2.s. i faste

1.Mos.32,24-32

Høgmesse

Kan Gud tilgi alt?

”Herre, eg lyfter mi sjel til deg,

eg set mi lit til deg, min Gud.

Lat meg ikkje verta til skammar,

Kom i hug di miskunn, Herre,

og dinevelgjerningar;

for dei er frå evigtid.”(Sal.25,1+6)

Kom i hug di miskunn, Herre...

Vi ba den gamle inngangssangen til gudstjenesten. Detlatinske navnet: Reminiscere har gittdenne søndagen, 2. s. i. faste dens felleskirkelige navn.

En fin innledning til dagens utfordrende tekst om ham somble patriarken Jakob.

I

Men først: Husker du Abraham? Han bodde i det landet som idag heter Irak. Han fikk kall fra Gud til å reise til Kanaan med hele slektensin. For Gud hadde en stor plan. Abraham skulle bli stamfar til et helt folk:

«Far ut or landet ditt, bort frå folket og farshusetditt, til det landet som eg vil syna deg! Eg vil gjera deg til eit stort folk;eg vil velsigna deg og gjera namnet ditt stort. Og du skal verta tilvelsigning!» (1.Mos.12,1)

Det ble en tøff tid med mange prøvelser. Men Gud holder Abrahamfast:

«Herren..sa til han: «Sjå opp mot himmelen og telstjernene, om du kan! Så tallaus skal ætta di verta.» Abram trudde Herren, og difor rekna Herren han forrettferdig.»(1.Mos.14,5-6)

Og Gud holdt løftet. Abraham og konen Sara fikk en sønn. Selvom det så aldeles umulig ut. Du kan lese mer om hvordan dette gikk til i1.Mos.18.

Fedrehistorien, som vi kaller denne delen av GT, er ingensolskinnshistorie. Det kan dere også sjekke ut selv i de følgende kapitlene.

For oss virker det brutalt og ufattelig at Abraham allermest blir stilt på prøve i kap.22. Skulle han virkelig ofre sin egen sønn Isak?Her er det svært tydelig at vi som kristne må lese GT i lys av NT for å få taki meningen. Men teksten gir et hint om den dype meningen:

«Gud vil nok sjølv sjå seg ut eit offerlam...»(1.Mos.22,8)

Når Abraham senere dør, legger Bibelen langt mer vekt påIsaks sønn Jakob enn på faren.

Men da er vi inne i dagens tekst.

II

Når vi leser hele den lange historienom Jakob(1.Mos.25-50) er det ett spørsmål som melder seg: Kan Gud tilgi alt?

Men før dette melderet annet spørsmål seg:

Er det mulig åkomme utenom Gud?

Ja, for Guds kall og løfte til Abraham og Abrahamskallstroskap til tross: Jakobshistorien er full av løgn og svik og vi kan såvisst klø oss i hodet og riste på hodet noen hver.

Hvordan er Gud som kan ta ut en sånn fyr til å ta oppstafettpinnen fra Abraham? Det er et godt spørsmål. Men det skal vise seg atdypt i det hele har Gud en plan.

Først noen nødvendige opplysninger om Jakob:

Han var tvillingbror til Esau. Uten at vi får vite hvorfor,skjønner vi at det oppstår en stor konflikt i familien til Isak, som haddegiftet seg med Rebekka, som stammet fra Irak.

Det blir en usynlig mur mellom Isak og Esau på den enesiden, og Rebekka og Jakob på den andre.

Senere hjelper moren Jakob til å narre den aldrende Isak tilå gi ham Esaus plass i arverekken etter Abraham. Jakob har da allerede pressetEsau til å gi ham odelsretten.

Muren i familien blir bare større av disse intrigene, ogJakob må nå rømme for livet til sin onkel i Irak.

Men på veien stopper Gud ham. Han viser seg for Jakob på etsted som heter Betel(=Guds Hus). Mens Jakob samtidig får et syn av en stige opptil himmelen klatrer engleskaren opp og ned mens Gud presenterer for Jakob allesine løfter til Abraham og Isak.(1.Mos.28)

Dette blir begynnelsen på en ny kurs for lurendreieren.

