ERDET IKKE SLIK AT VI LIKSOM KJENNER de tre s¿sknene Marta, Maria og Lasarus? Vihar m¿tt dem pŒ s¿ndagsskolen, pŒ skolen og i kirken. NŒ m¿ter vi dem igjen idagens tekst.
Alletre var n¾re venner av Jesus. Og vi aner at Herren ofte var pŒ bes¿k hos dem.En gang h¿rer vi at Han minnet Marta pŒ hvor viktig det er Œ h¿re Hans Ord.(Luk.10,38-42)
Lasarus& co. bodde altsŒ sammen i Betania. Dette var en liten by som lŒ like ¿stfor Jerusalem. Der finnes den ogsŒ i dag, ca. en halv mils kj¿ring langs veientil Jeriko, Jordandalen og D¿dehavet.
Hvisdu og jeg var i Jerusalem, og skulle til Betania, mŒtte vi f¿rst kj¿re forbi den gamle bymuren som skillergamlebyen fra resten av Jerusalem. SŒ mŒtte vi ned i Kedrondalen, forbiGetsemanehagen, opp pŒ Oljeberget, og sŒ ville vi komme til EL-AZARIYE,
Ja,for Lasarus hadde blitt syk! Han var d¿d! En kjempekatastrofe
Menda Lasarus d¿de, var Jesus pŒ den andre siden av Jordan. Det skulle gŒ 4 dageretter gravferden f¿r Jesus nŒdde fram til hjemmet i Betania.
Jesusvar altsŒ borte fra Betania da Lasarus d¿de. Men ogsŒ da han var syk. Og vi kanjamen synes det var merkelig at Herren ikke rykket ut med en gang Han fikkbeskjeden: Lasarus er syk! Og det kan godt hende at du har f¿lt pŒ at Jesus varborte i mang en n¿d. Det var kanskje fars sykdom og d¿d. Eller mors, eller etbarns. Eller ektefellens. En kj¾r bror eller s¿ster. Du tenkte ved sykesengen,eller ved graven: Hvorfor slike lidelser? Hvorfor skulle dette vonde, vondeskje? OgsŒ sitter du kanskje fremdeles her i dag og tenker: Han kunne jamen kommet. SŒblir det vanskelig Œ tenke seg Jesus n¾rv¾rende i teksten i dag. TŒrene dekkerham liksom til! Eller kanskje du ikke en gang klarer Œ grŒte. Hvor er Jesusi alt det vonde?
Ikkesjelden er dŽt sp¿rsmŒlet rett og slett for vanskelig Œ svare pŒ. Men se nŒ omikke teksten i dag kan hjelpe deg som lengter etter Œ se Jesus midt i n¿den,overfor d¿den. Til Œ finne Ham.
Jesustok seg tid, det er rett. Og Lasarus d¿de ogsŒ f¿r Han kom fram. Men da haddeJesus allerede sagt: ÒDenne sykdommen betyr ikke d¿den. Den er til Guds ¾re;den skal vise Guds S¿nns herlighet.Ó(11,4) Han sier ogsŒ: ÒVŒr venn Lasarus ersovnet inn, men jeg skal gŒ og vekke Ham...Og for deres skyld er jeg glad forat jeg ikke var der, sŒ dere kan tro.Ó(11,15)
Teksteni dag sier:
Jesuskommer for Œ gj¿re sin autoritet over d¿den gjeldende.
Jesuskommer forat mennesker skal tro!
Jesuskommer forat du og jeg skal tro. Til tross for bŒde d¿d og annen n¿d.
JerusalemlŒ altsŒ tett ved den lille byen, ja, om en spaserte, lŒ Betania bare enhalvtimes gange unna. Derfor var mange venner og bekjente kommet for Œ delta is¿strenes sorg, slik skikken var.
Martam¿ter Jesus allerede utenfor byen, og hun bebreider Ham:ÓHerre, hadde du v¾rther,var min bror ikke d¿d.Ó (11,21.) Men hun har mer Œ si til Ham:ÓMen ogsŒ nŒvet jeg at alt det du ber Gud om, vil han gi deg.Ó(11,22.)
Ogdet sier Jesus tydelig at han vil:ÓDin bror skal stŒ opp.Ó(v.23.)
