Skjærtorsdag.

Joh.6,52-65

Høgmesse

Mirakelmåltidet.

Bønn: “Alle sammen venter på deg, at du skal gi dem mat i rette tid. dustrør ut, og de kan sanke; du åpner hånden og metter dem med gode gaver.”(Sal.104,27-28)

I

Kan det virkelig være sant det Jesus sier i tekstene om nattverden? «Dette ER mitt legeme», sier Han idethan tar brødet. Og: «Denne kalk ER den nye pakt i mitt blod», sier Han idet Hantar kalken. Vel, vi får ta Skriften barnlig og bokstavelig, og lære i dag atdet virkelig er sant! Men vi skal også se hvor viktig dette sakrament er forden enkelte kristne, og for menigheten.

Vi skal stoppe ved tre punkt:

”Hva er nattverden?”

Det leder oss over i:

“Hva gis i nattverden?”

Og så til sist:

“Hva er rett bruk av Den hellige nattverd?”

Vi skal ta dem i tur og orden. Men først litt om bakgrunn for, oginnhold i Det Hellige Evangeliet i dag.

II

Det er dagen etter brødunderet. Jesus taler i synagogen i Kapernaum. Hvaer meningen med at den store mengden ble mettet?

Vel, dere husker at Jesus hadde tatt disiplene sine med seg bort tilandre siden av Galilea-sjøen. Der setter Han seg ned for å være alene med dem.

Men: «En stor folkemengde fulgte etter ham,...(6,2) Det var  virkelig mange der. Med kvinnene ogbarna kunne det gjerne ha vært 10000-15000 tilstede.

Jesus spør da Filip: «Hvor skal vi kjøpe brød, så alle disse kan fånoe å spise?»(6,5b) Han ser ingen løsning: «Brød for to hundre denarer er ikkenok...»(6,7a) Men «...(Jesus) visste selv hva han ville gjøre». (Joh.6, 6b)

Så dukker det opp en liten gutt, som har en merkelig matpakke med seg,noen pannekake-liknende brød og to karper. Andreas, Simon Peters bror sattesaken enda mer på spissen: Hva kunne nå fem byggbrød og to fisker være til såmange?(6,8)

Likevel ba Jesus folket sette seg ned. «Da tok Jesus brødene, bad takkebønnenog delte ut til dem som satt der, likeså av fiskene, så mye de ville ha».(6,11)Herhenspilles på selve nattverdinnstiftelsen! «Mens de holdt måltid, tok Jesuset brød, takket, brøt det, gav disiplene og sa: Dette er mitt legeme, som erfor dere».(Matt.26,26)

Etter måltidet, da disiplene ble bedt om å sanke sammen det som varblitt til overs, kunne tolv kurver fylles med stykker som var blitt igjen av defem byggbrødene- «etter at alle hadde spist», legger Evangelisten til.(6,10-13)

III

Men så til dagens tekst.

De som på slettene ved sjøen satt stille og andektige og lot seg metteinvolverer seg nå dagen etter i Kapernaum i en samtale med Jesus, sometterhvert utvikler seg til en stor teologisk konflikt.

Jesus vil nemlig ha dem til å forstå at brødunderet hadde en mening.

Evangelisten har allerede sagt i begynnelsen av vårt kapittel, medtypisk johanneisk underfundighet: “Påsken, jødenes høytid var nær.”(6,4) Her bryter Gudsegen tidsregning inn i historien. Fortid, nåtid og framtid veves sammen i ett.

Den avgjørende påsken, da Jesus gav sitt liv for våre synder, er nå «nær».

Påskelammets blod over dørkarmen peker fram mot Golgata. Og Golgataviser tilbake til den gamle frelseshistorien, da Israels folk gikk ut fra Egypt med Faraos hær i hælene, og blereddet gjennom Det Røde Hav. Men i ørkenen på andre siden oppsto den enkrisesituasjon. Folket sultet, for der fantes ikke mat!

Da sendte Gud manna, brød fra himmelen til Israelsfolket i ørkenen. «Mannaspiste de helt til de kom til grensen mot Kanaan.» (2.Mos.16,35b) Men dettehimmelbrødet peker igjen fram mot Jesus selv:

«Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og densom tror på meg, skal aldri tørste.»(6,35)

Han som gjør brødunderet er selv brødunderet. Mannaen er et forbilde påJesus selv, ja, den er egentlig Ham! Når Jesus metter folket, er det pånymannaen som faller, men det er Jesus som er Livets Brød.

