Den Hl.Treeiningssundagen

Joh.3,1-15

Høgmesse

Vinden blåser dit den vil.

I

Hvem varNorges første kjendis?

Kanskjevar det Rolf Kirkvaag(1920–2003). Han var i alle fall mannen som klarte åsamle ”hele Norge” ved radioen på 1950- og 60-tallet. Det kan være vanskelig åforestille seg i dag, men ”NRK Riksprogrammet” samlet den gangen mange flerelyttere enn noen Tv-stasjon klarer i dag. Til tross for bruk av 10-tallsmillioner kroner, talkshow, spørreprogram, store pengepremier og realityshow.

RolfKirkvaag var en nyskaper av radioprogram i Norge, og preget ”radioens gullalder”sammen med Leif Rustad, Julius Hougen, Erik Bye og flere andre. Han hadde enfolkelig stil og ble svært populær. Det ble nesten landesorg da han tok seg enpause fra mikrofonen og gikk over i fryseribransjen. Han startet med enjernbanereportasje i 1946, ble nyhetsoppleser og sportskommentator, men gikkover i underholdningsavdelingen, der han stod for direktesendte lørdagsshow fraStore Studio, og programmer som "Vi ringer, De svarer", "Det spørs"og "20 spørsmål". Han hadde sendinger fra fly, snøhule, dykket iOslofjorden, og skildret gamle skipsvrak mellom fisk og brennemaneter. I 1956var han med i en flyulykke, og folk var livredde for at han hadde omkommet. Isin andre periode i kringkastingen jobbet han også i TV, og er mest kjent forbarneprogrammene med ”Titten Tei”, og var alle barns ”Sjonkel Rolf”[1].

I mai1951 kunne det gått skikkelig galt for ”Kirk” som han ble kalt. Han skulle væremed i en ballongoppstigning fra Fornebu flyplass, og skildre ferden medmikrofon-og kortbølgesender.

Hanforteller at han aldri før har forstått hva ubeskrivelig redsel var:

”Neveneknyttet seg om tauene…Knokene hvitnet…Blikket var stift festet til bunnen av …kurven.Helttil jeg var sikker på at (den) skulle ryke i filler…Det var bare et tidsspørsmålnår jeg ville falle. Jeg fikk aldri regnet ut hvor mange saltomortaler detville bli.”

Men dette varreporterens angst. Som om ikke det var nok. For nå gikk det galt. Alvorliggalt. Kirkvaag skildrer ferden videre svært levende i sine memoarer. For å gjøreen lang historie kort. Ballongen kom inn i en uventet oppvind, som førte denlangt høyere enn den var dimensjonert for. Men oppvinden presset også gassen utav hylsteret, og i 1600 meters høyde begynte ballongen å falle fort til jorden.Like fort som en fallskjermhopper i spranget, nei,verre, 8-9 meter pr.sekund!

Sammenstøtetsom fulgte var uunngåelig:

”Detble lysbilder som vekslet lynfort. Fjell, vann, trær, ballonghylster somblafret, tretopper i høyde med kurven, grener som brakk, bar og kvister iansiktet…Så begynte vi å le. Det gjorde godt å få ledd. Jeg vet ikke, kanskjenoen gråt også”.

Ved et vann på Krokskogen gjorde den tapre reporter så oppstatus: ”To ganger har mitt arbeid ført meg opp i ballong: første og sistegang.[2]” Men alle overlevde.

II

Vindenblåser dit den vil!

Det varJesus som sa det. Han hadde fått besøk. Midt på natten. Og nå satt Han ogpratet med gjesten, som hette Nikodemus.

Han varen av de jødiske lederne, og det å besøke Jesus var nok vanskelig, politiskukorrekt som det var.

