I dag reiser vi i prekenen mot omrŒdet nord iGalilea, hvor Jesus vandret mest og virket sammen med disiplene. Vi mŒ innomKapernaum, den byen som i evangeliene kalles Jesu egen by. Her bodde blantannet Simon Peter og Andreas. I n¾rheten ligger Tabgha, stedet for br¿dunderet.Her ved stranden kalte Jesus sine disipler. Her fikk ogsŒ Peter et spesieltm¿te med Herren etter oppstandelsen. Litt i nordvest opp en liten Œs ligger sŒÒMount of BeautitudesÓ Saligprisningenes berg, hvor Jesus if¿lge tradisjonenholdt Bergprekenen. Det er envandring i et vakkert landskap pŒ mer enn Žn mŒte.
Jesus har samlet disiplene i Œsen over Genesaretsj¿en.De skal l¾re noe viktig: Hvordan er det med livet som en kristen? Og sp¿rsmŒleter ikke hvordan b¿r
Jesus begynner talen sin med de 8 ÒSaligprisningeneÓsom er den andre Evangelieteksten for dagen:
ÇS¾ledei som er fattige i si Œnd,
himmelriketer deira.
S¾ledei som s¿rgjer,
deiskal bli tr¿ysta.
S¾ledei audmjuke,
deiskal arva jorda.
S¾ledei som hungrar og t¿rstar etter rettferda,
deiskal bli metta.
S¾ledei miskunnsame,
deiskal fΠmiskunn.
S¾ledei reine i hjartet,
deiskal sjΠGud.
S¾ledei som skaper fred,
deiskal kallast Guds born.
S¾ledei som blir forf¿lgde for rettferd skuld,
himmelriketer deira.
Ja,s¾le er de nŒr folk for mi skuld spottar og forf¿lgjer dykk, lyg og talar vondtom dykk pŒ alle vis. Gled dykk og jubla, for stor er l¿na dykkar i himmelen!Slik forf¿lgde dei ˜g profetane f¿r dykk.Ó(5,2b-12)
Vi kanbest sammenlikne
ÓHerre,kven kan gjesta ditt telt,
kvenfŒr bu pŒ ditt heilage fjell?
Den somgjer rett og er heil i si ferd
og¾rleg i tanke og tale,
somikkje brukar si tunge til sladder,
ikkjegjer vondt mot sin neste
ogikkje van¾rar sin frende,...
men¾rar dei som ottast Herren,...
Densom lever sŒ, skal aldri rikkast.Ó
v.13: Ò
Vi menneskertrenger salt for Œ fungere, s¾rlig i heten i Midt-¯sten. I varmen vet vi at vikan bli slappe og uopplagte. Da er v¾ske viktig, men kanskje trenger vi ogsŒmer salt for Œ opprettholde den n¿dvendige saltbalansen i kroppen.
I Bibelen brukessalt som et viktig symbol. I 3. Mosebok 2,13 stŒr det at alle dyre- og matofferskal saltes, for Ó saltet h¿yrer med til pakta med din Gud.Ó
I 2. Kr¿n. 13,5 kanvi lese at Gud inngŒr en evig pakt med David: ÓDe veit dŒ at Herren, IsraelsGud, gav David og etterkomarane hans konged¿met i Israel til evig tid, og detstadfeste han med ei pakt som vart vigsla med salt.Ó
PŒ Jesu tid blesaltet ble ansett som veldig viktig. Med sine ord til oss i dag tenker Jesus pŒsalt i forbindelse med tilberedelse av mat, og da bŒde som konserveringsmiddelog krydder. Salt tar vare pŒ maten og s¿rger for at bakterier ikke fŒr grobunn.Det symboliserer derfor det rene. Men saltet gj¿r ogsŒ maten velsmakende.
At saltet kan blidovent og uten kraft er en umulighet. Men det kan bli blandet opp med sŒ myeannet at det pŒ den mŒten kan bli uten virkning. Salt beholder ikke sitts¾rpreg hvis det blir pŒvirket av omgivelsene, og det kan ¿delegges hvis detblir utsatt for fuktighet. Da mister det sine egenskaper.
Enten gj¿r derforsaltet sin virkning, eller sŒ er det ikke verdt noe. Det er nok at saltet ertilstede, da virker det.
Utlagt betyr derforverset at de kristne skal v¾re et levende og hellig offer for Gud, slik Paulustaler om i Romerbrevet 12:1-2. Vi skal gi vŒrt liv tilbake til Gud som ettakke-og lovprisningsoffer, slik at Han kan bruke oss for vŒrt eget og allesbeste. Derfor er bŒde den enkeltes gudstjeneste i det daglige kallet og vŒrfelles gudstjeneste viktig.
Man skal ha visdomnŒr man skal besvare sp¿rsmŒl fra personer som har forskjellig bakgrunn, pŒ enmŒte som gj¿r at de kan forstŒ Kristi budskap, og fŒr lyst til Œ komme til Ham.
