7 s e pinse I
Matt.5,20-26
H¿gmesse
ÓJesus
Kristus-vŒr rettferdighet hos Gud!Ó
I
ÒDersom noen av oss fŒr
problemer med Œ tilbakebetale gjeld,
er det flere
muligheter for Œ finne en l¿sning. Men det er viktig
Œ ta tak i problemene tidligst mulig... Slike vanskeligheter forsvinner ikke av seg
selv, og den som har fŒtt
¿konomiske problemer
mŒ selv aktivt
pr¿ve Œ l¿se dem. Det erÉviktig Œ finne Œrsaken til betalingsproblemene.
Utgangspunktet er likevel alltid at den som har gjeld skal gj¿re opp for seg. Den vi skylder penger (kreditor) kan benytte
flere mŒter Œ
inndrive gjeld pŒ.
En dialog med kreditor
kan v¾re starten pŒ l¿sningen av gjeldsproblemene.Ó
Innledningen til noen jusstudenter sin rŒdgivningsbrosjyre kan
synes lite Œndelig, men fŒr ogsŒ v¾re innledningen til dagens preken.
For pŒ mer enn Žn mŒte;
ha gjeld er ingen sp¿k...
Som for 14 dager siden(Matt.7,1-5) er
Evangeliet i dag fra Bergprekenen, Jesu undervisning av sine disipler pŒ
Saligprisningenes Berg i Galilea.
http://www.stellamaris.no/180605.htm
Denne viktige talen av Jesus er som vi
h¿rte ingen moralsk oppstrammer av troppene, men en proklamasjon over Jesu
venner: ÓDa Jesus sŒ
folkemengden, gikk han opp i
fjellet. Der satte han seg,
og disiplene samlet seg om
ham. Han tok til orde og l¾rte
dem: Dere er jordens salt!...Dere er verdens
lys!Ó(Matt.5,1-2,13+14a) ER, altsŒ, ikke
skal v¾re eller burde v¾re. Slik ER du og jeg om vi er rette kristne, dŽt handler Bergprekenen om.
II
I
dagens tekst blir dette synliggjort nŒr det gjelder vŒrt sinnelag. Siden
det er flere vanskelige ting i teksten, skal jeg f¿rst forklare noen sider ved
den:
v.20. Jesu disipler
har en annen rettferdighet enn de skriftl¾rdes og fariseernes. Deres
rettferdighet f¿rer dem aldri inn i Himmelriket! Hva mener Jesus med dette?
J¿denes ledere mŒtte vel v¾re eksperter pŒ et hellig liv? Meningen er at Jesu
venner har Œ gj¿re med en rettferdighet som ikke er fra dem selv. De har kommet
inn pŒ en ny vei, en ny kurs ved Ham, Jesus Kristus. Han er vŒr rettferdighet.
Ved sin d¿d og sin oppstandelse har Han brakt soning for alle vŒre synder, og
gjort at Gud kan se pŒ deg og meg i nŒde, med gunst, og kan erkl¾re oss for
rettferdige for seg ved Jesu blod.
Ellers
tenker vi i dette f¿rste verset lett tilbake til dette ordet:
ÇHvem kan
gŒ opp til
Herrens fjell,
hvem fŒr stŒ
pŒ hans hellige
sted?È
ÇDen som har skyldfrie hender
og et rent hjerte,
den som ikke farer med svik
og ikke sverger
falsk ed,
han fŒr velsignelse
fra Herren
og rettferd fra Gud,
sin frelser.È
(Sal.24,3-5)
Det
f¿rste verset i teksten vŒr i dag er skŒret over samme lesten. SŒ setter
samlingen om Guds Ord og Sakrament her i kirken[1]
det hele pŒ spissen: NŒr jeg skal tre fram foran Den hellige Gud her i dag, da har
jeg ingen ting annet Œ vise for meg enn Jesus Kristus, og at Gud i Ham er en
forsonet Gud. Halleluja.