Tildette svarer Marta at hun nok tror pŒ en oppstandelse pŒ den ytterste dagen.Omtrent som vi ofte kan sp¿rre: Finnes det liv etter d¿den, og svare: Ja, jegtror nŒ det er liv etter d¿den.
Mendet var noe uendelig viktig her som Jesus mŒtte fŒ si til Marta:Ò...Jeg er oppstandelsen og livet,den som tror pŒ meg, skal leve om han enn d¿r. Og hver den som lever og tror pŒmeg, skal aldri i evighet d¿. Ó(11,25-26)
Haner selv oppstandelsen! Han er selv det evige liv!
Oppstandelsener noe som henger sammen med Jesus og hans oppstandelse. Fordi Kristus er stŒttopp, finnes det en oppstandelse ogsŒ for oss. Han er den f¿rste. Det liv Hanhar vunnet for oss gjennom sin d¿d, blir oss til liv i vŒr d¿d:
MensŒ er det noe mer som mŒ til. Jesus stiller sp¿rsmŒlet varsomt, menproblemstillingen er klar: Ò...Tror du dette ?Ó
tro pŒ Jesus! Et personlig livssamfunn med den levende og oppstandne Herre ogFrelser Jesus Kristus! Det handler det om! Og det
Derforer det at Jesus sp¿r Marta om hun tror dette. Ja, for det trengs tro for Œ ta imot det nye livet. Men det er sŒ viktig at det nettopp skjer! For Ò...den somtror pŒ Ham, skal aldri i evighet d¿.Ó(11,27)
Hverden som har del i Kristus, har nemlig allerede i livet del i det nye, detevige livet. Den som eier Kristus, eier virkelig noe som aldri kan d¿: Han hardel i Ham som er Oppstandelsen og Livet.
Martavisste nok ikke helt hva hun skulle svare da Jesus spurte om hun trodde. Detteveldige, uh¿rte, som skulle skjenoen dager senere, pŒ PŒskedag, at Jesus er Seierherren over d¿den, kunne hunnok ikke tenke seg muligheten av. Akkurat som vi forstŒr uendelig lite av Jesuvei og plan.
Men,igjen setter Marta sin lit til Jesus, hvor lite hun enn forstŒr Ó
SŒfŒr ogsŒ Maria m¿te Jesus i sorgen. Hun forsto nok ikke sŒ mye hun heller. OgsŒhun bebreider Jesus:ÓHerre, hadde du v¾rt her, var min bror ikke d¿d.Ó(v.32)
Overford¿den er det lett Œ bebreide. Men jeg tror Jesus forstŒr vŒre bebreidelser og vŒreklager. For det f¿rste kommer Han til Marta og Maria, selv om Han utvilsomt pŒforhŒnd kjenner deres bebreidelser. For det andre ser vi hvor varsomt Han lederdem til Œ ha tillit til seg.
Deter slik i sorgens tid at gravferd og grav er vŒr horisont. For nŒr vi mister enav vŒre, da handler det om katastrofe. Ikke en som kanskje kommer i mediasoverskrifter. Men likevel en katastofe for dem det gjelder. Og det er lett Œbebreide Jesus slik som s¿strene i Betania: Var du den du sier, Jesus, jada...
Detvar mange i Betania. D¿den gj¿rinntrykk. Og folket som sto rundt tenker nok liknende tanker som s¿strene daMaria gikk for Œ m¿te Jesus. ÓDe trodde hun ville gŒ til graven for Œ grŒteder.Ó(v.31b)
MenJesus h¿rer grŒten, hulkingen. Han ser den vonde smerten i hjertets innerste:Hvorfor Lasarus? Hvorfor meg og mine? Hvorfor d¿den? Vi har med en deltakendeGud, Frelser og Herre Œ gj¿re!
ForsŒ stŒr det: Jesus ble oppr¿rt og rystet. Og det stŒr sist i det vi leste, detkorteste vers i Bibelen: Jesus grŒt.(11,35)
Herer sterke uttrykk. Jesus har talt med Marta og Maria, m¿tt deres sorg ogbebreidelser, men ogsŒ deres svake tro. For begge to kom til Jesus i sitt sŒresavn!
