1.s. iadvent/I
H¿gmesse/Landrokyrkje, Fjell prestegjeld
RadiogudstjenesteNRK P1
031200
Matt.21,1-9
Salmer:
S97 01GŒ Sion din Konge i m¿te
12 Ryddvei for Herrens komme
3 kom,Immanuel
7,1-4Hvorledes skal jeg m¿te(tone: 444)
842, 5-8Sin brud skal Kristus smykke
(Nattverdgudstjenesteetter at radiogudstjenesten er over kl.1159:
Adventssalme:25 No tenner vi det f¿rste lys
Offertoriesalme:6 Gjer d¿ri h¿g
Salmerunder kommunionen: 7,5-8 Min sjel, nŒ kan du skrive(tone: 444)
8 Oppgled dykk alle
4 Gleddeg, du Kristi brud
Sluttsalme:19 Kom Konge, Kom i morgenglans
Intimasjon:
I NamnetŒt Faderen, Sonen og Den Heilage Ande.
Vi ersamlet til H¿ymesse pŒ 1.s¿ndag i advent. Fra Landro kyrkje pŒ Sotra ¿nsker vialle fjern og n¾r velsignet nytt kirkeŒr og advent!
Adventbetyr komme. Jesu komme.
JesusKristus kom inn i vŒr verden, og ble"pr¿vet i alt pŒ samme mŒte som vi, men utensynd."(Hebr.4,15) Og "gjennomsin d¿d gjorde Han opp med synden, Žn gang for alle." (Rom.6,10)
Menadvent betyr ogsŒ at Jesus kommer
Adventbetyr ogsŒ: Jesus skal komme
Lesetekster:
Jes.62,10-12
Rom.13,11-14
La ossbe:
"Mihjarted¿r eg opnar deg! , Jesus, stig du inn til meg! Og lat meg her den nŒdefŒ at eg din milde hug kan sjŒ."
(GWeissel/NJ Holm/MB Landstad/E Blix), NoS 6,7)
DetHellige Evangeliet pŒ 1.s.i advent leser vi etter Matteus i det 21.kapittel.(21,1-9)
INNTOGETI JERUSALEM
1 Den¾rmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget. Da sendte Jesus todisipler av sted
2 og satil dem: "GŒ inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straksfinne et esel som stŒr bundet, og med en fole hos seg. L¿s dem og f¿r dem tilmeg!
3 Ogkommer noen med sp¿rsmŒl, sŒ si at Herren har bruk for dem. Da skal han strakssende dem med dere."
4 Detteskjedde for at det som er talt ved profeten, skulle oppfylles:
5"Si til Sions datter:
Se, dinkonge kommer til deg,
ydmyk,ridende pŒ et esel,
pŒtrekkdyrets fole."
6Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt,
7 oghentet eselet og folen. SŒ la de kappene sine pŒ dem, og han satte seg opp.
8 Mangei folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar grener av tr¾rneog str¿dde pŒ veien.
9 Ogmengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte:
"Hosianna, Davids s¿nn!
Velsignetv¾re han som kommer, i Herrens navn!
Hosiannai det h¿yeste!"
Sliklyder Herrens Ord!
Herre,skriv dine Ord i vŒre hjerter! Amen!
Thetimes they are a-changing!
I
22.november1963: TV-kommentatoren Walter Cronkite gŒr pŒ luften pŒ CBS: "Fra Dallaskommer en offisiell melding. President Kennedy d¿de klokken 1300, for 38minutter siden."
Kennedymyrdet! USA og store deler av verden kom som i sjokk!
Mangehusker fremdeles tydelig hvor de var og hva de gjorde da denne nyheten kom.
Jeghusker godt hvor jeg var. Jeg var 12 Œr. Min s¿ster og jeg hjalp naboen menshan arbeidet pŒ huset sitt. EtterpŒ sŒ vi Dagsrevyen. Der kom de tristenyhetene.
Kennedyvar ikke noen ufeilbarlig person. Men mange oppfattet ham som symbol for denfrie verden, pŒ hŒp og fremgang.