IV

Vi vet godt fra før at Jesus setter altså mennesker i forhold til seg.Enten er man mot eller med Ham. Og i dag skjønner vel også at dermed setterJesus mennesker i forhold til Livets Brød. Slik må det jo være når Han har sagtHan ER Livets Brød!

Men det som er spesielt ved akkurat vår tekst er nok at den så klartsier at forholdet vårt til Jesus blir avgjort ved vårt forhold til brød som påhemmelighetsfull måte er knyttet sammen med Ham! For Han identifiserer seg med brødet!

«Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den somspiser av dette brød, skal leve til evig tid. Og det brød jeg vil gi, er mittlegeme som jeg gir til liv for verden».(6,51)

Brødet er altså hans legeme.

Det ble intern strid mellom jødene. Allerede hadde de sagt: «Hvordankan han si at han er kommet ned fra himmelen»?(6,42)

Men det ble verre enn som så: På dette punktet ble det virkelig enkjempekonflikt. Frontene ble knallharde. For Jesus sier det som er helt uforståeligfor fornuften. På slutten av kapitlet vårt står det til og med at mange av demsom var i hans følge trakk seg tilbake og gikk ikke lenger omkring sammen medHam. (6,66)

Og Jesus gjør ikke akkurat noe for å moderere seg:

«Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens legeme og drikker hans blod,har dere ikke livet i dere. men den som spiser mitt legeme og drikker mittblod, har evig liv, og jeg skalreise ham opp på den siste dag.For mitt legeme er den sanne mat, og mitt bloder den sanne drikk».(Joh.6,52-55)

Det kan ikke være noen annen forklaring på disse ordene enn at Jesussetter mennesker i forhold til Livets Brød i Den Hellige Nattverd. Om vi skalta Guds Ord bokstavelig. Og det skal vi. Mot eller med Ham i sakramentet!

«For den som spiser dette brød, skal leve i all evighet.»(6,58b)

I det innviede brødet og den innviede vinen møter vi Ham som døde påGolgata for våre synders skyld. Og der rekker Han oss frukten av sitt offer!Verken mer eller mindre.

Han er Livets Brød, som vi får leve våre liv på, som vi skal få dø på engang, men også ha liv av i all evighet!

Dette er så stort at vi ikke må tenke smått, men stort om det små nåralterbordet dekkes.

Spørsmålet reiser seg:

Vil vi stå sammen med Jesus-også i det små? Når de andre går, nårnattverdens sannhet og evangelium blir angrepet?

Vi må altså ikke åndeliggjøre denne teksten. Vi får ta Skriften megetbarnlig og bokstavelig, og så får vi ta Jesus, Livets brød knyttet sammen medog innvevet i Den Hellige Nattverd! Derfor er nattverden meget viktig for denenkelte kristne, og for menigheten. Så viktig er dette sakrament, at det nok måfå større plass i vårt gudstjenesteliv!

Den dagen den som bekjenner troen, ja, den dagen vår menighet tar inn isitt og vårt hjerte og sinn det Guds Ord tydelig vitner om Jesus, Livets Brødskomme i brødet og vinen, det hellige nattverdsakramentet, da vil det bli det nødfor å få gå til alters.

V

For hele den apostoliske og kristne kirke har nattverden alltid værtmeget viktig. Slik var det også for den lutherske reformasjonen.

Den Lille Katekismen sier:

«Hvordan en familiefar på enenkel måte skal undervise sine husfolk om

NATTVERDS-SAKRAMENTET

Hva er nattverden?

Det er vår Herre Jesus Kristisanne legeme og blod under brødet og vinen, innstiftet av Kristus selv for osskristne for at vi skal ete og drikke det.

Hvor står det skrevet?

Så skriver de helligeevangelister Matteus, Markus, Lukas og apostelen Paulus:

«Vår Herre Jesus Kristus, iden natt da han ble forrådt, tok han brødet, takket og brøt det, gav sine disiplerog sa: Ta dette og ét det. Dette er mitt legeme som gis for dere. Gjør dettetil minne om meg. Likeså tok han og kalken etter aftensmåltidet, takket og gavdem og sa: Ta denne og drikk alle av den. Denne kalk er den nye pakt i mittblod, som utgydes for dere til syndenes forlatelse. Gjør dette, så ofte somdere drikker det, til minne om meg.»

Hva gagn er det i å ete ogdrikke på denne måten?

