Pinsedag

Joh.14,15-21 II

HØGTIDSMESSE

La oss be med

ST.BENEDICT AV NURSIA:

HERRE JESUS KRISTUS, DU SOM STÅR HER FORANMEG, DU ER OGSÅ BAK MEG, DU ER PÅ MIN HØYRE SIDE, DU ER PÅ MIN VENSTRE SIDE, DUER OVER MEG, DU ER UNDER MEG, DU OMGIR MEG PÅ ALLE SIDER, DU BOR I MITT HJERTE,DU GJENNOMTRENGER MEG HELT, DU ELSKER MEG, HERRE JESUS! Amen!

Du er ikke alene!

I

Iprestegårdshagen der jeg var sogneprest tidligere sto det mestedelen av tidenvi bodde der et lysthus. Det viste det seg at i fundamentet var det støpt innet kors. Byggherren, som nok var en forgjenger i tjenesten sist i det 19.århundre, hadde kanskje villet si mer enn bare å tegne korsets tegn. I allefallkom ordet fra Ef.2 naturlig:

“Gjennomham har vi begge i én Ånd adgang til Faderen. Altså er dere ikke lengerfremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og tilhører Gudsfamilie. Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, menhjørnesteinen er Kristus Jesus selv. Han holder hele bygningen sammen, så den iHerren vokser til et hellig tempel, og gjennom ham blir også dere bygd opp tilen bolig for Gud i Ånden.”(Ef 2,18 - 22)

Menlysthuset, som forfalt etter hvert, gav flere tilknytninger til Guds Ord.

I1989 blåste det i stykker i en 90 knops orkan.

“Menenhver må se til hvordan han bygger. Ingen kan legge noen annen grunnvoll ennden som er lagt, Jesus Kristus. Om nå noen bygger på grunnvollen med gull,sølv, edelstener, eller med tre, høy eller halm, så skal det en gang vise seghva slags arbeid hver enkelt har gjort. Dommens dag skal gjøre detklart...”(1.Kor.3,10b-13a)

Guds hus og kirke må holdes oppe på den rettegrunnvoll! Med kjærlighet og utholdenhet må Guds hus vedlikeholdes nettopp somGuds hus.

Mennår vi synes det blir vanskelig, er det lett å bli nedstemt, både for lek ogprest.

Slikkan vi ligne på disiplene der de satt på Øvresalen på Skjærtorsdag. Vi kanstundom synes Jesus er så langt borte, hvorfor griper Han ikke inn?

II

Detførste vi skal huske i dag er:

Duer ikke alene!

Iteksten er vi sammen med Jesus og Hans disipler på Øvresalen i Jerusalem. Derlyder de ordene som hører til Pinseevangeliet. Og Kirken har altså etPinseevangelium, akkurat som vi har et til jul, og et til påske. Dessverre erdisse ordene fra Joh.14 langt mindre kjent og brukt enn tekstene til påske, ogsærlig jul. Men de er ikke mindre viktige. For var det ikke for det som siesher, så hadde vi ikke hatt noe evangelium å ta fram verken til jul eller påske!

Flokkenpå Øvresalen hadde et umiskjennelig preg av en kommende katastrofe. Jesus harallerede bekjentgjort at "Timen er kommet, da Menneskesønnen skal bliforherliget."(l2,23)Forræderen Judas hadde forlatt dem, og Peter, på sin måte-hadde stått imotJesus ved å nekte Ham å vaske sine føtter.

Såsier Jesus i teksten vår i dag at Han skal gå bort fra dem. Alene i mørket,alene med fortvilelsen, alene med gråten, med anfektelsen. Og utenfor en ikkeuvesentlig trussel fra jødenes ledere. Kunne det bli verre?

III

JesuOrd til oss står i sterk kontrast til både disiplenes og vår angst.

Underligog trøstefullt lyder det hos Jesus at nok skal Han gå bort! Men:

“Laikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg!” (14,1) For: ”Jegskal ikke la dere bli igjen som foreldreløse barn, jeg kommer til dere.”(14,18)

Hanskal sende Talsmannen, Helligånden, for at du og jeg skal få holde fast ved Ham som er "Jeg er veien,sannheten og livet.”´(14,6)

Deter vondt å miste, og verst er det vel kanskje for et barn å miste far ellermor? La oss ta inn over oss den grusomme situasjonen for tusenvis av gatebarnrundt om i verden. En nød som detikke finnes ord for, og som vi ikke har lov til å lukke våre øyne og ører for.

