Høgmesse/Hj

Luk.7,36-50

2. s. ifaste

Intimasjon:

Velkommen til Høgmesse på denne 2.s. i faste, som fra gammeltav i kirken har båret navnet Re-mini-scere etter Sal. 25,6: “Kom i hu Herre,din barmhjertighet.”

Dagen er også kalt de utstøttes dag, deutenforståendes søndag. Så møter vi i dagens hellige evangelium etter Lukasnettopp en av de utstøtte: Synderinnen i Simons hus. Men vi møter også Herrenskjærlige mottakelse av denne kvinnen. Og vi ser hos henne hva det er å tro påJesus.

Hva erdet egentlig å tro på Jesus?

I

HVA ER DET EGENTLIG Å TRO PÅ JESUS?” Ja, dettespørsmålet stiller evangeliet i dag. Og teksten svarer samtidig på det. Jegundres på hvor mange mennesker som kan svare. Kan du svare?

“Jeg tror bussen går kl. 1130. “Jeg tror det blir enfin sommer.” Slik sier vi ofte. Mon tro om ikke også noen hver kjenner igjendisse nå så vanlige utsagnene: Jegføler vel, jeg tror vel, jeg synes vel. Blir ikke det vi sier ofte noe vi synser ? Uten at vi kjenner ensak er det så lett at vi “slenger med leppa” fordi vi egentlig er utrygge sompersoner, og på selve saken det gjelder.

I dag handler teksten vår altså om hva det er å tro påJesus. Men også om konsekvensen av dette: Livet som en kristen. Omhelliggjørelsen. Men tro oghellighet er alt annet enn noe vi føler, alt annet enn noe vi synes, alt annetenn synsing! Det å tro på Jesus helt annerledes enn det vi ofte “tror”.Troen-er ingen antakelser om Gud!

II

Derfor: For det første:

Troen- står ikke og faller ikke med oss! For Jesus harsagt:“Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sendt meg, drarHam...” (Joh 6,44a.)

Barnelærdommen og det vi lærte som konfirmanter viserdet samme: ”Jeg tror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro påJesus Kristus min Herre, eller komme til Ham. Men Den Hellige Ånd har kalt megved evangeliet, opplyst meg med sine gaver, helliggjort og bevart meg i denrette tro...” (Forkl. til 3.art. LK)

III

For det andre:

Troen- er ikke fromme følelser og religiøsitet.

Kanskje noen husker en kjent norske sangerinne løftesine hender på slutten av det som er blitt kalt “Zevs-hymnen” under åpningen avOL på Lillehammer en vinterlørdag for 10 år siden.

Her ble en som skulle være den “ærverdige antikkensånd”, og “olympiske skaper” tiltalt i du-form, som en som skulle kunne verne deolympiske leker, som en som skulle kunne stige ned og vise seg, og velsigne. OgOL-hymnen forsikret så til slutt at “hele vår jord” ville hilse denne ærverdigeånd. Hvem det nå kunne være som var ment fra LOOC “Lillehammer Olympisek Komitéog IOC ved Juan Antonio Samarranch sin side.

Vi ble forsikret om at dette bare dreide seg om enhyllest til de olympiske idealer. Og det er jo virkelig, selv i etverdsliggjort folk, og det avkristnede Vesten nesten utrolig å tenke seg at manskulle kunne og ville dyrke en gresk gud i hjertet av Norge. Så dét kan vi velikke tro.

Det er nok lett å bli oppfattet som en gledesdrepernår en taler slik. Selv en prest må skjønne at OL-hymnen var noe vi måtte ta påkjøpet for å få lekene! Tenk på reklamen for landet vårt! På arbeidsplasser, påsamhold og glede i en traurig tid!

Men når en som i OL-hymnen tiltaler noen i du-formbetyr det da vanligvis en person! Og dessuten: Dansende vetter og jotner “påsletta” i beste Margit Sandemo-stil talte sitt tydelige språk om et hedenskappå vei tilbake. Bare man lyttet, og så godt nok etter skulle nok dettesmåfolket kunne observeres, sa den verdenskjente skuespilleren under åpningen. Til tross for dette avfeide LOOC 16 sentralekirkelederes, blant annet vår egen biskops utspill om OL-religiøsiteten som “sålatterlig at det ikke er bryet verdt å kommentere det!”

