HM/F

Men Don Camillo syntes nok atevangeliet fortjente en bedre billedbruk enn “den stygge madonna.”

Ved en årlig kirkelig prosesjonser han derfor sitt snitt til å frakte figuren på lastebil på humpete vei.

Men da madonnaen til sluttknuses av belastningen, får både prest og menighet seg en stor overraskelse.

Don Camillo står der somfjetret og glor, og så kommer han til å tenke på noe Kristus har prekt til hami kirken:

“... Den sanne skjønnhet erden som øynene ikke kan se...”

Dette skal også være vårtprekentema i dag. Det er noen viktige vers fra Jesu Bergpreken som er tekstenvår.

Og første sak blir daadressaten for denne viktig delen av Guds Ord:

Det er den kristne menighet ogkirke. Det ser vi av innledningen: «Da Jesus så folkemengden gikk han opp ifjellet. Der satte han seg, og disiplenesamlet seg om Ham. Han tok til orde og lærte dem.»(5,1-2)

Jesus underviser altså sinedisipler på det fjellet i Galilea som etter dagens tekst senere er blitt kaltSaligprisningenes Berg, Mount of Beautitudes for dere som har vært der.

Det finnes et forbilde i GT somkan kaste lys over saken: I Salme 24 har vi en inngangsliturgi, enprosesjonssalme til tempelgudstjenesten. Der heter det:

«Hvem kan gå opp til Herrensfjell, hvem får stå på Hans hellige sted? Den som har skyldfrie hender og etrent hjerte, den som ikke farer med svik og ikke sverger falsk ed, han fårvelsignelse fra Herren, og rettferd fra Gud, sin frelser.» «Her er det folk somspør etter Herren, som søker ditt åsyn, Jakobs Gud.»(Sal.24,4-6)

Saligprisningene i begynnelsenav Matt.5 gir oss svar på spørsmålet: Hvem skal få del i Himmelriket, iFrelsen?

Men Jesus vil også lære sinevenner i dag hva det er å leve som en kristen. Du somvil følge meg, vil leve slik jeg sier, om du lever sammen med meg, vil Han si.

Adgangen til templet iJerusalem var én ting. Nå gjelder det adgangen til, og livet i det nye templet,som er Kristus selv. Kristi Hellige Kirke på jord. Det dreier seg om porten tilGuds Rike, og livet på Himmelveien. Og om håpet om forløsningen hjemme iHimmelen.

III

Den skjønnhet som øyneneikke kan se.

Den andre saken i dag gjelderforholdet mellom Lov og Evangelium.

Lenger ute i kapitlet vårt sierHan:

«Tro ikke at jeg er kommetfor å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men forå oppfylle. Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke denminste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå-før alt erskjedd.»(Matt.5,17-18)

Dette betyr at Jesus ikkeopphever Guds Bud. Snarere må vi si at Han gjør dem strengere.

Mens det for våre fiskere erbegrensninger på hvor liten fisk man kan ta, gjelder det i Himmelriket å fangeogså den minste fisken. Herren bruker så liten maskevidde i sin not at ikkeet eneste ord, en tanke, eller en handling som er mot Hans vilje, en enestesynd kanslippe igjennom.

Jesu hensikt er å kalle oss tilfrihet i bundethet. Men dette er vanskelig for oss å skjønne dybden av.

Det er så mye fangenskap ogslavekår, undertrykkelse ogråskap, nød og sorg, i verden. Vi blir ofte stumme av fortvilelse over denvirkelighet som vår verden rommer.

Men Jesus er ikke ute for åfange oss for å gjøre oss vondt. Han er ingen dikator, men Frelser og Herre.Vår kjære Gud og Bror, Jesus Kristus, som er inderlig glad i hver eneste en av oss, vil «ta oss til fange» påvåre vonde veier, for at alle våre synder skal bli tilgitt og strøket ut. Ja,Han vil også fylle oss med sin store kjærlighet! Frelse oss, og redde oss forHimmelen!

Og livet i Hans etterfølgelse,i lydighet, om enn i lidelse er et godt liv. «Hans bud er ikketunge»,(1.Joh.5,3) sier apostelen, og det er sant. Det er frihet i å værebundet til Herren!

«Men har dere gjort det somer rett, og så holder ut når dere må lide, da er det godt i Guds øyne. Det varjo dette dere ble kalt til; for Kristus led for dere og etterlot dere eteksempel for at dere skulle følge i Hans spor.»(1.Pet.2,20b-21)

I Hans spor hjem til Himmelen.Til

Den skjønnhet som øyneneikke kan se.

La oss se litt på teksten, somvi kan gi overskriften: Jordens Salt og Verdens Lys. Merkelig nok handlerden nettopp om at det vi ikke kan se, lar seg se.

Hør bare:

v.13. ”Dereer jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, kan det da bli til salt igjen?Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene.”

