss.

 

SŒ sier noen: Jeg forstŒr ikke at jeg skal ha sŒ myemotgang som kristen. Kanskje det var bedre at jeg levet som de verdslige. Deser jo ut til Œ klare seg helt utmerket! Men vi fŒr ikke glemme kirkeb¿nnensord: Du oppdrar oss for ditt rike med kors og med trengsel. I denne postmodernetid, med sŒ mye f¿lelser, trender og virvar er det viktig Œ holde fast pŒkallet og tjenesten. Og Œ holde fast ved Ham som gav kallet og tjenesten.Akkurat som Ordet og Sakramentene har sine

<roller i Guds frelsesplan, har kallet sin rolle. Gudbruker bŒde ditt kall og mitt. L¾rerens og prestens. Dataoperat¿rens ogoberstens. Den n¾ringsdrivendes og statsministerens. Mors og fars. Foreldres ogbarns. Kallet er nemlig den scene der Gud gjennom kors og trengsel vil f¿re ossfremover pŒ veien til Himmelen. Der er det blir klart om dŒpen skal f¿re osstil frelse eller fortapelse, der er det at vŒr helliggj¿relse blir til:

 

ÇDereblir enten slaver under synden, og det f¿rer til d¿d, eller under den lydighetsom f¿rer til rettferdighet.È ÇMine kj¾re, der har jo alltid v¾rt lydige mensjeg var hos dere. SŒ v¾r det enda mer nŒ nŒr jeg er borte, og arbeid pŒ deresfrelse med frykt og beven!È(Rom.6,16b, Fil.2,12)

 

Legg n¿ye merke til ordet lydighet! Kallet blir etskj¾ringspunkt og en kampplass bŒde for det gode og det vonde, for Kristus ogkj¿det, for Gud og satan. Men Herren er den sterkeste. Og Han lever! og Hanskal seire til slutt!

 

IX

 

Dagens evangelium illustrerer en dyp sannhet for ossnŒr det gjelder vŒrt forhold til Herren. For forholdet vŒrt til Jesus er et tjenerforhold. Men det er ikke etnegativt trelleforhold.

 

Vi er ved dŒpen og troen satt inn i en sammenheng derJesus Kristus er absolutt Herre over oss. Han frelser oss inn i Guds Rike. Detbetyr Œ bli frikj¿pt  fra vŒrtslaveri under satans og syndens tjeneste ved Jesu d¿d og seier for oss pŒGolgata, og kj¿pt fri til et nytt liv hvor vi er blitt Kristi slaver. Men detstŒr:

 

ÇFŒr daS¿nnen frigjort dere, blir dere virkelig fri.È(Joh.8,36)

 

Det er det salige bytte, hvor Han fŒr alle mine synderog alt mitt skap, og jeg fŒr tilgivelse for synden og rettferdighetens hvitedrakt.

 

SŒ lar Han lar sin kj¾rlighet str¿mme gjennom sittlegeme. Han lar sin Hellige nd utgytes over sine tjenere i dŒpen,  Tit.3,6, ved troen, Gal. 3,2, og itjenesten, Apg. 1,6ff. Han gir oss sine nŒdegaver i rikelig mŒl som utrustningtil tjenesten, Rom.12,  1.Kor.12.Og gir oss sitt hellige legeme og blod ved nattverdbordet. Mens vi gir Ham allebitene som er gŒtt i stykker. Svein Ellingsen har grepet saken nŒr han sier:

 

ÇLivets s¿nderbrutte deler

bringer vi deg nŒr vi kneler... Mens...

ÇTil vŒrt st¿v, her i det lave,

kommer du med livets gave.È(Fra NoS 650 v.1+2)

 

Derfor er jeg ikke lenger tjener for synden og denonde, nei, jeg er Kristi tjener, evangeliet og det gode. Vi er under Hans ordreog befaling: bringe evangeliet til folkene.

 

X

 

ÇVi er uverdige tjenereÈ i teksten i dag skal da ikkeoppfattes som at vŒr tjeneste er uverdig og unyttig. Dessverre har mye forkynnelseblitt oppfattet som at kristen tro skulle inneb¾re: ÇDu kan intet gj¿reÈ. Mendet er en falsk l¾re.

 

 Ja, deter rett at vi ikke kan legge noe til det offer som Jesus har brakt oss en gangfor alle. Men det stŒr altsŒ i Bibelen Œ arbeide pŒ sin frelse med frykt ogbeven.  Og vŒr tjeneste skal v¾reet takkeoffer til Herren: ÇVed Guds barmhjertighet formaner jeg dere,br¿dre, til Œ b¾re legemet fram som et levende og hellig offer som er til Gudsbehag. Det skal v¾re deres Œndelige gudstjeneste. (Rom.12, 1-2) For Guds rikes¾rend har hast, og tjenesten bare delvis fullf¿rt. ÇTakk, at jeg ogsŒ fikk dittkall og skal fŒ v¾re med!È

 

ÇDerfor,mine kj¾re br¿dre, stŒ fast og urokkelig, og gj¿r stadig fremgang i Herrensgjerning. Dere vet jo at deres arbeid i Herren ikke er forgjeves.È(1.Kor.15,58)

 

XI

 

I dag skal vi igjen fŒ del i alterets sakrament. Huskat det er Herrens tjeneste for oss ogsŒ der som er utgangspunktet for vŒrtjeneste: Litt lenger fremme i Lukasevangeliet h¿rer vi:

 

ÇLykkeligeer de tjenere som herren finner vŒkne nŒr han kommer! Sannelig, jeg sier dere:Han skal spenne beltet om livet, la( tjenerne) sette seg til bords, og selv gŒfram og tjene dem.È (Luk.12,37)

 

Han er den som har setter oss i stand til Œ v¾retjenere for den nye pakt. (2.Kor.3,5b-6a.)

 

Svein Ellingsen igjen:

 

ÇMed den kj¾rlighet som bandt oss

til ditt liv er du iblant oss.

Ja, ditt n¾rv¾r gjennombever

dypet i oss, og vi lever.

Vi skal seire ved Œ tape,

vi skal d¿, og du skal skape

i vŒrt liv ditt eget bilde,

Jesus, livets grunn og kilde!È(NoS 650, v.3)

 

ÇHerre, jeg er ikke verdig til at

du gŒr under mitt tak,

men si bare et ord,

sŒ blir min sjel helbredet!È(Matt.8,8)

 

Til ®refor Faderen og Sonen og Den Heilage Ande, som var, er og vere skal, EIN SannGud, frŒ ®ve til ®ve.

 

svennam@hotmail.com