16 s e pinse T

1.Kong.17,8-16

Familiegudsteneste

Det gikksom Herren hadde sagt.

I

Teksten iBibelboken til oss i dag er spennende. Og så vil den fortelle oss om Gudsomsorg for sine barn og de som står i tjenesten for Guds Rike.

Men vi skalførst si litt om kongene i Israel.

Du harsikkert hørt om David og Salomo. De var gode konger. Men det fantes ogsådårlige konger. Én av dem var Akab.

“Han gjorde det som vondt var i Herrens augo”,og “harma Herren, Israels Gud. Han bar seg verre åt enn alle dei som haddevore kongar i Israel før han.” (1.Kong.16,30+33)

Når det var så ille, hadde nok dronningen, Jesabel endel av skylden. Akab var nemlig svak og lot seg presse av henne til å innføreavguder. Det var også masse maktmisbruk og urettferdighet i landet.

II

Såskal vi høre litt om profeten Elia. Hva er en profet? En som Gud bruker for åfortelle menneskene som sin vilje.

Endag kongen satt på tronen på slottet sitt sto det plutselig en fremmed mannforan ham.

Hanhadde langt hår og skjegg, var kledd i en kappe av saueskinn, og på beina haddehan sandaler.

Detvar profeten Elia. Han kom fra Gilead, hvor det var mange som fremdeles troddepå Herren.

Derebør ta dere tid til å lese fortellingene om profeten Elia. (I Kong.17-19.21; 2 Kong 1) Mange husker sikkert kampen hans da han sto alene mot de 900avgudsprofetene på Karmel.

Eliavar en klok mann, han trodde på den sanne Gud, og kjente Hans Ord. Og hanklarte å reise motstand mot avgudsdyrkelse og maktmisbruk.

Nå sto hanaltså foran kongen. Og Elia hadde noe alvorlig å si: ”Det går ikke bra om dufortsetter å styre landet på denne måten, Akab! For at du skal skjønne alvoretvil Gud stoppe regnet.”

Kongen loav Elia. Men han likte jo ikke det som ble sagt. Og Jesabel hvisket i ørethans: ”Ta ham, Akab!” Så nå sto det om livet. Elia måtte flykte.

Akab loikke lenger når elver, bekker og brønner begynte å tørke inn. Og nå ble Eliaetterlyst over hele landet. Men ingen fant ham. Først skjulte han seg i enfjellkløft hvor det rant en liten bekk. Her gjorde Gud et under. Hver morgen ogkveld kom noen fugler med brød og kjøtt.

Men så bleogså bekken der Elia var tørr. Da skjønte han at det var på tide å komme seg utav Israel.

Til sluttkom han til Sarepta i Libanon. Her hadde Gud et nytt under på lur. Han haddenemlig varslet en enke om at hun skulle gi Elia mat.

Utenforbyporten møttes de. Denne enken var ganske fattig, og syntes først lite om athun skulle gi Elia mat og drikke: ” Eg eigikkje så mykje som ein brødbit,”(1.Kong.17,12) sa hun. Deter ikke mer mat enn at gutten min og jeg kan få spist kvelds. Etterpå kan detvære det samme med alt. Det er jo bare matrester igjen! Enken i Sarepta varvirkelig lei seg.

Gud hadde også fortalt Elia om underet som skulleskje. Elia sa til enken: Vær ikke redd! Om de tre kunne dele matrestene skulleunderet skje:

“For så seier Herren, Israels Gud:“Brødboksen skal ikkje verta tom, og du skal ha nok drikke til…Herren senderregn...» Så står det at enken “gjekk og gjorde som Eliahadde sagt, og sidan hadde dei mat i lang tid”, både Eliaog familien i Sarepta. Det gjekk som Herren hadde sagt.”(1.Kong.17,14-16)

Tenke seg til! Gud sørget for både Elia som var påflukt og en fattig familie som hadde mistet alt håp.

III

Hva skal vi lære av dette som lever her i Øygardenlenge etter Elia, og under helt andre forhold?

Det er mye vi kan lære av teksten, men jeg skal bareunderstreker to punkt:

a. Gud er trofast mot sine.

