Epifania/Kristi Openberringsdag II[1]

Joh.8,12

Høgmesse.

Ved Årstusenskiftet 2.januar 2000.

Et stort under har hendt.

I

Vi kjenner densjuarmede lysestaken, menorahen, igjen fra både kirke og hjem. Ikke minst iadvents-og juletiden. Et rikt og viktig symbol fra Skriften til påminnelse omHerrens nærvær. (1.Mos.37,17f, Sak.4.1-14, Åp.1,9-18, jfr. også Åp.2,1;3,1)

I dag, påfesten for Kristi åpenbaring, den siste juledagen vi feirer i vår vestligetradisjon, skal vi høre mye om lys, og ikke minst at Jesus er verdens lys,naturligvis. Men også om en lysestake,-og fest, som er annerledes utformet. Ogtil sist skal vi holde alt sammen i rammen av dagens Hellige Evangelium.

I følgesammenhengen rundt dagens tekst, sto Jesus i templet i Jerusalem på den storefestdagen, dvs. på Løvhyttefestens siste dag, og både sa at Han er det levendevann, og det teksten i dag sier: “Jeg er verdens lys.”( Joh. 7,37-38; 8,12)

En litenforklaring: Løvhyttefesten(sukkot) var en av tre store pilgrimshøytider i detgamle Israel. Hver eneste morgen så lenge festen varte gikk man i høytideligprosesjon til Gihon-kilden, som lå på den sørøstlige siden av tempelberget.Denne kilden var også opprinnelsen til Siloa-dammen, der Jesus jo lar denblindfødte helbrede i Johannes 9.

Ved Gihon fylteen prest et gyllent kar med vann, mens et kor sang Jes. 12,3: “Med gledeskal dere øse vann av frelsens levende kilder.”

Prosesjonen gikkså opp til templet gjennom det som ble kalt “vannporten.”

Mengden bar løvhyttesymbolene:I høyre hånd kvister av piletrær og myrteplanter som var bundet sammen medpalmegrener. I venstre hånd en sitron, som skulle minne om høsten.

Løvhyttefestenskulle foregå i overgangen mellom vår september og oktober, i følge 3. Mos.23. Dermed var det en høsttakkefest,og den ble feiret på vinåkrene, der man laget hytter av grener.

Dette bandt manetterhvert sammen med Israels vandring i ørkenen, da en bodde i telt, ogselvsagt ikke minst med gudstjenesten i det hellige teltet, Tabernaklet, derHerrens herlighet bodde. For oss er det et poeng, for juleevangeliets ord om at“Ordet ble kjød og tok bolig blant oss”, kunne også oversettes at Ordet slo opp telt i blantoss! (Joh.1,14).

II

På vandringen tiltemplet sang man fra Sal.113-118: “Dette er dagen som Herren har gjort.”

Da de kom tilalteret for ildoffer. gikk de rundt alteret mens de sang fra Sal.118: “ÅHerre, gi frelse. Å Herre, la det lykkes,” mens de svingte med palmegrenene.

Presten gikk såopp til alteret for å tømme vannet fra kilden i en sølvskål. Derfra rant dettil jorden. På den siste dagen i høytiden, da vår tekst altså foregår, haddeman gått rundt alteret 7 ganger!

Men ikke baredette hadde skjedd. I kvinnenes hall i templet sto det 4 svære gullfakler. Påtoppen var det skåler av gull med veker oppi, som var laget av deler avprestedrakten. Disse skålene nådde man opp i ved hjelp av stiger!

Når disse vartent, er det sagt at hele Jerusalem fikk lys fra faklene!

Det var undervann-og lysprosesjonen, på selve det sted det skjedde, at Jesus sa:

“På den siste dagi høytiden, den store festdagen, sto Jesus fram og ropte: “Den som tørster, laham komme til meg og drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det, somSkriften har sagt, renne strømmer av levende vann.” “Igjen talte Jesus tilfolket og sa: “Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket,men ha livets lys.” (Joh.7,37-38+8,12).

Litt av en “demonstrasjon!,eller tramp i klaveret Den må ha virket voldsomt: “Noen ville gripe ham, mendet var ingen som la hånd på ham.” (7,44, jfr. også 7,46-47+52; 8,24).

