4.s.e.Pinse I

Luk.15,1-10

Høgmesse

Hyrdensom leter.

I

Det var virkelig dypt provoserende! For til Jesus kom alle tollere ogsyndere. Men alle fromme mennesker måtte jo vite at Gud er hellig ogrettferdig, og elsker den som gjør Hans vilje. Derfor var jødene svært nøye medhvem de var sammen med. Var det så rart at «fariseerne og de skriftlærde bleforarget... og sa: «Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen meddem»?(Luk.15,2)

Vi kan jo tenke oss hvordan det ville tatt seg ut idag:

Hva ville folk si om alt som kunne finnes avtvilsomme mennesker begynte å trenge inn i kirkene og dukke opp vednattverdbordet? Alle samfunnets problembarn, mafia, svindlere, skattesnytere,alkoholikere, narkomane, horer.(Bo Giertz)

Jesus svarer på forargelsen han var årsak til ved åfortelle liknelsen om den bortkomne sauen. Men første delen av dagensevangelium handler ikke bare om en sau på avveie, men også om den gode hyrdesom er på leting etter det bortkomne. Vi skal forsøke også å få med viktigesider av hyrdebildet i Skriften i dag. Både om Gud som hyrde. Om Jesus den godehyrde. Og så skal vi lære om det "hjem" som hyrden kaller allebortkomne sauer hjem til og vil bevare alle "hjemmeværende" sauer i,ut fra-ett av Luthers 7 kjennetegn på Kirken.

Og temaet blir:

II

Hyrden som leter.

Men la også vi lete litt-i Skriften, for å undersøkehyrdebildet på to steder i GT.

La oss først se litt på GT-teksten i dag, den fraprofeten Mika kapitel 7.

Her lar Profeten Jerusalem tale: «Herrens vrede måjeg bære fordi jeg har syndet mot Ham, til Han igjen vil føre min sak...Han skalføre meg ut i lyset og jeg skal se Hans rettferd.» (7,9ac)

Det står dårlig til i Jerusalem. Bymurene er ødelagt,og folket er spredt for alle vinder. Men «en dag skal dine murer byggesopp...», og folket skal vende tilbake: «Den dagen skal dekomme til deg fra Assur og Egypterland, fra Egypt til Eufrat, fra hav til havog fra fjell til fjell.» (7,11-12)

Og så møter vi Gud som Israels Hyrde. En inderligbønn følger om at Hyrden må gripe inn: «Vokt ditt folk med din stav, flokkensom er din eiendom...»(7,14).

Hos Mika er det Gud Herren selv som er hyrden. Gudsom sauegjeter! Gjennom profeten forteller Han sitt folk at Han vil ta hånd om,vokte og passe på sine sauer. Detbetyr at nå vil han gripe inn i sitt folks lidelse. På grunn av sine synder erde blitt bortført, og lider stor nød under fangenskapet i Babylonia.

Dette må vi si mer om. «Hvem er en Gud som du, somtar bort skyld og tilgir synd?»(7,18)

Her står egentlig tre uttrykk for synd. Først er detselve skylden overfor Gud det handler om. den enkeltes, og vår alles skyld. Detbetyr at vi rett og slett ikke klarer å gå Guds Vei. At vi tvert i mot vil innpå avveier! Men her hører også konsekvensen av synden med: For synden har enbitter frukt, og den er en del av skylden.

Så handler det om synden som brudd på Guds Lov, og såom synd som opprør mot Gud. Dette er den ene siden av saken.

På den andre siden møter vi Gud som den som tar bortskylden, og går forbi lovbruddet, som den som tilgir opprøret mot Ham!

Men hvem er det som har syndet, hvem er det som nåblir tilgitt?

Det er Israels Rest! Altså den delen av folket som erblitt bevart gjennom trengsel. Dem som er igjen etter at Gud straffet folketssynd med bortførelsen til Babylon. Men også disse har altså syndet og trengertilgivelse!

Og tilgivelse får de!

«Han holder ikke evig fast på vreden, for han vilgjerne vise miskunn. Herren skal igjen vise barmhjertighet mot oss og trå våremisgjerninger under fot.»(7,18b-19)

Gud holder ikke fast på vreden! Egentlig står det:Gud gjør ikke sin vrede sterk, for Han har behag i sitt folk. Ha behag i, visemiskunn mot, det er samme sak. Her møter vi Guds vedvarende kjærlighet, og Gudsgodhet til det folket Han har tatt seg ut. Han vil nådig tilgi alle detssynder.

Men Guds Nåde er rikere enn noen vet av: Han skaligjen vise sin barmhjertighet, det vil si: Han vil rett og slett ynkes oversitt folk. Og så igjen kommer et uttrykk for syndstilgivelsen: Han skal tråmisgjerningene under sin fot, og kaste syndene i havets dyp!