SŒ sentsom 26.juni hadde presidenten uttalt det som er blitt en av de klassiskesetninger fra det 20.Œrhundre ved den nyoppsatte muren i Vest-Berlin:
"Ichbin ein Berliner."
"
II
Men merenn Kennedymordet gav pŒ denne tiden mennesker f¿lelsen av et stort
ret f¿rhadde jo den 3.verdenskrig holdt pŒ Œ bryte ut under Cuba-krisen.Vietnam-krigen var i ferd med Œ bli trappet opp. Og anti-krigsbevegelsen i USAfikk vind i seilene.
Parallelltmed dette kom kampen for de svartes borgerrettigheter med presten Martin LutherKing som leder.
Vi gikkinn i 60-tallet med BrylcrŽme og Donald, og ut av det med hippiehŒr ogpolitiske bannere. Musikken ble en del av den enkeltes livsstil, et"soundtrack" til selve livet"(FraVinyl 107, Stockholm webside)
Inovember Ô63 gav Pete Seeger ut "We shall Overcome". I desember sangPeter, Paul og Mary: "EverybodyÕs gonna pray on the very last day",og i januar Ô64 satte Bob Dylan ord pŒ hva mange f¿lte da han gav ut "Thetimes they are a-changinÕ":
"...Asthe present now will later be past,
Theorder is rapidly fading.
And thefirst one now will later be last,
For thetimes they are a-changing!"
Dette ervŒrt tema i dag.
Ellersom Jan Boyer sa det i sin norske oversettelse:
III
"Einy tid er i emning".
La ossse pŒ dagens Hellige Evangelium:
Forflere hundre Œr f¿r Jesus red inn i Jerusalem hadde Sakarja profetert:
"Roph¿yt av glede, Sions datter,
brytut i jubel, Jerusalem!
Se,din konge kommer til deg.
Rettferdiger han,
ogseier er gitt ham;
ydmyker han og rir pŒ et esel..."(Sak.9,9)
Vietterlates ikke i tvil:
NŒoppfylles Skriften!
NŒskjer det som Gud har lovet!
NŒer den nye tid kommet!
Og:NŒr Kongen Jesus rir inn finnes bare ett svar som strekker til:
Forteksten i dag forteller ogsŒ om mengden som synger fraPŒskelovsangen(Sal.118,25f):
"Hosianna!(HerreFrels!)
Velsignetv¾re Han som kommer,
iHerrens Navn!"(21,9b)
I dagkommer Jesus til oss.
Hva skaltil for at vi ogsŒ kan rope:
Herrefrels!?
Jo,vimŒ vite
1.Hvem Han er,
og
2.Hva Han vil oss,
ogsŒ
3.MŒ vi ta stilling.
For:
IV
"Einy tid er i emning".
Hvem erJesus?
For Œsvare tar Evangeliet tar oss med til Jerusalem rett f¿r pŒskeh¿ytiden. Bynavnetbetyr: Fredens Grunnsten. Men det er mŽr enn et fint uttrykk.
Jerusalemer en stasjon vi kommer innom gjennom hele Bibelen. Allerede i 1. Mosebok h¿rervi om Melkisedek, som var bŒde prest og konge i Salem. Hebreerbrevet fortelleross at han var et forbilde Jesus.(Hebr.6-7
Senereerobret Kong David byen, og opprettet Guds Helligdom pŒ Sion. Og Salomo byggetTemplet der.
MenIsrael ble ulydig mot Gud. Landet ble delt, overfalt av stormakter, og folketbortf¿rt. Kong Davids krone er van¾ret og "trŒdt(ned) i st¿vet", stŒr det i Salme 89.
Men iJesajabokens sterke l¿fter aner vi konturene av en ny, og st¿rre Konge. En evigMessias, som ikke bare skal herske over Jerusalem og et lite folk i Midt-¯stenmen ogsŒ i et nytt Rike, av alle folkeslag og sprŒk: Det handler om Guds Rike,Himmelriket. Det Nye Jerusalem.
