SkjærtorsdagII

Joh.13,1-15

Messe

Menneskesønnenstime og herliggjørelse.

I

I teksten på Palmesøndag fra Johs.12. hørte vi: “Timen erkommet da Menneskesønnen skal bli forherliget.”(Joh.12,23)

Senere i det samme kapitlet ber Jesus: “Far, la ditt navn bliforherliget!”(Joh.12,28)

Så lyder en røst fra himmelen: “Jeg har forherliget det, ogskal igjen forherlige det.”(Joh.12,23)

Etter dette sier Jesus: “Når jeg blir løftet opp fra jorden,skal jeg dra alle til meg. Dette sa Han for å gi til kjenne hva slags død Hanskulle få.”(Joh.12,32-33)

Jesu herliggjørelse. Det er et viktig tema i Johannes-evangeliet.Det handler om Jesu korsdød på Golgata, Hans fullbrakte forsoningsverk. Ogfølgen av det: Åpen adgang til Faderen, en åpen Himmel for deg og meg!

II

Teksten vår på denne Skjærtorsdagen innleder et nytt og avgjørendeavsnitt i Johannesevangeliet: Nettopp Herlighetens Bok har noenkalt delen fra kapitel 13 og ut Evangeliet.

Og det første verset lyder: “Jesus visste at hans time var kommetda Han skulle gå bort fra denne verden til Faderen.”(Joh.13,1a)

“Timen” er også somdere vet meget viktig uttrykk i Johannes-evangeliet. Ordet henspiller på sammesak som Jesu herliggjørelse: På at avgjørende begivenheter som Jesu lidelse,død og oppstandelse er nær forestående. Men ordet henviser også til Den HelligeÅnds komme, og på at mennesker kan få åpen adgang til Faderen ved Sønnens verk.

For: Nå skal det skje som Den Lille Bibel sier- at Gud gav sinSønn den enbårne, slik at hver den som tror på Ham ikke skal gå fortapt, menha evig liv.(Joh.3,16)

Fordi Han elsket verden!

Og nettopp Guds kjærlighet i Jesus Kristus er etgrunnmotiv i teksten i dag: Jesu Kristi fullbrakteforsoningsverk for våre synders skyld.

Dette er ikke noe selvsagt. Judas’ forræderi i dag viser klart nokat også en Jesu disippel kan spore av, og gå fortapt.

Å, hvor vi trenger Guds Nåde i Kristus!

Velkommen med på en vandring i Skriften der vi først forsøker åmale forsoningen for våre øyne, og så ser på tre andre tema fra teksten ogdagen.

II

For det første: Det står videre i teksten at “Han hadde elsketsine egne som var i verden, og Han elsket dem helt til det siste.”(Joh.13,1b)

Ordet henspiller på Jesu siste ord på korset:

“Det er fullbrakt.”(Joh.19,30b)

Men dette er ikke noen ideell handling fra Jesus.

Dette er et drama der Gud står mot Gud, der Gud Faderen ofrer GudSønnen i vårt sted.

Vi ser det i verset:“Jesus visste at Faderen hadde lagt alt iHans hånd.”(Joh.13,3a)

Og lenger ute i pasjonsberetningen, under tilfangetagelsen iGetsemane, sier Ordet: “Jesus visste om alt som skulle skje medHam.(Joh.18,4)

Nå må Guds skyldfrie Lam bære verdens synd, slikDøperen Johannes hadde sagt da han pekte på Jesus.(Joh.1,29)

III

Jesu fotvasking er for det første et sterktuttrykk for alt dette.

Om dette gis et signal allerede i verset om Judas forræderi. Detteverset innledes jo: “De holdt måltid.”(Joh.13,2)

Men lenger nede står det om Jesus: “Da reiser Han seg fra måltidet, leggerav seg kappen, tar et linklede og binder det om seg.”(Joh.13,4)

Vi forstår, slik at det ikke er tvil:

Fotvaskingen og Jesu død hører sammen.

Så blir enda et tema brakt inn. Et mørkt og alvorlig tema.

For det står: “Djevelen hadde alt gitt Judas... den tanken athan skulle forråde ham.”(Joh.13,2b)

Lenger ute i kapitlet blir dette ytterligere skjerpet: “DaJudas hadde fått stykket(som Jesus hadde dyppet i fatet) for Satan iham.”(Joh.13,27a)

Men i det foregående kapitlet hadde Jesus sagt at “Nå fellesdommen over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut.”(Joh.12,31)

Tanken er at bak Jesu fryktelige lidelse og død ligger på den enesiden også den ondes forsøk på å bli kvitt Han som kom for å kjøpe oss fri medsitt eget blod fra syndens fangenskap.

