15.s.e.pinse/II

Joh.5,1-15

Konf.gt med presentasjon.

 

Barmhjertighetens Hus.

 

I

 

Jesusser deg!

 

Jesusvet om deg!

 

Jesusvil ha deg i tale med sitt Ord!

 

Jesusvil stelle med deg!

 

 Det er saken denne dagen, som ofte altsŒ kallesTakknemlighetens S¿ndag.

 

II

 

Menf¿rst litt forklaring til teksten:

 

ÇVedSaueporten i Jerusalem ligger en dam som pŒ hebraisk heter Betesda.È(5,2)

 

Saueporten  kan vi lese om i Nehemja-boken. Nehemja var han som var munnskjenk,en slags kelner hos kong Artaxerxes i Persia. Han fikk h¿re hvor ille det stotil med de j¿dene som var kommet tilbake til Israel etter fangenskapet iBabylon. Byen lŒ i ruiner og portene var brent. Kongen lot ham dra tilJerusalem, hvor j¿dene levde i stor n¿d. Da Nehemja satte i gang med Œgjenreise byen, var Saueporten den f¿rste port han bygde i bymuren. (Neh.1-3,1)

 

OgSaueporten var der man brakte de sauene som skulle ofres i templet inn i byen.

 

Betesda-dammen  ligger nord¿st for tempelomrŒdet i Jerusalem, like utenforbymuren. 

 

Reiserdu til Jerusalem, kan du finne den igjen noen fŒ meter fra Stefanusporten,innenfor murene til Gamlebyen.

 

Stefanusportener den kalt fordi tradisjonen holder pŒ at den f¿rste kristne martyr blesteinet her.

 

 

III

 

Vivet ikke sikkert hva Betesda  betyr. Det kan bety barmhjertighetenshus. Men Žnav d¿dehavsrullene antyder at det kan bety kildens hus. Begge deler gir godmening til det under som skulle skje ved Betesda-dammen, og som kan beskrivesmed Salme 36:

 

ÇHerre,hvor dyrebar din miskunn er!

Iskyggen av dine vinger, Gud,

s¿kermenneskebarna ly.

DefŒr spise seg mette

avdet beste i ditt hus,

dular dem drikke

avdin gledes bekk.

Forhos deg er livets kilde,

iditt lys ser vi lys.È(Sal. 36, 8-11.)

 

Betesda-dammenlŒ i mange hundre Œr begravet under stein og jord. Men noen munker i et klosteri n¾rheten fant den. NŒ er den utgravd, og er mulig Œ se for alle, i n¾rhetenav S:ta Anna-kirken i Jerusalem, den kirken som har navn etter henne som regnessom mor til Maria, Guds Mor.

 

IV

 

Dammenhadde form som en firkant. Den var 66m bred, 110 m lang, og 7 meter dyp. Denhadde smale trapper i hj¿rnene, og de var faktisk sŒ smale at bare Žn kunnestige ned i vannet om gangen. Dessuten var den delt i to, og pŒ sidene og imidten var det bueganger, tilsammen de 5, som stŒr nevnt i teksten.(5,2)

 

OgsŒ: Vannet i Betesda ble ansett for Œ ha helbredende virkning.

 

Derforbefant det seg Çen mengde sykeÈ her: Çblinde og lamme og vanf¿re.È(5,3)

 

Vihusker at Betesda kunne bety ÇBarmhjertighetens hus.È

 

Likevelvar her mye og stor lidelse og mange brutte forventninger.

 

Betesdavar som en jungel av mennesker, som hadde ligget med sv¾re plager i mange Œr.Og altsŒ Žn i hele 38.

 

Detgjaldt Œ komme f¿rst ned i dammen nŒr vannet ble oppr¿rt.

 

Vikan tenke oss at noen hadde medhjelpere, familie eller venner, som var klar tilŒ b¾re den syke til det helbredende vannet. Andre lŒ der ute av stand til Œ fŒhjelp, de hadde kanskje mistet alt som heter venner for lenge siden.