Saltet ble ansett som noe svært viktig på Jesu tid.Jesus tenker her på saltet i forbindelse med tilberedelse av mat, både somkrydder, og som konserveringsmiddel. I overført betydning kan det derfor brukessom bilde på noe som bevarer mot ødeleggelse.

Slutten av verset blir forståelig når vi vet at avfallshaugenelå like utenfor huset slik at mennesker tråkket disse ned.

At saltet kan bli kraftløst eregentlig en umulighet. Men det kan blandes opp med så mye annet at det kan bliuten virkning.

Jesu utsagn kan oppsummeresslik:

Enten gjør saltet sinvirkning, eller så er det ingenting verd. Det er nok at saltet er der, dakommer virkningen.

v.14 “Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell,kan ikke skjules.”

En by på et fjell kan ikkeskjules. Ligger den der, blir den automatisk sett.

v.15 “Og når en tenner et lys, setter en det ikke underet kar, men i en stake, så det lyser for alle i huset.”

Oljelampen ble vanligvis sattpå et stativ, en stake. Motsetningen er å sette den under skjeppen. Det gårikke å sette et brennende lys står under en bøtte!

En lampe som plasseres slik atden ikke ses, er meningsløs. Det er samme sak som med saltet. Det gjelder å tadet rette grep fra begynnelsen. Plasseres lampen riktig, kommer virkningen avseg selv. Plasseres den feil, blir virkningen katastrofal.

v.16 “Slik skal også deres lys skinne for menneskene, såde kan se de gode gjerninger dere gjør, og prise deres Far i himmelen!”

Den skjønnhet som øyneneikke kan se.

Men det vi ikke kan se, larseg se!

I GT finner vi den tanke at folkeslagene blirklar over at Guds lys finnes i Israel. Derfor lovpriser de Gud.

“Ide siste dager skal det skje

atHerrens tempelberg skal stå

grunnfestethøyt over alle fjell

ogløfte seg opp over høydene.

Ditskal alle folkeslag strømme.

Mangefolk drar av sted og sier:

«Kom,la oss gå opp til Herrens fjell,

tilJakobs Guds hus,

såhan kan lære oss sine veier,

ogvi kan ferdes på hans stier!»

ForHerrens lov skal gå ut fra Sion,

Herrensord fra Jerusalem.

Hanskal skifte rett mellom folkeslag,

felledom for mange folk.

Deskal smi sine sverd om til plogskjær

ogspydene til vingårdskniver.

Folkskal ikke mer løfte sverd mot folk

ogikke lenger lære å føre krig.

Kom,Jakobs ætt,

laoss vandre i Herrens lys!” Jes.2,2-5

“Herrensherlighet skal åpenbares,

allemennesker skal se det.

Detteer ordet fra Herrens munn.” Jes.40,5

Men her er dette overført pådisiplene. Menneskene lovrpiser Gud som står bak det lyset som disiplene harfått.

Men hva og hvem er dette lyset?

“…mintjener David skal (alltid) ha en lampe som lyser for mitt åsyn i Jerusalem, denbyen jeg har utvalgt til bolig for mitt navn.”1.Kg.11,36

“Igjentalte Jesus til folket og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skalikke vandre i mørket, men ha livets lys.» Joh.8,12

Lyset viser til et svært viktigBibelsk begrep: Herlighet, og hellighet. Vi kan både brenne oss og varme oss påGuds vesen. Det som blir sagt om Israel som stedet for Guds nærvær og verdenssentrum overføres på Kristi Kirke. Som kjernen i Guds Folk har den sanne Kirkenlyset i seg, og er verdens lys. Guds nærvær skaper også gode gjerninger hos demsom har lyset.

Tilsvarende med å være salt:Det er et sentrum som er friskt i verden: Den apostoliske Kirken. Fordi denbevarer den fra forråtnelse, nemlig

disiplenes(apostlenes)vitnesbyrd. Menigheten må sørge for å ha lyset i staken.

Hvordan la ditt lys skinne?

Være i templet, blant GudsFolk. Der er Guds nærvær. Derfor: Være hos Jesus: Dette fører til godegjerninger innad og utad.

“Jegvendte meg for å se ham som talte til meg. Da så jeg sju lysestaker av gull, ogmidt mellom lysestakene en som var lik en menneskesønn, kledd i fotsid kjortelog med et belte av gull om brystet. Hans hode og hår var hvitt som hvit ulleller som snø, og øynene som flammende ild; føttene var som bronse glødet i enovn, og røsten lød som bruset av veldige vannmasser. I sin høyre hånd holdt hansju stjerner, og fra hans munn gikk det ut et skarpt, tveegget sverd. Ansiktetvar som solen, når den skinner i all sin kraft…”

“Ogdette er hemmeligheten med de sju stjerner som du så i min høyre hånd, og desju lysestaker av gull: De sju stjerner er englene for de sju menigheter, og desju lysestaker er menighetene selv.” Åp.1,12-16; 20

Den skjønnhet som øyneneikke kan se.

