17.S.E.PINSE I

JOH.11,17-35

HØGMESSE

Jesus griper inn mot døden!

I

ERDET IKKE SLIK AT VI LIKSOM KJENNER de tre søsknene Marta, Maria og Lasarus? Vihar møtt dem på søndagsskolen, på skolen og i kirken. Nå møter vi dem igjen idagens tekst.

Alletre var nære venner av Jesus. Og vi aner at Herren ofte var på besøk hos dem.En gang hører vi at Han minnet Marta på hvor viktig det er å høre Hans Ord.(Luk.10,38-42) En annen gang holdtfamilien et selskap for Ham. Da salvet Maria Jesu føtter.(Joh.12,1 flg.)

Lasarus& co. bodde altså sammen i Betania. Dette var en liten by som lå like østfor Jerusalem. Der finnes den også i dag, ca. en halv mils kjøring langs veientil Jeriko, Jordandalen og Dødehavet.

Hvisdu og jeg var i Jerusalem, og skulle til Betania, måtte vi først kjøre forbi den gamle bymuren som skillergamlebyen fra resten av Jerusalem. Så måtte vi ned i Kedrondalen, forbiGetsemanehagen, opp på Oljeberget, og så ville vi komme til EL-AZARIYE, som byen heter påarabisk. Byen er oppkalt etter Lasarus, eller EL-AZAR. Her er en vakker kirke,St.Lasarus-kirken, og et lite stykke bak den det stedet hvor Lasarus blegravlagt.

II

Ja,for Lasarus hadde blitt syk! Han var død! En kjempekatastrofe hadde inntrådt ifamilien.

Menda Lasarus døde, var Jesus på den andre siden av Jordan. Det skulle gå 4 dageretter gravferden før Jesus nådde fram til hjemmet i Betania.

Jesusvar altså borte fra Betania da Lasarus døde. Men også da han var syk. Og vi kanjamen synes det var merkelig at Herren ikke rykket ut med en gang Han fikkbeskjeden: Lasarus er syk! Og det kan godt hende at du har følt på at Jesus varborte i mang en nød. Det var kanskje fars sykdom og død. Eller mors, eller etbarns. Eller ektefellens. En kjær bror eller søster. Du tenkte ved sykesengen,eller ved graven: Hvorfor slike lidelser? Hvorfor skulle dette vonde, vondeskje? Også sitter du kanskje fremdeles her i dag og tenker: Han kunne jamen kommet. Såblir det vanskelig å tenke seg Jesus nærværende i teksten i dag. Tårene dekkerham liksom til! Eller kanskje du ikke en gang klarer å gråte. Hvor er Jesusi alt det vonde?

Ikkesjelden er dét spørsmålet rett og slett for vanskelig å svare på. Men se nå omikke teksten i dag kan hjelpe deg som lengter etter å se Jesus midt i nøden,overfor døden. Til å finne Ham.

Jesustok seg tid, det er rett. Og Lasarus døde også før Han kom fram. Men da haddeJesus allerede sagt: “Denne sykdommen betyr ikke døden. Den er til Guds ære;den skal vise Guds Sønns herlighet.”(11,4) Han sier også: “Vår venn Lasarus ersovnet inn, men jeg skal gå og vekke Ham...Og for deres skyld er jeg glad forat jeg ikke var der, så dere kan tro.”(11,15)

Teksteni dag sier:

Jesuskommer for å gjøre sin autoritet over døden gjeldende.

Jesuskommer forat mennesker skal tro!

Jesuskommer forat du og jeg skal tro. Til tross for både død og annen nød.

III

Jerusalemlå altså tett ved den lille byen, ja, om en spaserte, lå Betania bare enhalvtimes gange unna. Derfor var mange venner og bekjente kommet for å delta isøstrenes sorg, slik skikken var.

Martamøter Jesus allerede utenfor byen, og hun bebreider Ham:”Herre, hadde du værther,var min bror ikke død.” (11,21.) Men hun har mer å si til Ham:”Men også nåvet jeg at alt det du ber Gud om, vil han gi deg.”(11,22.) Hun gir forsiktiguttrykk for at hun tror Jesus kan hjelpe.

Ogdet sier Jesus tydelig at han vil:”Din bror skal stå opp.”(v.23.)

