4.s.e.påske(Cantate)/II

Johs.15,10-17

Konfirmantgudstenestemed forbøn

”Are you BetteMidler?”

Laoss be: «Du vintre i Guds hage, min kjære Herre Krist! Unn også meg denlage, og veksa som din kvist!»(Blix, NoS 418, v.4)

I

Detvar på Liberty airport i Newark, New Jersey for 10 dager siden.

Jeghadde fløyet inn fra ”The Twin Cities”- Minneapolis-St.Paul og opplevd enfantastisk innflyging i strålende sol ned langs Hudsonelven med et uendeligvakkert utsyn over Manhattan og Frihetsstatuen.

Menflyet var sent inne. Så hadde jeg bare ”tiden og veien” før jeg måtte væreombord i Continentals store ”777” som skulle ta meg og nesten 300 andre tilAmsterdam. Men den sto parkert et stykke unna.

Jegskyndte meg derfor alt det jeg turde gjennom terminalen. Innsjekkingen var alti full gang. Da det ble min tur ble jeg ekspedert av en blid dame. Jeg tenkte:Har jeg ikke sett henne før et sted?

Menjeg var andpusten og svett, og kunne ikke komme på hvor, og ikke fikk jeg megtil å spørre henne heller.

Flyplasserhar sin egen ”beat”. Du blir revet med. Og din egen reiserute setter agendaen.Så plutselig sto jeg ikke lenger ved skranken, men i køen på vei inn i detstore flyet, og sa adjø til USA for denne gangen.

Detvar først da jeg satt i setet mitt og vi var på vei østover over Manhattan ogLong Island at jeg kom på det:

Detvar da veldig som hun lignet på filmstjernen og sangerinnen Bette Midler! Somsang ”Under the Boardwalk” og ”From a Distance”! Tenk om det var hun som stoved innsjekkingsskranken som et TV-stunt, og et ”skjult kamera” var i bildet?Og tenk om jeg kunne vunnet 100000 Dollar om jeg hadde tatt mot til meg og sagttil den blide damen: ”Are you Bette Midler?” Men nå var det for sent å spørre.For sent å benytte sjansen. For i over 1100 km i timen stormet Boeingen oppoverØstkysten mot Canada og Atlanterhavet.

Jegtror nok at du som meg har stått der og lurt på om du kjente den du traff ellerså på flyplassen, på gaten, i et selskap. Og jeg tror også at du som meg synsdet kunne være nyttig å vinne det store loddet, men at du også vet at det noker ganske umulig å gjøre det. Og så tror jeg at du som meg synes det er viktigå benytte sjanser vi får-til å gjøre noe godt.

Men erdet ikke også et godt spørsmål om det finnes felter i livet vi er for redde forå bevege oss inn på?

II

Hvamed forholdet til Jesus, for eksempel?

Noenganger kan vi forstå at mennesker synes det er for vanskelig å komme nær troen,og vil stå på avstand.

Deter kirkens splittelse, kristne som krangler og strides. Og alt dette kanvirkelig være en stor synd. Jesus har jo sagt: «At de alle må væreett»!(Joh.17,21)

Ellernår forskjellige slags overgrep skjer i kristne sammenhenger, sakene feiesunder teppet, og ikke blir gjort opp. Men Jesus godtar ikke slikt heller. Selvom det skjer i kristendommens navn. Guds Ord taler et sted om «kalkedevegger»(Apg. 23,3), altså fine fasader,men bak veggen fins en annen virkelighet.

Menandre ganger er kritikk mot kirken mer tvetydige saker.

Ja,tørre, kjedelige gudstjenester, med liturgi og prekener uten liv har heltsikkert sin del av skylden. Prester som ikke får folket i tale likeså.

Mendet kan også være at man ikke vil se livet i liturgien og bestemmer seg til ålukke øynene for at en levende Frelser er på ferde i gudstjeneste og preken.

Kristnesom tror om seg selv at de er bedre enn andre har helt sikkert også sin del avskylden.

Mendet kan også være at man tror at kristne føler seg bedre enn andre.

Eller-erdet Jesus selv som er problemet?

Detsom er sikkert er at Herren om Evangeliet i dag sier: «Dette har jeg sagtdere, for at dere kan eie min glede».(Joh, 15,11)

OgHan sier det også om det som Lars Arne, Turid, teamet og jeg har hatt sammenmed dere dette året.

Hørtedu!

Dusom er konfirmant i dag, og du som er i kirken i dag:

Jesusvil at du skal eie Hans glede.

Deter dagens tema.

III

Tekstenvår i dag er fra Jesu avskjedstale til disiplene.

Vimå forsøke å forklare noe av teksten, men først skal vi si litt om bakgrunnenfor den.