III

“På den sistedag i høytiden, den store festdagen, sto Jesus fram...”(7,37)

I 3.Mosebok23,26 står det om dennedagen:

“I sju dager skaldere ofre ildoffer til Herren. Den åttende dagen skal dere holde en helligsammenkomst og ofre ildoffer til Herren. Det er en festsammenkomst. Dere skalikke gjøre deres vanlige arbeid.”

Den åttendedag.

Det er sju dagerfra julenatt/juledag til nyttårsdag/Jesu Navnedag, 1.januar. da vi hørte:

“Da åtte dager vargått, og Jesus skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det som engelen haddenevnt før han ble unnfanget i mors liv.”(Luk.2,21)

25, 26, 27,28, 29, 30, 31. desember, 1.januar!

Den åttende dagenbegynner liksom alt på nytt, og vi får legge det gamle bak oss. Ny uke, nytt år.Derfor sier vi at Jesu Navnedag, nyårsdagen, 1.januar, er julens oktav. Men isak kan vi også si at denne dagen Kristi Åpenbaringsdag 2.januar er som en slik“åttende dag” i forhold til julen. Og begge disse dagene i kirkeåret er med åvarsle om den “åttende dagen” i Himmelen, da det ikke lenger skal være noentid:

“Så skal det blien eneste dag-Herren kjenner den-og ikke dag som veksler med natt; vedkveldstid skal det være lyst. Den dagen skal det skje at det renner levendevann ut fra Jerusalem,...Da skal Herren være konge over hele jorden. Den dagenskal Herren være én og hans navn det eneste. (Sak.14,7-8a+9)

IV

La oss nå ta medoss både løvhyttefesten og dagens evangelium, og holde det sammen med en annenjødisk fest: “Chanukka”. Her er også lys-seremoniene sentrale.

Vi leser om sakeni to av de “apokryfiske” bøker, 1.og 2.Makkabeerbok.

Det er ikkevanskelig å se at vi nok skulle ha bladd mer i disse “skjulte” bøker som ordet “apokryf”betyr. De er en del av den romersk-katolske kirkes bibeloversettelse Vulgata,og vår egen kirkefar Martin Luther sa om dem at de var “gode og nyttige oglese.”

Og det handler daikke om festen for Scta. Lucia 13.desember, men om en fest med en åttearmetlysestake. Dette er en “chanukka”-stake. Ja, det er faktisk egentlig ni lys påstaken. Det siste lyset kalles noe spesielt.

Denne lysfestenhar i utgangspunktet ikke noe med Jesu fødsel å gjøre. Men den holdes som minneom noe viktig som skjedde 148 år før Jesus ble født.(1.Makk.4,42.)

Forholdene iIsrael i seg selv var på nytt blitt dårlige på denne tiden. Korrupte øversteprestersto mot hverandre, stjal fra templet, innførte hedenske skikker, og gjordeknefall for kongen.(2.Makk.4.)

Viktigst å nevneer at fra 164 f.Kr. styrte syrerkongen Antiokus Epifanes i Israel. Han hersketover mange andre folkeslag også, og for å kontrollere dem ble det bestemt atalle måtte ha de samme skikkene. På den måten vllle han binde menneskenetettere sammen, og gjøre det vanskelig for noen å rive seg løs fra riket hans.Han plyndret templet, massakrerte voksne menn, solgte kvinner og ungdommer somslaver, og innsatte “gauleitere”, som vi også kjenner fra vår egen historie.Disse var om mulig enda verre enn kongen selv.(1.Makk. 1; 2.Makk.5)

Skjønt, det allerverste Antiokus fant på var at jødene skulle tilbe et avgudsbilde han satte oppi templet istedenfor Gud Herren. Mye annet skjedde også til vanære forgudstjenesten og det hellige sted. Og de som ikke ville tilbe avguden, ble pintog drept.(1.Makk. 1; 2.Makk.6-7).

