Helgemessesundagen I

Åp.7,9-17

Høgmesse

Den store hvite flokk.

Åpenbaringsbokengir oss dagens prekentekst. Om denne vet sikkert noen hver lite. La oss derforførst si

Litt om Johannes' åpenbaring

Apostelen Johannes var på øya Patmos, en øy utenforvestkysten av Lille-Asia. Dit hadde han blitt forvist under keiseren, somforfulgte de kristne. Keiseren forlangte nemlig å bli tilbedt som en gud, ogsåav de kristne. I Efesos, hvor Johannes virket som biskop og menighetsleder, bledet reist en kolossal statue av keiseren. Foran den slepte man de kristne.Enten måtte man ofre til gudebildet, eller miste frihet, eiendom, æren, ja,livet.

Johannes ble også blestilt på et slikt valg, og på grunn av sitt nei til statsmakten og sinlojalitet til Kristus ble han så forvist til Patmos.

Men i de sværeste trengslerer Herren Gud ikke borte. Og en søndag morgen åpenbarer han seg for Johannes.Det gis et stort og viktig budskap til menigheten da - og i dag, og mest av alttrøstes den som setter sin lit til Han som var, er og blir, Dødens seierherreog Troens fullender.

Før selve JohannesÅpenbarings budskap gis, får Johannes se et syn: Midt mellom sju lysestaker avgull - et bilde på Kirken, Guds menighet på jord-får han se Jesus selv,Menneskesønnen. Han som det så ut hadde tapt, da han ble hengt på korset. Mendet var Han som gikk av med seieren da Han fór av graven Påskemorgen.

Og nå, midt i trengselen ogdet vonde kommer Han til Johannes. Ansiktet Hans var som solen, når den skinneri all sin kraft.

-Vanligvis mener man atJohannes' åpenbaring handler om fremtidige ting, og at man ut fra den kanforutsi visse begivenheter i fremtiden. Det er sant, men mye mer er å si. Fordet står i begynnelsen av boken at den handler om hele Guds plan til frelse frabegynnelsen til enden.: ”Dette er Jesu Kristi åpenbaring, som Gud gav hamfor at han skulle vise sine tjenere det som snart skal skje.”(1,1)

Ordrett står det her: «Detsom bør henda særs fort”. Ordet går igjen i NT som uttrykk for at Gudvirkeliggjør sine planer og hele sitt råd.

I slutten av boken sierJesus om seg selv: «Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste,begynnelsen og enden.»(22,13)

Et gjennomgående tema iboken er også Han som var, er og skal komme. 1,4. Men også at i Ham står tidenpå en måte stille. Det får konsekvenser for bokens profetier. De harallerede skjedd, de skal skje, men de skjer her og nå.

Inndelingen av boken

FØRSTE HOVEDDEL

1, 1—8, Innledning.

1, 9—20. Møtet med denoppstandne.

2, 1—3, 22. «V i s i ta s b o k a», de sju sendebrevene.

4, 1—5, 14. Denforseglede framtidsboka.

Kapitel 4: den himmelskebakgrunn.

5, 1 er det avgjørende vers:den forseglede framtid lligger i hans hånd som sitter på tronen.

5, 2—7:bare Løven ogLammet-den seirende frelser-kan åpne boka og åpenbare det som kommer.

5,8—14: allskapningens jubel over at «Lammet» vil åpne framtidsboka.

6, 1—17. De seksførste seglene i framtidsboka blir brutt, og vi ser at Guds ord, dom og Hans hellige rettferdighet driverhistorien framover.

7, 1—17. Før detsyvende segl blir brutt og framtidsboka åpnet, gir Gud Johannes to trøstesynsom et slags svar på spørsmålet i 6, 1 7.

7, 1—8. «De 144000-debeseglede». Jødekristne og resten av kirken, eller samme sak to ganger?

7, 9—17. «Den storehvite flokk». (Guds folk skal vinne seier i de trengsler som verden fører overmenigheten.)

8, 1—9, 21. Detsyvende segl brytes. D e s eks første «b a s u n er»,

8, 1—6. Forberedelsetil de første basuner.

8, 7—9, 19. De seksførste«basuner».

De fire første innvarslernaturplager. (8, 7—13.)

De to siste risser opp storesamfunnsomveltninger. (9, 1—19.)

Plagene resulterer foreløpigi: de omvendte seg ikke. (9, 20-21.)

10,1—11, 14.Forberedende syner før den syvende og siste basun.

Engelen og den lille boken.Johannes styrkes til fortsatt profetgjerning. (10,1—11.)

Templet og de to vitner.(11,1-14.)

11. 15—19. Den syvendebasun. En kort, sammenfattende skildring av 2.hoveddel, kampen mellom Guds folkog Antikrist, en kamp som til slutt fører til seier og fullendelse.

(Etter C.Skovgaard Petersen:Bibelens krone. Hovedlinjer i Johs.Åpenbaring. Ansgar forlag, Oslo 1942, overs.Av Arne Prøis.)

Så til teksten:

I Den store hvite flokk

Jesus sier at få blirfrelst, bare få går gjennom den smale port, og bare få vandrer på den trangevei som fører til livet. Men mangegår på den brede vei. Likevel står det:

»0g se, en stor skare, som ingen kunne telle, av alle ætterog stammer og folk og tunger, som stod for tronen og for Lammet, kledd i langehvite kjortler, og med palmegrener i sine hender.»

De står for tronen og forLammet, kledd i lange, hvite kjortler. De er fullkomne, salige. Ingen ting erurent ved dem mer. Seiersmerket, palmegrenen,

holder de i hendene. Og sjuganger kan det leses i sendebrevene: «— — — den somseirer.» Nå står de her — fraalle jordens kanter.