"Se,en jomfru blir med barn, og hun skal gi Ham navnet Immanuel: Gud medOss!"(Jes.7,14)
"Detfolk som vandrer i m¿rket,
fŒrse et stort lys;
overdem som bor i skyggelandet,
strŒlerlyset fram...
...Foret barn er oss f¿dt,
ens¿nn er oss gitt.
Herreveldeter lagt
pŒhans skulder,
oghans navn skal v¾re:
UnderfullRŒdgiver,
VeldigGud,
EvigFar og Fredsfyrste."(Jes.9,2+6)
Senerehos Jesaja fŒr vi h¿re at denne merkelige barnekongen, "et under av enrŒdgiver" som det egentlig stŒr, ogsŒ er ¿versteprest:
"Hanble sŒret for vŒre overtredelser og knust for vŒre misgjerninger. Straffen lŒpŒ Ham for at vi skulle ha fred, og ved Hans sŒr har vi fŒtt legedom. Vi foralle vill som sauer, vi vendte oss hver sin vei. Men skylden som vi alle hadde,lot Herren ramme ham!" (Jes.53,5-6)
NŒrJesus rir inn i Jerusalem er det prestekongen som kommer.
En ny ogherlig Messias. Prest pŒ samme tid. En Konge som skal overgŒ alle Israel f¿rhar hatt, og selv sone folkets skyld og synd:
"Menneskes¿nnener ikke kommet for Œ la seg tjene, men for selv Œ tjene og gi sitt liv soml¿sepenge for mange."(20,28)
Hvemer Jesus?
Svar:Han er den som kom.
Frelserog Forsoner,
menogsŒ
Seierherreog Forl¿ser.
V
"Einy tid er i emning".
Nestesp¿rsmŒl:
"NŒlar Herren rope ut
sŒdet h¿res til verdens ende:
Sitil Sions datter:
Se,din frelse kommer!
Se,de han fikk som l¿nn,
ermed ham,
dehan vant, gŒr foran ham.
Deskal kalles det hellige folk,
desom Herren har forl¿st.
Ogselv skal du kalles den s¿kte,
byensom ikke er forlatt."(Jes. 62, 11-12)
Jesajatalte inn i en vond situasjon. Alt var knust. Templet lŒ i ruiner. Hvor skulleen gŒ for Œ finne rette prester og gudstjenester? Jerusalem by var ogsŒ langtpŒ vei ¿delagt. Her var ingen konge. Lederne var svake. Her var lite Œ leve av.Bander herjet pŒ gatene. L¿ftene folket hadde fŒtt i fangenskapet sŒ ut til Œv¾re langt fra virkeligheten. Folk s¿rget og spurte hvor Gud var i alt dette:
Hvorer l¿ftene Gud har gitt oss?
Ja,finnes Gud i det hele tatt?
Mange avoss ber, ja roper i forskjellige livssituasjoner: "Deter tid for Herren Œ gripe inn."(Sal.119,126a)
Men vimŒ ofte sp¿rre:
"Hvorforgriper du ikke inn, Herre?"
Det atdet skulle gŒ enda 500 Œr f¿r Jesus sendte de to disiplene for Œ hente eseletog folen til rideturen inn i "den hellige stad", fordi
Det Œ seJerusalem i Midt-¯sten i dag er vakkert. Det mŒ ha v¾rt vakkert pŒ Jesu tidogsŒ. Da var templet gjenoppbygget. Likevel tenkte nok ikke f¿rst og fremstJesus pŒ templet, pŒ sin tids eller dagens Jerusalem da han i Bergprekenentalte om at byen pŒ fjellet ikke kan skjules.(Matt.5,14b)
Hantenkte nettopp pŒ Det Nye Jerusalem, der Guds Herlighet er sŒ stor at den tilog med gir byen sitt lys!(.p.21,11;23)
Mendette er en by ikke f¿rst og fremst av bygninger, men av alle dem som holderseg til Jesus Kristus, som sin bror og Frelser!