Vi skal pŒvirkesine omgivelser pŒ en positiv og smakfull mŒte slik som salt gir en spiss pŒmaten. I Kolosserbrevet 4:6 skriver Paulus: ÇLat alltid orda dykkar veravenlege, men godt salta, sŒ de veit korleis de skal svara kvar einskild.È
Den som er kristenskal v¾re ren av hjertet og sinn. Kristne skal stŒ pŒ Guds Ord, og ved dettebidra til Œ hindre samfunnet fra forrŒtnelse.
Denne verdentrenger kristne. Ved sin livsf¿rsel skal de kristne vise Guds standard. PŒsamme mŒte som salt er n¿dvendig for liv, er de kristne n¿dvendige for Œ opprettholdeGuds Œpenbaring til mennesker.
En kristen erforskjellig fra andre mennesker. Man kan ikke skjule at man er en kristen. Manskal vise det ved Œ v¾re jordens salt, ved Œ sette smak pŒ tilv¾relsen.
Siste delen avverset blir forstŒelig nŒr vi tar med at avfallshaugene lŒ like utenfor husetslik at mennesker trŒkket disse ned
v.13-14:ÓDe er lyset i verda! Ein by som ligg pŒ eit fjell, kan ikkje g¿ymast.
(Luk.11,33):
Med lyset er detogsŒ et enten-eller. Og som med saltet er virkningen ogsŒ her automatisk.Akkurat som i saltets tilfelle gjelder det at om lyset er der, gj¿r det sinvirkning.
I h¿stferien var visom dere har h¿rt i Spania. Sterkt inntrykk gjorde et fjell og et kloster likeved byen Manresa, nordvest for Barcelona. Vi kom ute fra Costa Brava overslettene gjennom byene Figueres og Vic. Langt borte hvelvet en veldig fjellkedeseg: Montserrat: Det sagete fjellet etter et gammelt sagn om at engelene harformet det. Etter en klyngete vei opp i fjellet kom vi til et benediktinerklostermed en vakker kirke.
Her ba vi vespersammen med munkene og mange turister-pŒ lokalsprŒket katalonsk. En mektigopplevelse. Dagen etter vandret vi opp til et stort kors pŒ fjelltoppen med enutrolig utsikt over det vakre landskapet under oss. Her var ogsŒ et lite kapellviet til erkeengelen St.Mikael, han som hjelper Herren med Œ f¿re de troendehjem, slik vi ble sŒ sterkt minnet pŒ i vŒrt prestegjeldet f¿rst i mars, davesle Mikkel Johan Olsen ble pŒkj¿rt og drept pŒ Rongaflaten.
Han fŒr stŒ som representantfor alle de nesten 50 som har gŒtt ut av tiden siden siste Alle Helgens Dag.
Mikkels brutaled¿d, men heldigvis med Jesus og Mikael ved sin side skal ogsŒ minne oss somlever igjen, men s¾rlig du som har sorg i dag pŒ det hŒpet vi har i Himmelen iJesus Kristus:
Michael rowsthe boat ashore Hallelujah!
Montserrat. Gudsmenighet pΠjord og hos oss: En by pΠet fjell kan ikke skjules. Om den er der,blir den sett automatisk.
En oljelampe blevanligvis satt pŒ en stake. Motsetningen er Œ sette den under en b¿tte eller etkar. Tenk pŒ hva som skjer om du setter et brennende lys under et glass! DetgŒr ikke.
En lampe somplasseres slik at den ikke sees er helt uten nytte. NŒr en lampe skjules, fŒrden ikke den funksjonen den skal ha.
Det er bare Žn avto muligheter. Det det kommer an pŒ, er det rette grepet fra begynnelsen.Plasseres lampen riktig, kommer virkningen av seg selv. Men fŒr den feilplassering, blir virkningen katastrofal:
ÓAuget erkroppens lampe. Er auget ditt friskt, blir heile kroppen lys. Men er auget dittsjukt, blir heile kroppen m¿rk. Er no lyset i deg m¿rker, kor djupt blir ikkjem¿rkret dŒ!Ó ( Matt.6,22 flg.)
v. 16: ÒSŒleisskal lyset dykkar lysa for folk, sŒ dei kan sjŒ dei gode gjerningane dykkar ogprisa Far dykkar i himmelen!Ó
Her kommer Jesukall til disiplene, alle som bekjenner Hans Navn. Meningen er denne: Innrettdere slik at dere er lys for menneskene! Og vi legger merke til at lyset kommerf¿r de gode gjerningene. Det er lysets tilstedev¾relse som gj¿r at det blirgode gjerninger!