Tildette svarer Marta at hun nok tror på en oppstandelse på den ytterste dagen.Omtrent som vi ofte kan spørre: Finnes det liv etter døden, og svare: Ja, jegtror nå det er liv etter døden.

Mendet var noe uendelig viktig her som Jesus måtte få si til Marta:“...Jeg er oppstandelsen og livet,den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror påmeg, skal aldri i evighet dø. ”(11,25-26)

Haner selv oppstandelsen! Han er selv det evige liv!

Oppstandelsener noe som henger sammen med Jesus og hans oppstandelse. Fordi Kristus er ståttopp, finnes det en oppstandelse også for oss. Han er den første. Det liv Hanhar vunnet for oss gjennom sin død, blir oss til liv i vår død: Vi skal få stå opp medHam!

IV

Menså er det noe mer som må til. Jesus stiller spørsmålet varsomt, menproblemstillingen er klar: “...Tror du dette ?”(11,26b)

Åtro på Jesus! Et personlig livssamfunn med den levende og oppstandne Herre ogFrelser Jesus Kristus! Det handler det om! Og det har Han å gi. Men det måogså tas i mot!

Derforer det at Jesus spør Marta om hun tror dette. Ja, for det trengs tro for å ta imot det nye livet. Men det er så viktig at det nettopp skjer! For “...den somtror på Ham, skal aldri i evighet dø.”(11,27)

Hverden som har del i Kristus, har nemlig allerede i livet del i det nye, detevige livet. Den som eier Kristus, eier virkelig noe som aldri kan dø: Han hardel i Ham som er Oppstandelsen og Livet.

V

Martavisste nok ikke helt hva hun skulle svare da Jesus spurte om hun trodde. Detteveldige, uhørte, som skulle skjenoen dager senere, på Påskedag, at Jesus er Seierherren over døden, kunne hunnok ikke tenke seg muligheten av. Akkurat som vi forstår uendelig lite av Jesuvei og plan.

Men,igjen setter Marta sin lit til Jesus, hvor lite hun enn forstår ”Herre, jeg tror at duer Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.”(v.27) Og hun går hjem tilMaria:”Mesteren er her og spør etter deg.”(v.28)

Såfår også Maria møte Jesus i sorgen. Hun forsto nok ikke så mye hun heller. Ogsåhun bebreider Jesus:”Herre, hadde du vært her, var min bror ikke død.”(v.32)

Overfordøden er det lett å bebreide. Men jeg tror Jesus forstår våre bebreidelser og våreklager. For det første kommer Han til Marta og Maria, selv om Han utvilsomt påforhånd kjenner deres bebreidelser. For det andre ser vi hvor varsomt Han lederdem til å ha tillit til seg.

VI

Deter slik i sorgens tid at gravferd og grav er vår horisont. For når vi mister enav våre, da handler det om katastrofe. Ikke en som kanskje kommer i mediasoverskrifter. Men likevel en katastofe for dem det gjelder. Og det er lett åbebreide Jesus slik som søstrene i Betania: Var du den du sier, Jesus, jada...

Detvar mange i Betania. Døden gjørinntrykk. Og folket som sto rundt tenker nok liknende tanker som søstrene daMaria gikk for å møte Jesus. ”De trodde hun ville gå til graven for å gråteder.”(v.31b)

MenJesus hører gråten, hulkingen. Han ser den vonde smerten i hjertets innerste:Hvorfor Lasarus? Hvorfor meg og mine? Hvorfor døden? Vi har med en deltakendeGud, Frelser og Herre å gjøre!

Forså står det: Jesus ble opprørt og rystet. Og det står sist i det vi leste, detkorteste vers i Bibelen: Jesus gråt.(11,35)

VII

Herer sterke uttrykk. Jesus har talt med Marta og Maria, møtt deres sorg ogbebreidelser, men også deres svake tro. For begge to kom til Jesus i sitt såresavn!