De neste kapitlene handler om Jakobs landflyktighet i Irakder han gifter seg og får 11 av sine 12 sønner. Der blir han også selv utsattfor svik og bedrag, og utnyttet av Rebekkas nevø Laban.

Til slutt rømmer Jakob med hele familien tilbake til Kanaan.

III

Teksten vår er fra litt før i handlingen. Ved en kryssing aven elv ved Jabbok er han en stund alene og så får han besøk. Det som utspinnerseg er noe av det aller merkeligste vi leser i Bibelen.

Det blir kamp på liv og død mellom Jakob og en ukjent mann.Det vil si, ukjent og ukjent, for etter hvert som den dramatiske kampenutspinner seg er det tydelig at Jakob mer og mer skjønner hvem han har å gjøremed. Det er også helt klart at dette ikke er noen vanlig slåsskamp.

Jakob har såret mennesker inn i de aller innerste rom avderes liv, sveket og bedratt. Han stjal velsignelsen fra Esau, som må si tilIsak: «Har du berre velsigning til Jakob, far? Velsigna meg òg, far!» Esaugret då høgt.» (1.Mos.27,38)

Jeg husker enda at kristendomslæreren fortalte oss om detteda jeg gikk på Fridalen skole i Bergen. Og jeg husker jeg gråt og lå våken omnatten og tenkte på hvor urettferdig jeg opplevet at Esau ble behandlet.

Jakob på sin side har rett nok fått sitt møte med Gud, sinvekkelse ved Betel, hvor han ble både betatt og forferdet:

«Sanneleg, Herren er på denne staden, og eg visste detikkje!..Kor ageleg han er, denne staden! Her er Guds hus, her er porten tilhimmelen.»(1.Mos.28,16-17)

Så gir Jakob Gud et offer, men det er noe beregnende overham:

«Vil Gud vera med meg og verna meg på denne ferda, vilhan gje meg brød å eta og klede til å ha på meg, og la meg koma vel heim atttil farshuset mitt, så skal Herren vera min Gud.»(1.Mos.28,20-21)

Nå er Jakob kommet dit i livet at det avgjørende møtet medGud ikke kan utsettes lenger. Men det er slett ikke noe fromt og religiøst overJakobs møte med Gud i dagens tekst. Likevel: Jakob benytter sjansen:

«Eg slepper deg ikkje utan at du velsignarmeg.»(1.Mos.32,26)

Senere vitner Jakob om det som hadde skjedd:

«…eg har sett Gud åsyn til åsyn og endå bergalivet.»(1.Mos.32,30)

Han som hadde løyet og stjålet Esaus velsignelse opplever nåsannhetens øyeblikk. Han møter Den levende Gud og blir selv velsignet. Det snuralt opp ned.

Rett etter blir det også forsoning mellom Esau og Isak:

“Esau sprang imot han og slo armane kring han, kasta segom halsen på han og kyste han. Og dei gret.”(1.Mos.33,2)

I 1.Mos.35 får vi et forsiktig hint om hva som er den dyperemeningen med alt dette i det Jakob får sin 12.sønn, Benjamin i nærheten avBethlehem.

Men alt før dette har Gud satt Jakob videre på sporet:

“Israel skal namnet ditt vera.»(1.Mos.32,28)

… Og Gud sa til han:

«Eg er Gud Den Allmektige.

Du skal veksa og aukast!

Eit folk, ja, mange folkeslag

skal ættast frå deg,…”(1.Mos.35)

IV

Vi utfordres jamen på bildet vi har av Gud i denne teksten.Noen blir frastøtt, mens andre lurer i sitt stille sinn. Hva skal dette væretil? Det er liksom så langt fra den snille og gode Jesus, og det bildet mangeav oss har av Ham, fra hjem, søndagsskole, skole og kirke.

Så når vi hører Jakobs virkelig dramatiske historie meldervel salmistens ord som vi ba i begynnelsen av prekenen seg ikke bare hos meg:

Kom i hug di miskunn, Herre,

og dine velgjerningar;

for dei er frå evig tid.”(Sal.25,1+6)

Men som sagt: Når vi hører om Jakob er det ett spørsmål sompresser seg på: Kan Gud tilgi alt? Og et annet kommer jamen også: Er det muligå komme utenom Gud?