Det betyr vel at man ikke vil tro på verken Zevs ellervetter-egentlig. Men er ikke problemet her at ordenes betydning er gått tapt?Er ikke problemet her at tilbedelsesdimensjonen i livet er mistet? At man ikkevet hva det er? Og særlig dette som er viktigst av alt i livet: Å tilbe DenTre-Ene Gud, Gud Faderen, ved Gud Sønnen, i Jesu Navn, i Gud Den Hellige Ånd?Ja, at man ikke vet hvem Gud ER?

Her skal vi som kristne og kirke ikke være snare til åsnakke om andre. For, har vi orden i eget hus, og egne liv?

Det er da meget merkelig at mange av oss ser ut til åsvelge idretts-religiøsiteten, om enn sukret med norske gull, fine ungdommer ogflotte idrettsprestasjoner. Går vi på hjemmekamp på Brann stadion eller etannet sted i tippeligaen kommer lagene på banen med Norsk Tippings fanfare medmye mer “liturgisk” pomp og prakt enn det meste tilsvarende i Den Norske Kirke.

Mens det liksom ikke er så lett for verken prestereller enkeltkirkegjengere å bøye seg for alteret eller i kirkebenken i tilbedelseav Den Eneste Sanne Gud!

Er ikke det som har skjedd i landet vårt, men ogsåkanskje i kirken, at gudsfrykten er borte? At vi lett glemmer at vi har med DenHellige Gud å gjøre? At også vi som vil være kristne er smittet av denalmenreligiøse tanken om at enhver blir salig i sin tro? At alle mennesker utenvidere skulle være Guds barn? Eller i allefall at alle mennesker må få tro detde vil? Eller for å si det med noe som hadde sitt “10-årsjubileum” i fjor:nemlig kirkeministerens ord ved en famøs utnevnelse til Hamar bispestol:“Troens grunn er ikke lagt en gang for alle!”

IV

For det tredje da:

Hva er troens grunn?

La oss se på teksten: Her ser vi faktisk det heltmotsatte av almenreligiøsitet og idretts-religiøsitet! Å tro er nemlig å komme tilJesus! Han og ingen annen!

“...En kvinne der i byen...levde et syndefullt liv.” Hun kommer dit “Jesus var gjest hos fariseeren...”Hun stiller “seg bak Jesus ved føttene hans og gråt...”Tårene males med sterke og tydelige streker: Hun væter føttene hans med tårene.Da måtte det vel være endel av dem! Det som skal fram er samtidig dette: Hunkommer dit Jesus er å finne. Hun gråter hos Jesus! (7,37-38) Her møter vi den fortviltesrop! Og her er et offer etter Herrens behag: “For slaktoffer ønsker du ikke;kommer jeg med brennoffer, vil du ikke ha det. Nei, offer for Gud er en knustånd. Et hjerte som er brutt og knust, ringeakter du ikke, Gud.” (Sal.51,18-19)

Troen-er altså ingen prestasjon! Tenk på den blindetigger Bartimeus, som vi møter senere i Evangeliet: “Jesus, du Davids Sønn,miskunn deg over meg!” (Luk. 18,38-39) Til trossfor kritikk ropte han bare enda høyere! Og tenk på røveren på korset: “Jesus,husk på meg når du kommer i ditt rike!” (Luk.23,42)

Her er troens grunn: Jesus! Han er vårt eneste håp iliv og død, og all evighet! Den saken må vi snakke endel om i dag.

V

Vi vender tilbake til teksten. Saken blir nå endasterkere understreket i og med fariseerens reaksjon: “Var denne mannen enprofet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun føreret syndefullt liv.(7,39)

Men Jesus vet hva Simon tenker. “Simon, jeg har noeå si deg.” Så kommer liknelsen om de to menn som hadde gjeld,men som fikk ettergitt det de skyldte.

Kanskje husker du tilbake til 5. s. pinse. Da hørte viom at vi ikke skal dømme vår neste, fordi dommen hører Gud alene til.

Jesus stiller mennesket, deg og meg, overfor Gudsransakende dom. Vi kan sammenlikne med et sterkt, søkende lys, som når denmørkeste krok, og gjennomlyser alt!

Det finnes et Bergpreken-ord om samme sak:

“Skynd deg å komme overens med din motpart mens duennå er med ham på veien. Ellers vil han overgi deg til dommeren,...og du blirkastet i fengsel. Sannelig, jeg sier deg: Du slipper ikke ut derfra før du harbetalt til siste øre.” (Matt. 5,25)

Her er gjeldsfengslet bilde på fortapelsen og denevige dom. Det dreier seg virkelig om alvorlige saker!

