PŒ begynnelsen av 70-tallet kom det ut en plate sunget innav ÓTamla-MotownÓ gruppen "The Temptations" fra Detroit, Michigan,som bar titelen: "Ball of Confusion" eller "ForvirringensklodeÓ. ÇSlik er verden i dag,È lyder omkvedet, midt i en str¿m av treffendebeskrivelser av verden-forvirringens klode.
Vel, var jorden forvirringens klode i 1970, sŒ er nokdette enda mer treffende sagt i dag.
Og likevel har verden alltid hatt dette preget.
En av 1.rekkes tekster pŒ pinsedag, fra 1.Mos.11,forteller at hele verden hadde ett sprŒk og samme tungemŒl. Men et sted iBabylonia begynner menneskene Œ bygge et stort tŒrn, ja, man ¿nsker Œ la detrekke like opp til himmelen! En veldig tiltro til bŒde menneskets kl¿kt ogtekniske innsikt, men ogsŒ til hva mennesker kan oppnŒ nŒr de stŒr sammen.Verst er likevel for Gud at det de egentlig bygger, er et tempel for, ikke baremenneskelig religi¿sitet, men ogsŒ for avgudene. Slike avgudstŒrn var vanligepŒ disse traktene.
Men anno 2006 er det ogsŒ babelsk forvirring.
PŒ det politiske omrŒde forholder det seg i Midt-¯sten ogdet N¾re ¯sten som Jesus sa det: ÓDere skal h¿re om kriger, og det skal gŒrykter om krigÓ. (Matt.24,6) Men det gjelder ogsŒ innen elektronikken, for aviser, TV,radio, mobiler og Internett vokser sakte men sikkert fram som sammensmeltedemedia.
Men haken er at i den voldsomme kommunikasjons-oginformasjonsstr¿mmen er det anarkiet som rŒr. Landegrensene, men ogsŒ de etiskegrensene er i virkeligheten i ferd med Œ bli visket ut. Og det er jamen santsom et ÇbannerÈ pŒ internett minner pŒ: ÇThe Internet is a dangerous placeÈ.Internett er et farlig sted. Hat, rasisme, nazisme og porno er bare noen fŒmuseklikk unna.
Og mer pŒ hjemlige trakter er det stor forvirring, bŒde isamfunnet, og i folkekirken. Og det er kanskje ikke til Œ undres pŒ at mer ogmer s¿ker mennesker svaret pŒ hva en skal tro pŒ og hvorfor vi lever utenfordet de tror er kirken.
Pinsen kommer som Guds og Evangeliets svar pŒ dennebabelske forvirring. For som Apg.2 forteller: PŒ Pinsedagen i Jerusalem, daildtungene kom til syne, delte seg, og satte seg pŒ hver enkelt av disiplene,viser det seg at deres tale skjer pŒ all verdens sprŒk, og ikke bare dŽt, mendet de sier blir forstŒtt, fra Rom til Irak, fra Libya til Tyrkia, og altsŒ iJerusalem. For de ble alle fylt av Den Hellige nd! Og forkynnelsen ble gittdem AV HelligŒnden.
I teksten pŒ 2.Pinsedag m¿ter vi Jesus iKapernaum, der Han holdt sin lange tale om ÇLivets Br¿dÈ, den teksten som forklarerbr¿dunderet i ¿rkenen. Kap.6 hos Johannes blir innledet nettopp med detteunderet, som fŒr som sin f¿rste reaksjon at mengden vil ta Jesus med makt Œgj¿re ham til konge(6,15). Etter et kort intermesso pŒ Galileasj¿en, der JesusgŒr pŒ vannet og tr¿ster disiplene, m¿ter Jesus folket igjen i Kapernaum. Herholder Jesus sin tale, og en omfattende teologisk diskusjon f¿lger.
