Joh 16,23-28
”Klippe, dusom brast for meg. La meg skjule meg i deg!”(NoS 124-125) Vi kjenner salmenalle sammen. Originalen er ”Rock of Ages” skrevet av Augustus
“Rockof Ages, cleft for me,
Let mehide myself in Thee;
Letthe water and the blood,
FromThy wounded side which flowed,
Be ofsin the double cure;
Save from wrath and make me pure.”
Denne salmenble sunget ved statsminister William Gladstones begravelse i Westminster Abbey.Men mange vanlige troende har også elsket å synge den, eller fått den sungettil seg-på dødsleiet. Og da ds “London” gikk med i Biscayabukta i januar 1866,hørtes det salmesang fra det hjelpeløse skipet. Det var “Rock of Ages”. “Klippedu som brast for meg.”
Evangelieti dag er hentet fra ”Jesu siste tale”. Den er uendelig innholdsrik, fortettetav det som ligger foran: mørke, lidelse og død, men også full av den triumf somGud hele tiden hadde planlagt, og som han lot bli virkelighet da Jesus fór avgraven Påskemorgen.
Men det er en utfordrende tekst. “Den dagen skal deikkje spørja meg om noko”. (16,23)Slik taler Jesus til sine venner denne Skjærtorsdagskvelden.
-Det kunnevel tvert imot hende at de hadde mye å spørre om! Men pussig nok innbyr Jesusogså i dag sine venner nettopp til å ”spørre” Ham, nemlig å be i hans Navn!Hvordan henger dette sammen? La oss ta med oss de foregåendeversene. Der sier Jesus blant annet:
“Om ei lita stund ser de meg ikkje lenger, og om eilita stund att skal de få sjå meg.”… No er de sorgfulle, men eg skal sjå dykkatt. Då vert de hjarteglade, og ingen tek gleda frå dykk.”(fra 16,16-22)
Før dettehadde Jesus hadde allerede sagt dem klart og tydelig at ”timen” var kommet daSønnen skulle herliggjøres. Han skulle gå bort, men komme på en ny måte, vedTalsmannen, Den Hellige Ånd.
Der vårtekst begynner er status omtrent slik: Sønnen utgår fra Faderen og går til Ham.Helligånden kommer da som Talsmannen. Men til trossfor løftet om Helligånden er her mye som er vanskelig å svelge. Sorg og savn erikke lett for noen. Likevel: “Om ei lita stund…”
For Kristi skyld, og ved Åndens verktøy, bønnen, skalJesu venner få være så nær Gud at deres bønner skal oppfylles.
Dette er dabakgrunnen for teksten.
“…når han kjem, Sanningsanden, skal han leia dykkfram til heile sanninga. For han skal ikkje tala av sitt eige, men tala det hanhøyrer, og kunngjera for dykk det som skal koma.”
På vår sideer det nok mange spørsmål vi kan tenke oss å stille Jesus. Men her er en”tankeställare” fra teksten:
“Til no har de ikkje bede om noko i mittnamn.”(16,24)
Hva vil detderfor si å be i Jesu Navn?
La megskjule meg i deg.
Uttrykketbe i Jesu Navn forekommer ofte i Bibelen. Men det går dypt.
”Paulussier at alt, hva som helst vi gjør, skal vi gjøre i Jesu navn. Hele vårt livskal være et liv i Jesus.
Men det ervanskelig å forstå hva dette innebærer, før vi har forstått hva Jesus har gjortfor oss og hva det betyr å tilhøreHam. Den beste forklaringen på uttrykket ”i Jesu Navn” er å si at det betyr ”itroen på Jesus”. Og troen på Jesus er ikke bare spørsmål om meninger og kunnskaper.Det er viktig nok på én måte. Paulus kan også si: ”…egveit kven eg trur på.”(2.Tim.1,12) Menå tro på Jesus er også et spørsmål om nytt liv, et livsfellesskap med Jesus.Man kan forsøke å forstå Gud eller Kristus med tanken. Men da blir Gud etsamtaleemne, og man er utenfor det hele.
