H¿gmesse I
S.f.faste
1.Kor.13,1-13
I
ÒÉdenneinnskrift pŒ meg settÉÓ
Fra gammelt av har denne kirkeŒrsdagen hatt et annetnavn enn Fastelavenss¿ndag. Akkurat dŽt navnet kommer fra et ord som betyr Œlage l¿yer. Men noen av dere husker kanskje at den ble kalt med det merkeligenavnet: ÒESTO MIHI.Ó-Det betyr: Han skal v¾re for meg. Foran meg. kunne vi ogsŒsi. SŒ er sp¿rsmŒlet i dag til hver og en av oss: Er Jesus den som fŒr ledeoss? Er Jesus din Frelser? Er Jesus-for deg?
La oss be med dette for ¿ye:
ÒSkriv deg Jesus pŒ mitt hjerte! Du min Konge ogmin Gud! At ei lyst ei heller smerte deg formŒr Œ slette ut! Denne innskrift pŒmeg sett: Jesus ut av Nasaret! Den korsfestedÕ er min ¾re Og min salighet skalv¾re!Ó(Kingo)(Tekst)
II
1.Kor. er skrevet til den kristne menigheten i Korint.Dette var virkelig en av oldtidens storbyer. Her m¿ttes mange sprŒk. Byen varogsŒ et sentrum for tradisjoner fra bŒde ¿st og vest, nŒr det gjaldt handel oghŒndverk. Og her kunne vi godt si at kulturer og religioner st¿tte sammen.Befolkningen var nemlig en blanding av j¿der og grekere, romere og orientalere.
Apostelen Paulus grunnla menigheten i Korint. Detskjedde Œr 51, kanskje en 15 Œrs tid etter Jesu korsd¿d, oppstandelse oghimmelfart. Du kan lese selv i Apg.18. om PaulusÕ bes¿k i denne strategiskviktige by for evangeliet.
1.Kor. er egentlig 3.ledd i korrespondansen mellomPaulus og Korintiermenigheten. De to f¿rste brevene er gŒtt tapt, men erhenvist til tidligere i brevet vŒrt, som er fra ca.Œr 55.
1.Kor. gir et godt bilde av en ung menighet i det viville kalle et pluralistisk milj¿. Men det finnes sannelig en slags pluralismeinnenfor menigheten ogsŒ:
Menigheten trues av splittelser og av gruppedannelser.og det har glidd helt ut pŒ det seksuelle omrŒdet.
Her var ogsŒ sp¿rsmŒlet om nŒdegavene satt pŒdagsordenen: Hva er sann fylde av Den Hellige nd? SŒ var det ogsŒ dem imenigheten som fornektet Kristi legemlige oppstandelse fra de d¿de.
Problemene har nok hatt mye med menighetens hedenskeomgivelser Œ gj¿re. Det er lett Œ tenke seg at mange kristne i Korint har hattet formidabelt ytre press: ÒAlle gj¿r det.Ó ÒAlle mener det jo!Ó ÒDet er baredu som mener det pŒ den mŒten!Ó
Defor handlet det ogsŒ mye om menighetens Œndeligekvalitet. Vi skj¿nner at den pŒ langt n¾r var god. Men likevel var Paulus gladi denne menigheten, og hadde stor omsorg for den.
III
Brevet kan inndeles i 5 deler utenom innledning ogavslutning.
Kapittel 1-4 handler vesentlig om splittelsen imenigheten.
De to neste kapitlene handler om hedensk atferd hos dekristne, fulgt av tre kapitler som tar for seg den kristne frihet.
VŒr tekst, fra 1.Kor.13, som ofte med rette er kaltKj¾rlighetens h¿ysang, er hentet fra det 4 kapitler lange avsnittet ommenighetslivet, som gŒr fra 11-14. Kapittel 15 utgj¿r sŒ brevets store oppstandelseskapittel.
VŒr tekst stŒr som et brospenn mellom kapittel 12 og14. Disse kapitlene handler om ordningene i menigheten. om nŒdegavene og deresbruk, om hvem som skal forkynne, om orden og s¿mmelighet. Og ikke minst dreierdet seg om menigheten som Kristi legeme, og om at Jesus skal v¾re Herre! Densanne ndsfylde manifisterer seg nettopp i denne enkle, men helt avgj¿rendekristne bekjennelse om Kristi herrevelde.
IV
La oss se litt pŒ de enkelte vers. Vi legger mest vektpŒ v.4-7:
F¿rst overskriften:12.31b: Jeg vil vise dere den veisom er den aller beste:Kj¾rlighetens vei.
Agape/Kj¾rlighet: Etgjennomgangsord i kapitlet. BŒde himmelsk kj¾rlighet og kj. mellom mann ogkvinne.(Septuaginta: Kj¾rlighet, begj¾r,(erotisk kj¾rlighet) vennskap, brorskap,fellessskap, barmhjertighet, miskunn.)
v.1-3: Kj¾rligheten er viktigere enn gaven til Œ talei tunger, profetisk gave, enn alle tenkelige og utenkelige dyder. Det b¿r v¾remeget tankevekkende at kj¾rligheten og det Œ gi alt en eier til de fattige blirsatt opp mot hverandre!
v. 4-7. Hva kj¾rligheten er, og ikke er.