III

Hyrden som leter.

Til dagens evangelium:

«Denne mannen tar imot syndere og spiser sammenmed dem.»(Luk.15,2)

Vi har sett i dag at Gud er Israels hyrde. Men Jesuliknelse om den bortkomne sauen viser at det er Han som er denne hyrden. Og servi oss rundt i det NT leser vi:

«Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sittliv for sauene.»(Joh. 10,11)

«Hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus gavsitt liv for oss.»(1.Joh.3,16)

Men hyrdefunksjonen hører i Skriften sammen medoffertanken:

Profeten Jesaja sier: «Vi for alle vill som sauer,vi vendte oss hver sin vei.Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham!Han ble mishandlet, men bar det ydmykt; han åpnet ikke sin munn, lik lammet somføres bort for å slaktes, lik sauen som tier når den klippes...»(Jes.53,6-7)

Det var denne profetien Døperen Johannes hadde itankene når han vitnet: «Se der er Guds Lam, som bærer verdenssynd.»(Joh,1,29)

Og apostelen Peter talte om samme sak i sitt 1.brev:

«Han gjorde ingen synd, og det fantes ikke svik ihans munn. Han skjelte ikke igjen når han ble utskjelt, han truet ikke når hanled, men overlot sin sak til han som dømmer rettferdig. Han bar våre synder påsitt legeme opp på korstreet, så vi skulle dø bort fra synden og leve forrettferdigheten. ved hans sår har dere fått legedom! Dere var som bortkomnesauer, men har nå vendt om til ham som er hyrde og tilsynsmann for deressjeler.»(1.Pet.2,22-25)

IV

Hyrden som leter.

I dag skal vi lære litt om det "hjem" som hyrden kaller alle bortkomnesauer hjem til og vil bevare alle "hjemmeværende" sauer i.

Til dette bruker vi Martin Luthers pedagogiske7-punktsliste fra skriftet "Om konsilene og kirken" (1539). Ordet "kirke" er et diffustbegrep, sier Luther. Det finnes mange ulike forsamlinger av mennesker, men densanne kirken er en ganske spesiell forsamling, ulik alle andre. Luther sier atKirken er Guds folk i verden - et hellig, utvalgt og kristent folk.

Og dette folket bærer 7 gjenkjennelige kjennetegn:

_ Guds Ord

_ Dåpens Sakrament

_ Nattverdens Sakrament

_ Binde-og Løsemakten

_ Embetet

_ Gudstjenesten og Bønnen

_ Korset og Lidelsen

Hvert av disse er verd sin egen preken, og jeg vil omGud vil komme tilbake til dem flere ganger.

Her gjelder det kjennetegn nr.4: Embetet:

For Apostelen Paulus gjør kirkelære av hyrdetanken.

«Gud satte i kirken noen til apostler, noen tilprofeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere...for å utruste dehellige så de kan utføre sin tjeneste og Kristi legeme kan byggesopp.»(Ef.4,11)

Jesu Kristi Kirke på jord har et hyrdeembete.

Det har naturligvis røtter hos Gud i Jesus Kristus,den gode hyrde, og i apostlenes tilsynstjeneste.

Dette betyr at en god menighetshyrde skal være

a. sendt av Jesus, haHans oppdrag og være innvidd av Kristus selv. I begynnelsen på Johannes 10 blirhyrdetanken kombinert med bildet av Jesus som en dør. Derfor skal en rett hyrdegå gjennom den dør som heter Jesus. (Joh. 10,7.) Hanskal komme slik Jesus gjorde; for å søke og frelse det som var fortapt-reddetollere og syndere for himmelen. Han skal kjenne sitt ansvar for sauene, elskedem, kjenne til dem, nevne dem ved navn, være beredt til å arbeide dag og nattfor deres skyld, og om så måtte være; gi sitt liv i Tjenesten. Og fårene skalfølge ham. En slik hyrdes forsamling blir ikke sulteforet, men den “skal gåinn og ut og finne beite.”(Johs.10,8)(Etter Bo Giertz:Atttro på Kristus,Sth.1973, No.overs. Åse Andersen Sagedal, Oslo 1976, s.237-242)

Men en god menighetshyrde skal også

b. ta hånd om, vokte ogpasse på Guds Folk, og kalle det til omvendelse. Det har hendt flere ganger ifrelseshistorien at Guds Folk er blitt straffet for sin ulydighet mot Gud. Dehavnet i fangenskap i Egypt og Babylonia. Men historien kan gjenta seg. Årsakentil Den Norske Kirkes dypt alvorlige situasjon er jo uten tvil synd og frafallfra Gud. Men det er ikke rett kristelig tankegang å si at det er "deandres" feil. Vi må alle nøye overveie overfor Den Hellige Gud om ikkevåre egne synder i tanker, ord og gjerninger, og i forsømmelser er en del avbildet.

Gud vil sette sitt folk i stand! Som levende, kristenmenighet.

«Du er et hellig folk for Herren din Gud. Deg harHerren din Gud valgt ut blant alle folk på jorden til å være Hanseiendomsfolk.»(5.Mos.7,6)

Men skal det skje med oss, må vi som er troende bemed Mika i dag:

«Herrens vrede må jeg bære fordi jeg har syndetmot Ham, til Han igjen vil føre min sak...Han skal føre meg ut i lyset og jegskal se Hans rettferd.» (7,9ac)

Og så skal Den Gode Hyrde, Herren selv, «Voktesitt folk med sin stav, flokken som er din eiendom...»(7,14),på rike beiter.

V

Hyrden som leter.

Gud godtar ikke vår synd og skyld. Men Han ønskervirkelig å forbarme seg over oss alle, og gi oss mulighet til å komme til Ham,for å komme løs fra alt det gale vi gjør og ikke behøve å bli i det for alltid. Derfor er det Gud kaller syndere og ikke rettferdige.

Gud elsker syndere fordi de er hans barn som erkommet på avveier, havnet i ulykke og trues av en evig og ubotelig ulykke-denevige fortapelse-om de ikke finner hjem. Fordi faren er så stor, er det atgleden er så jublende i himmelen når noen fortapte finner veien hjem. Gudsengler vet hva det dreier seg om. De vet hva det vil si å forkaste Gud og havnei fortapelsen. Og de jubler når Jesus vinner slik at noen av de fortapte blirfunnet igjen.

Du ble døpt til å tilhøre Jesus Kristus, som dinFrelser og Herre i liv og i død. I dåpens bad ble du frelst fra syndens makt,dødens gru og djevelens vonde gjerning. Din egenvilje ble begravd, og meningenvar at du skulle stå opp slik som Kristus sto opp. Både til et kristent liv, etliv sammen med Herren hver dag, og så, den siste dagen, til evigheten sammenmed Ham, i Himmelen.

Skulle du være her i dag og være borte fra Ham, såskal du vite: I dag er Han på utkikk nettopp etter deg! Han vil deg bare godt,for både livet og evigheten! Han vil være din Gode Hyrde. Aldri vil Han sviktedeg, aldri la deg i stikken, Han vil verne deg mot alt vondt, være hos deg inederlag og mørke, og tilgi all din synd og skyld.

«Hvem er en Gud som du, som tar bort skyld ogtilgir synd?»(Mi. 7,18)

Det sa GT-teksten i dag. Gud kunne i sin hellighetlatt være å bry seg om våre syndige liv.

Men her møter vi Gud i Jesus Kristus, som den som tarbort skylden, og i Ham tilgir våre synder!

Og så er Gud slik at Han har behag i, viser miskunnmot oss. Gud har ikke glemt oss, men møter oss påny og påny med sin vedvarendekjærlighet, For i sin godhet, ved dåpen og troen har Han har tatt oss ut til åvære sitt eiendomsfolk, sin kirke, og nådig tilgi alle våre synder.

Det står ikke på Ham! Han er den som ynkes over sittfolk, som er på vidvanke. Og Han skal trå våre misgjerninger under sin fot, ogkaste syndene i havets dyp!

For et bilde! Gud vil gjøre syndene våre usynlig!

Nå gjelder det virkelig å la seg samle inn av Jesus, Den Gode Hyrde. Til Hansbeitemarker! Og i dag skal du få komme til Jesus med ditt. Med det du slitermed. Stort eller lite. Gi dine synder til Ham. Han vil tilgi dine synder, ja, «kastedem ned i havets dyp!»(Mi.7,19) Han omskifter dinesynder med sitt offer for alle synder. Ditt skrap resirkulerer han til dyrebareskatter!

VI

Hyrden som leter.

Til slutt litt mer om det "hjem" som hyrdenkaller alle bortkomne sauer hjem til og vil bevare alle"hjemmeværende" sauer i.

Her om to kjennetegn til på kirken, først selvehelliggjørelsesmidlet-Guds Ord som kjennetegn på den sanne kirken.

"Der du nå ser og hører dette ord bliforkynt, trodd, bekjent og etterlevd, skal du ikke tvile på at der medsikkerhet finnes en sann Ecclesia sancta catholica, et kristent, hellig folk -selv om svært få hører til i det".

På luthersk teologisk mark er det dessuten ofte taltom at det finnes tre nådemidler, Ordet, dåpen og nattverden. Her skjenker Gudoss sin nåde, derav navnet nådens midler.

Det er først og fremst ved Ordets nådemiddel at Gudskaper den rettferdiggjørende og helliggjørende tro, når og hvor han vil (CA5).

Ordet som kjennetegn på den sanne kirken er ikke bareBibelen i skriftlig form. Det er fremfor alt Ordet forkynt rett i forsamlingen- det levende ordet. For kirken blir til og kan bare bestå når Gud taler sittord. Som Luther slår fast: "Guds ord kan ikke være uten Guds folk. ogomvendt kan Guds folk ikke være uten Guds ord. For hvem skulle ellers preke oghøre hvis det ikke fantes et Guds folk. Og hva skulle eller kunne Guds folk troog bekjenne, om det ikke fantes Guds ord".

Derfor må Guds lov og Guds evangelium lyde tilomvendelse og tro. I Kristi sanne Kirke blir Ordet alltid på nytt kjød gjennommennesker som forkynner det klart og rent, tar imot det, tror det og bekjennerdet.

Men det betyr at Kirken er dem som tar imot ordeti tro og skikker seg etter det i lydighet.

Jeg står her derfor i dag for å minne deg påSkriftens autoritet for lære og liv. På at vi har en hel og ufeilbarlig bibel.Som er basis for troen og det kristne livet. Hør ikke på dem som vil omdefinerehva som er kristen livsførsel.

Skriften er igjen "apostlenes og profetenesgrunnvoll" som er basisen for den sanne, apostoliske, hellige,katolske, dvs. almenne og kristne Kirken. Den som er alle troendes hjem. Bareder er Kristus hjørnesteinen. Bare Han kan holde bygningen sammen, så den iHerren vokser til et hellig tempel. Bare gjennom Ham kan vi bygges opp til enbolig for Gud i Ånden, som også kan ta imot sauer som er kommet bort.(Jfr. Ef.2,20-22)

Et annet, det tredje kirketegn er nattverden,eukjaristien, det store takksigelsesmåltidet.

"der sakramentet utdeles, tros og mottas rettetter Kristi innstiftelse".

Når mine dager i tjenesten har vært utfordrende ogtunge er det mitt vitnesbyrd at det er viktig å holde seg til kilden.

I Salme 23 blir vi presentert for Herren, som minhyrde. Han som "fører meg til vann der jeg finnerhvile, og gir meg ny kraft." For Ham som "dekkerbord for meg like for øynene på mine fiender." Forham som "salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over."

Derfor har jeg ikke kunnet gjøre noe annet enn åtviholde på kalken og løfte frelsens beger og proklamere med Skriften Kristidød for mine synder inntil han kommer.(Sal.116,13;1 Kor 11,26; 1.Kor 16,22) Jegtror det er svært viktig at vi nå i menigheten prioriterer den regelmessigesamlingen om nattverden.

For Luther preker slik i 1530:

"(I nattverdens innstiftelsesord) står devennlige og kjærlige ordene: “Dette er mitt legeme som gis for dere. Dennekalken er den nye pakt i mitt blod som utøses for dere til syndenesforlatelse.” Disse ordene er... ikke forkynt for stokk og stein, men for meg ogdeg, for ellers ville vel Kristus ha tidd og ikke innstiftet noe sakrament.Tenk derfor etter og inneslutt deg selv i dette “dere”, slik at han ikke talermed deg forgjeves. For her tilbyr han oss alle den skatten han førte med tiloss fra himmelen, og som han også på andre måter på det aller vennligste prøverå lokke oss til, som når han sier: “Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så viljeg gi dere hvile.(Matt.11,28) Det er da synd ogskam at vi er så fremmede og holder oss unna så lenge, når han så hjertelig ogtrofast kaller og formaner oss til vårt høyeste og største gode... (Sakramenteter) et helt igjennom helsebringende og trøstefullt legemiddel som hjelper deg, og gir deg liv til kropp ogsjel....For her skal du i sakramentet av Kristi munn ta imot syndenesforlatelse som inneholder og fører med seg Guds nåde og Ånd med alle hansgaver, beskyttelse, vern og kraft mot døden, djevelen og alt vondt.”(Fra:Formaning til vår Herres legemes og blods sakrament”(1530, Luther, sit. etterLuthers nattverdbok,1878/1894; Arkenserien nr.8,1980, s.36-37)

Takk og lov!

«Denne mannen tar imot syndere og spiser sammenmed dem!(Luk.15,2)

Til ære for Faderen, og Sonen, og Den HeilageAnde, som var er, og vere skal, EIN Sann Gud,frå Æve til Æve!

svennam@hotmail.com