Dere erlyset i verden, sier Jesus ogsŒ i Bergprekenen.(Matt.5,14-16)
"...ethellig folk,
desom Han har forl¿st..."(Jes.62,12)
Borgerneav Det Nye Jerusalem. Den byen
Paulussier:
"detJerusalem som er der oppe, er fritt og er vŒr mor."(Gal.4,26)
Ordet idag forkynner til Guds Folk og Guds sanne Kirke, til alle som kjemper i enverden der synden og d¿den og den onde ser ut til Œ fŒ sŒ mange siste ord: V¾rfrimodig! Hold ut! Jesus har sonet! Jesus har seiret!
Hvavil Jesus?
Svar:
Haner den som kommer.
Hanvelger seg ut et hellig folk.
ForŒ f¿re det inn i Det Nye Jerusalem.
VI
"Einy tid er i emning".
Hva vilJesus?
For Œsvare mŒ vi ogsŒ til Salomos H¿ysang. For der finner vi en viktig klangbunn forteksten i dag.
Tekstenb¾rer tydelig bud om at nŒr Jesus rir inn i Jerusalem, er det brudgommen somkommer til sin brud. Og Jesus kjente nok en sitrende glede, akkurat sombrudgommen som skal m¿te sin brud.
H¿ysangener en vakker samtale mellom to som elsker hverandre: Kong Salomo og hansutkŒrede Sjulamit. Navnene er av samme rot, men er forskjellig utformet!
Samtidighandler dette om forholdet mellom Gud og Hans Folk.
"Hansbanner over meg er kj¾rlighet," sierbruden til brudgommen i H¿ysangen kap.2. Tilsvarende gode og sterke ting siesav ham om henne.
Soknepresti Volda for mange Œr siden, salmedikteren Johannes Barstad, har en for mangeukjent salme med tema nettopp fra H¿ysangens 2.kapittel. Salmen er skrevet somen vekselsang mellom Kristus og Hans Brud, og hun Œpner:
"Eger ein blom i Saron,
Eililja rein og skj¾r_"
SŒ talerKristus:
"Eililja millom klunger
Erdu mi brud so kj¾r,_"
MŒtte vialle fŒ si som Bruden gj¿r i det siste verset:
"Minkj¾re, du som vaktar
Dihjord bland liljor hist,
Duer min brudgum eine,
Ogeg er din for visst..."
(FraH¿ys.2,8-14)
Hvavil Jesus?
Svar:
Jesajasier at Han , "renningen av Isaisrot," er "folkenes samlingsmerke(banner)".(Jes.11,10b)
Haner den som kommer for Œ hente sin brud.
Og:
Hanvil at Hans Brud skal gj¿re seg rede.
VII
"Einy tid er i emning".
Hvavil Jesus?
For Œsvare vil jeg vise tilbake til Dallas, Texas i november 1963.
Begivenheteneved inngangen til 60-tallet fikk mange til Œ tenke pŒ et stort
Jeg trordet er sant at vi i dag lever midt oppe i et enda st¿rre
VŒre liver fulle av bindinger, bortforklaringer, rasjonaliseringer og unnskyldningeroverfor de n¿dvendige oppbrudd, men ogsŒ av tap, nederlag, savn og sorg overforde u¿nskede oppbrudd.
Menkanskje kan de u¿nskede oppbrudd tross alt hjelpe oss til Œ v¾re forberedt pŒdet store oppbruddet. PŒ vŒrsiste stund, ja, pŒ Jesu gjenkomst. For nŒr detteoppbruddet kommer, gjelder det Œ v¾re klar.
Jesus, Immanuel,"Gud med oss", vil stige inn til deg i dag, og v¾re Konge og Frelseri ditt liv. Og din Bror. Han har seiret over synden, d¿den og den onde. Han harsonet din synd og skyld. Han har grŒtt alle dine tŒrer, og gŒtt foran gjennomall den n¿d du sliter med. I Ham strŒler evigheten inn i svake og s¿rgendemenneskers liv, i ditt og mitt m¿rke, i all vŒr n¿d. Men i Ham, sammen med HansFolk skal du fŒ ha all tr¿st, for livet, d¿den og for evigheten.