Hva vardet som var så viktig å få klarhet i for Nikodemus? Han hadde nok skjønt at ”detvar noe med Jesus.” Herren hadde gjort vann til vin oppe i Galilea(Joh.2), og nåhadde Han renset templet(Joh.2). Og det hadde Han gjort for å vise sin makt ogsin herlighet; at Gud virkelig hadde blitt menneske i Ham, ja at Gud er i Ham.Ingen har sett Gud, men Jesus Kristus har vist hvem Han er.(Joh.1)

Men Jesusvil noe med sin makt og herlighet, og når Nikodemus innrømmer at han synes ”deter noe med” Jesus, så går Herren straks videre: «Sanneleg,sanneleg, eg seier deg: Den som ikkje blir fødd på nytt, kan ikkje sjå Gudsrike.»(3,3)

Jesu storhethar ikke bare menneskelig anerkjennelse som mål. Nei, Jesus er kommet for atmennesker ved Ham skal komme inn i Guds Rike! Gud har sendt Jesus som en bromellom seg og menneskene, og hver den som bruker broen kommer til Gud.

Men-detvar det da. Mennesker har det ved seg at de vil bygge broer til Gud på en ellerannen måte. Det er rett nok mye verdifullt ved disse byggverkene, formenneskelig religiøsitet, fromhet og kunnskap har absolutt noe høyverdig overseg.

Men ingenting kan nå opp til Gud! For i utgangspunktet er Han ikke i våre tanker ogplaner. Derfor måtte Gud selv ta seg av frelsens sak. Jesus måtte komme.

Men forat du og jeg skal komme til Gud ved Ham som er Broen fra Gud til oss, må vi sevitsen med at Han kom.

Å få etslikt åndelig syn kaller Jesus å bli født på ny. Å bli født: et godt og forståeliguttrykk til alle tider. Men født på ny? Liv i Gud er det det handler om!

Et nyfødtbarn er vakkert i høyeste grad. Men det er aldeles forsvarsløst, og helt utovergitt til mor og far og sitt nærmiljø. Livet er avhengig av å bliopprettholdt, akkurat som det ikke hadde vært noe liv uten å bli skapt.

På sammemåten er det med livet i Gud. Jesus sier i dagens tekst: «Densom ikkje blir fødd av vatn og Ande, kan ikkje koma inn i Guds rike.»(3,5)En ny fødsel i dåpens bad! Men livet i Kristus som gis i dåpen. må ha næring!Og dør det ut, må Guds Ord få vekke det på nytt.

Dåpen ogGuds Ord er Den Hellige Ånds verktøy. Han er det som kalles for vinden i dagensevangelium. Ved disse verktøyene, nådemidlene skaper Han liv i Gud.

III

Vindenblåser dit den vil!

Jeghusker da jeg var sokneprest i Bud i Romsdal at jeg en høstdag på 80-tallet stovendt mot øya Gossen, der ”Ormen Lange”-anlegget er i dag, med Nordøyane påSunnmøre i horisonten.

Plutseligvar den der. En vindkule suste opp over prestegårdsjordet i rasende fart,gjennom hagen, og forbi hushjørnet, før den slapp seg løs foran huset. Det varbegynnelsen på en av de mange sørvestkulingene vi hadde det året.

Oppvindersom presser luftballonger 1 km over det de er bygget for, eller vestavinder påvåre kanter er slett ikke til å spøke med. Men det er noe majestetisk overslike vinder.

Både duog jeg blir små i slike stunder. Og vi kommer til kort over elementene. Menenda mer overfor Guds makt og herlighet. Så til kort at vi ikke ser Guds vei avoss selv.

Derfor erdet vi blir født på ny. Slik at vi kan se Jesus, broen fra Gud til oss, og seat vi trenger å gå den veien.

Det er såmange som har sagt det: Jeg trodde jeg visste hva kristendom var! Jeg troddejeg visste hva det er å være en kristen. Jeg så på de kristne, og så tenkte jegmitt… Inntil jeg fikk se Jesus Kristus som min Frelser.

Du-detdreier seg om å bli født på ny! Bli vekket opp av Gud selv, ved Hans godeHelligånd.

Fra da vibodde på Solsvik husker jeg den uforglemmelige orkanen 22.januar 1994. Da føltesdet ikke bare som om vinduene, men også karmene skulle komme inn!

Pånettsidene til prestegjeldet finnes en meditasjon over logoen vår, som heterKyrkjeleg Vestavind! Den begynner slik:

Mykje vestavind og mykje regn erei typisk vermelding for Vestlandskysten!