v.21. Dette verset
innleder flere avsnitt hvor Jesus benytter samme formelen: ÓDere har h¿rt det
er sagt... men Jeg sier dere.Ó Dette er sv¾rt sterke ord. Her m¿ter vi verken en anarkist eller
oppr¿rer, men Gud selv, kommet i kj¿d. Det er forholdet mellom Lov og
Evangelium, som her blir malt for vŒre ¿yne. Gud gav Loven pŒ Sinai, her kommer
nŒ Jesus og viser oss meningen med den. Loven kunne ikke og kan ikke bringe noe
menneske rettferdighet hos Gud, slik som fariseerne og de skriftl¾rde regnet
med. Men dŽt har heller aldri v¾rt Guds mening!
Abraham
og David ble frelst ved tro, sier Paulus:
ÒSalige er de
som har fŒtt
sine overtredelser tilgitt
og sine synder skjult.
Salig er det menneske
som Herren ikke tilregner
synd.Ó(Rom. 4,7-8)
To andre steder hos Paulus viser oss
klart meningen med Loven.
ÒVi vet at alt det
som loven sier, gjelder dem
som har loven,
for at hver munn skal tie og
hele verden stŒ skyldig for Gud.Ó (Rom 3,19)
(Guds
Lov er til for at vi skal holde munn, pŒ godt norsk...)
ÒF¿r troen kom, ble
vi holdt i
varetekt under loven, innestengt helt til den tro som
skulle komme, ble Œpenbart. Slik
var loven en vokter for oss helt fram til
Kristus, for at vi kunne erkl¾res rettferdige ved troen. NŒ nŒr
troen er kommet, er vi
ikke lenger under vokteren.Ó (Gal.3,23-25)
Det
er samme sak Jesus tar opp tidligere i kapitlet vŒrt:
ÒTro ikke at jeg er
kommet for Œ oppheve loven eller profetene!
Jeg er ikke
kommet for Œ oppheve, men
for Œ oppfylle.Ó (Matt.5,17)
Han
er kommet for Œ vise oss en Guds vilje som er sŒ streng at ingen synd hos
mennesket kan slippe unna Guds Lovs Lys. Men ikke bare det: Jesus kommer ogsŒ
med Evangeliet! Og med frelse fra syndens skyld for hver en synder som vender
seg til Ham.
Jeg
fikk hakeslepp da jeg leeste VŒrt Land(020705) i gŒr.
I et stort anlagt intervju stŒr det at De 10 Bud er j¿dedom. Vel, de er det
ogsŒ, men i h¿yeste grad kristendom. For uten de 10 Bud begriper vi ikke hva vi
skal med Jesus som Frelser!
v.22. Her m¿ter vi
bŒde dom i vanlig, menneskelig rett, og Guds Dom. Jesus kommer her med tre
eksempler pŒ ÓmunnbrukÓ overfor vŒr neste. F¿rst dreier det seg om Œ rett og
slett bli sint pŒ noen. Og sŒ om Œ si ÓDin dumrianÓ, og endelig, ÓDin ugudelige
narrÓ, dŽt Œ uttale seg om andres gudsforhold. Alle
tre uttrykkene medf¿rer at en bryter samfunnet med sin neste med sin vrede og
sine ord. NŒ sier Jesus ogsŒ i denne sammenhengen f¿rst at det 5.budet lyder: ÓDu
skal ikke slŒ i hjelÓ. Meningen er denne: Du slŒr i hjel din neste, ja, du
hater ham nŒr du bruker onde ord om ham. Derfor er du skyldig til fortapelsen!