V

Så var det enprest som het Mattatias. (1.Makk. 2). Han var ikke i tvil: Jødene kunne jo ikke tilbe enannen gud enn Han som hadde kalt dem, og ført dem til sitt eget land. Det gikkikke å be til noe som ikke fantes! Herren hadde jo mange ganger vist at Han var en levende Gud, som varglad i dem. Ved en anledning ropte presten ut:

“Hver den som ernidkjær for loven og holder pakten, han følge meg og dra bort herfra! Og han oghans sønner flyktet til fjellene og forlot alt det de hadde i byen...”(1.Makk2,27-28)

En av Mattatias’fem sønner var Judas Makkabeeren. Han blir Israels leder. Vi ser først atmotstanden fører både folket og ham inn både i flukt, konsolidering og nærmestgerilja.(2.Makk. 5,27)

Lenger fram ihistorien skulle han komme til å lede en liten hær med frivillige soldater, ogdro inn i Jerusalem. Framme ved templet la de fra seg våpnene. Inne rev de nedavgudsbildene og kastet dem ut. Alteret som var blitt vanhelliget, bleerstattet med et nytt. Det kom nye hellige kar. Og:

“Judas valgte utprester som ikke hadde gjort seg urene, og som var tro mot loven.”(1.Makk,4,42)

Til sist mangletbare den sjuarmede lysestaken. Det ble smidd en ny, og så kunne templet tas ibruk igjen. Men da soldatene lette etter olje til den sjuarmede lysestaken,fant de bare nok olje til en dag. Likevel: Ved et under varte oljen i åttedager, de fant nemlig en krukke hellig olje med prestesegl.(1.Makk.4, særligv.36-58)

VI

Chanukkafesten erdermed til minne om at templet ble renset og innviet til Gud igjen, på den25.kislev i den jødiske tidsregningen, vår 25.desember, altså juledag!

Her ser dereChanukkastaken. Den likner den sjuarmede lysestaken. Men den er ikke helt lik.For denne har altså totalt ni lys. Det niende lyset kalles for “tjeneren”, “Sjamesh”.Med det tennes de andre lysene, ett for hver dag i chanukkafesten. Nå skal viogså gjøre det.

Og det niendelyset skal minne oss på noe spesielt.

Det skulle væreen ytterligere motivasjon for oss er at Jesus selv tydelig brukerMakkebeertiden som basis for sin undervisning om de siste tider. Og som om ikkedet var nok, er denne tiden også profetert om i Danielsboken: (Dan.11,21flg., Dan.12, 1; Matt.24, 15 flg. Jfr. også Joh.10,22 flg.)

Derfor errenselsen og gjeninnvielsen av templet i Makkabeertiden viktig for oss, tilforståelse av endetiden spesielt, men også av Kirkens situasjon i denne tiden,ja, i vår tid, ikke minst når det gjelder strategi.

Se på detniende lyset igjen. Med det tente vi alle de andre. Tjeneren het det.

VII

I Bibelenkalles Jesus faktisk også for en tjener. Herrens tjener.

Dette er ogsåviktig for messianske jøder.

Profeten Jesajasier:

“Han ble såret forvåre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på Ham for atvi skulle ha fred, og ved Hans sår har vi fått legedom. Vi for alle vill somsauer, vi vendte oss hver sin vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herrenramme ham! Han ble mishandlet, men bar det ydmykt; han åpnet ikke sin munn, liklammet som føres bort for å slaktes, lik lammet som tier når den klippes...”(Jes.53,5-7)

“Etter all sinmøye og sjelenød skal han se lys og mettes. Min rettferdige tjener skal gjørede mange rettferdige når de kjenner Ham, for Han har båret deres synder.” “Se,min tjener skal ha fremgang, han skal stige, løftes og opphøyes.”(Jes.53,11+13)

Derfor kom Hantil jord! I Hans Navn er det vi feirer jul, nyår, milleniumsfest, ja, denneKristi Åpenbaringsdag.

“Menneskesønnener...ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepengefor mange.”(Mt.20,28)

VIII

Ved chanukkafestengår det gjerne slik for seg:

Faren i huset haren kalott på hodet, Han leser om Mattatias og hans sønner, om Judas Makkebeus,som frigjorde dem fra syrerkongens åk, mens lysene i staken tennes.

Alle er gladefordi de er frie til å be til Gud. Det er som om de selv er med vedtempelinnvielsen. De opplever på nytt at den ugudelige kongen må gi tapt, og defår ta templet i bruk igjen.