Og likevel blir Simon spurt meget varsomt av Jesushvem av de to som hadde mest grunn til å holde av pengeutlåneren. Det er den somfikk mest ettergitt, må naturligvis Simon innrømme! (7,40-43)

Så blir liknelsen aktualisert der og da.

Inn i Simons situasjon. Inn i kvinnens situasjon.(7,44-46)

Som Simon er vi raske med å si at andre har feil og harsyndet, raske med dommen av andre. Det er splinten og bjelken igjen!

Men hva er synd? “...det er deres misgjerninger somskiller mellom dere og deres Gud. Deres synder skjuler hans ansikt, så han ikkehører dere.” (Jes. 59,2.)

“Den som synder, bryter loven, for synd erlovbrudd.”(1.Joh. 3,4.) Her er ment at synd stengerkommunikasjonen til Gud. At synd er brudd på Guds lov. Men så må vi også huske hva Guds Ord ellers sier: “Densom har kjærlighet, gjør ikke noe vondt mot sin neste. Derfor er kjærlighetenoppfyllelsen av loven.” (Rom 13,10)

VI

For noen år siden falt det en talende bemerkning på etsosialkontor i Oslo:

En dame i 60-årene skulle fylle ut et skjema, men fikkdet ikke til. Så hjalp kuratoren henne. Hun skrev de nødvendige opplysningenedirekte inn på data, slik at damen slapp å fylle ut det skjemaet hun ikkeforsto.

“Jeg ser dere er snille her,” sa hun. “Jeg har aldrimøtt vennlige mennesker på et offentlig kontor før!”

Jeg ser dere er snille her. Vi skal ikke tenke påandre i dag. Ikke på sosialkontorers og offentlige kontorers eventuellebegrensninger.

VII

Simons prektighet trenger Jesus ikke. Men både kvinnenmed krukken og Simon trenger Jesu godhet og kjærlighet. Jesu sinnelag, Jesusnillhet.

Du hvor du og jeg også trenger denne Jesu snillhet oggodhet! Og: kan det sies om oss som tror på Herren at vi er snille-her? Her, og der vi lever til daglig. Påarbeidsplass og i menighet. Ved å tilgi. Ved å vise medfølelse, godhet ogydmykhet. Ved å dele vår brors og søsters nød, ved mildt sinnelag og ferdsel,og ved å sette de andre høyere enn oss selv. Ved å være tålmodig i det kallHerren har gitt akkurat gitt oss.

I Øygarden prestegjeld finnes allerede innenfor det etablertekirke-og kristenlivet en sterk lengsel etter mer ekte kristent fellesskap. Menvi må heller ikke glemme nye, usikre, og ensomme mennesker som lengter etter åfinne Jesus!

Biskop Støylen d.e. synger: Guds munn me skulde vera,Hans hand og hjartelag! (NoS 706)

VIII

Men til tross for all synd og svikt, alle nederlag ogall manglende kjærlighet skal vi få lov til å komme likevel! “Alle de somFaderen gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg så visstikke støte bort.” (Joh.6,37)

Dette fordi Jesus viser i teksten i dag at Hanvurderer annerledes enn oss! Han tar i mot

den som virkelig kommer til Ham. For Han tar i mot densom andre har vurdert, satt utenfor og dømt nord og ned i kjelleren. Han tarimot alle som har kjørt seg helt på felgen, og som kommer tomhendte til Ham.

Du hvor glade vi kan være for at Evangeliet talerslik! For kanskje vi ikke har trukket på gaten, men du verden hvor vi kanpreges av kjærlighetsløs fariseisme!

Troens grunn ligger utenfor oss! Den grunnen har Jesuslagt for oss med sin soning av all synd og ukjærlighet. På Golgata har Handekket til alle våre misgjerninger med sitt eget blod!

Den Hellige Apostel vitner slik: “Annerledes er detmed den som ikke har gjerninger. men som tror på Ham som erklærer den ugudeligerettferdig. han får rettferdigheten tilregnet fordi han tror... Salige er desom har fått sine overtredelser tilgitt og sine synder skjult. Salig er detmenneske som Herren ikke tilregner synd.” (Rom. 4, 5; 7-8.)

Til Ære for Faderen, ved Sønnen, i Den Hellige Ånd,som var, er, og blir, EN Sann Gud, fra Evighet til Evighet! Amen.

svennam@hotmail.com