 

Desvake var overlatt til jungelens lov: Alles kamp mot alle.

 

Heltsikkert til stor moro for mobben nŒr startskudddet gikk: Ç....en Herrensengel steg fra tid til annen ned i dammen og r¿rte opp vannet...È(5,4)

 

V

 

SŒer scenen satt. Og inn pŒ den kommer Jesus.

 

MensŒ kan det se ut som Han er blind for all n¿den nŒr Han bare b¿yer seg ned tilŽn eneste mann, til og med i utkanten av flokken, og sp¿r:

 

ÇVildu bli frisk?È(5,6)

 

Mannenskj¿nner absolutt ingenting:

 

ÇHerre,jeg har ingen som kan fŒ meg ned i dammen nŒr vannet er r¿rt opp. Og nŒr jeg sŒkommer, er det alltid en annen som gŒr uti f¿r meg.È(5,7)

 

Herer ingen tro pŒ noe under Œ spore. Her er verken tro pŒ, eller forventning tilJesus. Han visste ikke engang hvem han snakket med.

 

MenJesus lar seg ikke stoppe av mannens manglende forstŒelse.

 

Hansier: ÇStŒ opp, ta bŒren din og gŒ!È(5,8)

 

Ogdet stŒr ogsŒ at Çmannen ble frisk; ...tok bŒren og gikk.È(5,9)

 

VI

 

Dettemed engelen og helbredelsen i dammen er merkelige saker.

 

Menfor den syke mannen kommer dette nŒ ut av fokus. For det stŒr Žn foran Ham. Ensom sier sitt Ord, og sŒ fŒr Han styrke i f¿ttene og kraft i armene bare vedJesu Ord! Derfor mŒ vi i dag bruke litt tid pŒ Jesu Ords  betydning.

 

Deter i grunnen kraft i alle ord. Stygge ord  har kraft i seg til Œ skape grŒt og sorg. De vonde ordene fjerneross fra hverandre. Og det som blir uoppgjort, det  lŒser og binder. Men kj¾rlige ord  skaper smil og glede. De gode ordene f¿rer oss n¾rmeresammen.

 

Enperson med autoritet gj¿r det stille. L¾rerens ord gj¿r det for eksempel stillei klassen, og mors og fars ord setter punktum nŒr barna eller ungdommenekrangler. Kanskje ogsŒ barnas ord setter en stopper for mors og fars krangel?

 

Ordenemellom oss mennesker avgj¿r forholdet mellom oss!

 

VII

 

Hardu h¿rt om Helen Keller? 

 

Hunvar bŒde d¿v og blind, sŒ hun kunne verken h¿re eller lese. Det gikk mange Œrf¿r hun l¾rte Œ forstŒ hvilken makt det er i ordene. Men l¾reren hennes stavetord i Helens hŒnd. L¾reren lot vann renne over den ene hŒnden mens hun stavetordet ÒvannÓ i den andre.

 

Detgikk dager, uker og Œr, men jenta forstod ingen ting. En dag gikk det et lysopp for Helen. Hun sŒ jo ikke, men forstod likevel. For en dag hun kjentevannet risle over fingrene, skrev hun selv ordet ÒvannÓ i l¾rerens hŒnd.

 

Mirakletvar skjedd! NŒ gikk det fort fremover. Helen l¾rte flere ord. Hun opplevet atordene hadde makt i seg.

 

NŒrhun skrev ÒmelkÓ, sŒ fikk hun melk. NŒr hun skrev ÒfryseÓ, sŒ fikk hun merekl¾r pŒ seg.

 

Deter makt i ordene. I  menneskersord.

 

VIII

 

Mendette er ingenting mot makten i Guds og Jesu Ord.