Den raude fargen i logoen vårer Gud Heilaganden sin farge.

Han kjem med vind og regn!

Men óg med sol!

Han tiner, reinsar, nærer ogvarmer.

Han kjem med vekkjing, nyttliv, og ny kraft til oss og kyrkja i Norge frå vest.

Difor ønskjer vi at det óg skal blåsefriskt frå Øygardskyrkjelydane-Øygarden Prestegjeld

Kyrkjeleg Vestaver[3]!

I dagsammenlikner Jesus Den Hellige Ånds gjerning med vinden. Men Han peker på noemer enn det vi lett tenker oss.

Også Den hellige Åndkan ”blåse kraftig.” Men Han gjør det for at mennesker skal bli født på ny, ja,Han ”blåser” med den hensikt at både du og jeg skal nås med det evige liv, slikat Jesus kan bli vår Frelser og Herre.

På sommesteder hender det nok at det ikke er så lett å komme til Jesus. Slik var det iJerusalem den gangen. Det var liksom ikke god tone! Derfor kom Nikodemusinkognito. Men det var en viktig vei han gikk, fra mørket til selveste verdenslys, Jesus!

Her i Øygardentror jeg det ikke er så vanskelig sosialt i mange kretser å bli en kristen, ogbra er det. For her er mange kristne familier, og mange er med i misjon, kirkeog bedehus. Og jeg tror at vi i god forstand er en folkekirke. Men leter vilitt rundt denne problematikken er nok bildet mer komplisert.

Hva ombibelsk begrunnede sannheter om troen og det kristne livet blir anfektet avmedia og folkesnakk slik det har skjedd i vårt tilfelle? At vi bokstavelig talt”er i vinden” har også gjerne som følge at noen, som ellers gjerne vil tro og værekristne går litt ”i dekning.”

Men jeger opptatt av at Nikodemus’ene blant oss også må få komme til Jesus! De harsett at det er ”noe med” Jesus. De har sett at det er noe som skjer imenigheten. Det gror i barne-og ungdomsarbeidet. Dåpen blir tatt på alvor. GudsOrd blir forkynt til omvendelse og trøst.

Kanskjeogså du er en Nikodemus. Kom til Jesus! Han tar imot alle som kommer fra mørkettil lyset. Det er godt å komme til Ham. I Hans lys blir alt gjennomlyst og avslørt.Men Hans lys varmer også, og vekker livet på nytt. Livet i Gud!

IV

Vindenblåser dit den vil!

Gud erstor og mektig nok til også å nå deg og meg. Gi oss nytt liv. Evig Liv! Det vilDet Hellige Evangeliet si oss i dag.

Gud kangjøre mer enn du tror!

Tro ja,det er det vi får i den nye fødsel.

Mange ”tror”at det har med matte som på skolen å gjøre. 2+2 skal helst bli 4. Andre igjentror at det dreier seg om å anta-noe! Jeg må være rimelig overbevist med minfornuft.

Menteksten vår viser at det er helt annerledes:

Jesus viser til at det på Israels ørkenvandring var kommet inn giftige slangerinn blant folket. Så ordnet Gud det slik at Moses skulle henge opp enkobberslange på en stang.

Hver densom så på slangen skulle gå fri, bli reddet fra den farlige giften.

Jeusssammenlikner sin egen korsdød med med opphenget av kobberslangen. Akkurat som iørkenen der kobberslangen betydde liv skal det nå være i forhold til Ham:

«Slik Moses lyfte opp ormen i øydemarka, slik må Menneskesonenlyftast opp,så kvar den som trur påhan, skal ha evig liv. »(3,14-15)

Enklereog greiere kunne Jesus ikke si det: Det å se på Jesus som sin eneste redning ogfrelser, det er å tro.

Og: Etblikk er nok!

Se påJesus du også, kom til Ham, få liv i Ham!

Husker duradioreporteren ”Kirk” og ballongen? Oppvinden tok kontrollen.

V

Vindenblåser dit den vil!

Det kansynes risikabelt å ride på vinden. Vi kan kjenne oss redde og usikre ved åovergi oss til elementene, det skal innrømmes. Tvert imot rømmer vi unna ogkanskje ”går i kjelleren.”

