Hva er meningenmed livet?
Vi lar én av destore kirkefedrene, nemlig Augustin svare med en bønn:
«Du skapteoss til deg, Gud, og urolig er vårt hjerte, inntil vi finner hvile i deg!»
Augustin haddeen kristen mor, likevel kom han lenge til å leve et helt verdslig liv, langtborte fra Gud. Men etterhvert kom han til å lengte etter meningen med livet.Hvordan han hadde det, forteller han her: «O sannhet, hvor inderlig sukketikke min sjels innerste etter deg!»
Augustin sluttetseg til en sekt, men forsto at den sto for både usant og usunt. Han kom såunder påvirkning av en annen av kirkefedrene, Biskop Ambrosius i Milano, og såbruker Gud Biskopen til å føre Augustin til seg: «Jeg trodde, at du, Gud,virkelig var den, som alltid er én og den samme....»
Så ble Augustindøpt, og noen år senere Biskop selv, i Hippo i Nord-Afrika.
En av de mestkjente utsagnene vi har etter Augustin er dette:
«Det gjelderå ikke bare se veien, som leder til det salige fedreland, men også tre inn påden.»
«Detgjelder å ikke bare se veien,...men også tre inn på den.»
Dette blirprekentemaet i dag.
I dag fortellerDet Hellige Evangeliet oss at det er Jesus som er denne Veien.(14,6)
I teksten talerJesus til sine disipler på Skjærtorsdags kveld. Kvelden før Langfredag, daJesus døde på korset på Golgata.
Jesus harallerede latt dem forstå at viktige hendelser står foran: «Timen er kommetda Menneskesønnen skal bli forherliget.»(Joh.12,23)
Disiplene har ensterk følelse av en truende katastrofe. Nattens mørke er dobbelt: På maktenstrone ønsker man å bli kvitt Jesus. De selv, som Hans venner, kan også være ifare. En av deres nærmeste, Judas, har nettopp forlatt dem etter å ha blittutpekt som forræder.
Derfor må det havært godt å høre Jesus si: «La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gudog tro på meg!» (Joh.14,1)
Så sier Han atHan går bort for å gjøre i stand et sted for sine venner. Når dette er i ordenvil Han komme tilbake og ta dem til seg, slik at de kan være sammen med Ham. Også kommer det: «Dit jeg går, vet dere veien.»(Joh.14,4)
Men visste dedet? “Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går hen. Hvordan kanvi da vite veien?»(Joh.14,5)
Da er det Jesussier: «Jeg er Veien, Sannheten og Livet. Ingen kommer
«Jeg erVeien...»(Joh.14,6)
«Det gjelderå ikke bare se veien,...men også tre inn på den.»
Når Jesus erVeien, er det ikke noen moralsk pekefinger som løftes mot oss. For ordet betyrikke at Jesus er veien som leder til sannheten og livet.
Derfor handlerteksten vår i dag om hva det vil si å tro på Jesus. Å tro
Men heldigvisligger troens grunn utenfor oss! Jesus er Veien, altså er Han sannheten oglivet. Det betyr at Jesus er troens grunn! Jesus har selv lagt den grunnen foross med sin soning av våre synder, og sin seier over døden og den onde! Hanåpnet den eneste veien til Gud med sin lidelse, død og oppstandelse. Derfor erHan den eneste måten du og jeg kan vinne frem til målet i Himmelen på!
Å tro eregentlig svært enkelt. For det er å komme til Jesus!
Han som“...er Veien...”(Joh.14,6) Og målet.
«Det gjelderå ikke bare se veien,...men også tre inn på den.»
Kjærekonfirmanter! Og jeg tar likeså godt med alle andre i “kjære” også: Foreldre, foresatte, fadre, søsken, venner, også resten av dere som er i kirken i dag!
I dag er vikommet til Guds Hus alle sammen, mange av oss med forskjellige «veier», og«mål». Vi tenker på hva som skal skje etter dette konfirmantåret. Etter dennekonfirmasjonsdagen.
Vi tenker påsommerferien, på det nye skole,-og studieåret. Vi tenker på arbeide og fritid,på idrett og hobby.
Derekonfirmanter vil vi gjerne gratulere med dagen. Du har nå lagt bak deg et langtår med konfirmasjonsundervisning og andre aktiviteter. Dere har forskjellig bakgrunn.Noen av dere var konfirmanter fordi noen sa dere “burde” være det. Andre til ogmed fordi noen har sagt at dere “skulle” det. Det avgjørende er i allefall hvadu selv “ville.” Og la oss nå ikke bare snakke i fortid. Det handler om hva duselv «vil». Nå. Med dette som på latin heter confirmare, og som betyr«bekrefte», eller å «stå fast».
