Helgetorsdag

Dan.7,13-14

Høgmesse

Våg å stå som Daniel!

I

Det er spennende å ha prekentekst fra profeten Daniel! Derforskal vi først høre litt om Daniel, og så om Danielsboken:

Babylonerne hadde overfalt Jerusalem. Kongen ble tatt til fange, destjal en del av tempelutstyret, og brakte det med seg østover.

Men med på flyttelasset kom også noen unge gutter som var “Kyndigei allslags visdom, kunnskapsrike og lærenemme, skikket til å tjene i kongensslott.”(Dan.1,4b) Målet var at de skulle gå i babylonerkongenstjeneste, få opplæring i skikkene i det store landet i øst, og spise av kongensmat. De fikk til og med nye navn.

Men fire av guttene var bevisste på sin jødiske bakgrunn. De villederfor ikke spise samme mat som kongen.

Etter en del om og men ble dette godtatt, og så viste det seg atde fire skulle komme til å gjøre det ganske godt i kongens tjeneste.

II

Daniel var én av de fire. Han ble ekspert på å tyde drømmer, ogslike hadde kongene mange av.

Men det ser ut som om de fire guttene mange ganger balanserte påkanten av en knivsegg.

De var jo kommet til et land med en annen kultur og en annenreligion.

En gang hadde kongen oppstilt et svært gudebilde og forlangt atfolk skulle tilbe det. Hvis ikke, skulle de bli kastet i en forferdelig ovn.

Daniels tre venner kom ut for nettopp dette. De nektet, og blekastet i ovnen, men ble mirakuløst reddet. Det ser faktisk ut til at Jesus er sammen med dem i ildovnen. Lesden apokryfe delen av Daniel-De tre menns sang i ildovnen!(Tillegg, til Danielsbok, 3,24 flg.)

III

Om Daniel står det at “(han) utmerket seg framfor de andre...,fordi det var en usedvanlig ånd i ham.”(Dan.6,4c) Kongen syntes så vel omdette at han ville “setteDaniel over hele riket.”(Dan.6,4b)

Dette opplevet Daniels medarbeidere så truende at de prøvde åfinne noe på anklage Daniel for.

Men de fant ingenting. Det står at “han var pålitelig, og defant verken forsømmelse eller feil hos ham.”(Dan.6,5c)

Så kommer de på: Han har et svakt punkt! Der kan vi ta ham! Hantror jo på noe annet enn vi gjør! Han har en annen religion enn vi har her ilandet!

Så får de kongen til å lage et påbud. Ikke om å tilbe engullstatue denne gangen. Nei, det skal være forbudt å be til noen annen ennkongen! Den som ber til noen annen, skal for løvene!

IV

Så står det noe merkelig. Vi skulle jo trodd at Daniel nå straksville “gått under jorden”, eller i allefall tidd stille om sin tro.

Men det skjer ikke. Nei, med åpne vinduer ber han tre ganger fordagen med bønn og lovprisning til den eneste sanne Gud. På kne!

Det går ikke akkurat stille for seg!

Så må motstanderne også ha lurt på ham. For teksten vår sluttermed at “mennene kommer farende inn og fant Daniel mens han bad og påkaltesin Gud.”(Dan.6,12)

Daniel ble kastet i løvehulen. Men også han ble reddet. Hanforteller at Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap. Gud var med Daniel idenne store prøven, akkurat som han var med vennene hans i ildovnen.

V

Danielsboken faller etter innholdet i 2 hoveddeler: I omfatterkap. 1-6. er det 6 fortellinger om Daniel og hans tre venner. II omfatterkap.7-13. Disse kapitlene forteller om 4 syner som Daniel hadde.

Innholdet i de 2 hoveddelene kan skisseres slik:

Kap 1 forteller om Daniel og hans tre venner som ble bortførttil Babel og opplært ved Kong Nebukadnesars hoff. De viser absolutt troskap motIsraels Guds og Israels lov.

Kap 2 beretter om Nebukadnesars drøm, og Danielstydning av drømmen om de 4 rikene.