Hantar Martas vaklende tro og leder henne steg for steg til å holde seg til Ham,og å forlate seg på Ham. I Marias tilfelle er det ikke engang en samtale. Hanbare er der hos henne, og alle de andre ute ved graven, og så gråter Han meddem:

“Sidenbarna er mennesker av kjøtt og blod, måtte også Han bli menneske som de. Slikskulle Han ved sin død gjøre ende på ham som hersker ved døden, det erdjevelen, og befri alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele sittliv,” sier Hebreerbrevet. (Hebr. 2,14-15)

MenJesus gjør mer enn å gråte.

Jesuskommer for å gjøre sin autoritet over døden gjeldende.

Hanknuser dødens makt og herjinger. Og Han binder djevelen og gjør ende på hansherredømme. For å skjenke mennesker troen og Det Evige Liv, ja Himmelen vedseg.

VIII

Såkommer Jesus også forat mennesker skal tro!

Martaog Maria kom til Jesus i sin sorg. Det tror jeg nok at det er mange her i dagogså som vil. Men ikke bare i sorgen gjelder det å komme. For enten det er sorgeller glede, nød eller lyst, det gjelder at dette med Jesus må bli alvor. Kanskje er det noen her idag som nå gjerne ville at Jesus skulle gi dem sin ”...oppstandelse og detevige livet,” som bare Han kan gi.”(v.25a.) Kanskje du også. Selv om du forstårlite. Men så vet du kanskje i allefall dette: Han har det som ingen andre ihele verden, i himmel og på jord kan gi: Oppstandelsen og Livet.

Senå hvor enkelt det gikk for seg hos søstrene i Betania. De kom til Jesus derHan var. Jesus talte sitt Ord til Marta. Aldeles konkret. Inn i hennessituasjon. “...Tror du dette?” Og selv om Marta forstår lite, så svarer hunlikevel det som betyr noe, betyr alt: “ Ja, Herre, jegtror at du er Messias, Guds Sønn!”(11,27)

Mariafår det på en annen måte. Her er Marta mellomledd. ”Mesteren er her og spøretter deg.”(v.28b.)

Såviser begge søstrene at de tar imot det Jesus har å gi!

IX

Jesuskommer til oss i dag for at du og jeg skal tro.

Duhar også kommet til Herren i dag, for her i kirken taler Han ved sitt Ord.

Jesustaler til deg i dag: Nå. “Mesteren er her og kaller på deg.” “Tror du dette?”(11,28b, 11,26b)

Detgjelder at du i din situasjon får møte Jesus, og at du får ta imot det Jesusvant for deg ved sin død og oppstandelse. Oppstandelsen og det Evige Liv! Dettefår du ved troen på Jesus, ved å legge din svake hånd i Hans kjærlige ogutstrakte hånd!

Såvil Jesus komme til deg i sorgens tid. Men også i gleden.

Jesuser like opprørt og rystet, Jesus gråter like mye over din sorg, som Han gjordeden gangen i Betania.

Haner prøvet i alt på samme måte som vi, sier Hebreerbrevet også.(4,15) Et underlig ord.

Detbetyr at Han kjenner hver tåre. Han kjenner hver trevl av savnet. Han vet omhver vond tanke vi har om døden. Våre kjæres, og vår egen.

Hanhar gått foran oss gjennom døden! Han kjenner døden ut og inn! Han har seiretover den.

SomPaulus sier: “Døden er oppslukt, seieren vunnet. Død, hvor er din brodd? Dødhvor er din seier?...Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre JesusKristus!”(1.Kor.15,55+57)

Ogdette har også betydning for vår daglige tjeneste: “Derfor, mine kjære brødre,stå fast og urokkelig, og gjør stadig fremgang i Herrens gjerning. Dere vet joat deres arbeid i Herren ikke er forgjeves.”(1.Kor.15,58)

Sågjelder det at du forlater deg på HAM: Gud Herren Jesus Kristus. Og at du kansi:

“Takkfor all din fødsels glede,

Takk for alt ditt guddomsord,

Takkfor dåpens hellig væte,

Takkfor nåden på ditt bord!

Takkfor dødens bitre ve,

Takkfor din oppstandelse,

Takkfor himlen du har inne,

derskal jeg deg se og finne.”

(NoS172, v.7, Kingo)

TilÆre for Faderen, ved Sonen, og Den Heilage Ande, som var, er, og vere skal, EINSann Gud, høglova frå Æve til Æve!

svennam@hotmail.com