I GT finner vi dentanken at Gud skal gripe inn og frelse Israel mens alle folkeslag ser pŒ:
ÒHerrensherlegdom skal syna seg,
og alle menneskeskal sjŒ det.Ó(Jes.40,5)
Dette f¿rer til atfolkene priser Gud for Hans frelse. Folk lovpriser Gud fordi de ser Israelslys:
ÒEg viser mittvelde og mi guddomsmakt og gjev meg til kjenne for augo pŒ mange folkeslag. DŒskal dei sanna at eg er Herren.Ó (Esek.38,23)
Disse ordene har iallefall fŒtt sin oppfyllelse med Jesus og det nye Israel, kirken, selv om deter mer Œ si enn som sŒ om forholdet mellom ÓIsrael og IsraelÓ. Det fŒr vi kommetilbake til.
Begrepene ÓlysÓ ogÓ¾reÓ, ÓhellighetÓ og ÓherlighetÓhenger n¿ye sammen i Bibelen. Det er alt egenskaper ved Gud og betegner det sombrenner og fort¾rer, men ogsŒ varmer og gir liv.
Jesus vil ha fram idagens evangelium at Guds herlighet og lys i Jesu Navn brenner sΠsterkt midt iGuds folk at ingen kan komme utenom Πta stilling til Kristus, men ogsΠKirken:
ÒEg vil helgamitt store namn, som har vorte van¾ra mellom folka, ja, som de van¾ra mellomdei. Folkeslaga skal sanna at eg er Herren, seier Herren Gud, nŒr eg midtimellom dykk, beint framfor augo deira, viser kor heilag eg er.Ó(Esek. 36,23flg)
Det mŒtte v¾reutrolig for Jesu disipler Œ fŒ h¿re at nŒ satt de i en Œs i Galilea som kjerneni et nytt gudsfolk, i Jesu Kristi Kirke.
Det er ogsŒ utroligfor oss i vŒr landsbykirke i dag Œ fŒ h¿re at her er alle som vil v¾re Jesul¾resveinar i Hjelme og ¯ygarden invitert og inkludert.
Vi sliter alle medsynder i fors¿mmelser, tanker, ord og gjerninger. Men Jesus er din og minFrelser og Herre som er kommet for Œ f¿re oss hjem til Himmelen ved seg.
Og dit kommer vi omvi f¿lger Jesus, som kan fŒ oss til Œ lyse for Ham, fordi Han selv er lyset:
For hos JohannesstŒr Jesus pŒ L¿vhyttefesten og sier:
ÇEg er lyset iverda. Den som f¿lgjer meg, skal ikkje vandra i m¿rkret, men ha livsens lys.È(Joh.8,12)
Med lyset som medsaltet: Det er et sentrum som er friskt i verden, og hindrer at den rŒtner, deter kirken, kyriake
For Œ oppsummere:Saltet er godt til bŒde krydder og konservering. Og meningen med lyset-er lys!
Skal vi v¾re saltog lys, mŒ du og jeg holde sammen med Jesus og stŒ pŒ Hans Ord. Og kirken iNorge og hos oss skulle f¿lge kong Davids eksempel:
ÒDavid, tenarenmin, skal alltid ha ei lampe som lyser for mitt Œsyn (i Jerusalem), den(r)(byen) eg har valt ut (til)(ein) bustad for namnet mitt.Ó(1.Kong.11,36)
I dag har dethandlet om hvordan det er i Guds folk. Det nye Guds folk. Jesus sier ikke atdisiplene skal v¾re verdens lys, nei, de er det.
Dette er grunnlagetfor Jesu videre undervisning i Bergprekenen om Lov og Evangelium, og godegjerninger som skal f¿lge oss som tror pŒ Jesus. Men dŽt er en annen historie.
La oss til sist bemed en annen Salme enn den vi begynte med, den 15. NŒ skal vi til Salme 84. Ogvi som er pŒ denne siden av d¿den kan meditere mens vi ber om gleden bŒde iGuds menighet her i tiden og i fullendelsen pŒ andre siden av d¿den som de somer gŒtt foran nŒ opplever.
Tenk ogsŒ pŒalterbordet! Det er halvt, for det er ogsŒ et mŒltid pŒ andre siden: LammetsBryllup. MŒ vi alle nŒ fram dit:
ÓKorelskelege dine bustader er,
Herre,Allh¾rs Gud!
Mi sjellengta, ja brann av lengsle,
etterHerrens tempelgardar.
Nojublar hjarta og kropp
mot denlevande Gud.
Ja,fuglen har funne ein heim,
svalahar fŒtt seg eit reir,
der hokan leggja sine ungar,
ved dinealtar, Herre, Allh¾rs Gud,
minkonge og min Gud.
S¾le erdei som bur i ditt hus,
dei skalalltid lova deg.Ó(Salme 84,2-5)
-ÒDifor,nŒr vi har sŒ stor ei sky av vitne kring oss, sŒ lat oss leggja av alt somtyngjer, og synda som heng sŒ fast ved oss, og halda ut i det l¿pet som liggframfor oss, med blikket fest pŒJesus, trua sin opphavsmann og fullendar.Ó (Hebr.12,1)
Til ®re for Faderen og Sonen og Den Heilage Ande,som var, er og vera skal, ein sann Gud, frŒ ®ve til ®ve.