På denveien kan man aldri komme fram til Gud. Nei, det er helt omvendt. Gud er kommettil oss i Kristus. Han har overvunnet det som gjorde samfunnet mellom Gud ogoss umulig; vår skyld og synd. Helligånden må derfor åpne vår hjertedør oggjøre det under at Kristus kommer inn og lever i oss. Han omslutter oss på allesider, og gjennomtrenger vårt vesen. Han er som et hemmelighetsfullt nærvær, etmysterium, en forbarmende kjærlighet som gjennomlyser, og gjennomstrømmer oss,slik at vi blir gjennomelsket, som noen uttrykker det. Dette er å tro. Luthersier: ”troen er en sky, der Kristus bor.” Denne skyensenker seg ned over oss, omslutter oss og fyller våre hjerter. Dette er å be iJesu Navn, i barnlig tillit med et inderlig ønske at Guds vilje skalvirkeliggjøres, og i tillit til at han lytter til oss og hører våre bønner
IV
La meg skjule meg i deg.
”Troen er en sky, der Kristus bor,” sa altså Martin Luther.Her vi ved det faste punkt i tilværelsen, som står om alt annet faller: JesusKristus. Den røde tråd i disse kapitlene, ja, i hele Evangeliet er at du og jeginnbys kjærlig av Herren til å komme til nettopp Ham. Og når vi tar imot deninnbydelsen skjer det noe: ”…(då skal du)…vita at (du)er av sanninga, og så skal (du) roa (hjarta ditt) for hans åsyn.”(
Det er aldeles samme sak når Paulus i Ef. 3
“Diforbøyer eg mine kne for Faderen, han som har gjeve namn til alt som heiter far ogborn i himmel og på jord. Eg bed om at han som er så rik på herlegdom, måstyrkja dykkar indre menneske med si kraft og sin Ande, så Kristus ved trua kanbu i hjarto dykkar, og de kan vera rotfeste og grunnfeste i kjærleik. Då skalde saman med alle dei heilage maktast å fatta breidd og lengd, høgd og djupn,ja, kjenna heile Kristi kjærleik som er større enn nokon kan skjøna, og vertafylte med all Guds fullnad. Han som verkar i oss med si kraft og kan gjera såmykje meir enn alt det vi bed om og skjønar, han skal ha ære i kyrkjelyden og iKristus Jesus gjennom alle ætter og i alle æver! Amen.”(3,14-21)
”...atKristus ved troen må bo i våre hjerter!” Også dét er helt bokstavelig ment.
Vi har så lett for å tenke at bønn er et surt arbeid, entung plikt. Vi kan tenke: Nå har vi bedt i år etter år om vekkelse, men det serikke ut til at den kommer. De ufrelste ser ikke ut til å bli omvendt. Selvsagter det også mange personlige bønneemner vi synes det går trått med.
Tankenekommer: det nytter så lite å be! Det er så lett å gå trett. Bønnene minestopper ved taket! Jeg føler det ofte slik. Og ærlighet og åpenhet om dette erviktig, for før Herren har ført oss dit, kommer vi ikke videre. Bønn gjennomarbeid, slik den benediktinske regelen minner oss på,(Ora et Labora-Be ogArbeid, St Benedikt av Nursia) men det er Guds arbeid. Bønn er Hans verk, vedHans gode Hellige Ånd, og for Kristi skyld: ”Ved hanhar vi begge tilgjenge til Faderen i ein Ande.” (
V
La meg skjule meg i deg.
” Bed, så skal de få, så gledadykkar kan vera fullkomen.”(16,24b) Jesu venner, og da er du og jeg inkludert, skal virkelig fåkjenne på at Kristus er nærværende i livet, ved den hellige Ånds gjerning.
Jesus vil virkelig være i ditt liv! Leve i deg! Virke i degmed sin kraft, og gjøre langt mer enn vi ber om eller forstår!