TŒlmodig. Makrothymeo.
Velvillig. Krestevomai. Snill.Vise hjertelag og ydmykhet. Sml.1.Pet. 2,3, 3,8, Ef.4,32. De kristne
Misunner ikke. Zelou
Skryter ikke. Perpereuomai
Det var konkurranse mellom nŒdegavene i Korint. ÒHvemvar best?Ó De Œndelige gaver ble nok av mange sett pŒ som gjevere enn den enkleforkynnelse av Ordet.
Vi mŒ l¾re at splittelse er noe alvorlig. Men den kanbare overvinnes ved Œ gŒ tilbake til basisen:
ÒSŒ legg eg dykk pŒ hjarta, eg som er fange forHerrens skuld, at de mŒ leva eit liv som er verdig det kallet de har fŒtt. Ver audmjuke, ta dykk ikkje til rettes, men ver tolsame, sŒ de ber overmed kvarandre i kj¾rleik. Legg vinn pŒ Œ vera eitt i Anden, i den fredsom bind saman: Ein lekam, ein Ande, liksom de fekk ei von dŒ de vartkalla, ein Herre, ei tru, ein dŒp, ein Gud og Far for alle, han som erover alle, gjennom alle og i alle.Ó (Ef.4,1+3-5)
En menighet kan derfor bare ha Žn fane: Lammets flagg!
Ikke us¿mmelig.askemoneo.
ÒLekamen er ikkje for hor; han er for Herren, ogHerren er for lekamen. Gud reiste Herren opp frŒ dei d¿de, og ved si kraft skalhan ˜g reisa oss opp. Veit de ikkje at lekamane dykkar er Kristi lemer? Skal egdŒ ta Kristi lemer og gjera dei til skj¿kjelemer? Langt ifrŒ! Eller veit deikkje at den som held seg til ei skj¿kje, er Žin lekam med henne? Det er sagt:ÇDei to skal vera eitt.È Men den som held seg til Kristus, er Ži Œnd med han.Hald dykk frŒ hor! All synd som eit menneske elles gjer, er utanfor kroppen.Men den som driv hor, syndar mot sin eigen kropp. Veit de ikkje at lekamendykkar er eit tempel for Den Heilage Ande, som bur i dykk, han som de har frŒGud? De er ikkje lenger dykkar eigne: De er kj¿pte, og prisen er betalt. BrukdŒ lekamen til ¾re for Gud!(1.Kor.6,13b-20)Ó
S¿ker ikke sitt eget.
Blir ikke oppbrakt, paroksyno
gjemmerikke pŒ det vonde. logitsomai.
Gleder seg ikke over urett, suksairo
ÒDei hatar menn som hevdar retten pŒ tinget,
og styggjest ved dei som talar sant.Ó
ÒDei gjer retten om til malurt
og kastar rettferda til jorda.
Han som skapte Sjustjerna og Orion,
han som gjer stummande m¿rker til morgon
og dagen til svarte natt,
han som kallar pŒ vatnet i havet
og auser det ut over jorda
– Herren er hans namn.Ó
ÒFor eg veit at dykkar brot er mange
og dykkar synder utan tal,
de som forfylgjer skuldlaust folk,
lt dykk kj¿pa for pengar
og driv fattigfolk bort frŒ retten.Ó(Am.5,10+5,7-8+5,12)
Paulus: ÒVeit de ikkje at dei som gjer urett, ikkje skal arva Gudsrike?Ó1.Kor.6,9a) En sann ogŒpen livsholdning, i motsetning til halvsannhet, l¿gn og fortielser.
utholder alt, stegro
8Kj¾rligheten faller aldri bort! Dette er bare mulig pŒ denne mŒten:
9-12: NŒ ser vi som i et speil, i en gŒte, men da skalvi se ansikt til ansikt!(12a)
Paulus taler om det fullkomne Guds Rike: Himmelen. Derskal nŒdegavene forsvinne, men ikke kj¾rligheten!
13 Sammenfatning: Troen, hŒpet og kj¾rligheten blirstŒende, men st¿rst blant dem er kj¾rligheten.
V
NŒ vil vi fors¿ke Œ anvende teksten i vŒr situasjon.
Den lodder dypt, ikke minst fordi det er kj¾rlighetdet handler om. Dypet i oss roper etter kj¾rlighet og forstŒelse, og mange vilogsŒ kjenne pŒ et dypf¿lt ¿nske om Œ fŒ gi kj¾rlighet, det Œ fŒ lov til Œ elskeen annen!