Elia blir tatt hånd om av Gud i fare og nød. Elia fikkselv kjenne virkningene av den store tørken. Men han trøstes av Guds Ord og fåroppleve at Gud griper inn når det ser mørkest ut:

”Herrensauga kviler på dei

somottast han og ventar på hans miskunn,

så hankan fria dei frå døden

og bergadei gjennom hungersnaud.

Viventar med lengsle på Herren;

han ervår hjelp og vårt skjold.”(Sal.33,18-20)

Men Guds løfter hjelper ikke bare dem som er profetereller oss som har en særlig tjeneste og “står i førstelinjen”. Nei, alle somsøker tilflukt hos Ham, også en fattig enke er regnet med. Også du:

“Den somsit i livd hjå Den Høgste

og bur iskuggen av Den Allmektige,

hanseier til Herren: «Mi livd og borg,

min Gudsom eg set mi lit til!»

Med sinefjører løyner han deg,

underhans venger finn du livd.

Hanstruskap er skjold og vern.

For duseier: «Herren er mi livd.»

DenHøgste har du gjort til din bustad.

Inkjevondt skal koma over deg

og ingaplage nå ditt telt.

For hanskal gje sine englar påbod

at deiskal verna deg på alle dine vegar.”(Sal.91,1-3,4,9-11)

I Evangelieteksten samler Jesus dette for oss:

”Diforseier eg dykk: Syt ikkje for livet dykkar, kva de skal eta og kva de skaldrikka, eller for kroppen dykkar, kva de skal kle dykk med. Er ikkje livet meirenn maten og kroppen meir enn kleda? Sjå på fuglane under himmelen! Dei sårikkje, dei haustar ikkje og samlar ikkje i hus, men Far dykkar i himmelen føderdei likevel. Er ikkje de mykje meir enn dei?...Så må de ikkje syta og seia: Kvaskal vi eta? eller: Kva skal vi drikka? eller: Kva skal vi kle oss med? For altdet spør heidningane etter; men Far dykkar i himmelen veit at de treng altdette. Søk fyrst Guds rike og hans rettferd, så skal de få alt det andreattåt.”(Matt.6,24-26+31-33)

b.Gud griper inn på underfull måte.

Jesajaprofeterte om Jesus:

“Eitbarn er oss født,

ein soner oss gjeven.

Herreveldetkviler på hans aksler,

og hanskal kallast:

UnderfullRådgjevar, Veldig Gud,

Evig Far,Fredsfyrste.”(Jes.9,6)

Når Gud kom til ossskjedde det gjennom et lite barn som heter Jesus. Det er viktig at vi skjønnerat Gud går fram på en annen måte enn vi tenker og venter. Men Han glemmer ossaldri.

Gud kan bruke detsom er lite, den som er liten, liten i seg selv. I Himmelriket er de minste destørste. Der er alt snudd opp-ned.

Jeg er bare enliten tjener og en Guds soldat i første linje. Men Gud kan bruke sitt Ord nårdet blir prekt rett, og fylle denne lille prekenen med sin Hellige Ånd, ogkalle nye tjenere og styrke deg som alt følger Jesus.

Han kan sende sittOrd over vannet og gjøre at nye blir tatt inn i hans Rike i dåpens bad. Ogsende sitt ord over et lite stykke brød og og et beger med vin og gi syndenesforlatelse og evig liv: Så vi holder ut på veien hjem til himmelen, akkurat somElia.

Han fikk oppleve atdet var ingen annen løsning i ørkenen enn å leve av Guds hånd. Slik var detogså i Sarepta. Enken hadde bare rester å skapet, og ville helst gi opp.

Men Gud snudde alt.Plutselig var kortene stokket om, og utdelt på nytt. Slik er Evangeliet!

Kjære store og små!Sett deres håp til Jesus, som aldri glemmer oss og svikter oss. I vårt prestegjeld,i våre to menigheter skal vi bli bevart i troen på Ham og nå Himmelen om viholder oss til Hans Ord og løfter!

TilÆre for Faderen, og Sonen, og Den Heilage Ande, som var er, og vera skal, EINSann Gud, frå Æve til Æve!

svennam@hotmail.com