Men Jesus har detmotsatte av katastrofe i tankene. Han vil at vi skal på ”lande i” Hans armer også få myklanding i evigheten, i Himmelens land.

HvordanGud går fram når Helligånden kommer har kirkehistorien flere eksempler på. Detkan være som med de over 300 ildtungene og Pinsebudskapet som ble tolket tilalle verdens språk(Apg.2) slik vi hørte om på forrige søndag. Det kan handle omen voldsomme åndsutgydelse i Los Angeles’ Azusa Street i 1907 daPinsebevegelsen hadde sin fødsel. Eller somnår et enkelt menneske blir ”åndsdøpt”(viburde vel si åndsfylt!)som Hans Nilsen Hauge ble det en vårdag i 1796 i Tune i Østfold.

Som 25-åringfikk han nemlig sitt «åndelige gjennombrudd»: En dag han var ute på åkeren ogpløyde følte han at «Guds kjærlighet besøkte ham». Etter dette begynte han sompredikant-og kristen forretningsmann!

Detteer store og viktige ting. Men Ånden kan også komme stille slik som er beskrevetså vakkert i profeten Elias tilfelle.

Han måtte flykte fra tjenesten han hadde fått av Gud:

”Då vart Elia redd, gjorde seg ferdig og drog av stad på hardelivet. Han kom til Be’er-Sjeba,…i øydemarka…sette han seg under ein gyvelbuskog ynskte at han måtte få døy. «No er det nok,» sa han, «ta livet mitt,Herre!...»
Så lahan seg ned og sovna der under gyvelbusken. Men best det var, kom ein engel ogtok bortpå han og sa: «Stå opp og et!» Og då hansåg seg ikring, fekk han auga på eit lite nybakt brød og ei krukke med vatntett attmed hovudet sitt. Han åt og drakk og la seg att. Men Herrens engel kom ein gong til, tok i han og sa: «Stå opp oget! Elles vert vegen for lang for deg.»  Då stodhan opp og åt og drakk. Og styrkt av maten gjekk han førti dagar og førtinetter, til han kom til Horeb, Guds-fjellet. Dergjekk han inn i ei hole, som han var i om natta.
        Dåkom Herrens ord til han, og det lydde så: «Kva vil du her, Elia?» Han svara: «Eghar vore brennhuga for Herren, Allhærs Gud. For israelittane har svike paktadi; altara dine har dei rive ned, og profetane dine har dei drepe med sverd. Eger den einaste som er att, og no står dei meg etter livet.» Då sa Herren: «Gå ut og stå på fjellet for Herrens åsyn!» Så gjekkHerren framom. Føre han fór ein stor og sterk storm, som kløyvde fjell ogknuste knausar; men Herren var ikkje i stormen. Etter stormen kom det eitjordskjelv; men Herren var ikkje i jordskjelvet. Etterjordskjelvet kom det ein eld; men Herren var ikkje i elden. Etter elden komlyden av ei linn susing…”(Fra 1.Kong.19)

Gudkan komme i stormen, men kom ”i den linne susinga”!

Hvordaner det med stillheten sammen medJesus i ditt liv?!

Tør dusatse på Jesus? Han vil fylle deg med sin Ånd. Sende deg ut i sin tjeneste. Ogbruke deg. Og ta deg, og ha deg i sin sterke og mektige hånd hele veien, og føredeg fram til målet i Himmelens land.

”…bli fylte av Anden og syng saman med salmar og hymnerog åndelege songar. Syng og spel av hjartet for Herren! Takk alltid vår Gud og Far for alle ting i namnet åt vår HerreJesus Kristus!”(Ef.5,18-20)

Til Ærefor Faderen og Sonen og Den Heilage Ande, som var, er og vere skal, EIN SannGud, frå Æve til Æve.

svennam@hotmail.com

---

[1] Etter nrk.no.

[2] Fra ”I Piccards fotspor-nesten” ”Bakmikrofonen” av Rolf Kirkvaag, H.Aschehougs&co forlag, Oslo 1953, s.162-178.

[3] www.kyrkja.net/oylogo.htm