Hantar Martas vaklende tro og leder henne steg for steg til Œ holde seg til Ham,og Œ forlate seg pŒ Ham. I Marias tilfelle er det ikke engang en samtale. Hanbare er der hos henne, og alle de andre ute ved graven, og sŒ grŒter Han meddem:
ÒSidenbarna er mennesker av kj¿tt og blod, mŒtte ogsŒ Han bli menneske som de. Slikskulle Han ved sin d¿d gj¿re ende pŒ ham som hersker ved d¿den, det erdjevelen, og befri alle dem som av frykt for d¿den var i trelldom hele sittliv,Ó sier Hebreerbrevet. (Hebr. 2,14-15)
MenJesus gj¿r mer enn Œ grŒte.
Jesuskommer for Œ gj¿re sin autoritet over d¿den gjeldende.
Hanknuser d¿dens makt og herjinger. Og Han binder djevelen og gj¿r ende pŒ hansherred¿mme. For Œ skjenke mennesker troen og Det Evige Liv, ja Himmelen vedseg.
SŒkommer Jesus ogsŒ forat mennesker skal tro!
Martaog Maria kom til Jesus i sin sorg. Det tror jeg nok at det er mange her i dagogsŒ som vil. Men ikke bare i sorgen gjelder det Œ komme. For enten det er sorgeller glede, n¿d eller lyst, det gjelder at dette med Jesus mŒ
SenŒ hvor enkelt det gikk for seg hos s¿strene i Betania. De kom til Jesus derHan var. Jesus talte sitt Ord til Marta. Aldeles konkret. Inn i hennessituasjon. Ò...Tror du dette?Ó Og selv om Marta forstŒr lite, sŒ svarer hunlikevel det som betyr noe, betyr alt: Ò
MariafŒr det pŒ en annen mŒte. Her er Marta mellomledd. ÓMesteren er her og sp¿retter deg.Ó(v.28b.)
SŒviser begge s¿strene at de tar imot det Jesus har Œ gi!
Jesuskommer til oss i dag for at du og jeg skal tro.
Duhar ogsŒ kommet til Herren i dag, for her i kirken taler Han ved sitt Ord.
Jesustaler til deg i dag: NŒ. ÒMesteren er her og kaller pŒ deg.Ó ÒTror du dette?Ó(11,28b, 11,26b)
Detgjelder at du i din situasjon fŒr m¿te Jesus, og at du fŒr ta imot det Jesusvant for deg ved sin d¿d og oppstandelse. Oppstandelsen og det Evige Liv! DettefŒr du ved troen pŒ Jesus, ved Œ legge din svake hŒnd i Hans kj¾rlige ogutstrakte hŒnd!
SŒvil Jesus komme til deg i sorgens tid. Men ogsŒ i gleden.
Jesuser like oppr¿rt og rystet, Jesus grŒter like mye over din sorg, som Han gjordeden gangen i Betania.
Haner pr¿vet i alt pŒ samme mŒte som vi, sier Hebreerbrevet ogsŒ.(4,15)
Detbetyr at Han kjenner hver tŒre. Han kjenner hver trevl av savnet. Han vet omhver vond tanke vi har om d¿den. VŒre kj¾res, og vŒr egen.
Hanhar gŒtt foran oss gjennom d¿den! Han kjenner d¿den ut og inn! Han har seiretover den.
SomPaulus sier: ÒD¿den er oppslukt, seieren vunnet. D¿d, hvor er din brodd? D¿dhvor er din seier?...Men Gud v¾re takk, som gir oss seier ved vŒr Herre JesusKristus!Ó(1.Kor.15,55+57)
Ogdette har ogsŒ betydning for vŒr daglige tjeneste: ÒDerfor, mine kj¾re br¿dre,stŒ fast og urokkelig, og gj¿r stadig fremgang i Herrens gjerning. Dere vet joat deres arbeid i Herren ikke er forgjeves.Ó(1.Kor.15,58)
SŒgjelder det at du forlater deg pŒ HAM: Gud Herren Jesus Kristus. Og at du kansi:
ÒTakkfor all din f¿dsels glede,
Takk
Takkfor dŒpens hellig v¾te,
Takkfor nŒden pŒ ditt bord!
Takkfor d¿dens bitre ve,
Takkfor din oppstandelse,
Takkfor himlen du har inne,
derskal jeg deg se og finne.Ó
(NoS172, v.7, Kingo)
Til®re for Faderen, ved Sonen, og Den Heilage Ande, som var, er, og vere skal, EINSann Gud, h¿glova frŒ ®ve til ®ve!
svennam@hotmail.com