Jeg huskerfra da kona mi og jeg og de tre barna vŒre bodde i den store prestegŒrden i Budi Romsdal. Det var sent pŒ kvelden. Vi hadde ogsŒ bes¿k bŒde fra Bergen ogTrondheim, sŒ vi var flere enn vanlig, og det sto flere biler pŒ tunet.Plutselig ringte det pŒ d¿ren. ÓI all verden, hvem er det som er ute sŒ sentÓ,sa kona. ÓDu fŒr gŒ ut og se etter.Ó
Jeg visstejo at det hendte at folk kom til prestegŒrden til alle d¿gnets tider. En gangkom en mann og skulle ha dŒpsattest tidlig om morgenen. Plutselig sto han innepŒ kj¿kkenet mens vi satt i halvs¿vne og spiste frokost. Flere ganger kunnepolitiet ogsŒ dukke opp pŒ tunet ved nattetid. De skulle ha hjelp til Œoverbringe et budskap om at noen var d¿d.
NŒ var detnoen pŒ d¿ren igjen. Jeg sŒ ut av vinduet f¿rst. Der ute sto det fleremennesker. Jeg Œpnet d¿ren. ÓHva kan jeg hjelpe med,Ó spurte jeg. Det mangletikke pŒ hum¿ret i forsamlingen. ÓVi vet ikke hvor vi er, Men har De ledige rom?Ó
Jeg holdt pŒŒ begynne Œ le. Flokken sŒ ut som den kunne trenge opplysning. ÓNei, beklager,det er allerede fulltÓ, sa jeg.
Det eralltid greit Œ vite hvor vi er i livet. I Salmene stŒr det:
ÒDittord er ei lykt for min fot
og eitljos pŒ min stig.Ó(Sal.119,105)
En lykt formin fot, og et lys for min sti. Kanskje mange i kirken i dag vil underskrivedet?! Den ber¿mte norske misjon¾ren Lars Dahle(1843-1925)
Han hadde fŒtten stor, gammel bildebibel av sin bestefar. Den var fra 1633, og en halvmeterlang.
NŒ skulleden hentes. Bibelen tok han i en sekk pŒ ryggen. Men det var lang vei, og b¿renvar tung, sŒ det var ikke noe rart at han ble tr¿tt.
Han la segderfor ned og hvilte i gresset med sekken med Bibelen som hodepute.
Men skulledu sett! Da han vŒknet var det tett tŒke. Lars ble ute av seg. I hvilkenretning skulle han gŒ for Œ komme hjem til mor og far?
Plutseligkom Lars til Πtenke pΠat han hadde lagt Bibelen slik at den pekte hjemover.Han hadde retningen! Bibelen viste Lars veien trygt hjem.
Slik er deti livet ogsŒ. Bibelen viser veien hjem. Dersom du f¿lger de rŒd som Guds Ordgir deg, vil du finne veien selv om det er aldri sŒ m¿rkt.
I dag m¿tervi Jesus i kirken pŒ mer enn en mŒte, Evangeliet pŒ 1.s.i advent forteller ossat Jesus kom til hjembyen sin Nasaret. PŒ Ós¿ndagenÓ gŒr han til gudstjeneste,og det er Han som leser teksten, akkurat som klokker Ole og jeg har fŒtt lovtil Œ gj¿re i dag.
NŒr jegleser Evangeliet, fors¿ker jeg Œ vise dere at Bibelen er den viktigste boken vihar. Jeg b¿yer meg for Jesus som taler i Boken, og jeg l¿fter Bibelen h¿yt for Œvise dere at vi mŒ b¿ye oss for det som stŒr der, selv om vi ikke alltid forstŒrdet. Og vi lovsynger Gud i Jesu Navn mens vi b¾rer Den Hellige Boken til der viskal Œpne den, og lese fra den.