Men her ligger også for all del Hans seier: Vi kunne sagt medfariseerne i Palmesøndagsevangeliet: “Der ser dere at ingen ting nytter. Allverden renner etter Ham.”(Joh.12,19)

Og vi ser det i pasjonsberetningen i Johannes kap.18-19 der detustanselig blir fremhevet at Kristus er Konge tross alt.

IV

Det hørte til sann gjestfrihet i Israel at man sørget for vann ihusene, slik at en gjest som kom kunne vaske føtter som var blitt støvete ogvarme under vandringen på veien.

Jødiske forskrifter tilsa at man ikke kunne kreve av en slave athan vasket sin herres føtter.

Som et tegn på respekt kunne likevel disipler av jødiske lærereunntaksvis få vaske rabbiens føtter.

Men her er det helt omvendt. Jesu fotvasking av sine disipler erderfor noe helt spesielt.

Her er det en som er mer enn lærer, som bare noen dager på forhåndhar brukt Guds Navn Jeg ER i forbindelse med oppvekkelsen av Lasarus fra dedøde, som trer helt ned, ydmyker seg selv, og som begynner å vaske disiplenesføtter!

V

Men også dialogen mellom Jesus og Peter forklarer det hele. Detvil si: Jesus forklarer. Men Peter blir så merkbart brydd når det blir hans turtil å bli vasket: “Herre, vasker du mine føtter?”(Joh.13,6)

Jesus svarer at Peter skal forstå meningen med fotvaskingensenere. Underforstått etter Jesu herliggjørelse og time. NårTalsmannen, Helligånden kommer.

Peter protesterer videre. Da må Jesus svare at dersom Han ikke fårvaske Peter, har de ikke lenger noe sammen. Her er det også et svært viktiguttrykk. Den gamle oversettelsen er bedre her: “...har du ikke lenger delmed meg.”(Joh.13,8b)

Del. Arv. Dette ordetviser tilbake på den del Gud hadde tiltenkt Israels stammer i Løftetsland.(5.Mos.14,27) Men det viser også fremover til fullendelsen i Det NyeJerusalem:”Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse.Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester ogherske med ham i tusen år.”(Joh.Åp.20,6)

“Jeg er alfa og omega, begynnelsen og enden. Den som tørster,vil jeg la drikke av kilden med livets vann for intet. Den som seirer, skal fådette i arv, og jeg skal være hans Gud, og han skal være minsønn.(Joh.Åp.21,6-7)

Men dette har også med nåtiden å gjøre: “Bli i meg, så blir jeg idere.”(Joh.15,4) Slik heter det når Jesus noen kapitler senere legger ut om vintreetog grenene.

VI

Peter misforstår altså det hele. Først skulle ikkeJesus vaske ham. Nå må han gjerne vaske hendene og hodet også!

Men her er mer enn å vaske av støvet fra landeveien. Og her er merenn vann. For fotvaskingen henspiller på hva Jesu tjenergjerning betyr: AtJesus kom for å kjøpe både Peter og oss fri fra syndens, dødens og djevelensmakt.

“Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selvå tjene, og gi sitt liv til løsepenge for mange.” (Matt.20,28)

VII

For det andre: Vi kommer ikke utenom dåpenshellige sakrament i dag. Jesus bruker nå nemlig følgende uttrykk om det Hangjør for disiplene:

“Den som er badet, er helt ren, og trenger bare å vaskeføttene...”(Joh.13,10)

Johannesevangeliet har slik en underfundig måte å si tingene på.Vi må lete litt før vi finner selve saken.

I Jesu samtale med Nikodemus i kap.3 ser vi noe av det Evangelietlærer oss om dåpen. Nemlig at den er nye fødsel ved vann og Ånd. Uten den kanvi ikke komme inn i Guds Rike. sier Jesus.

I dagens tekst ser vi mer. Her ser vi at Jesus steller til et bad hvor en blir helt ren, selv om bareføttene vaskes!

Det er tre viktige steder å vise til her.