Selskap, gaver,høytid, fest, er greit nok så langt det rekker. Men det rekker jo bare litt
Å være en«vil»-konfirmant. Nå. I dag. Dét handler det om. Nei, ikke en «vill»konfirmant, men en «vil»-konfirmant! En som står fast.
Men det er altsåkjempeviktig å la Jesus Kristus få en sjanse! Kanskje du også selv nå i dag,etter konfirmasjonen “tar sjansen” på å bli en kristen? Være Jesu disippel,læresvein, på alvor!
“Jeg erVeien...”(Joh.14,6)
«Det gjelderå ikke bare se veien,...men også tre inn på den.»
Dere voksne da?Vi ønsker også dere tillykke med denne konfirmasjonsdagen. En konfirmasjonsdagsetter tankene i sving. Det er sikkert. Dere har også deres veier og mål forlivet. For fremtiden. Kanskje er det ikke lett å sette ord på alt? Gutten ellerjenta deres er i ferd med å legge barndommen bak seg. Det rører ved sterkefølelser hos deg. Du vet det må til, men du tenker på de sterke båndene ogfølelsene fra det ble klart at du skulle bli far/mor, gjennom fødsel ogoppvekst. Og nå er det spennende og utfordrende å ha fått ungdommer i huset.
Du ser deg ispeilet og tenker: Hvor ble alle årene av? Hvor ble alle målene
Kanskje også:Hvor ble «Veien» av?
Og nå er detkonfirmasjonsdag. Alt som måtte tenkes på! Skikk og bruk. Økonomiskeuttellinger.
På det dypereplan: Noen av dere er kritisk til Gud og kirken. Sterkt kritisk. Du vil kanskjeikke la mye av gudstjeneste, preken, det kirken står for, det Guds Ord sier omat Jesus er Veien, passere innenfor.
Noen er merepositivt skeptisk: Var det bare slik, var det bare slik, så kunne jeg vel,skulle jeg vel være på veien! Enten forbeholdene nå er på Guds, på kirkenseller din egen side.
Andre igjenlurer på om det er plass for dem, i kirken, hos Gud: Har den «mål» for meg somtenker slik, lever slik?
Kanskje noen tilog med tenker: Det var dét jeg egentlig skulle ønske! Jeg ville så gjerne være påVeien!
“Jeg erVeien...”(Joh.14,6)
«Det gjelderå ikke bare se veien,...men også tre inn på den.»
Jeg vet ikkehvilket fotballlag dere holder med.
I Norge holderjeg litt med Lillestrøm fordi jeg har bodd ikke så langt fra Åråsen, med MFK,Molde, fordi jeg har bodd i Bud, i nærheten av byen, med Rosenborg, fordi de erså flinke, og selvsagt med Brann fordi de er fra Bergen. Og så håper jeg jo detgår godt med lagene her i vest.
For noen årsiden hørte vi om en rumener som skiftet navn til Manchester United. Ingen tvilom hans favorittlag! Dette førte til mange vittigheter i media i dagene somfulgte. NRK Hordalands Asle Hella ville ta navnet Brann Hella, og på NRKsAlltid Nyheter begynte én å titulere seg Odd Grenland!
Arsenal fraHighbury i London er mitt favorittlag siden jeg var ganske liten gutt. Jeg trordet var det spennende og flotte navnet som hektet meg. Om jeg har tenkt åskifte navn? Nei, men en Svenn med et Arsenal-en tjener ladet med Guds Ordkunne kanskje være et fint valgspråk og et «mål» for en prest?
I allefall erArsene Wengers Arsenal veldig gode for tiden. Henry og Pires og de andre sørgerfor det som teller: Mål. Arsenal er i allefall like gode som «Man.U»!
Men detviktigste laget å holde med, er det hvor Jesus er kaptein. Å ta Hans Navn inn iditt liv. Nevn Jesu Navn! Det er kanskje en stund siden du har “vært med” pålaget Hans nå.
Kanskje dennedagen kunne bli begynnelsen på en ny Vei? Et nytt mål for livet?
“Jeg erVeien...”(Joh.14,6)
«Det gjelderå ikke bare se veien,...men også tre inn på den.»
VI
Jesus “...erVeien...”(Joh.14,6) Menaltså også målet.