Min l¾rer i det NT pŒ MF, prof. Sverre Aalen, som sammen med sin bror Leiv
skrev boka Bakenfor Inferno i 1955 etter ÒhelvetesdebattenÓ
hadde nok et poeng nŒr han
hevdet at Òhadde begge parter regnet
med dette faktum, hadde denne strid
ikke blitt sŒ bitter.Ó
Fortapelsen
blir her kalt Óhelvetes ild.Ó Dette henspiller pŒ Hinnoms
Dal, som vi kjenner fra GT. Vi ser av 2.Kong. 23,10 at man der rett og slett
holdt menneskeofringer til avguder, og at dette var et slags brennoffer. (Se
ogsŒ Jes.66,24) Men Hinnomsdalen er bare et forbilde pŒ
fortapelsen. For det er helt klart at Jesus her taler om det Œ bli st¿tt bort
fra Guds kj¾rlighet og Frelsen for alltid etter Dommen. Og Œ v¾re overgitt til
Guds vrede i ildsj¿en, som p. kaller det, uten at
det er mulig Œ omvende seg. (p.20,14-15) En virkelighet sŒ forferdelig at den
er bent fram uutholdelig Œ ta fram. Men det mŒ gj¿res, sŒ ingen er i tvil: Guds
ord l¾rer virkelig en dobbelt utgang etter d¿den. Og legg merke til at disse
ord som vi h¿rer i dag, f¿rst og fremst er ord til Jesu disipler, Jesu venner.
Det mŒ ikke bli slik med noen av oss at vi gŒr fortapt fordi vi sa vonde ord om
og til vŒr neste!
v.23-24. Poenget i
disse versene er at det ikke finnes forsoning med Gud dersom du ikke forsoner
deg med din neste! Du mŒ forlike deg bŒde med Gud og mennesker! Hatet mŒ vike
for forsonlighet! Gud vil nok gjerne se ditt offer pŒ alteret, men f¿rst og
fremst vil Han ha det offer av deg at du bekjenner det gale du har sagt og
gjort mot din neste!
v.25-26. I forrige
vers handlet det om Œ forlike seg f¿r en gav offer. To personer er her i
rettssak med hverandre. Vi kjenner igjen temaet fra liknelsen om ÓDen
ubarmhjertige medtjeneren.Ó (Matt.18,35) Den ene skylder den andre penger. Han
mŒtte da betale tilbake f¿r han ble satt i gjeldsfengsel! Slik var ordningen
den gang. I dag har vi gjeldsordninger som kan hjelpe f¿r det gŒr alt for galt.
Men Jesus gŒr dypere enn juss og sosialhjelp. Han vil si at rene forlik mellom
mennesker er n¿dvendig, og dŽt mens en ennŒ har
sjansen! Bildet er alvorlig. Det handler ikke bare om landeveien, men om
livsveien. Og ikke bare om et jordisk gjeldsfengsel, men igjen om fortapelsen,
som Jesus altsŒ forklarer som et sted man ikke kan slippe ut igjen fra fordi
man har en ubetalelig gjeld. For gjelden har du og jeg dypest sett til Gud, pŒ
grunn av vŒre synder. AltsŒ er synden dypest sett skyld overfor Gud!
III
Da
er vi for alvor kommet til anvendelsen av teksten. Husk at vi er foran Den
Hellige Gud. Han som viser oss det store alvoret: Guds vilje med vŒre liv har
vi aldri klart, og kan aldri klare Œ oppfylle. For Lovens Lys ser ikke bare
store og smŒ enkeltsynder i tanker, gjerninger, og nettopp, som det s¾rlig
handler om i dag: VŒre vonde ord. Men Guds Lov ser selve syndeskylden i
hjertets dyp: den nedarvede skyld som du og jeg har felles med alle mennesker
like fra Adam av.
Det
skjer i de beste familier...Og i dem med problemer. I ekteskap, blant enslige.
I barnehagen, pŒ skolen. PŒ jobben, i media, i kirken!