Det gŒr tydelig fram av hele kapitlet, at JesuOrd vakte stor motstand, s¾rlig da Han mot slutten av kapitlet knyttet Livets Br¿dtil det Œ spise Jesu legeme og blod. Ja, uten at en eter Jesu legeme og drikkerHans blod, sier Han, kan en slett ikke ha evig liv. Det var da de sa: ÇDetteer harde ord! Hvem kan h¿re pŒ slikt!È(6,60) Og pŒ tampen av kapitlet heter det daogsŒ at Çmange av hans disipler trakk seg tilbake, og gikk ikke lengeromkring sammen med Ham.È(6,66) Jesus ÇprekteÈ faktisk salen tom. Da mŒtteHan sp¿rre: ÓVil ogsŒ dere gŒ bort?Ó(6,67)
I vŒr tekst er det begynt Œ hardne til. ÓDumŒÕkke komme og komme her!Ó I de siste versene f¿r(6,41-43) har Çj¿denemumlet forargetÈ fordi Jesus sa at Han Çer br¿det som kommer ned fra Himmelen.È
Folket i Kapernaum var nok religi¿se, men kolliderte medJesus! Det de egentlig sier, er at vi vil kontrollere vŒre liv selv, vi vil havŒr egen reli
Jesus stopper deres mumling, deres babelske forvirring! Ogsier: Dere vil ikke tro, dere kan ikke tro av dere selv. Derfor skj¿nner dereikke Guds under i meg i br¿det. Dere trenger en annen kunnskap! En som er gittdere av min Far! Og sŒ forteller Han hvordan det gŒr til:
ÓIngen kan komme til meg uten at Faderensom har sendt meg, drar ham; og jeg skal reise ham opp pŒ den siste dag.Ó(6,44)
Hvordan blir vi Çdradd?È
Troen kommer til den som Gud vil gi troen.
Her er helt og holdent tale om Guds verk!
ÇJeg ventet og hŒpet pŒ Herren,
Han b¿yde seg til meg
og h¿rte mitt rop.
Han drog meg opp
av fordervelsens grav,
opp av den dype gj¿rmen.
Han satte mine f¿tter pŒ fjell
og lot meg gŒ med fasteskritt.È(Sal.40,2-4)
Vi kan bare komme til Jesus pŒ denne mŒten. Ved Guds verk,ved Hans handling.
I Jesu ¿versteprestelige b¿nn stŒr det: Ó
Her ser vi inn i forholdet mellom Faderen ogS¿nnen. Faderen drar oss gjennom S¿nnen! Men egentlig: Drar oss gjennom S¿nnenved nden! GŒrsdagens tekst: Joh.14,15-18.
Vi skal se pŒ 2 avsnitt fra de LutherskeBekjennelsesskrifter, det f¿rste fra avsnittet om Troen i Den Lille Katekismen,det andre fra Konkordieformelen, Grundig forklaring, art.11: Om Guds forutvitenog utvelgelse.(534, 76-78)
F¿rst Katekismen:
Hvem er Den Hellige nd? Den tredjetrusartikkelen: EG TRUR P DEN HEILAGE ANDE, EI HEILAG ALMENN KYRKJE,EIT SAMFUNN AV DEI HEILAGE, FORLATING FOR SYNDENE, OPPSTODA AV LEKAMEN OG EVIGLIV.Den Heilage Ande er en av personene i Gud. En Gud/tre personer.
Kan vi tro av oss selv? Forkl. 3.Trusart.ÒEg trur at eg ikkje av eige vit eller eiga kraft kan tru pŒ Jesus Kristus minHerre, eller koma til Han. men den heilage Ande har kalla meg ved Evangeliet,opplyst meg med sine gŒver, helga meg og halda meg fast i den sanne trua.Ó
Hvordan kan vi da tro?
SŒ til Konkordieformelen: ÇDet erimidlertid rett og sant nŒr det sies at ingen kommer til Kristus uten atFaderen drar ham.(Joh.6,44) Men Faderen vil ikke gj¿re det uten midler, men harforordnet sitt Ord og sakramentene som vanlige midler og redskap til dette, ogdet er verken Faderens eller S¿nnens vilje at et menneske skal la v¾re Œ h¿reeller forakte forkynnelsen av Guds Ord og vente pŒ at Faderen skal dra det utenord og sakrament. For Faderen drar vel med sin Hellige nds kraft, men likevelif¿lge sin vanlige ordning ved at man h¿rer hans hellige guddommelige ord. Deter som et garn som de utvalgte blir revet ut av djevelens gap med. Enhverfattig synder b¿r komme til dette Ord, h¿re det med flid, og ikke tvile pŒ atFaderen drar ham, ford Den Hellige nd vil v¾re hos Ordet med sin kraft ogvirke gjennom det, og det er det Ordet som betyr at Faderen drar. rsaken tilat ikke alle som h¿rer Ordet, tror, og derfor blir desto sterkere ford¿mt, erikke at Gud ikke har unnet dem frelsen, men de er selv skyldige i det; fordi dehar h¿rt Ordet, ikke for Œ l¾re det, men bare for Œ forakte, spotte og van¾redet, og fordi de har stŒtt Den Hellige nd imot, han som vil virke i demgjennom Ordet. Dette var tilfelle med fariseerne og deres tilhengere pŒ Kristitid.È
Her ser vi at Faderens dragning av mennesker,av deg og meg, til frelsen i Jesus Kristus, skjer i nden, altsŒ ved Hansdragning, og ved Hans verkt¿y: Sakramentene.