Det viser disse ord oss: «detgis for dere» og «det utgydes for dere til syndenes forlatelse». Ved disse ordblir det nemlig i sakramentet gitt oss syndenes forlatelse, liv og salighet.For der hvor syndenes forlatelse er, der er også liv og salighet.

Hvordan kan det at vi eter ogdrikker gjøre så store ting?

Selve den ting at vi eter ogdrikker gjør det visselig ikke, men de ord som her står: «det gis for dere» og «detutgydes for dere til syndenes forlatelse.» Disse ord er, ved siden av det å eteog drikke, hovedsaken i sakramentet. Og den som tror disse ord, han har det desier og som de lyder, nemlig syndenes forlatelse.

Hvem tar da verdig i motdette sakrament?

Å faste og berede seglegemlig er vel en vakker ytre skikk. Men verdig og vel beredt er den som hartroen på disse ord: «det gis for dere» og «det utgydes for dere til syndenesforlatelse.» Den som ikke tror disse ord, men tviler, han er ikke verdig ogberedt, for det ordet «for dere» krever hjerter som tror helt og fullt.

(Luthers LK,i: Konkordieboken, Den evangelisk-lutherske kirkes bekjennelsesskrifter, Lundesforlag 1985, s. 290-291.)

VI

Jeg lovet til å begynne med at vi skulle svare på tre spørsmål. Desvarer nettopp til hovedstykkene i nattverdsakramentet. Det første var:

”Hva er nattverden?”

Jo, rett og slett at Jesus tar usyret brød, og knytter sitt Ord til det.«Dette er mitt legeme», sier Han.

Dette ER, det innebærer det som det sier: Brødet som Jesus knytter sittOrd til, det er, det blir bærer av Hans legeme.

Men ikke bare dette. Nattverden er også at Jesus tar kalken med vin ogknytter ved sitt Ord sitt blod til den. Dette ER mitt blod. ER altså. Ikkesymbolsk. Men realistisk, virkelig, bokstavelig talt!

Ofte kaller vi dette for realpresensen. Kalken med vin inneholderaltså Jesu Blod som ble utøst for mange på korset. Ved Jesu innstiftelsesordoppstår en hemmelighetsfull forbindelse mellom Han selv der på Øvresalen, Hansverk på Golgata og nattverdelementene brød og vin her på alteret i Fjell i dag.Jesu offerlegeme som sonet all verdens synder bæres ut i brødet, og Jesuofferblod som dekker våre synder overfor Guds vrede over synden bæres ut ikalken. «Den nye pakt i mitt blod», sier Jesus også i innstiftelsesordene.

Livets brød, Jesu legeme og blod i brød og vin. Vi forstår det ikke. IKapernaum spurte mengden: «Hvordan kan Han gi oss sitt legeme å spise?»(6,52) Vi har også letti vår snusfornuft å tenke slik: Og hvorfor kommer nå Jesus på denne måten?

Hvem kan forstå at Han kommer til oss i usyret brød og vin av druer somer gjæret, og at Han er sant og virkelig tilstede i med og under disseelementene? Men dette er det Guds Ord sier! «Dette er mitt legeme».«Dette ermitt blod».

Jeg er Livets brød, sier Jesus. Ved Hans merkelige, men sanne løfte. Hans eget mysterium. Vi kan ikke forstådet, men kan få tro det, klynge oss til det. Han er, Nattverden er vår manna,som vi skal ete helt til vi kommer til vårt Kanaan.

Biskop Bo Giertz forklarte isin konfirmantbok Grunden nattverden på denne måten:

«Om våre øyne ble åpnet vedalterringen, slik at vi kunne se det usynlige, skulle vi se Herren selv stå vedalteret, gjennomstrålt av Himmelsk klarhet, like virkelig som noen av oss, oglikevel fylt av en Herlighet som ingen av oss eier, akkurat slik Han viste segfor disiplene etter oppstandelsen. Vi skulle se Herren løfte hendene ogvelsigne brødet og kalken, slik som Han gjorde den natten han innstiftetnattverden. Vi skulle se Ham gå langs alterringen og selv rekke oss sine gaver,og vi skulle få se hvordan gavene, det hvite brødet i hans hånd og den rødevinen i kalken begynte å stråle av samme himmelske klarhet, og formidler sammeoverjordiske liv som var i Ham selv.»(Bo Giertz, Grunden, 1942)

VII

Neste spørsmål:

“Hva gis i nattverden?”