Underrestaureringsarbeid i en av våre eldste kirker fant man en gammel kirkedør.Utenom en stor og snirklete lås hadde kirken et alenmål av metall festet til seg.I gamle dager hadde folk verken tommestokker eller målebånd. Så kunne de ta medseg ting de ønsket å få vite lengden på, og måle dem på alenstokken.
Vi har ikke et sliktGuds alenmål her i kirken. Men her har jeg en tommestokk!(Ta framtommestokken) Dét at dethang et slags metermål i den gamle kirken skal minne oss på at samme hvilke målvi har for oss selv, for kirken, for Gud, eller endatil om våre mål er utenfor
Kanskje til ogmed kirken selv kan glemme dette målet eller deler av det. Derfor er det fintat bildet vårt er hentet fra restaureringen av en kirke. For kirken må av ogtil restaureres. Ikke bare i form av oppussing, men aller mest i sitt innhold.Det gjelder presten også det!
Gud har et målfor våre liv. For ditt og mitt liv.
For “
Og: «Detgjelder å ikke bare se veien,...men også tre inn på den.»
Se nå pådøpefonten. Den er målestokk nr.1.
Se på det renevannet.(Øs vann én gang.) Du og jeg som en gang ble renset i dåpens bad, lever vi et rentliv, som kristne, i tanker, ord og gjerninger?
Dåpens sakramentgjør oss til kristne mennesker, til barn av den levende og hellige Gud. Ikonfirmasjonstiden, og på denne konfirmasjonsdagen er du blitt, og blir du kalttil å stå i din dåpspakt, til å leve et rent ungdomsliv, akkurat som Jesus vilkalle dere andre hjemme, og oss alle til et rent liv.
Se nå på GudsOrd. Det er målestokk nr.2. (Løft opp Bibelen)
Den fortelleross om Jesus, Veien, Sannheten og Livet. Nettopp derfor sa vi dette året atBibelen er hovedboken i konfirmasjonstiden. Den leste vi fra, lærer vi om ogfra, i den hører vi om Jesus og Guds vilje. På Bibelen peker Katekismen som vihar arbeidet så mye med: De 10 Bud, Troen og Fadervår. Dåpen, Skriftemålet.Nattverden.
(EtterDahlen/Trondsen, Morgenvakten, s.22-24, Lutherstiftelsen, Oslo 1955?)
Se nå påalteret.
Du og jeg misserpå Guds mål for våre liv! Vi skulle være kristne. På ordentlig. Våre liv skullevære til ære for Ham. Men vi må innrømme alle sammen at vi ofte er langt fradet målet.
Nattverdenssakrament er målestokk nr.3. Den gir oss del i det største offer som noen ganger gitt for mennesker. Det er gitt for alle dem som er kommet til kort.
Se nå på brødet.Nattverdbrødet er lite og enkelt.(Hold fram brødet.)
Derfor brytesbrødet (Bryt ett brød)og bringer Jesu offer på Golgata hit til Hjelme i ditt og mitt sted. Alt somgikk i stykker for oss, skal få bli helt i brødet, som bærer Kristi legeme tiloss!
I Jesu KristiKirke på jord møter vi Guds målestokk. (Ta fram tommestokken)
Den fortelleross hva vi ikke har gjort, at vi har gjort det gale. Men den forteller oss ogsåhva Gud har gjort for å frelse og tilgi oss.
Derfor trengervi, enten vi er konfirmanter, har konfirmasjon eller ei, å gå hit til Guds hus,hvor vi kan bruke Herrens målestokk på livet vårt.
Etterhvert vilvi i møtet med Ham oppleve at lengdemålet(Ta fram tommestokken)
I sitt ord ogsine midler vil Han i dag, og i fremtiden gi deg og meg sin nåde, renhet ogveiledning. Du som ikke strekker til skal få del i Jesu fullkomne gjerning.
Dette ermeningen med livet.
St.Augustin fantdenne meningen:
«Du skapteoss til deg, Gud, og urolig er vårt hjerte, inntil vi finner hvile i deg!»
Han fant Han som“...er Veien...”(Joh.14,6)
«Det gjelderå ikke bare se veien,...men også tre inn på den.»
Dette er viktigogså for oss. Det er ingen annen måte du kan få ditt liv til å stemme medhimmelens målestokk!(Ta fram tommestokken)
Til ære forFaderen, og Sønnen, og Den Hellige Ånd, som var, er, og blir, EN Sann Gud, fraEvighet til Evighet! Amen.
svennam@hotmail.com