Når Don Camillo i novellen “Denstygge madonna” står der som fjetret og glor, så er det fordi dette skjedde:

“...idet bilen gjorde et endakraftigere byks enn før, falt figuren sammen i bare småbiter.

...Men det hylet som oppløftet segfra folkemassen var ikke for “den stygge madonnaen” som var gått i stykker.

Det var for “Den skjønnemadonnaen”!

Tilskuerne gjorde store øyne ogskrek og hujet, for (nå)åpenbarte det seg...som en sølvglinsende frukt som varbefridd for sitt skall, en vidunderlig madonna, mindre enn den andre, men irent sølv.”

Den “stygge madonna” var bareen forkledning som skulle redde den egentlige statuen fra krig og trengsler:

Jeg syntes bildet om den vakrefiguren som sto inne i den andre er slikt et skjønt bilde på selve forsoningen:“Deres liv er skjult med Kristus i Gud”, sier Paulus iKolosserbrevet 3. Men vi har også for oss et flott bilde på det håp både Kristivenner, Kristi Kirke og den enkelte kristne kan få ha hjemme i himmelen.

For plutselig skal alt væreforandret, sier apostelen Paulus:

“Vi skal alle forvandles, iett nu, på et øyeblikk, når det lyder støt i den siste basun. For basunen skallyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet...”(1.Kor.15,52)

Ogapostelen Johannes sier:

“Mine kjære, nå er vi Gudsbarn, og det er ennå ikke åpenbaret hva vi skal bli. Vi vet at når Hanåpenbarer seg, skal vi bli Ham lik, for vi skal se Ham som Han er.”(1.Joh.3,2)

Men enn hvor vakker den skjønnemadonna sto åpenbart på lasteplanet, så “sprenger” apostelordene den italienskenovellens bilde.

For: mens “det er ennå ikkeåpenbaret hva vi(som er Guds barn) skal bli”, ervi tross alt Guds barn. Her og nå altså. Om vi enn lever i en stygg tid. Omvi enn har gjort stygge synder. Bare de blir tilgitt i Jesu Navn.

Selv om vi “lever i tro,uten å se.”(2.Kor.5,7)

VII

Den skjønnhet som øyneneikke kan se.

På Alle Helgens Dag er det fintå tenke på den sammenhengen vi får lov å stå i når vi holder fast på troen og GudsOrd. Helt tilbake til apostlene og profetene, ja, til Jesus selv.

Hebreerbrevet 12 sier:

“Da vi har så stor en sky avvitner omkring oss, så la oss legge bort alt som tynger, og synden som så letthenger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss, med blikketfestet på Ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den gledehan hadde i vente. tålte han korset uten å bry seg om vanæren, og nå har Hansatt seg på høyre side av Guds trone. Ja, tenk på Ham som holdt ut en slikmotstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse.”(Hebr.12,1-3)

I “troskapitlet” i kapitlet førstår det et avsnitt om en av de virkelig store som er gått foran. Det er Moses.Om han heter det:

“Det var som om han så denusynlige, og derfor holdt han ut.”(Hebr.11,28)

VIII

Den skjønnhet som øyneneikke kan se.

Hvordan kan så vi se denusynlige?

Moses og Guds Folk ble holdtoppe ved at Gud sendte manna på marken: “...et fint, kornet lag bortoverørkenen.” (2.Mos.16,14)

“Dette er det brødet Herrenhar gitt dere til mat”,(2.Mos.16,15c) sa Moses.

I dag er nattverdbordet dekket.

“Dette er det brødet Herrenhar gitt dere til mat”

Når vi får se inn i Guds vesen ogverden møter vi selvsagt først Hans hellighet, og våre synder. Vi møter Han somhar Det evige Liv, mens vi har døden i vår nærhet. Så må vi slå våre øyne ned.Men i eukaristien tilsier Han alle våre synders nådige forlatelse på det allermest konkrete og tydelige i brøds og vins skikkelse til de som er fattige i segselv. Her skjenker Han dem som sørger den trøst som holder i all evighet:Syndenes forlatelse, og håpet om full forløsning i Hans gjenkomst og iHimmelens Land.

Der vi får se skjønnheten hosDen Evige, Treenige Gud som er så stor at vi her ikke kan forstå, bare ane:

«Det intet øye så, og intetøye hørte, det som ikke kom opp i noe menneskes tanke, alt det Gud har gjortferdig for dem som elsker Ham, dette har Gud åpenbart for oss ved sin Ånd.»(1.Kor.2,9-10.)

Til Ære for Faderen, og Sonen, og Den Heilage Ande, som var,er, og vere skal, EIN Sann Gud, høglova frå Æve til Æve! Amen.

svennam@hotmail.com