Påskelammets blod over dørkarmen peker altså fram mot Golgata. For Jesus selv er påskelammet: «Seder er Guds Lam, som bærer verdens synd»!(1,29)

I den gamle pakt skjedde offeret med blodet av lam og bukker, og det Øverstepresteri ledd etter ledd bar det fram.

I den nye pakt skjer det endelige og store offer i Øversteprest-en Jesusmed Hans, Lammets blod, Han som er både Gud og menneske. Gud selv må bringedette offeret, fordi alle andre er aldeles uverdige.

«Han ble såret for våre overtredelser og knust for våremisgjerninger. Straffen lå på Ham for at vi skulle ha fred, og ved Hans sår harvi fått legedom».(Jes.53,5)

Dette profetordet forteller hvilken Gave over alle gaver som Han som erbåde Prest og Konge formidler i det innviede brødet og den innviede vinen.

VIII

Derfor er nattverden et offermåltid, og det går også klart fram avinnstiftelsesordene: «Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgydes fordere til syndenes forlatelse».

Her gis frukten av det offer Jesus brakte en gang for alle, og foreneross med den fullbrakte soningsdød som Jesus tok på seg istedet for oss. Såstifter Han en ny pakt i sakramentet for oss , og i sitt nærvær i brødet ogvinen gir Han oss et nytt og oppgjort forhold til Den Hellige Gud, En ÅpenHimmel, Evig Liv, eller som Matteusevangeliets Skjærtorsdagsberetning sier det:«Dette er mitt blod, paktens blod, som utøses for mange til syndenes forlatelse.»(Matt.26,28)

Når vi slik forenes med Kristus, og «smaker Hans søte forening,»(NoS641, v.1,Allendorf, Hygom) kan du og jeg få lov til å bli «et levende og helligoffer som er til Guds behag»(Rom.12,1), i Liturgi, Lovsang og Tjeneste i vårMenighet, i Familie, blant Venner og på Arbeid. I rett bruk av våre penger og vårelemmer.

IX

Men Nattverden er også et ihukommelsesmåltid. Med vilje bruker vi eteldre ord, og ikke “minnemåltid”, fordi dette så lett fører tankene inn på atdet er vi som skal minnes Jesus.

I innstiftelsesordene heter det jo i en tidligere form: «Gjør dette tilmin ihukommelse».

Det er jo fromt og nyttigom vi kunne klare å feste våre tanker og sinn på Jesus. Men i nattverden er detomvendt: Jesus virker for oss ved sitt nærvær i brød og vin. Sakramentet draross ikke bare inn til Ham, nei, vi blir ett med Ham.

Husker du gutten med brødet og fiskene? La oss nå tenke oss at det er visom står foran Jesus. I livet, og i denne gudstjenesten står vi jo alle nåforan den levende og oppstandne Jesus Kristus, Vår Herre, med alt vi har ogikke har. Vi står med lite i våre hender. Ja, endatil med skrap, med våresynder. Men Herren kan gjøre mye av lite. Han får alt vårt skrap og alle våresynder, og vi får Hans soning av synden på Golgata i vår organisme, vår kropp. «Detsalige bytte» kalte Luther dette. Herren kan ta alt vårt skrap, og gjøre det omtil de kosteligste ting for Ham og for Guds Rike. Han kan tilgi syndene, storeog små. Dine og mine.

Han kan ta brød og vin, markens grøde, og på hemmelighets-full, menlikevel virkelig vis gjøre dem til bærere av hans Hellige Legeme og Dyre Blod,som formidlere av Gaven over alle gaver: Syndenes forlatelse ved Jesus Kristus,for Hans Navn og Blods skyld.

Men syndenes forlatelse er ikke syndenes tillatelse. Det å være enkristen er å kjempe mot syndens slaveri. Likesom påskelammet minnet om Herrensforløsning fra Egypt, minner nattverden oss på at Gud på korset har forløst sinKirke på jord fra synd, død og djevelens verk, og ført oss gjennom dåpens hav,inn på vandringen mot løftets land, i Himmelen. For at vi virkelig skal nå målet!

Så betyr ihukommelsen også at vi får Ham i sinn og tanker. At Han skalbo i oss med sin Ånd slik at vi står synden imot!

X

Og så:

“Hva er rett bruk av Den hellige nattverd?”

Da må vi spørre: Hvem innstiftet Jesus nattverden for? Ja, det blir jotydelig i dagens tekst. Det er Hans disipler, Hans venner. De som står igjen nårde andre går. Men hvem er det?