 

EtOrd fra Jesu munn, og stormen legger seg. Vinden stilner, massevis av fisksmetter inn i disiplenes garn, syke blir friske, og d¿de blir levende igjen. Etord fra Jesus, og mannen som hadde v¾rt syk i 38 Œr, spaserer frisk omkring!Ó(Fra ToraHelland, S¿ndagsord for barn, II, Nomi 1962)

 

Menviktigst er at Jesu Ord  f¿rer oss sammen medGud. Ja, ved Jesu Ord kommer vi til Gud, til Himmelen.

 

Men vi har sŒ dŒrlig mottakerapparat for Œ h¿re Jesu Ord.Dere vet kanskje at jeg er vedlig interessert i radio, og driver pŒ med etstort prosjekt. Det begynte med at jeg lyttet mye pŒ radio. En gang h¿rte jegen liten radiostasjon pŒ Hawaii. 10500 km reiste signalet fra radiostasjonenKHLO i Hilo f¿r det landet i Hammarlund-radioen min. Men jeg har l¾rt er at jegikke h¿rer noe s¾rlig hvis jeg ikke har skikkelig antenne, samme hvor brautstyr som fins. For ellers kan det komme st¿y og drukne budskapet.

 

Erdet ikke slik at vi blir lett opptatt med andre menneskers ord og meninger,l¿fter, trusler, smiger, ord og kritikk? Og er vi ikke s¾rlig er vi opptatt avde ordene som angŒr oss selv?

 

Mensdet blir lett til at Jesu egne ord finner dŒrlig grobunn i oss.

 

Derforer det et stort under nŒr Jesu Ord slŒr rot i oss og b¾rer frukt. Slik som hosmannen i teksten. For han ble jo ikke bare helbredet, men han m¿tte Jesusigjen, og etter det gikk han og fortalte andre om Herren! (Etter prekeni F/220594, Norea Radio, program E 8814 III og IV, ved Domprost HŒkon F.Breen.)

 

Tekstenl¾rer oss om det Œ ta i mot Jesus. Slik kan det ogsŒ gŒ med oss.

 

Deter et hav av n¿d i verden. Vi kan ikke skj¿nne eller forklare at Jesus bareb¿yer seg ned til en eneste, bare helbreder noen. Men her vil Han vise oss hva detvil si Œ tro.

 

 

 

Jegvil be dere  om Œ legge n¿ye merketil vers 5 , 6 , og 8 i teksten.

 

ÇDetvar en mann der som hadde v¾rt syk i 38 Œr.È(5,5) Jesus  ham ligge der, og visste  at han hadde v¾rt syk lenge, og han sa til ham: ÒVil du blifrisk?... StŒ opp, ta bŒren din og gŒ!...straks ble mannen frisk,...È(5,6+8+9a)

 

Jesusser deg!

 

Jesusvet om deg!

 

Jesuskaller pŒ deg med sitt Ord!

 

OggsŒ steller Han med deg som best Han kan.

 

 

IX

 

SŒtil del to av prekenen.

 

Derekonfirmanter skal fŒ l¾re dette Œret blant annet om Han som er bŒde Skaper ogsom holder alt oppe.

 

I1.trusartikkelen stŒr det:

 

ÇEGTRUR P GUD FADER, DEN ALLMEKTIGE, SOM SKAPTE HIMMEL OG JORD.È

 

Luthersforklaring til denne artikkelen lyder:

 

ÇEgtrur at Gud har skapt meg og alle andre skapningar. Han har gjeve meg kropp ogsjel,lekam,vit og alle sansar og held alt dette ved lag. Han gjev meg klede ogskor, mat og drikk, hus og heim, ektemake og born, Œker og fe og alt det egtreng frŒ dag til dag. Han verner meg mot all fare og  vaktar meg mot alt vondt. Alt dette gjer Han berre avfaderleg godhug og Guddommeleg miskunn, utan at eg har fortent det  eller er verdig til det. For alt detteskuldar eg Œ takka og lova Han, tena og lyda Han.È

 

X

 

Gud,som bŒde har skapt oss og holder oss oppe kan helbrede.

 

Mendet er alvorlige ord som avslutter dagens tekst!

