Midtfaste I.

Joh.6,1-15.

Høgmesse

”Jeg gjorde det!"

I

La oss be:

“Alle sammenventer på deg, at du skal gi dem mat i rette tid. du strør ut, og de kan sanke;du åpner hånden og metter dem med gode gaver.”(Sal.104,27-28)

Husker duslagordet for Lillehammer-OL?

"De sa viikke kunne gjøre det, så vi gjorde det."

I Evangeliet idag møter vi Han som sier det slik: "Dere sa jeg ikke kunne gjøre det, menJeg gjorde det!"

Evangeliet i dager hentet fra den store beretningen om brødunderet. Det er selve miraklet som ståri fokus.

Likevel blir detmye i dag om meningen med brødunderet.

II

Det var utrolig det som skjedde vedTiberias-sjøen. Andreas, Simon Peters bror hadde satt det på spissen: Hva kunnenå fem byggbrød og to fisker være til så mange som 5000 menn, og da var ikkekvinnene og barna regnet med!(6,8)

Likevel ba Jesusfolket sette seg ned. Så tok Han brødene, bad takkebønnen, og delte ut til demsom satt der, av fiskene også, til og med så mye som de ville ha. Og ettermåltidet, da disiplene ble bedt om å sanke sammen det som var blitt til overs,viste det seg at de kunne fylle tolv kurver med stykker som var blitt igjen av de fembyggbrødene; etter at alle hadde spist, legger Evangelisten til.(6,10-13)

III

Hva er såmeningen med brødunderet? Evangelisten sier i begynnelsen av teksten, medtypisk johanneisk underfundighet: “Påsken, jødenes høytid var nær.”(6,4)

På den andresiden står folks uforstand: “Dette er profeten som skal komme til verden!” Her tenkte de nok på en profeti i5.Mos.(18, 15), men Jesus er langt mer enn en profet.

Da de villekomme og føre ham bort med makt for å gjøre ham til konge, viser Jesus at Haner alt annet enn en som søker makt og vold, en politisk messias som skullekaste romerne ut ! I brødunderet gis mer enn brød! Derfor står det også at Hangikk fra dem opp i fjellet.(6,15)

Det er Guds egentidsregning som bryter inn i historien. Der fortid, nåtid og framtid flytersammen i ett. Det handler om den avgjørende påsken, da Jesus gav sitt livfor våre synder. Den sompåskelammets blod over dørkarmen pekte fram mot. Det som vi i dag får ta imot iLivets Brød, får leve våre liv på, og, som vi skal få dø på en gang, men ha livav i all evighet!

For å forstå bakgrunnen,må vi tilbake til da Herren gav Moses i oppdrag å føre Israels folk ut fra Egypt med Faraos hær i hælene gjennomDet Røde Hav. Men i ørkenen på andre siden tørstet folket, for der fantes ikkevann!

Da fikk Moses enmerkelig beskjed. Han skulle slå på en klippe på stedet! “Når du slår påberget, skal det strømme fram vann, så folket får drikke.”(2.Mos.17,6) Og det skjedde. Dette henspiller på atKristus er Klippen. Klippen på Golgata, Klippen for sitt folk på jord.

I verdens ørkenkommer Klippen Kristus.Med levende vann. Både den gangen, og i dag.

Men Herrenordner med mer av sin spesielle kost: Mannaen på marken.(2.Mos.16,13b-14;31-35)

IV

Mannaen er etbilde på Guds ord, både det forkynte og leste Ordet, og det synlige Ordet, iNattverdens Brød og Vin, brød til å ta på, til å smake, til å ha som niste,reisekost, på Veien til Målet, Veien til det Nye Jerusalem.

Men endasterkere må vi si det: Mannaen i det GT peker framover mot Jesus, ja, den eregentlig Ham! Når Jesus metter folket i ørkenen, er det påny mannaen somfaller, men Han gir også seg selv, Livets brød! Dette er matsom ikke forgår, egentlig matsom har den kvaliteten at den kvalifiserer for evigheten!

Fortid, nåtid ogframtid. Dette betyr at Mannaen som falt på vandringen mot Kanaan, også fallerpå vår vandring til det nye Kanaan, det Nye Jerusalem, til Himmelens Land!

Og den Jesus somkommer til sine redde venner ved sjøen og sier:“Det er meg, vær ikke redde,”(6,20) Han har Guds Navn ”Jeg ER”, og ER ogsåsant og virkelig tilstede i dette Livets brød som også ”faller” her i dag.

Men dette rekkerenda lenger! For den mat vi skal gis ved festen i Himmelen, den sendes alleredenå tilbake i tiden, INN i tiden, inn til oss her i dag, til hver den som setterseg ned på Jesu ordre, og tar til seg fra Ordet fra Guds munn, i Ordet og vedBordet.