Kap.3. Daniels 3 venner nekter å tilbe det gullbilde somNebukadnesar hadde laget. Kongen kaster dem dem i ildovnen. De blir reddet, ogkongen priser deres Gud og gir et lovbud til vern om Guds ære.

Kap.4 Daniel tyder en annen drøm som varsler at Nebukadnesar skal misteforstanden for en tid, og drømmen går i oppfyllelse.

Kap.5 handler om Kong Belsasars gjestebud. Her hørervi bl.a om den berømte skriften på veggen: Mene, mene tekel ufastin, (Veiet, ogfunnet for lett.)

Kap.6 Kong Darius kaster Daniel i en løvehule fordihan trosser kongens forbud om å be til noen gud i 30 dager. Da Daniel kommer uskadd igjennom gir Darius det bud at allefolk skal ære Israels Gud, og Daniel stiger i ære og makt.

I 2.hoveddel møter vi det 1.syn i kap.7. Daniel ser 4dyr; løve, bjørn, panter og et skrekkelig beist med jerntenner og ti horn. Tilsist ser Daniel Menneskesønnen som kommer med himmelens skyer og får et evigkongedømme. En engel tyder synene om 4 store riker og Guds rike som skal avløsedem. Herfra er altså dagens tekst hentet.

2.syn kap.8. En vær med 2 horn(Media, Persia) blir stangetav en bukk(Aleksanders greske rike).4 horn vokser fram på bukken, og på det eneav disse vokser det fram ett til, som er veldig overmodig.(Syrerkongen AntiokusEpifanes). Engelen Gabriel tyder synet.

3.syn kap.9. Med utgangspunkt i Jeremia sin spådom om de 70års fangenskap, Jer 25,11ff, 29,10, ber Daniel en botsbønn, og

engelen Gabriel lærer Daniel om de 70 åruker(7+62+1) som skal gåfør syndene tar slutt og misgjerningene blir sonet og en evig rettferdighetført fram.

4.syn omfatter kap.10-12.

Her står kap.10 som en innledning. Daniel sørger, faster og be, ogen engel viser seg for ham.

I Kap.11 underviser engelen ut mer om det som skal skjei den kommende tid. Her hører vi først om 4 perserkonger som skal komme, og enannen mektig konge, Aleksander og utgangen på hans velde. Enda mer får vi høreom krigene mellom ptolemeer og seleukider, og mest om Antiokos Epifanes i v21-45.

Kap.12. Guds folk skal bli frelst gjennom storetrengsler. En oppstandelse til dom eller til evig liv skal finne sted. Gud harmålt trengselstiden og satt en grense for den. (Innledning til GT, IPSeierstad,1973, s.353-354)

VI

Teksten handler om Menneskesønnen-en kristologiskbetegnelse som samler mye: (Kristologi: Læren om Kristus).

a. Menneskesønnen: den ringe

Mt.8,18ff; Mt 26, 45

b. Menneskesønnens lidelse, død og oppstandelse

Mt. 9,6;Mt 16,13 flg.; Mt. 20,28; Luk 1,33;18,31-33; Luk.19,10; Joh.12,23; Hebr. 1,8;Åp.1,10-18.

c. Menneskesønnen: dom, frelse og triumf

Mt.16,27;Mt.24,23 ff; 24,37 ff; 25,31; 26,63 ff; Joh.8,28; Apg. 7,56; Åp.1,7

VII

Detvi særlig skal ta med oss[1]:

a.Fall på kne og tilbe Herren!

KristiHimmelfarts Dag eller Helgetorsdag innebærer ikke at Jesus blir borte, bare at Hanblir skjult for våre øyne. Han lever like mye i dag som da Han vandret påjorden. Men Han kommer til oss på en ny måte, i "templet", denHellige, kristne kirken, som vi får ha midt i blant oss, men som også erutbredt over hele jorden.