I nattverden mottar vi Ham selv, og forenes med Ham.Vi blir Hans grenerpå det samme vintreet. «Jeg er vintreet, dere er grenene,...uten meg kandere intet gjøre». (Joh, 15,5)

Men vi blir også forenet med hverandre. «...utgydes for dere» står det.Flertall! Vi er grener på Hans vintre. Vi kan ha forskjellig plassering ogutseende, men sammen er vi ett i Ham. Så er nattverden også et fellesskapsmåltid.

Her blir vi også forenet med alle de som er gått foran i troen, og nå ersammen med Herren. Det kan vi si fordi nattverden ikke slutter her på jorden,her i kirken. «Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid», sierJohs. Åpenbaring(19,9) og peker fram mot den Store Nattverden i himmelen.

Av den grunn er også alterringen her i kirken halv, for å minne oss påat fellesskapet med Kristus og Hans venner, «Hans kirke i himmelen og på jorden»fortsetter på den andre siden!

Men da er nattverden også et gledesmåltid. Den er Evcharisti=Takksigelse. Takksigelse til Herren! Han kom! Han kommer! Han skal komme! «Jeg er livets brød!»(6.35) Han er i nattverden!Ordentlig! Virkelig! DET gir grunn til GLEDE! Jesus lever i dag!

Et annet sted sier Biskop Giertz: «En Jesu disippel er den som brukerGuds Ord og bønnen for å komme til tro, eller for å bli bevart i troen.»

Å bruke Guds Ord, det er også å trøste seg til Jesu Innstiftelsesord: «Detteer!» Det er å klynge seg til Jesu Løftesord: Til syndenes forlatelse!

Dette er Guds visdom. Og Hans vei. Og selv vet jeg, at jeg aldri haddekunnet overlevet som kristen og som prest om det ikke var fordi jeg hadde fåtttatt Hans Ord på alvor, og fått se det på denne måten. At Han har kommet tilmeg uke etter uke, søndag etter søndag, år etter år etter år, i sitt Helligelegeme og dyre blod, og at Han ved dette har gitt,og gir meg alle mine syndersnådige forlatelse for alt som jeg har forbrutt, i tanker, ord og gjerninger.Fordi Guds Lam bar all verdens synder opp på korset på Golgata. Istedet foross! I mitt sted, men også ditt!

Så skal vi få gå til alters med Jesu Ord og Løfte for våre øyne og i våretanker. Med Takk og Lov til Herren: Hans Ord skifter ikke, selv om følelsenekan variere. Så stryker Han ut vår synd, selv om vi ikke føler det slik.

Men vi skal også gå med hjertets bønn om å virkelig bli befridd frasyndens slaveri.

XI

Til sist:

Jesus brøt brødet ved sjøen mens disiplene sto rundt Ham. Ved alteret idag får vi være sammen med Ham når brødet brytes påny. Han kan få fem små brødtil å bli store mengder med brød til store mengder av mennesker. Men det er ogsået under at Han ser den enkelte som kommer til Ham: Brødet som bærer Kristilegeme til oss legges i vår tomme hånd. Vinen som bærer Kristi blod til osshelles i vårt tomme beger.

Det betyr at Han vil møte deg som alt er gått i stykker for, som er helttom, som ser verken håp eller utvei.

Og alle får vi be: «Livets sønderbrutte deler, bringer vi deg når vikneler!»(Svein Ellingsen, NoS 650,1)

Derfor utfordrer jeg deg nå til å gi HAM ditt liv og la Hansrettferdighet dekke over alle dine synder.

«Herre, vi overgir vårt liv til deg. Hør våre bønner idet vikommer fram til alterbordet. Vi kommer slik som vi er, Herre. Slik vi ikkeskulle være. Noen av oss kommer for første gang, for å begynne et livslangtforhold til deg. I Jesu dyrebare navn ber vi til deg. Amen.»[1]

Til Ære for Faderen, og Sonen, og Den Heilage Ande, som var er, ogvera skal, EIN Sann Gud,frå Æve til Æve!

---

[1] Charles(Chuck)R.Swindoll: The continuation of something great. 5B: The Miracle Meal. Radioprekenover Luk. 9,10-17. Insight for Living.(c) 1992. Overs. til norsk av Svenn Martinsen(c)1995under titelen: Mirakelmåltidet for programserien “Vindu mot Livet” med pastorOla Bjorland, på Euromedier/Pe7.