Det handleraltså om Jesus som Livets Brød. Dette må vi ikke åndeliggjøre, ved å si at detikke kan handle om nattverden. Heller ikke får vi si at det ikke er så viktigmed nattverden. Vi får ta Skriften barnlig og bokstavelig, og så får vi taLivets brød om Ordet, men også Den Hellige Nattverd! Og se nå hvor viktig densaken er for den enkelte kristne, og for menigheten. ”Da tok Jesus brødene,bad takkebønnen og delte ut til dem som satt der, likeså av fiskene, så mye deville ha.”(6,11) Ordbrukenher viser til mer enn brødunderet, for henspilles på selvenattverdinnstiftelsen! ”Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket,brøt det, gav disiplene og sa: Dette er mitt legeme, som er for dere.”(Matt.26,26) Og i slutten av  det kapitlet som teksten vår er hentetfra, er Jesus helt tydelig: ”Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens legeme ogdrikker hans blod, har dere ikke livet i dere. men den som spiser mitt legemeog drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. For mitt legeme er den sannemat, og mitt blod er den sanne drikk.” (Joh.6,53b-55)

Bordet iørkenen!

V

Så er vi påvandring hjem. Om Israelsfolket heter det i 2.Mos.16: “Manna spiste de helttil de kom til grensen av Kanaan.”

Vi vet vitrenger mat, det er vel heller selvsagt for oss at det er slik, ville jeg tro.For det er jo også så ubehagelig åvære sulten. Likevel er nok virkelig sult heller fjernt fra oss. Bildene avsultende på TV-skjermen blir lett bare bilder som vi legger bort. Det er sålett å tenke: ”for vi kan jo ikke gjøre noe likevel.”

Vi får iallefall være glade og takknemligefor “den maten Gud vil at vi skal ha,” og be vår bord-og takkebønn for rettenetil frokost, middag, kaffe og kvelds. Og-takknemlige overfor dem som har lagetmaten!

Detgjelder å ikke komme i skade for å ikke se Brødet for bare brød, men ogsågjelder det å se brødet hos Jesus! For det skal ikkevære noen motsetning. Vi skal se at Han er den som møter oss i Kristus. Detgjelder

å se Ham somLivets brød.

Så er detogså Gud som dekker våre bord,enten vi tenker på våre hjem, der Ordet blir forkynt, eller der Nattverden blirutdelt. Men Han vil også dekke de sultendes bord i verden!

VI

Det er ikke utenvidere lett for oss i vår kultur å forstå bakgrunnen for teksten idag. For vihar jo ingen ørkener! Ørkenen er jo på mange måter fiendeland. Ikke bare forGuds Folk, men for menneskeheten. Her er det ingen sjanse til å overleve utennæring!

Også når detgjelder å gå Veien gjennom verdens ørken Hjem til Løftets Land. Slik var detfor Guds Folk i den gamle pakt.

Mange kom dabort, etter at Gud førte dem gjennom havet. Vi ser i 2.Mos. 16 at folket murrer mot Gud, etter at Han har frelstdem fra Faraos hær. De ville egentlig gjerne være i fangenskapet, sier de, forder hadde de nå i allefall mat! (Jfr.også Hebr.3,7-10a, og 4,11)

Men slik kan detbli også for oss, som er på veien hjem til himmelen. Mange ganger kan noen hverbli fristet til å bli sinte på Gud: “Det går visst så mye bedre for dem somikke er kristne. Bare vi var et annet sted, hadde en annen jobb, et annet kall,var på den andre siden av gjerdet, der det ser ut til at gresset er grønnere!”

Men gress vokserdet ikke i en ørken! Og det er dermannaen faller!! ”Kom i hu hvordan Herren din Gud førte deg hele veien disseførti år i ørkenen, fordi Han ville ydmyke deg og prøve deg for å få vite hvasom bodde i ditt hjerte, om du ville holde hans Bud eller ikke. Han ydmyket degog lot deg sulte. Så gav han deg manna, en mat som verken du eller dine fedre kjente til. Slik ville Hanla deg forstå at mennesket ikkebare lever av brød, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.”( 5.Mos.8,2-3.)

Den onde komogså i ørkenen, husker vi fra beretningen om Jesu fristelse på 1. s. i faste.Hvor lett er det ikke å gi etter for fristelsen når vi er slitne, langt nede,og føler oss lite verd. Men det finnes ingen sjanse til å stå imot djevelensangrep, dersom vi ikke svarer som Jesus, som bekjente sin og vår allesavhengighet av Ordet fra Guds munn!(Mt.4,4)

Men Jesus bleført ut i ørkenen, av Ånden står det til og med.(Matt.4,1)Så er da Herren der iørkenen.På Veien, under Vandringen. Jesus er der, med deg, som sliter ogstrever på din vei, Han som selv er Veien!