S treffer denne kj¾rlighetens h¿ysang oss noe veldig.Og vi mŒ gjerne, og med rette anvende den som et fyrtŒrn Œ peile etter, bŒdesom enkeltmennesker, ektefolk, familie, venner og naboer, arbeidskolleger.
Tenke seg til: Kj¾rligheten faller aldri bort! St¿rstblant dem er kj¾rligheten!
Men, ser vi n¾rmere etter i teksten, slik vi har gjorther i dag, kommer vi ogsŒ ikke utenom Œ se n¾rmere etter ogsŒ i vŒre liv.
Og i det daglige, og inne i deg og meg finner vi sŒmye som ikke stemmer med denne vakre og h¿ystemte kj¾rlighetens h¿ysang. MelodienfŒr ikke klangbunn i oss, og i vŒr eksistens synes heller disharmoniene ogunotene Œ dominere.
Det er sŒ meget av kj¾rlighetsl¿shet hos noen hver.Hos meg, hos deg. I ekteskapet, i familien, menigheten, pŒ arbeidsplassen.Kanskje mŒ vi sp¿rre oss om vi er slike dr¿nnende malm eller klingende bjeller,som Apostelen har sagt det ingen nytte er ved. Hva for vits er det Œ ha storndelighet, endog kunne flytte fjell, men mangle kj¾rlighet?
VI
Jeg tenker pŒ de to kirkeklokkene her i BlomvŒgkyrkje. Den st¿rste av dem har denne innskriften:
ÒSŒ kom til Guds Hus, alle er velkommen.Ó
Innskriften pŒ den minste klokken lyder:
ÒH¿r jeg kaller pŒ eder.Ó
ÒKom til meg, alle de som slit og har tungt Œ bera;eg vil gje dykk kvile!Ó(Matt.11,28)
Kirkeklokkenes innskrifter viser hvilken bruk de skalha. VŒre vil minne om Guds innbydelse til Himmelen ved Evangeliet. Om at Gud mŒfŒ ¾ren. Men kaller de til noe annet enn evangeliet og nŒden, og at de blirrett utdelt, er de ogsŒ bare dr¿nn og kling-klang.
VII
Gud forbyr ikke verken dr¿nn eller klang, hellerikke malm eller bjeller. PŒ Kristilegeme er noen f¿tter, og noen er hender. Noen er grovsmeder, mens andre tarseg av finmekanikken. Men Gud ser etter kj¾rlighet!
Han ser etter innskriften.
Husker du hvordan vi bad til Œpning:
Denne innskrift pŒ meg sett: Jesus ut av Nasaret! DenkorsfestedÕ er min ¾re Og min salighet skal v¾re!
Og sŒ: Den kj¾rlighet som teksten i dag taler om, kandypest sett ikke v¾re noen annen enn Kristi kj¾rlighet!
Det er Jesus det handler om!
Dersom jeg ikke har Jesus, har jeg ingenting.
Dersom du ikke har Jesus, har du ingenting!
Det er Jesus som er den tŒlmodige, velvillige, den somikke misunner, ikke skryter, ikke er hovmodig. Han gj¿r intet us¿mmelig. Hans¿kte ikke sitt eget. Nei, Han steg ned like til oss som var falt sŒ
ÒKva kj¾rleik er, har vi l¾rt av at Jesus gav livetfor oss. SŒ er det vŒr skyldnad Œ gje livet for br¿rne.Ó(1.Joh.3,16)
Kirkeklokkenes innskrifter viser hvilken bruk de skalha. Din og min innskrift viser hvilken bruk vi skal ha.
Vi mŒ gjerne jage etter de Œndelige gaver, gi til defattige, gi hele vŒrt liv til Gud.
Vi mŒ gjerne leve et hellig liv. Ja, Gud kaller tildet. Men Gud ser etter om vi har Jesus!
Han ser etter om du og jeg har tatt i mot Jesus! Om dueier livet og saligheten!
Gud ser etter den rette innskriften hos oss! For sidet med dagens navn: ÒESTO MIHI.Ó(Han skal v¾re for meg.) Eller for Œ snu pŒdet: Jeg skal v¾re for Ham!
ÒMen de har late dykk vaska, de er helga, ja,rettferdige for Gud i Herren Jesu Kristi namn og ved vŒr Guds Ande.Ó (1.Kor.6,11)
Denne innskrift pŒ meg sett: Jesus ut av Nasaret!Denne b¿nnen gŒr det an Œ be flere ganger. Om igjen, og om igjen.
La oss be den nŒ sammen:
ÒSkriv deg Jesus pŒ mitt hjerte! Du min Konge ogmin Gud! At ei lyst ei heller smerte deg formŒr Œ slette ut! Denne innskrift pŒmeg sett: Jesus ut av Nasaret! Den korsfestedÕ er min ¾re Og min salighet skalv¾re!Ó
Til ®ra for Faderen, og Sonen, og Den Heilage Ande,som var, er, og vera skal, EIN Sann Gud, frŒ ¾ve og til ¾ve! Amen.
svennam@hotmail.com