Pånetthinnen min står brent inn en scene fra TV, det handlet om et gatebarn i RioDe Janeiro, som dødsskvadronene hadde oppsporet. En gutt på ca. 10 år, låblødende på en støvete gate i sommernatten. Død, myrdet, trampet på der detskulle være en varm nærhet til en far, en varm morshånd som stryker en guttover håret på terskelen til livet.

Dettekan være et talende bilde på ditt og mitt store problem: Av naturen står viuten håp og uten Gud i verden, og for våre synders skyld står vi i fare for ågå fortapt, og bli uten kjærligheten fra vår Himmelske Far, som elsker oss iJesu Navn!

Menat Jesus sier: “Jeg vil ikke la dere bli igjen som foreldreløse barn”(14,18)må bety at Pinsen innebærer åfinne fram til vår Himmelske Far, i Jesu Navn, for Hans skyld! For Jesu Kors ogblods skyld! Ånden kommer til oss i dag som Trøsteren, som forteller Du haren.Far i Himmelen! Et håp i Himmelen! En Frelser som døde for dine synder, ogtok din skyld på seg! En Frelser som går foran deg, ved siden av deg, bak deg,er over deg, under deg, i deg, omgir deg på alle sider, akkurat slik som vi bamed Benedikt av Nursia først i prekenen.

IV

Detandre vi skal ta med oss i dag er:

Jesuskommer likevel!

Etterat Jesus har talt om at Han skal gå bort, at en annen Talsmann skal komme, sierHan: JEG kommer til dere! For en trøst, for en glede! Derfor er pinse at Jesuskommer på en ny måte, og annerledes måte enn da Han vandret her på jorden. Menlike virkelig, like nær, like virksom kommer Han, ved Helligåndens formidling.

Imin tid i mitt forrige embete i Bud i Romsdal var lysthuset i prestegårdshagenikke lenger til noen lyst akkurat. Om vinteren kunne det være svært forblåst iprestegardhagen, og huset kunne se enda verre ut enn ellers.

Menmidtvinters sto en dag solen slik til at solstrålene i solnedgangen akkuratdekket lysthuset. Fremdeles har jeg fra den dagen et vakkert og varig minne omGuds gjerning i naturen. Synet brant seg inn på netthinnen.

Mensamtidig minnet Herren meg om den gjerning Han gjør i sin Kirke på jord: VedÅndens ild, i Jesu Navn, fyller Han sitt Hus og sin Kirke på nytt, med sinherlighet, glede og trøst, ja, Han fyller også hver enkelt kristen, som gårmotløs og redd, og føler på at Fars blide ansikt er langt borte, med lovsang ogtakk, med Jesu Navn i hjerte og munn!

Spørsmåletom det rette handlingsmønster i kirkesituasjonen er vanskelig å besvare fornoen hver. Men vi må forsøke å gå sammen, i fellesskap som kristne og Guds Folkher i Øygarden. Jeg vil i alle fall gjerne få gi videre til deg et ord jeg harfått av Herren selv:

”Herrentrøster sitt folk

        ogviser barmhjertighet

        motde hjelpeløse som hører ham til.

Herren glemmer ikke Sion

Sionsier: «Herren har forlatt meg,

        minGud har glemt meg.»

Kanen kvinne glemme sitt diende barn

        ogikke ha ømhet for sønnen hun fødte?

        Ogselv om en mor kan glemme,

        såvil jeg aldri glemme deg.

Jeghar tegnet deg i mine hender,

        dinemurer står alltid for mine øyne.” (Jes.49,13-16)

V

Dettredje vi skal huske i dag er:

HoldJesu Bud-Tro på Ham!

Iteksten i dag står det også noe om å holde Jesu bud. Om du og jeg gjør det,elsker vi Jesus, står det. Og omvendt: Elsker vi Jesus, holder vi Hans Bud. Meningenmed dette er ikke å ta seg i nakken, og gjøre så godt en kan i livet. Dettehandler ikke om menneskets egen religiøsitet! Jesus appellerer ikke til vårmoralske standard. Enten vi har riper i lakken eller ei, så duger ikke den tilat du og jeg kan bli frelst. Nei, ser vi på l.Joh.3,23 ser vi hva det dreierseg om:

"Ogdette er hans bud: Vi skal tro på hans Sønn Jesu Kristi navn og elskehverandre..."