Så får du settedeg ned du også, og bli mettet av Ham som kan ta hånd om alt, selv om det erlite, og bruke det i sitt verk. Deg også kan Han bruke! Og så skjer det undernår Han får ta hånd om oss, ta hånd om vår situasjon. “Hva er jeg til såmange?” kan vi spørre med tanke på folket hos oss som ikke tror. På alleoppgaver vi ser foran oss, i familie, i arbeid og menighet.

La oss sette ossi den lille guttens situasjon som står der med sitt lille offer foran Jesus. Laoss nå tenke oss at du og jeg er den lille gutten. Som barn, med barnetstillit. Både i messen og i den daglige gudstjenesten står vi alle foran denlevende og oppstandne Jesus Kristus, Vår Herre. Hit er vi kommet med alt vi harog ikke har. Vi står med lite i våre hender. Ja, endatil med skrap, med våresynder.

Men Herren kangjøre mye av lite. Han kan ta alt vårt skrap, og gjøre det om til kosteligeting for Ham og for Guds Rike. Han kan tilgi syndene, store og små. Dineog mine.

Han kan ta brødog vin, markens grøde, og, på hemmelighetsfull,men likevel virkelig vis ”snusituasjonen”, gjøre dem til bærere av hans Hellige Legeme og Dyre Blod, somformidlere av Gaven over alle gaver: Syndenes forlatelse ved Jesus Kristus, forHans Navn og Blods skyld.

VII

Livets brød. Viforstår det ikke. I Kapernaum spurte mengden:”Hvordan kan han si at han erkommet ned fra himmelen?”(6,42) Vi har også lett i vår snusfornuft å tenke slik: Hvorfor kommerJesus på denne måten?

Hvem kan forståat Han mater oss på denne måten, og at Han også er Lammet, som bar våre synderog vår syndeskyld opp på Golgata-korset?

Og hvem kanforstå at Han kommer til oss i usyret brød og vin av druer som er gjæret, og atHan er sant og virkelig tilstede i med og under disse elementene, og gir osstilgivelse for alt vi har forbrutt, i tanker, ord og gjerninger? Men dette er det Guds Ord sier! ”Detteer min lekam.” “Dette er mitt blod.” “Til forlating for syndene.” Det har vært forsøkt forklart på dennemåten:

”Om våre øyneble åpnet ved alterringen, slik at vi kunne se det usynlige, skulle vi seHerren selv stå ved alteret, gjennomstrålt av Himmelsk klarhet, like virkeligsom noen av oss, og likevel fylt av en Herlighet som ingen av oss eier, akkuratslik Han viste seg for disiplene etter oppstandelsen. Vi skulle se Herren løftehendene og velsigne brødet og kalken, slik som Han gjorde den natten haninnstiftet nattverden. Vi skulle se Ham gå langs alterringen og selv rekke osssine gaver, og vi skulle få se hvordan gavene, det hvite brødet i hans hånd ogden røde vinen i kalken begynte å stråle av samme himmelske klarhet, ogformidler samme overjordiske liv som var i Ham selv.”(Bo Giertz, Grunden,1942)

Dette er Gudsvisdom. Og Hans vei..

Jeg er Livetsbrød, sier Jesus. Ved Hans merkelige, men sanne løfte. Hans egen hemmelighet. Vi kan ikkeforstå det, men kan få tro det, klynge oss til det. Så er Han, så er Ordet, såer Nattverden vår manna, som vi skal spise helt til vi kommer til vårt Kanaan,mens vi går gjennom verdens ørken.

Vi kan oftetenke med salmedikteren:

“Min vandringfrem til Kanaan,

mon den er megetlang?

Kan jeg vel nådet skjønne land

som snubler gangpå gang?

Han gir selvsvaret:

Se frem, minsjel, bli ikke trett,

Du Kanaan kannå!

Ja, se kun frem,klenodiet

Du foran deg serstå!

(Skullerud,SB 886, v1&5)

KlenodietKristus står foran deg. Klippen. Mannaen. Livets Brød. Han dekker Bordet iørkenen i dag for deg som er på vandring hjemtil Himmelen.

Derfor gjelderdet nå å si til Jesus: Ditt bord står i min ørken.Mat meg! Og så bare ta imot, og  gi, og gå videre!

Til ærefor Faderen, og Sonen, og Den Heilage Ande, som var er, og vere skal, EIN SannGud,frå Æve til Æve!

svennam@hotmail.com