Kanskje flere enn meg tross alt kjenner på at dette igrunnen er ganske aktuelt. Selv om Jakobshistorien foregår i en helt annen tidog kultur. For Jakobs eksempel lærer oss uten omsvøp at

Ingen av oss kommer utenom Gud.

Jakob hadde sine synder, du og jeg har våre.

Nå i fasten er det lurt å lese et skriftespeil. Slå opp de10 Bud i Bibelen din eller i katekismen og bli stille for det som står. Herleser jeg bare det 1.budet med forklaring:

Den Vesle Katekisma

Første parten
DEI 10 BODA

Slik alle døypte i tru og tillit skal hugsa dei og læraandre dei[1].

Første bodet
Du skalikkje ha andre gudar attåt meg.
Kva tyder det?

Vi skal ottast og elskaGud over alle ting og setja all vår lit til Han.

Kva er summen av boda?[2]

Duskal elska Herren din Gud av heile ditt hjarta og av heile di sjel og av altditt vit. Dette er det største og fyrste bodet. Men det er eit anna som er likestort: Du skal elska nesten din som deg sjølv. På desse to boda kviler heilelova og profetane. Matt 22, 37-40

Jeg vet i allefall at jeg ikke har regnet med Gud som jegskulle. Da synes jeg det er godt å få bekjent det slik vi gjør det ibegynnelsen av gudstjenesten:

Heilage Gud, HimmelskeFar.

Sjå i nåde til meg,arme, syndige menneske,

som har såra deg medtankar, ord og gjerningar

og kjenner den vondehug i hjarta mitt.

For Jesu Kristi skuld,ha tol med meg.

Tilgjev meg alle minesynder,

og gjev at eg må ottastog elska einaste deg. Amen.

LUK.15,21.

ALTARBOKA 1920

Og i ”Den Store Lovsongen”-Øygardsliturgien fortsetter såpresten til både seg selv og kyrkjelyden:

Herrens apostel seier:

Dersom vi sannarsyndene våre, er han trufast og rettferdig,

så han tilgjev osssyndene og reinsar oss for all urettferd.

1.JOH.1.9.

LITURGI FOR UNGDOMS-OG SKOLEGUDSTJENESTER, SALMER FOR UNGDOM1968.

PRØVEORDNING FOR HØGMESSA 1969[3].

Kan så Gud virkelig tilgi alt?

Apostelen Johannes’ ord fra messeliturgien skal du ta meddeg i dag. Lær det utenat. 1.Joh.1.9!

Og så skal du ta med deg Jesajas profeti om ham som alt iforbindelse med Abraham, Isak og Jakob, ja hele GT peker fram mot:

“Men Jesusvart såra for våre brot

og sundbroten for våre synder.

Straffa låg på han, så vi skulle ha fred,

og ved hans sår har vi fått lækjedom.

Vi fór alle vilt som sauer,

vi vende oss kvar til sin veg.

Men Herren lét råka han

det vi alle var skuld i.” (Jes.53,5-6)

Luther sier i en preken i 1540:

“Er det kanskje ikke en vakker og herlig byttehandel?!Kristus, som er uskyldig og hellig, tar min synd og skyld på seg. Ja, ikke nokmed det. Jeg, som bare er synd, kler og smykker han også med sin uskyldighet ogrenhet. Gjennom dette salige bytte, hvor den kjære Frelser bytter med oss,…blirvi frie fra synden og døden og får hans egen rettferdighet og liv. Dette kanalene hjertet gripe i tro.”

Derfor ér det faktisk sant: På grunn av Jesus, GudsLam, kan Gud virkelig tilgi alt.

Til Ære for Faderen, Sonen, og Den Heilage Ande, somvar, er og vere skal, éin sann Gud, frå Æve til Æve.

svennam@hotmail.com

---

[1] Sjå 2. Mos.20,1-17 og 5.Mos.5,1-22

[2] Seinare tillegg til Den Vesle Katekisma.

[3] http://www.skg.no/eukp.htm