ndens verkt¿y er de tre nŒdemidlene, altsŒmidler som Gud gir oss sin nŒde gjennom. Vi har tre nŒdemiddel: DŒpen,Nattverden og Guds Ord.
nden er som en kelner, som gŒr rundt der hvorOrdet blir forkynt, og sŒ bruker Han det som sitt verkt¿y til Œ banke pŒ hverhjerted¿r, ja, slik at det blir Œpnet opp. SŒ toger Han inn i hjerter og sinn,i hver enkelts liv med alle Guds lekre retter: Forkynnelsen av Ordet, DŒpen,Nattverden, SkriftemŒlet, med alt Jesus vant for deg og meg pŒ korset, da Hanvant et evig liv hos Gud for oss, ved Œ sone syndens skyld, seire over d¿densn¿d, avsl¿re verdens forgjengelighet, og binde den ondes gjerning.
Her har vi ogsŒ mye Œ l¾re om hva vekkelse er; For etterdette er sann vekkelse Œ komme til Gud i Jesu Navn, og For Jesu skyld, vednden; Ved Andens verkt¿y som er Ordet, og Forkynnelsen av det. Derfor.ervekkelse ikke at vŒrt kj¿d blir tilfredsstilt av fiffige predikanter eller etfestlig milj¿, eller at forkynnelsen appellerer til at mennesket skal realiseresin egen religi¿sitet, at tilh¿rere og predikant tror at de kan bygge pŒ noe iseg selv nŒr det gjelder Œ bli frelst. Vekkelse er heller ikke bare at folk blirtruffet hjemme med aktuelle og rammende bilder, eller fengende arbeidsformer.Hva nytter det vel Œ drive menighetsarbeid dersom det bare sementerer detreligi¿se m¿nsteret?
Det er heller ikke vekkelse om noen blant oss gŒr og nokvet om at syndere, det er vi, synder, det er jeg, og sŒ forkynnelsen ikkemakter Œ l¿se ut synderen, og si: Du er tilgitt. Synden er sonet, Gud harkastet din synd bak sin rygg'. AltsŒ at EVANGELIET blir forkynt frigj¿rende tilfrelse. VŒr lutherske Bekjennelse har ogsŒ her noe Œ si oss, h¿r bare fraAugustana 12:
ÓOm boten l¾rer de at de som har falt etter dŒpen, kanfŒ tilgivelse for syndene nŒr som helst, nŒr de omvender seg, og at kirken b¿rgi avl¿sning til dem som sŒledes vender tilbake til boten...Ó
SŒ, sann vekkelse er den som f¿rer fram til Kristus, ogfrelsen og frigj¿ringen som Han bringer. Der mennesker blir satt fri tiltjeneste'. DA er det at Jes.54,13 fŒr sin oppfyllelse : Alle skal v¾re oppl¾rtav Gud! SŒ er dette ogsŒ pinsen. For i en verden med babelsk forvirring lar Gudsin nd sende ut med Ordet om frelse og forsoning, med tilgivelse og nytt livfor alle som tar imot, til alle tungemŒl. Til bygdene i ¯ygarden, til hvertmenneske, til deg og meg.
Denne ndens virksomhet pŒgŒr ogsŒ her i gudstjenesten idag. Her er ORDET, ndens verkt¿y blitt prekt, for at du ogsŒ skal v¾re l¾rt avGud. For at du ogsŒ skal finne Jesus Kristus som din Frelser, din Herre, ilivet, i d¿den, og for Guds Domstol. For at du ogsŒ skal fŒ oppleve pinsen,ogla den fŒ evig betydning for deg.
Nattverdbordet er dekket i dag. Nettopp for at det GudsOrd, som lar seg ta i mot i hŒnden, og smake med vŒr tunge, skal gi oss evigliv. Det er Livets Br¿d! Han er Livets Br¿d, og gis oss, etter Hans l¿fte, ibr¿d og vin, til syndenes forlatelse, for at vi som tror pŒ Ham skal bli ettbr¿d, for at vi som tror pŒ Ham skal b¾re br¿det videre, til en verden ibabelsk forvirring, slik at nden kan l¾re hva Guds er, f
Til ¾re for Faderen, og Sonen, og DenHeilage Ande, som var er, og vere skal, EIN Sann Gud,frŒ ®ve til ®ve!
svennam@hotmail.com