 

ÇSyndikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg!È(5,14)

 

Meddisse ordene viser Jesus at synden er den verste av alle sykdommer. Kroppenssykdom kan i verste fall lede til den biologiske d¿d. Men syndens sykdom ogsyndens skyld leder til evig d¿d og fortapelse om den ikke blir helbredet, blirtilgitt.

 

Deter viktig Œ sette helbredelse, inn i den sammenhengen. Alle under er store, menst¿rst av alt er nŒr en synder blir tilsagt syndenes forlatelse.

 

Enmann hadde v¾rt syk i 38 Œr. Mange ville si: For et meningsl¿st og bortkastetliv. Og jamen er det vanskelig Œ se meningen med livet i store lidelser, mendet betyr ikke at livet er bortkastet. Jesus mŒ fŒ slippe til hos oss, enten viskal b¾re det tunge i Hans kraft, eller at Hans kraft virker slik at b¿ren tasav.

 

IFader VŒr, som ogsŒ dere konfirmanter skal fŒ l¾re ber vi at Han vilherliggj¿re sitt Navn i hvert menneskes liv.

 

ITredje b¿na i Fader VŒr stŒr det:

 

ÇLatviljen din rŒda pŒ jorda sŒ som i himmelen.È

 

Kvatyder det?

 

 

 

 

 

 

 

XI

 

Men nŒr Gud griper inn med helbredelse, hvilke kanalerbruker han?

 

#HelbredelsensnŒdegave. 1.Kor.12,9; 12,28.

#Mirakelgaven.1.Kor.12,10;12,28.

#Salving.Mark. 6,13; Jak.5,14-15.

#B¿nnen,Matt.18,19-20; Joh.14,13-14; 15,7+16;16,23.

#Gudsgjerning i det verdslige regimente, leger, sykepleiere, naturunder.

 

MennŒr det ikke skjer?

 

ÇFordin hŒnd lŒ tungt pŒ meg dag og natt.È(Sal.32,4a)

 

ÇHanhar lagt sin milde hŒnd pŒ meg.È(I.P.Seierstad)

 

ÓMinnŒde er deg nok.Ó(Paulus) 2.Kor.12,7-10!

 

Vikan ikke si at noen ikke har Çtro nok.È Uteblitt helbredelse betyr ikkesviktende tro. Vi skal fŒ ha uendelig store forventninger til hva Gud kangj¿re. Men samtidig skal vi overlate til Ham, og la Ham suverent avgj¿re nŒr,hvor, og hvordan.

 

Derfor:Et menneske blir helbredet. En annen fŒr nŒden Œ leve med sykdommen, en tredjesfunksjonshemming kan bli brukt pŒ en s¾rlig mŒte av Herren, og en fjerde, somikke blir helbredet kan likevel d¿ salig i troen pŒ Jesus.

 

XII

 

SŒlar vi alt munne ut i dagens tema pŒ nytt.

 

Jesusser deg!

 

Jesusvet om deg!

 

Jesusvil ha deg i tale med sitt Ord!

 

Jesusvil stelle med deg!

 

For:Han er livets kilde.

 

Hanm¿ter vi i vŒrt Betesda, barmhjertighetens hus, her i kirken.

 

Herer portene for sauene, Kristi hjord, inn til Ham, inn til Himmelen.

 

Deter ikke alltid lett Œ forstŒ Guds veier. Alle ved dammen ble ikke friske. Sliker det heller ikke i dag. Men Gud kan helbrede nŒr Han vil. Det er i allefallklart at Jesus vil frelse alle.

 

ÇMannen...fortaltej¿dene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.È(5,15)

 

Deter takknemlighetens s¿ndag.

 

Laoss derfor takke Herren for Hans store nŒde og barmhjertighet mot oss, og laoss gŒ til andre og fortelle om Ham!

 

Til®re for Faderen og Sonen og Den Heilage Ande, som var, er og vere skal, EINSann Gud, frŒ ®ve til ®ve.

 

svennam@hotmail.com