Det er dette Ole Hallesby kalte ”Bønnen i Bønnen” i sin bok”Fra bønnens verden.” Å leve ditt liv slik at du virkelig finner roen hosJesus. Da har du åpen vei like inn til Den hellige Gud. Og Hans rettferdighet iKristus blir deg til del: Du får oppleve å være inderlig elsket av Faderen pågrunn av Jesus!
Tilværelsens sentrum...Er du der? Er du hos Jesus? Jeg spørdeg ikke bare om du har funnet Jesus som din Frelser og Herre. Men når du nå eren av Jesu venner:
Er du hos Jesus, slik at du ER?
Bønn er å være og leve for Guds åsyn, slik at han kan fåelske deg, vise sin kjærlighet på deg.
Vi vet det kanskje i teorien. Men er det ikke lett at vårbønn lett ble det vi skulle gjøre? Vi innbiller oss at vi må en masse ting. Vi har så mangeoppgaver og plikter.
Så skulle vi liksom be, men tankene flyr... Så får vioppleve så lite velsignelse og dess mere ork ved å være ved tilværelsenssentrum, ved Herrens føtter.
VI
La meg skjule meg i deg.
Her tror jeg det er på sin plass med noen enkle anvisningerpå hvordan vi kan be.
Et generelt råd:
Sett av et sted og en tid for Herren(Asle Dingstad). En slikbeslutning gjør noe med sjelen vår.
Et praktisk råd:
Bygg deg et alter hjemme!(Åpen bibel, to lys, et krusifiks,et ikon)
Få deg en bønnestol!(Sverre Aalen)(Eller en bønneskammel)
En måte å gå fram på, en enkel liturgi:
I Faderens, Sønnens og den Hellige Ånds Navn. Amen.
Pust ut. Ro.
Bibelleseplanen.Trosbekjennelsen. Fader Vår. Forbønn.Velsignelsen.
Et par råd fra andre:
Arnfinn Haram var tidligere prest for dere: Et reservehjul:Fader Vår.
Frantz Ingebrigtsen kjente mange av dere: Nevn Jesu Navn!
VI
La meg skjule meg i deg.
Så litt om Jesusbønnen.
Mange harhatt hjelp av den enkle Jesusbønnen. Sentralt i“vestlandskristendom” på sin mate, men også økumenisk, for i boken «En russiskpilegrims beretning»
Vi begynte idag med salmen
Klippedu som brast for meg
La megskjule meg i deg!
La detvann og blod som går
fradin sides åpne sår,
Blifor meg en helseflod
somgjør sjelen ren og god!
Den er altsåskrevet av presten Toplady
I dag kallerFaderen oss til å søke ly under Klippen, “Rock of Ages”, Sønnen Jesus Kristus.
Der gir Hanoss, som har dårlige kort på hånden i oss selv esset,
“Alle somvert drivne av Guds Ande, dei er Guds born. Det var ikkje ei trældomsånd defekk, så de atter skulle reddast. Nei, det var Barnekårsanden de fekk, som gjerat vi ropar: «Abba, Far!» Anden sjølv vitnar med vår ånd at vi er Guds born.Men er vi born, då er vi arvingar òg.” (Rom.8,14-17a)
“…menjamvel vi som har fått Anden til fyrstegrøde, vi òg sukkar med oss sjølve oglengtar etter den dagen då lekamen vår skal friast ut, og vi får det fullebarnekåret. For i vona er vi frelste. Men ei von som ein alt ser oppfylt, erikkje noka von. Korleis kan nokon vona det han ser? Men vonar vi noko vi ikkjeser, då ventar vi med tolmod. På same måten kjem Anden oss til hjelp i vårvanmakt. For vi veit ikkje kva vi skal be om så vi kan be rett, men Anden sjølvbed for oss med sukkar som det ikkje finst ord for.”(Rom.8,23-26)
Dennesøndagens navn er altså “Rogate”! Det betyr: La oss be!
Til Ærefor Faderen og Sonen og Den Heilage Ande, som var, er og vera skal, ein sannGud, frå Æve og til Æve!
Her er etutsnitt av ett av forarbeidene til denne prekenen, slik det var skrevet påprestekontoret i Bud Prestegard den 23.mai 1987: