HELGEMESSESUNDAG/ALLEHELGENS DAG I

Matt.5, 1-12

HØGMESSE

”Utsynet ovenfra”

I

NOENOPPLEVELSER sitter sterkt i sinnet! Du husker lukter, lyder og synsinntrykk såsterkt at du kan tro minnene er fra i går!

Lameg holde opp to minner som jeghar, som et speil, så kanskje du også kan kjenne deg igjen!

Foreksempel påsken 1962. Min søster og jeg alene på flytur for første gang på veitil bestefar og bestemor i Oslo: Flykaptein Jac.Stousland i SAS inviterer 10-og 9-åringene fra Bergen fram i cockpiten. Høyt oppe i Metropolitan-flyet servi tåken over Hardangervidda avløses av innsjøene Sperillen og Randsfjordensom glitrende sølvbånd 9000 meterunder oss.

Detvar utsynet ovenfra som brente seg fast i barnesinnet.

17år senere:

Kjevikflyplass 7.august.

GratisreiseneForsvarets Flyruter gir er ettertraktet. Derfor står en feltprest og løytnantunder nedtelling i kø ved teltet til Forsvarets Flyterminal.

Utepå plassen står Air Executives Fokker F-27 Friendship LN-SUL «Sigurd Munn»,klar for avgang.

LN-SUL«Sigurd Munn» fotografert på Ålesund lufthavn, Vigra juli 1979. Foto: Daværendefeltprest ved LTS/Luftforsvarets Tekniske Skolesenter.

Feltprestenhar et spesielt ønske. Jeg henvender meg til flyvertinnen: «Kan du spørre omjeg får lov til å sitte foran?»

FlykapteinPaal Mevik, sier ja med en gang. Jeg hilser pent, og så setter de opppassasjersetet i cockpiten til meg.

-Detble en nydelig flytur. Vi lettet fra Kjevik østover. Kaptein Mevik la flyet isvært lav høyde denne kvelden. Kursen var også svært spesiell. Han fulgtekyststripen østover, slik at havet på den ene siden, og grønne sørlandsskoger påden andre dannet ytterkantene i det vakre teppet vi fløy over.

Midti teppet by etter by: Lillesand, Grimstad, Arendal, Tvedestrand, Risør, Kragerø.Vi ser alle Vestfoldbyene, og skimter tydelig Hurumlandet og bunnen avOslofjorden, med reisens mål: Oslo lufthavn, Fornebu.

Innflygingengår greit. Busy Bee 036 lander fra vest, men får øyeblikkelig beskjed fra tårnetom å komme seg av rullebanen. En Braathens-maskin fra Molde er nemlig like bak:«Busy Bee, get off the runway.»

Iden deilige sommerkvelden takker begeistrede passasjerer kapteinen for denflotte turen.

«Dettevar helt spesielt!»

Norgeer et vakkert land!

Styrehuset,LN-SUL «Sigurd Munn» fotografert rett etter landing på Oslo lufthavn,Fornebu 7.august 1979. Foto: Daværendefeltprest ved LTS/Luftforsvarets Tekniske Skolesenter.

Utsynetovenfrahadde gjort inntrykk på oss alle.

Såsterkt sitter inntrykkene at de er levende mange år senere. Kanskje har duliknende opplevelser?

II

Idag, på Helgemessesundagen, på Alle Helgens Dag, tar Jesus og Ordet oss med påen liknende reise. Vi skal få se det hele ovenfra! I dag skal vi lære at det åvære en kristen er slett ikke samme sak som vi ofte lett sier: At det går nåjamen opp og ned her i livet! Nei, for i kristenlivet går det Ned og opp!

Deter de 9 Saligprisningene fra Jesu Bergpreken som er teksten vår.

Detfinnes flere forbilder i GT som kan kaste lys over hva Jesus vil si oss her:

I Salmenehar vi fra Salme 120-134 et helt sanghefte som alle har som overskrift:

Ein songtil festferdene.

Bakgrunnener pilegrimsferdene til gudstjenestefeiringen i templet i det gamle Israel. Detå komme til Herren, enkeltvis og som folk er viktig her. Og, syndsbekjennelseog trygghet hos Ham.

En av disse”festferd”-salmene er velkjent som én av inngangsbønnene i vår gravferdsliturgii mange år:

”Frådjupet ropar eg til deg, Herre.

Herre, høyrmi røyst!

Vend øyratil og høyr

når egtryglar og bed.

Dersomdu vil gøyma på syndeskuld, Herre,

kven kandå verta ståande?

Men hjådeg er tilgjeving;

difor måvi ottast deg.”(Sal.130,1-4)

Men her erogså et sterkt anliggende som går på rett livsførsel, på helliggjørelsen:

”TilHerren ropa eg i mi naud,

og han høyrdemi bøn.

Frelsmeg frå lipper som lyg,

fråfalske tunger, Herre!”(Sal.120,1-2)

”Herre, gjergodt mot dei gode,

mot deisom har ein ærleg hug.

MenHerren sender frå seg

dei somslår inn på krokvegar,

og deisom fer med vondskap.

Fredvere over Israel!”(Sal.125,4-5)

Og så er dadette spekteret knyttet til Salighet, Sæla, akkurat som Jesus gjør det i dag:

”Sæl erkvar den som ottast Herren

ogferdast på hans vegar.

Du fårnyta frukta av ditt strev.

Sæl erdu, det skal gå deg vel.

Ja, såleisvert han velsigna,

den mannsom ottast Herren.”(Sal.128,1-2+4)

Menså gjelder det ikke bare det gamle Israel:

IJesaja 2 kaller Gud folkeslagene til å komme til Jerusalem og Sion:

«Kom,lat oss fara opp til Herrens fjell,

 tilhuset åt Jakobs Gud,

 såhan kan læra oss sine vegar,

 ogvi kan ferdast på hans stigar!

 Forfrå Sion skal lovlære gå ut,

 ogHerrens ord frå Jerusalem.»(Jes.2,3)

Men noe avdette er nok svært kjent og kjært stoff for noen hver også i Hjelme sokn.

Les gjerne,om du ikke har gjort det ”Soknepresten har Ordet” i siste Øynytt, og påkyrkja.net: Om å lene seg til.

http://www.kyrkja.net/leneseg.htm

Der viserjeg til oppslaget på inngangsdøren til kirkeskipet i Gamle Hjelme:

Når du går inn i kyrkja kan du be slik.

Her henter en lokal pilegrim(kanskje noen av de eldrevet hvem det var?) en bibelsk fromhet inn i gudstjenesten i Hjelmevågen:

”Eglyfter mine augo til fjella:

Kvarkjem mi hjelp ifrå?

Mi hjelpkjem frå Herren,

han somskapte himmel og jord.

Herrenskal vara deg frå alt vondt

og vernaom ditt liv.

Herrenskal vara din utgang og din inngang

frå noog til evig tid. ”(Sal.121 1-2,7-8)

Både”festferdsalmene” og saligprisningene gir oss svar på spørsmålet: Hvem fårdel i Himmelriket, og gleden der?

MenJesus vil altså også lære sine venner i dag hva det er å leve som enkristen.Om du lever sammen med meg, vil du leveslik jeg sier, vil Han si.

III

Hva betyr det så å være salig?

Ordet henspiller på den høyeste lykke ogglede som kan oppleves. Glad kan du være, lykkelig kan dere være, som er fattigi deg, i dere selv, for himmelriket er ditt, er deres! Slik kunne vi omskriveden første av de ni Saligprisningene.

Jesus tilsier Himmelriket til fattigemennesker. Her er det ikke først og fremst det sosiale som er hovedsaken, selvom Jesus utvilsomt flere steder holder fram rikdommen som en fare for den somvil følge Ham.

Salme 51 tolker uttrykket åndelig fattigdom for oss: Den som erDavids syndsbekjennelse etter fallet med Batseba:

“…offer for Gud er ei sundbroten ånd.

Eit sundbrote og knust hjarta,

det vanvørder du ikkje, Gud. (51.19)

Men dette har også i høygrad en fellesskapsside: Det var disiplene i flertall som var sammen medHerren. Og videre i Salme 51 ser vi denne bønnen:

“Gjer vel mot Sion i din nåde,

bygg oppatt murane kring Jerusalem!”(51,20)

Mendette er sant også i menighetsperspektiv. Vi sliter alle med våre synder. Itanker, ord, gjerninger, og med forsømmelser. Med nederlag av forskjellig art,med tabber, og utilstrekkelighet på alle kanter.

Vier enkeltpersoner, enkelttroende og en menighet full av brist, av synd ognederlag. Slik er det også for meg, som er prest.

Densituasjonen må vi erkjenne og bekjenne.

Heldigvisstår det i denne første saligprisningen ikke Salige er de religiøse, eller:Salige er de som får det til! Og heller ikke: Salige er de prektige. Nei, det står: Saligeer de som er fattige i seg selv! For bare i den situasjonen kan Jesus fåtilsagt oss Himmelrikets gaver. Og bare da kan vi få eie den eneste rikdom sombetyr noe:

Detå være rik i Gud!

Idag vil Herren ta oss inn til seg. Han lar oss komme med våre synder og vårenederlag, med oss selv. Med vår sønderbrutthet, nedbøyethet og våre negativeselvbilder. Og så løfter Han oss, for sitt hellige Navns og Blods skyld opp påsitt Hellige berg, på Sion. Opp på høyden, der Han gir oss et nytt utsyn medHans Herlighet som bakgrunn.

Hanvil tilgi oss våre synder. Han vil stryke ut våre nederlag. Og gi oss å retteryggen. Og se hva Han i det Høye sier: Du er verdifull for meg, vil Han si deg.Du er verdifull for min menighet hos dere, vil Han også si.

Tenkom Herren i dag kunne få vise oss at det er et fellesskap av feilendemedvandrere Han kan bruke!

Deter når vi i fellesskap kan gå på kne og bekjenne egne og menighetens synder atHan kan snu situasjonen, og bli stor og herlig for den enkelte, for kristenflokken, og for verden.

Nårvi går ned på kne bygger Herrenopp Jerusalemsmurer i sin nåde! (Fra Sal.51,20)

IV

Deter den andre saligprisningen det gjelder: ”Salige er de som sørger, for deskal trøstes.”(5,4)

Sorgog krise kan være så mangt. Et mistet lem, en kropp som ikke fungerer, tap avens gode navn og rykte, arbeidet, mobbing, et havarert ekteskap, enflytteprosess, det å bli flyktning og fange!

Menmest av alt kommer sorgen og krisen når vi møter dødens makt. Og særlig når vimister en av våre. Når en av våre kjære dør, slik det nå to gange på kort tidhar hendt i vår familie.

Kanskjeogså sitter også du her i dag i sorg- over en mor eller far som er død. Etmistet barn, en ektefelle som er gått bort. Kanskje du også føler døden banke påi ditt eget liv.

Liveter ikke lett for noen av oss i slike situasjoner. Og vi kan stundom føle at vi slett ikke ser Gud som vår kjæreog Himmelske Far midt i sorgen og krisen.

Dethender så mye i verden som ser ut til å gå Guds plan imot. Storm, bølger,jordskjelv, ras, terror, krig og sult. Hvor er Gud i dette?

Hvorer Han når det ser ut til å gå gale veien med skaperverket, med verden? Ser detikke ut til at dødskreftene og det onde heller går fram? Ser det ikke ut til atdet nytter så lite å tro? Det er lett å føle det slik. Så får klagen lettovertaket.

”Minvandring frem til Kanaan, Mon den er meget lang? Kan jeg vel nå det skjønneland Som snubler gang på gang?”(SB 886,1)

Menvi finner også klagetonen i Guds eget Ord:

“Hvorlenge, Herre? Vil du glemme meg for alltid? Hvor lenge vil du skjule dittansikt for meg? Hvor lenge skal jeg ha uro i sinnet og hele dagen ha sorg ihjertet?”(Sal.13,2-3a)

“Hvorforskjuler du ditt ansikt, hvorfor glemmer du vår nød og vår trengsel?”(Sal.44,25)

Jegsynes det er et evangelium bare at slike ord står i vår Bibel. Og i det sammeGuds Ord finner vi utgangen, og utveien:

“Herre,du hører hva de hjelpeløse ønsker, du vender øret til, og gir dem mot.”(Sal.10,17)

V

Deter viktig i dag at rammen for teksten er den kristne menighet. Før de 9saligprisningene står det:

“DåJesus såg folkehopen, gjekk han opp i fjellet. Der sette han seg, og læresveinanesamla seg om han. Då tok han til ords og lærtedei. “(5,1-2)

Medden vakre Genesaretsjøen som utsikt sitter Jesus på Saligprisningenes Berg, Mountof Beautitudes med disiplene rundt seg.

Hanville vise dem den gangen, og oss i dag utsynet ovenfra, og at trøsten utenlike er å finne hos Ham.

Ogat mye kan ta seg helt annerledes ut i Hans øyne.

Tåkei Bergensdalen. På skitur med min mor, far og søster, i 50-tallets Bergen. Viskal med Fløibanen fra Vetrlidsalmenningen. Som i dag innebar det gjerne å ståen stund i køtrengsel innover i den mørke stasjonsbygningen, til vi endeligfikk entre den røde eller den blå vognen, og så bar det oppover forbistasjonene: Proms Gate, Fjellveien, Skansemyren, og så endelig oppe på Fløien.Men så: Over tåken, til vakkert utsyn ovenfra over Vestlandets hovedstad, skjærgårdenvestover, og den blå Nordsjøen, til klar luft og gnistrende skiføre innover motRundemanen.

Hvemkunne tro det var så fint oppe på fjellet nede i byen der tåken lå? Men, tok vibanen opp til topps fikk vi se at det var sant. Der var alt annerledes.

Detvar ned og opp!

Alter annerledes i Guds Rike enn våre oppfatninger.

Når sorgen og savnet rammer oss tenker vi: Dette erikke til å holde ut. Naturligvis. Men vi har med en levende Herre og Frelser ågjøre. Og så heter det om Moses i Hebreerbrevet:

“Det var som om han så den usynlige, og derforholdt han ut.” (Hebr.11,27)

Menslik ble det også med alle dem som i troen på Jesus ”har forlatt dette liv, ognå er hjemme hos Gud.”

JesusKristus kaller også deg og meg inn i dag i det Riket hvor det er utsynovenfra,og en trøst uten like:

”Sefrem, min sjel, bli ikke trett, Du Kanaan kan nå! Ja, se kun frem, klenodiet Duforan deg ser stå!”(SB 886, v.5)

TilÆre for Faderen, og Sønnen, og DenHellige Ånd, som var, er, og blir, EN Sann Gud, høylovet frå Evighet tilEvighet! Amen.

svennam@hotmail.com