"Defalt på kne og tilbad ham og vendte så tilbake til Jerusalem i stor glede.Siden var de stadig i templet og lovpriste Gud." (Luk. 24,52-53)

IApostelgjerningene leser vi videre:

"Innei byen gikk de opp på den salen hvor de pleide å holde til. Det var (de 11). Alledisse holdt sammen og var utholdende i bønn; også kvinnene og Maria, Jesu mor,og hans brødre var med dem." (Apg, 1,13-14)

Menogså oss kaller Han sammen: Han kaller oss inn til et levende kraftsenter, enmenighet som Han har vunnet ved sitt dyre blod. Der er Han, og der skal vi fåvære med Ham. Og her sender Han oss sin Gode Hellige Ånd:

b."I denne kristne kirke..."

Itrosbekjennelsen ber vi:

JEGTROR PÅ DEN HELLIGE ÅND, EN HELLIG ALMENN KIRKE, DE HELLIGES SAMFUNN, SYNDENESFORLATELSE, KJØDETS OPPSTANDELSE OG DET EVIGE LIV.

Dettebetyr, sier Luther:

"Jegtror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Jesus Kristus minHerre, eller komme til Ham. Men Den Hellige Ånd har kalt meg ved Evangeliet,opplyst meg med sine gaver, helliggjort meg og holdt meg fast i den sanne tro.På samme måte kaller, samler, opplyser og helliggjør Han hele den kristne kirkepå jorden og bevarer den hos Jesus Kristus i den ene, sanne tro. I dennekristne kirke tilgir Han daglig alle synder hos meg og alle som tror. På denytterste dag skal Han vekke opp meg og alle døde og gi meg og alle som tror påKristus, evig liv.”

c.Søk de Helliges Samfunn!

"Idenne kristne kirke..." kommer Den Hellige Ånd.

Nårvi samles i Jesu Navn.

Inådens enkle midler. I dåpens bad. I ordet fra Gud. I den Hellige nattverd.

Idåpen tar Han oss inn i sitt Rike. I Guds Ord og ved alterbordet styrker Hanoss, og hjelper oss til å holde kursen hjem til HImmelen.

Vednådens midler kan vi få holde oss til Ham, være hos ham. Det å være døptforplikter. For det innebærer å leve med Jesus, og være Hans disippel.

Derforer det så viktig for den som vil være en kristen å søke de Helliges Samfunn.Samfunnet om de Hellige ting. Fordi her kommer Han til oss, taler til oss, ogsetter kursen for livet vårt. Slik går vi den veien som Han åpnet for oss påkorset, og ved sin seier over døden. Slik at vi kan nå vårt hjemland iHimmelen.

Slikkan Jesus få sette sin Hellige vilje ut i livet i våre liv.

d.Hans verk skal frem.

PåKristi Himmelfarts Dag kunne vi si at temaet er:

Hansverk skal frem.

"Mendere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være minevitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender."(Apg. 1,8)

Da Jesus var blitt usynlig for disiplenesøyne, skulle de vitne om Ham! I Jerusalem by, i omegnen, lenger unna, ja, liketil jordens ender.

Menkallet gjelder også oss.

ForHan vil gjøre sitt verk gjennom alle som vil høre Ham, ta imot Ham.

Såskal også vi være Hans vitner.

Hanventer ikke at liksom skal dra oss etter håret og prestere å være Hans vitne.

Derforsender Han oss sin gode Hellige Ånd.

Slikat vi kan vitne om Ham! Hjemme, i familien, til naboer og venner.

Slikat vi kan være Hans talerør.

OmHans soning og seier. Om Hans Hellige vilje.

IGuds Rike, I kirke, bedehus, misjon, på skolen, på arbeidsplassen. Noen vil Hankanskje sende til jordens ender!

Omskyen skjuler Ham, slik at vi ikke ser Ham, så er Han hos oss

OgHan har sendt oss sin Hellige Ånd!

Nåstunder Den Hellige Pinsehøytiden til.

Pinseevangelietminner oss på at:

"...talsmannen,Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alt ogminne dere om alt det jeg har sagt dere. Fred etterlater jeg dere, min fred girjeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst ogmotløshet."(Joh.14,26-27)

Til Ære for Faderen, og Sønnen, og Den Hellige Ånd, som var,er, og blir, EN Sann Gud, fra Evighet til Evighet! Amen.

svennam@hotmail.com

---

[1] Fra upublisertHyrdebrev, fra Veilederne i SKG 1999.