-Vi
har sŒ lett for Œ karakterisere andre. Uff, han er sŒ vanskelig, hun har sŒ
s¾re meninger, kan voksne si. Mens barna ikke er sŒ ÓkultiverteÓ: Din dumming,
Œ hvor dum du er! , hvor ord om andre sitter lett hos oss, men hvordan vi selv
er har vi nok verre for Œ forholde oss til. Her er et helt spekter, fra direkte
mobbing til baktalelse og ¿yentjeneri. Det er samme sak som ligger bak hele
veien: VŒr manglende kj¾rlighet til vŒr neste, vŒr bror og s¿ster, dem som
kommer i vŒr vei.
Det
er forferdelig hvor mye vondt vi mennesker kan bedrive med vŒr tunge.
Ektefeller overfor hverandre. Barn overfor foreldre. Foreldre overfor barn.
Barn overfor l¾rere og andre foresatte. Og omvendt. Kolleger overfor kolleger.
Kolleger om kolleger overfor andre. Og hvor mange vennskap har ikke media
¿delagt, med en tiltakende sensasjonsjournalistikk, hvor det handler om Œ sette
mennesker opp mot hverandre, i de frie medias navn, men her er ogsŒ en mer
skjult, i l¿ssalgets, opplagets og ÓratingensÓ navn.
Jesus
taler dypt alvorlig og ransakende til oss i dag. Vi har lett for Œ tenke om
synd som f.eks. et lettvint kj¾rlighets-og seksualliv, som skattesnyteri, ja,
endog mord og drap. Og sant nok, det ER brudd med Guds Vilje, synd, Œ leve i
utakt med Herrens Bud pŒ disse feltene.
Men
synd handler ogsŒ om hva vi gj¿r, hva du og jeg sier med vŒr tunge! Du kan gŒ
fortapt om du ikke l¾rer Œ se dine vonde ord som synd, ikke bare mot din neste,
men mot Den Hellige Gud!
ÒÉtungen er
en ild; som en verden av ondskap
stŒr den blant vŒre lemmer. Den smitter hele legemet
og setter livshjulet i brann, men selv
settes den i brann av helveteÉ.tungen makter
ikke noe menneske Œ temme, skiftende og ond
som den er, full av d¿dbringende gift. Med den lovpriser vi Herren
og Faderen, og med den forbanner vi menneskene som er skapt i
Guds bilde; fra samme munn
kommer det bŒde lovprisning og forbannelse. Slik mŒ det
ikke v¾re, mine br¿dre! (Jak,3,6+8-10)
Og
dette gjelder altsŒ ogsŒ vi som bekjenner troen. Om du og jeg skal innr¿mme
situasjonen, sŒ stŒr det nok ille til her, i hjem og menighet, pŒ
arbeidsplassen og i samfunnet.
Jeg
skal ikke v¾re sarkastisk om moderne konflikthŒndt¾ring
og ÓkonsulenterÓ som tar mŒl av seg til Œ l¿se slikt noe. Men jeg tror nok at
de ville fŒ mindre Œ gj¿re-og helt gratis ville det ogsŒ v¾re-om mennesker i
konflikt ville be Gud og hverandre om tilgivelse og unnskyldning.
For
mennesker stŒr opp mot, og stŒr mot hverandre fordi vi alle er syndere overfor
Gud, og hverandre. Fordi du og jeg har falt sŒ dypt i forhold til Guds plan og
vilje med vŒre liv. Det vi ofte kaller for Lovens 2.Bruk forteller oss om De 10
Bud som en fangevokter, en (den gamle oversettelsen: en tuktemester) som
arresterer oss, stopper oss opp og sier: Dine vonde ord f¿rer deg pŒ
fortapelsens vei! Men Loven tar oss
ogsŒ i nakken pŒ en annen mŒte: Den f¿rer oss til Kristus, til Evangeliet. Helt
strŒlende og klassisk er denne prosessen som Biskop Bo Giertz
har lagt til …desjš Kyrka,
der den unge pastor Fridfeldt selv er stilt ansikt
til ansikt med syndens alvor, og sŒ er helt ÓtomÓ nŒr han skal preke pŒ Kristi
Forklaringsdag. Men ordene tilh¿rer den vestsvenske prest og
vekkelsesforkynner: Henrik Schartau(1757-1825):
http://sv.wikipedia.org/wiki/Henrik_Schartau
-VŒrt
emne blir altsŒ: Jesus alene. Om Jesus alene vil vi tale, for det f¿rste: som
vekkelsens mŒl, for det
ferdighet
lengter han etter, i hans navn ber han, og ham hŒper han pŒ. Han ¿nsker ogsŒ Œ
fŒ gripe ham stadig fastere, at hŒpet stadig blir styrket og at han kan fŒ
st¿rre frimodighet.