Det skjedde bådeet militært-og et oljeunder.

De leker, synger,og gir hverandre gaver. Mens lysene brenner, slik de gjorde det de åtte dagenei templet, spiller barn og voksne et spill: Midt på bordet legger de en haugmed nøtter eller mynter. I tur og orden dreier alle på en firkantet snurrebass.På hver av sidene står det en bokstav. Bokstavene er forbokstavene i disseordene:

Et stort underhar hendt.

IX

I julen bådeleker, synger også vi, og gir hverandre gaver.

Så er det ermange lys også i vår julehøytid. Det er den mørke årstid, da billysene borerseg gjennom mørket. Vi bruker mye lys hjemme, vi har juletrelys både ute oginne, og reklameskilt lyser opp butikkene.

Men alle disselysene har én kilde.Det er Gud. Han som har skapt lyset. Det gjorde Han da Hanskapte verden:

“Da sa Gud: “Detbli lys!” Og det ble lys. Og Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset framørket.”(1.Mos.1,3-4)

Jesajaprofeterer:

“Det folket somvandrer i mørket, får se et stort lys; over dem som bor i skyggelandet, strålerlyset fram.”(Jes.9,2)

Jesus sier: “Jeger verdens lys. Den som følger meg skal ikke vandre i mørket, men ha livetslys.”(Joh.8,12)

Juleevangelietforteller at engelen sa til hyrdene:

“I dag er det fødtdere en Frelser... Han er Kristus, Herren.”(Luk.2,11)

Et stort underhar hendt.

X

I Chanukka-festener det som om deltakerne selv er med ved tempelinnvielsen. Det blir levende atden ugudelige kongen må gi tapt, og at det i helligdommen igjen kan feiresrette gudstjenester for Herren.

Det største undervi kan tenke oss er at Gud Jesus, Ordet, er blitt kjød og har tatt bolig, slåttopp sitt tabernakel blant oss.

Han steg inn i vårverden, inn i stallen, og la seg i krybben for å føre oss alle, store og småhjem til himmelen. For det lille Jesusbarnet er Frelseren.

Så er det ikkebare sju som er et viktig tall. Nei, åtte, ja, ni minner oss om tjenertallet.Jesu tall. Tallet for Ham som steg ned til jorden, steg inn i stallen, stigerinn til oss i dag, for at vi “skal få del i guddommelig natur,” ja, stige opp til Himmelen med Ham! (2.Pet.1,14)

Og Han, som erVerdens lys, vil også gi lys til alt annet. Han vil lyse inn i våre liv. Og gioss håp for livet og framtiden. Han skal vi få komme til akkurat som vi er. Fordi Han er glad i hvereneste en av oss, og vil ta i mot oss, både store og små.

Herodes kunneikke stoppe Jesus, nei, den hellige familie flykter til tryggheten i Egypt.(Matt.2,13flg.)

Senere inntarJesus templet, ja, ikke bare det, men Han sier altså at Han er det levende vannog verdens lys.(Joh.7,37+8,12)

I Ham skal Gudsfolk tilbe i ånd og sannhet.(4,23)

XI

Et stort underhar hendt. Det er et stort under også at Han vil ta i mot både deg og meg.

La dette derfor bli en høytidhvor du “selv er med!”

La oss gi ossselv til Jesus denne julen, dette årsskiftet, dette årtusenskiftet. La oss gioss selv til Ham, tjeneren, lys nr. 9.

Leve for Ham,tjene Ham.

“Dette ord børdere ha for øye; for det er lik en lampe som lyser på et mørkt sted, inntildagen gryr og morgenstjernen går opp i våre hjerter.”(2.Pet. 1,19b)

TIL ÆRE FORFADEREN OG SØNNEN OG DEN HELLIGE ÅND, SOM VAR, ER OG BLIR, EN SANN GUD, FRAEVIGHET TIL EVIGHET!

svennam@hotmail.com

---

[1] Etter Barnas Søndagsblad34/88, s.4-5. Jfr. også “Løvhyttefestenn-Sukkot, Dagen 210991, og “Imakkabeernes fotspor”, Dagen 181299)