SŒ villeHerren i dag at du skulle fŒ sette alt ditt hŒp til Jesus. Prestekongen.
Men dagjelder det at
Dutar stilling.
Atdu Œpner opp for Ham.
At Jesusikke mŒ si om oss med vemod og sorg: "Jerusalem,Jerusalem, du som slŒr profetene i hjel og steiner dem som blir sendt tildeg!"(23,37).
Hvavil Jesus?
Haner den som kommer til deg nŒ. Og vil at du
pneropp for Ham.
Atdu roper til Ham som mengden i Jerusalem:
Hosianna!
HerreFrels!
HerreFrels-meg!
Dastiger Han inn.
Inn tildeg.
I DenHellige Evcharistien fŒr vi nettopp rope vŒrt:
Hosianna!
Velsignetv¾re du som kommer i Herrens Navn!
Velsignetv¾re du, Jesus, som kom, for mine synders skyld, for at jeg skulle bli frelst!
Velsignetv¾re du som kommer i dag til min frelse, i det Hellige Sakramentet, du somkommer etter ditt l¿fte, i br¿d og vin, med ditt legeme og blod, til alle minesynders nŒdige forlatelse!
SŒskal du fŒ gŒ Ham i m¿te, med dine synder, din n¿d, og din lovsang!
VIII
"Einy tid er i emning".
Hvemer Jesus?
Hvavil Jesus?
For Œsvare vil jeg gŒ lenger tilbake. Til den 21.februar 1945 i Friedrichsruhe iTyskland. Bernadotte og Himmler avslutter forhandlingene om frigivelse avdansker og nordmenn i tyske tukthus og fangeleirer.
Fangeneskulle hentes fra hele Tyskland, samles i KZ-leiren Neuengamme, og senere blifraktet videre hjemover. PŒ rekordtid ble mannskaper funnet. Busser bleskaffet, hvitmalt og utstyrt med R¿de Kors-tegn.
OgsŒ ileiren Sachsenhausen var det sŒ sin sak Œ bryte opp etter et langt og hardtfangenskap. Fangene hadde blitt "Berlinere" helt motsatt KennedysforstŒelse 17 Œr senere. Og angsten for at det hele kunne v¾re et skalkeskjulfor en massehenrettelse lŒ under. Ikke uten grunn.
Men danordmennene sto oppmarsjert ved Sachsenhausens fangeport, ble de m¿tt av enblid svensk oberst:
Han sierrolig:
"ViŠr frŒn Svenska R¿de Korset, och vi skall Œka hem, pojkar."
Tidsskifter,krise- og oppbruddstider er t¿ffe tider.
Men jegtror dette bildet fra vŒrt eget lands historie da kan bli desto mere til tr¿st.
For mindel er denne scenen fra mars Õ45 en umistelig arv, og en dyrebar skatt. Jegville ikke stŒtt her i dag, om det ikke var for den svenske obersten. For minegen far ble ogsŒ reddet ut
"Arbeitmacht frei."
Hvemer Jesus?
Svar:
Haner redningen.
Hankommer for Œ f¿re deg inn den d¿ren som har et skilt hvor det stŒr:
"Kristusgj¿r deg fri."
Hvemer Jesus?
Svar:
Haner redningen.
Hansom skal komme igjen.
H¿r allesom sitter i syndens fangenskap:
Jegrepresenterer Korset! Kristus!
Og jeghar fŒtt en uutslettelig arv fra apostlene og Jesus Œ gi deg for Kristi skyld:
Viskall Œka hem!
Duskal hjem-hjem til Himmelen!
Blimed!
Til®re for Faderen og Sonen og Den Heilage Ande, som var, er og vere skal, EINSann Gud, frŒ ®ve til ®ve. Amen!
(c)Svenn Martinsen
svennam@hotmail.com