Det KlokkerOle leste til oss er en liten reportasje fra Himmelen. Den minner oss pŒ at vikan ikke forstŒ Bibelen uten hjelp fra Jesus. Det er jo Han som er l¿ve og lamsamtidig. Og vi ser ogsŒ hvordan alle lovpriser Jesus, ja, faller pŒ kne forHam nŒr Han tar Bibelen:
ÒVerdiger Lammet som vart slakta,
verdig til ΠfΠall makt og rikdom, visdom ogstyrke,
¾re og pris og takk.Ó(Op.5,13)
Littstillere gŒr det for seg i ÒkirkenÓ i Nasaret:
Ò(Jesus)opna bokrullen og fann den staden (hos) Jesaja der det stŒr:
Herrens Andeer over meg, for han har salva meg til Πforkynna ein god bodskap for fattige.
Hanhar sendt meg for Πropa ut
at fangar skal fŒ fridom, og at blinde skal fŒsjŒ,
for Πsetja undertrykte fri
og ropa ut eit nŒdeŒr frŒ Herren.Ó(Luk.4,17b-19)
Etter atJesus er ferdig Œ lese teksten preker Han til menigheten, akkurat som jeg fŒrgj¿re det pŒ Hans vegne i dag:
ÒDŒ talahan til dei og byrja slik: ÇI dag vart dette skriftordet oppfylt medan de h¿yrdepŒ.È Alle tala vel om han og undra seg over dei nŒdeorda som kom frŒ hans munn.Ó(Luk.4,21-22a)
Jesusminner oss i dag at Han vil Œpne Bibelboka for oss. Men det betyr ikke bare Œ Œpneboken, men ogsŒ Œ Œpne Ordet. Vi har alt mint hverandre pŒ at Guds
Ó...Order ei lykt for min fot
og eitljos pŒ min stig.Ó(Sal.119,105)
Ordet er vŒrveiviser! I Salme 119 er det flere andre viktige Ord som handler om hvor viktigBibelen er:
ÓS¾l erden som er heil i si ferd
ogfylgjer Herrens lov.
S¾le erdei som held hans lovbod
og s¿kjerhan av heile sitt hjarta,
dei somikkje gjer urett,
menferdast pΠhans vegar.
Du hargjeve dine f¿resegner
for atdei skal haldast n¿ye.
Ja, gjevmine steg vart faste
sŒ egkunne halda dine f¿reskrifter!
Eg skalaldri verta til skammar
nŒr eggjev akt pŒ alle dine bod.
Egprisar deg av eit ¾rleg hjarta
nŒr eg l¾rerŒ kjenna
dinerettferdige domar.
Dine f¿reskriftervil eg halda;
du mŒikkje reint forlata meg!
Korleisskal ein ungdom
halda sinstig rein?
NŒr hanheld seg til dine ord.Ó
(Sal.119,1-9)
Den9.desember 1953 var Amerikalinjens ÓStavangerfjordÓ pŒ vei fra New York
Hva skullekapteinen gj¿re? Han bestemte seg til Œ styre med motorene. Men det ble envoldsom kraftanstrengelse for maskinfolkene natt og dag i over Žn uke. Men 2 d¿gnforsinket kunne ÓStavangerfjordÓ endelig legge til havn i sitt hjemland den17.desember. BŒde passasjerer og mannskap var reddet.
Senerefortalte kaptein Bj¿rnstad at han hadde knelt ned i styrehuset og bedt til Gudom hjelp i n¿den.
Det kankoste Œ nŒ fram til mŒlet etter livets seilas. Selv finner vi ikke veien. Oglivets stormer kan fŒ oss ut av kurs. Men styrer vi etter Guds Ord nŒr vi fram!
Salme 119sier ogsŒ:
ÓEg s¿kjerdeg av heile mitt hjarta,
lat megikkje villast bort frΠdine bod!
I hjartag¿ymer eg ditt ord,
sŒ egikkje skal synda mot deg.Ó (Sal.119,10-11)
Til ®refor Faderen, og Sonen, og DenHeilage Ande, som var, er, og vere skal, EIN Sann Gud, h¿glova frŒ ®ve til ®ve!Amen.
svennam@hotmail.com