-Amen!
Dette er min framtidsveg, tenkte Fridfeldt.Ó
(Fra
2.del av Stengrunden av Biskop Bo GiertzÕ: Avsnittet:
Forklaringss¿ndag)
http://www.stellamaris.no/bogiertz.htm
Du
med de onde ord: Du mŒ til Han som er Guds Ord. Til Han alene, med dine synder,
med din tunge, din munnbruk. Bekjenn det alt for Ham. Han tilgir deg for sitt
Navns skyld! Og gj¿r opp med den og dem du har talt vondt til. GŒ
gjerne til skrifte og til sjelesorg med det!
http://www.stellamaris.no/skrifte.htm
IV
ha gjeld er ingen sp¿k...
ÒDersom noen av oss fŒr
problemer med Œ tilbakebetale gjeld,
er det flere
muligheter for Œ finne en l¿sning. Men det er viktig
Œ ta tak i problemeneÉÓ
Det
er mitt privilegium Œ fortelle deg i dag at det er Žn mulighet for gjeldsordning:
Kristus har betalt din skyld og gjeld! Vi slipper ikke ut f¿r vi har betalt til
siste ¿re, men Kristus har betalt allerede:
ÓGjeldsbrevet
som gikk mot oss pŒ grunn av Lovens Bud str¿k Han ut og tok det bort ved Œ
nagle det til korset!Ó(Kol.2,14)
SŒ
vil jeg gjerne fŒ invitere deg til Œ ta imot nattverdens sakrament i dag. Der
er Kristus n¾rv¾rende i br¿dets og vinens skikkelse etter sitt Ord og l¿fte.
For der gir Han oss i disse menneskelige elementene sitt hellige legeme og blod. Og dermed syndenes forlatelse.
Vi er alle med vŒre onde ord uverdige til Œ gŒ til alters. Men Kristus gir oss
i eukaristien det salige bytte. Med en vri pŒ en kjent folkevise:
ÓDu bytter bort synden, fŒr nŒden igjen!Ó
Han-Guds
Lam som bar alle vŒre synder fŒr vŒre onde ord. Vi fŒr Hans talte Ord i l¿ftet:
Ta dette og Žt! Drikk alle derav! Til syndenes
forlatelse. Og Hans synlige Ord i munn og hender: For dere. For deg. For deg
ogsŒ! En livets ¿y i ildsj¿en...(Otto Odland) Velkommen I Jesu Navn!
Til ®re for Faderen,
ved Sonen, i Den Heilage Ande,
som var er,
og vere
skal, EIN Sann Gud, h¿glova
frŒ ®ve til
®ve!
svennam@hotmail.com
Denne versjonen av prekenen stammer fra
den gamle presteboligen pŒ Tj¿dnhaugen i Fjell
Prestegjeld, l¿rdag 6.juli 1991. Titelen er
megetsigende. Kort tid etterpŒ ble jeg langvarig syk(inkl. innleggelse i
sykehus) med mye svimmelhet, og fikk mer enn nok med Œ Óholde meg fast.Ó
Men Kristi rettferdighet holdt meg fast
i troen.