Åtro på Jesus. Dette er saken. Dette er kallet til deg og meg. Ikke bare enforsandtholden, at dette med Jesus er OK, men rett og slett det å overgi segmed alt vi er og har til Jesus, holde Ham som vår personlige Frelser og Herre.

HarDU fått se Ham som din Frelser? Som din Herre!

Herkommer også pinsen inn. For det første blir det pinse også ellers i året når etmenneske omvender seg og tror på Jesus, og.for det andre, og like viktig, deter bare Gud Den Hellige Ånds gjerning som kan få et menneske til å tro.

VI

Denvesle Katekismens forklaring av avsnittet om Den Hellige Ånd i den apostolisketrosbekjennelsen forklarer det hele:

“Jeg tror at jeg ikke av egen fornufteller kraft kan tro på Jesus Kristus, min Herre, eller komme til Ham. Men DenHellige Ånd har kalt meg ved evangeliet, opplyst meg med sine gaver,helliggjort meg og holdt meg fast i den sanne tro. Pa samme måte kaller,samler, opplyser og helliggjør han hele den kristne kirke på jorden og bevarerden hos Jesus Kristus i den felles rette tro. I denne kristne kirke tilgir handaglig meg og alle troende rikelig all synd. På den ytterste dag skal han vekkeopp meg og alle døde og gi meg og alle troende i Kristus et evig liv. Det ervisst og sant.”

Viblir kalt ved Evangeliet, Guds Ord. Ånden er da som en kelner som går rundt tilhver enkelt med det prekte evangeliet, og hvisker til hver enkelt: Dette sompresten sier i dag, vil du nå ta i mot det? Værsågod! Det er ditt!

Slikgjør Han det også med Dåpen og Nattverden. De Hellige Sakramentene. Guds Ordsammen med vann, og Guds Ord i brøds og vins skikkelse.

Viblir tatt inn i Guds Rike ved dåpen, for at vi skal leve med Kristus. Vednattverden får vi mat på Himmelveien, sammen med alle Guds venner, de som er påmarsj med kurs for det hjemland, som Herren har vunnet for oss. Slik at du ogjeg skal nå det.

Tilsammener Guds Ord og sakramentene Guds nådes midler. Det ligger i ordet hva dethandler om: Her gir Han oss sin nåde! Vi hørte for litt siden at å holde JesuBud, det er å tro på Ham. Gjør vi det, elsker vi Ham, sa Jesus også. Til sist iteksten i dag står dette: Den som elsker meg, altså tror på meg, holder seg tilmeg, kunne vi legge til, skal elskes av min Far. Og så kommer det: Også jegskal elske Ham, og åpenbare meg for Ham. Så er dette pinse: At Jesus elskerdeg, og kommer til deg. Derfor innbyr Han deg så nådig til nattverdbordet. Derfår du ta i mot med din hånd, og smake med din munn det Jesus vant for deg, ogat Herren er inderlig god mot deg.

Tilsist vil jeg gjerne hilse deg med et trøsteord og en bønn, det første harSt.Frans av Sales etterlatt seg, og det andre er fra Apostelen Paulus selv:

“Seikke framover på hva som kan skje. Den samme evige Fader som har omsorg for Degi dag, vil ta hånd om Deg i morgen og hver dag. Enten vil Han beskytte Deg fralidelse eller Han vil gi deg usvikelig styrke å bære lidelsen. Still derforditt hjerte til ro, og skyv alle engstelige tanker og fantasier til side!”

(St.Frans av Sales)

“Derforbøyer jeg mine knær for Faderen, han som har gitt navn til alt som heter far ogbarn i himmel og på jord. Jeg ber om at han som er så rik på herlighet, måstyrke dere i det indre menneske med sin kraft og med sin Ånd, så Kristus vedtroen kan bo i deres hjerter, og dere kan stå rotfestet og grunnfestet ikjærlighet. Da kan dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fattebredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne hele Kristi kjærlighet, som ermer enn noen kan fatte, og bli fylt av hele Guds fylde. Han som virker i ossmed sin kraft, og kan gjøre uendelig mye mer enn alt det vi ber om og forstår,ham være ære i menigheten og i Kristus Jesus gjennom alle slekter og i alleevigheter! Amen.” (Ef 3,14 - 21)

TilÆre for Faderen og Sonen og Den Heilage Ande, som var, er og vere skal, EINSann Gud, frå Æve til Æve. Amen.

svennam@hotmail.com