Skaren synger og vitner: «Frelsentilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet: «Englekoret istemmer: «Amen!» og priser med det Gud fordi han er trofast.

«Velsignelsen og prisen og visdommen og takken og æren ogmakten og styrken tilhører vår Gud I all evighet! Amen.»

II De som kommer ut fra den store trengsel.

En av de eldste i himmelenspør Johannes: «Disse som er kledd i de lange hvite kjortler, hvem er de, oghvor er de kommet fra?»

Johannes svarer: «Herre!Du vet det,» og slik må vi ogsåsvare.

Da kommer svaret frahimmelen: «Dette er de som kommer ut av den store trengsel.»

Hva menes med den storetrengsel?

Man mener det er tale om noesom hører den siste tid til, og det er laget mange teorier.

Men altså: Fortid og nåtidog fremtid går i ett i Åpenbaringen. Kristendomsforfølgelsene under Nero ogTrajan klinger med i det vi hører. Likeså alt kristne har lidt i møtet medantikristelige krefter. Og altså: trengselen i endetiden. Men det gjelder ihøyeste grad også oss i dag.

Paulus' ord i Ap.gj. 14, 22kan kaste mer lys over saken: «Vi må inn i Guds rike gjennom mangetrengsler.» Apostelen vil gjøre detklart at trengsler er selve vilkårene i kristenlivet. Vi kommer til å gå inn iGuds rike gjennom mange trengsler.

Det er rett og slett snakkom vilkårene i kristenlivet, ikke bare om noe som noen mennesker skal oppleve ien bestemt epoke.

Guds ord taler om mangeslags trengsler, men først og sist taler det om trengsler som et vilkår for åvære en kristen. Ja, den kristne kan ikke unngå dem så sant han en dag skal gåinn i himlenes rike.

Når Jesus i Bergprekenentaler om den trange port og den smale vei, taler han til disiplene. Den trangeport er derfor ikke et begynnelsespunkt. Du skal også merke deg at Bergprekenenikke taler om omvendelsen. Jesus taler om noe som er en daglig nødvendighet foren kristen.

I Rom.5 beskriver Paulusfølgene av å være rettferdiggjort av tro:

«Da vi nu altså er rettferdiggjort av troen, har vi fredmed Gud ved vår Herre Jesus Kristus, ved hvem vi også har fått adgang ved troentil denne nåde i hvilken vi står, og vi roser oss av håp om Guds herlighet, ja,ikke bare det, men vi roser oss også av våre trengsler, for vi vet attrengselen virker tålmodighet, og tålmodigheten et prøvet sinn, og det prøvedesinn håp, og håpet gjør ikke til skamme, fordi Guds kjærlighet er utøst i vårehjer ter ved den Hellige Ånd, som er oss gitt.»( Rom. 5, 1—5)

Går det an å glede seg overvåre trengsler?

Jesus sier: «Salige er desom sørger, de skal trøstes.”

Stundom er derfor gråten vårhorisont. Men det er vår ros, vår ære og vår glede at vi har trengsler i denneverden.

Det å være kristen er ikkeavhengig av om du og jeg går rundt og føler ossglade. Vi skal få eie gleden i Herren—mest når vi ikke kan føle noenglede.

Apostelens personligebekjennelse er: «I all min trengsel er det salighet»

III Seierens grunn-Jesu blod.

Ingen kommer inn i den storeskare uten at han kommer ut av den store trengsel.

De kommer til stadighet utav den store trengsel inn til saligheten. Det står ikke ”er kommet».

I den store skare har devasket sine klær og gjort dem hvite i Lammets blod. Her ser du hva Jesu Kristisoning betyr for deg. Du står for Gud uten i Jesus Kristus. Du er renset i Jesublod. Jes 1, 18 blir oppfylt: «Kom la oss gå i rette med hverandre, sierHerren! Om eders synder er som purpur, skal de bli hvite som sne, om de er rødesom skarlagen, skal de bli som den hvite ull.»

Min grunn er Jesu blod.

Den kjente predikanten. PerNordsletten var redskap til mange menneskers frelse i store deler av detvestlige Norge.

Engang sa han til engårdbruker i Romsdalen:

Du har da tillit til Gud nårdu skal gjøre opp ditt regnskap med ham, ikke sant?

Bonden, som var en gudfryktig, troende kristen,sa: Jeg må vel være glad hvis det holder.

Jaså, sa Per Nordsletten, sådu tror ikke at det Jesus har gjort, og det Jesus gjelder for i himmelen betyrmer enn det? Å nei. Jesus betyr mye mer enn du og alle dine synder. Du har altdet til gode som Jesus har vunnet for deg!

Også du har alt det til godesom Jesus har vunnet for deg. Derfor får du lov å stå der med palmegrener. Duog jeg seirer fordi Jesus har seiret.

For en salighet det skal bliå tjene ham dag og natt i hans tempel. Alt ondt er borte. Der er ingen sult og tørst, og ingen ubarmhjertig solbrenner.

Lammet som står midt fortronen, skal vokte oss og føre oss til livets vann. Alt som volder gråt ogtårer er fjernet for evig. Der skal vi få lov å stå for Jesu skyld. Fordi vihar vasket våre klær og gjort dem hvite i Lammets blod.

Amen!

(EtterØIVIND ANDERSEN: Jeg vet om dine gjerninger. Fra dansk ved Henny Grønvik,LUNDE, 82-520-4072-1)

TilÆre for Faderen, ved Sonen, og Den Heilage Ande, som var er, og vere skal, EINSann Gud, frå Æve til Æve!

svennam@hotmail.com