Først Paulus’ egen beretning om sin omvendelse og dåp. Ananias fraDamaskus helbreder først Paulus fra hans blindhet etter møtet med denoppstandne. Så sier han: “Kom og la deg døpe og få dine synder vasket bort,idet du påkaller Hans Navn!” (Apg. 22,16)

Så skriver Paulus selv senere til korintierne etter at han haradvart mot hedningenes livsførsel: “Slik var noen av dere en gang. men nå erdere blitt vasket rene, dere er blitt helliget, ja, rettferdige for Gud iHerren Jesu Kristi Navn, og ved vår Guds Ånd.” (1.Kor.6,11)

Endelig skriver Paulus til sin disippel Titus: “(Gud) erbarmhjertig; han frelste oss ved det bad som gjenføder og fornyer ved DenHellige Ånd, som han så rikelig har utøst over oss ved Jesus Kristus, vårFrelser.”(Tit.3,5b-6)

Jesu fotvasking viser altså til det å ha del, arv i Jesus. Den eret bilde på forsoningen.

Men så er den også et bilde på å bli badet, bli vasket ren frasyndene, ved den nye fødsel i dåpen.

VIII

Men fotvaskingen har enda mer å si oss.

For det tredje lærer den oss at Jesus er den første og størstediakon. Han viser oss hva kristen tjeneste er:

“Når jeg som er Herren og Mesteren, har vasket deres føtter, såmå også dere vaske hverandres føtter. Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeghar gjort mot dere, skal også dere gjøre.” (Joh. 13,14-15)

Fra Jesu forsoningsverk, Hans seier over synd, død og djevel, gårlinjen gjennom vår tilegnelse av dette gjennom rettferdiggjørelsen ved troen,dåpen, med dens bortvasking av syndene, og så et liv i fornyelse ved DenHellige Ånd, til kjærligheten. Til menighetens, Jesu venners innbyrdes diakoni.

Alt henger på det aller nærmeste sammen med Ham. Det er Kristusfor oss, og Kristus i oss igjen.

IX

For det fjerde: Alt peker frem mot nattverdbordet i dag:

At Jesus “binder opp om seg” ved fotvaskingen henspiller på HansOrd om sin gjenkomst i Lukas 12: “Lykkelig er de tjenere som Herren finnervåkne når han kommer! Sannelig, jeg sier dere: Han skal spenne beltet om livet,la dem gå til bords og selv gå fram og tjene dem.”(Luk.12,37)

Men å “spenne beltet om livet,” eller “ å binde opp om seg” viserogså tilbake til det gamle jødiske påskemåltidet: “Når dere spiserpåskelammet, må dere ha belte om livet, sko på føttene og stav i hånden, ogdere skal spise det i hast! Det er påskehelg for Herren.”(2.Mos. 12,11)

I nattverden foregripes Jesu gjenkomst: Der kommer Den Herresom en gang skal komme igjen i herlighet til hver av oss i brød og vinsskikkelse, idet disse elementene etter Hans Ord og løfte bærer til oss Hanslegeme som ble ofret under Guds vrede for våre synders skyld på Golgataog Hans sonende blod som rant fra korset ned på forsoningsklippen,og som dekket til våre synder så de ikke lenger sees.

I nattverden blir du og jeg tilegnet at Gud nå bare ser Kristus, ikke din og min synd og skam.Vi får del, arv i Ham! Vi får fornyet vår dåpspakt, og blir vasket ren fra våresynder! Og ved alteret står den Kristus som er usynlig for øyet, men synlig fortroen, som vår store diakon. Han betjener oss, for at du og jeg skal tjenehverandre, og andre. Det er forsoningens frukt.

Kan du gå til alters?

Det er alvorlig å tenke på Judas i teksten i dag. På forræderi ogbesettelse. Judas satt også ved bordet.

X

Den Jesus som vi i dag har møtt i Ordet og snart vil møte somtjener ved Nattverdbordet har altså først i teksten i dag annonsert at Hans time er kommet.Vi hørte også at den henger tett sammen med Hans herliggjørelse.

Men der ligger også Jesu seier over den onde, som bare vil skadeog ødelegge vår del og arv med Kristus. Men igjen; “...nå skal denne verdensfyrste kastes ut.”(Joh.12,31b)

Han er jo den som ble løftet opp som kobberslangen i ørkenen! Oghver den som så på slangen ble frisk!

Det sto: “Når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alletil meg...”(Joh.12,32)

Det står at det gjelder alle! Du som lar deg dra til Jesus er ogsåregnet med! Du som lar deg dra, lokke til og av Jesus ved Ordet ogNattverdbordet er også regnet med!

Du som tar i mot Han som løftes opp i det innviede brødet ogvinen, du som tror på Ham, skal ikke gå fortapt, men ha evig liv.

“...Hosianna!(Herre, frels!) Velsignet være Han som kommer, i Herrens navn...!” (Joh,12,13)

Ære være Faderen, og Sønnen, og Den Hellige Ånd, som var, er,og blir, ÉN Sann Gud, fra Evighet til Evighet! Amen.

svennam@hotmail.com