Rettfør ordene i dagens tekst sier Jesus: «Jeg er vintreet, dere er grenene. Densom blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt, men uten meg kan dere intetgjøre».(Joh.15,5.)

NårJesus sier at Han er vintreet, har Han et gammelt bibelsk bilde på Guds folk itankene. “Et vintre rykket du opp i Egypt,” sier Salme 80,9 omIsraelsfolkets utgang fra Egypt.

Etterhvertutover i GT ble dette bildet forandret en del på. Israel var jo ulydig mot Gud,og så ble det bare en stubbe igjen av treet. Men fra restene, fra Davids slekt,skulle en kvist skyte opp: Og det er Han som er Kongen og Frelseren: Jesus.

Ogher er det du og jeg kommer inn i bildet. Vet du hva poding er? Det er å liksommontere inn en gren fra et tre inn på et annet.

Paulussier at du som er døpt til DenTreenige Guds Navn, er innpodet i Ham, på treet.(Rom.11,17 flg.) Men det gjelder å tro  på Ham også: Guds Folk må værerotfestet i Ham, som er Jesus Kristus, vår Bror og Herre!

Jesusvil at du skal eie Hans glede.

IV

Bakgrunnenfor teksten er da at Jesus sammenlikner det å være Hans disippel med å væregren på et vintre, en vinranke.

Deter frukten og høsten som er målet for all dyrking: Den som har vært iSør-Europa eller i Midt-Østen, og sett de bugnende vinmarkene vet at vindrueneskal bli frukt, for å høstes, presses, og gjøres til ren, klaret vin.

Vihar sett så mange trær vi også at vi vet at dessverre setter grener som ikkebærer frukt seg selv utenfor. Detørker, blir brukket av i storm og vind, og så kommer noen og skjærer dem bort. Så går det slik som Jesusselv sier: «Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en gren ogvisner. Og grenene samles sammen og kastes på ilden, og de brenner».(15,6)

Deter viktig nok å bli en gren på vintreet, men det gjelder å fortsette med det,slik at vi ikke tørker ut i ulydighet mot Jesus-treet, slik at vi ikke brekkesav-av mangel på næring fra Guds Ord, Livets Ord. Det gjelder å la Guds nådessol i Jesus Kristus skinne på oss, varme oss, holde oss i live i det dåpen,innpodingen i treet betyr: Være en gren på vintreet Jesus! Og så bære frukt:

«Blii meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, menbare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dereikke blir i meg».(Joh.15,4-5.)

Jesusvil at du skal eie Hans glede.

V

Deter en uendelig vakker tid vi har for tiden. Vi ser i naturen hvordan Gud viserseg som både Skaperen og den som holder alt oppe.

Jeghar så mange sterke inntrykk i sinnet fra der jeg var prest før.

Jegskal ta med to av de bildene som knytter seg til prestegårdshagen i dag:

Jeghusker de vakre vårene: Det var gress, blader og blomster, det varkirsebærtrærne. Det var sterke farger, og herlige dufter.

Dajeg kom dit, sto det tre kirsebærtrær i prestegårdshagen. Alle varsannsynligvis like gamle som huset, nemlig fra 1855. Nå hadde trærne sett sinebeste dager. Sørvesten om vinteren og nordavindstørke om våren og sommerengjorde sitt til at grener brakk av, tørket, og så måtte noen bort.

Menvi fikk se et stort under den siste våren vi bodde der: Det var tegn til livøverst oppe, der solen fikk komme til med sin varme og kraft. Der likte ogsåfuglene seg, og vekket oss om morgenen med herlig sang.

Jesusvil at du skal eie Hans glede.

VI

Enhage kan gi mere til ettertanke.

Påsitkagrantrærne var det om våren rett før de nye skuddene spratt ut av ham’ensin. Vakkert det også. Fra brunt til grønt i grønt fra Skaperens palett ogpensel.

Menbildet talte på flere måter. For Guds alvor kom også fram:

Fornoen granskudd kunne det se ut som om det ble med skuddet. Og noen steder igranhekken kunne det se ut som saltdrevet i de mange orkanene hadde svidd bådeskudd og grener så grundig at det ikke så ut til å komme noe mer akkurat der.Noen sesonger opplevde vi også lus, som åt opp saften, fargen, og livet igranbaret.

«...utenmeg kan dere intet gjøre».(Joh.15,5.)

Selvom en er gren kan en dø bort fra helheten, bli kuttet av fra det treet som detvar meningen at en skulle høre til på.

Skaldu bare være en knopp? Skal du blomstre for Herren? Det må ikke skje at dukommer bort fra Ham! Ta i mot Ham på nytt! Som din Frelser! Som din Herre!

DenLille Bibel sier: «For så høyt elsket Gud verden, at Han gav sin Sønn denenbårne, slik at hver den som tror på Ham ikke skal gå fortapt, men ha evigliv». (Joh.3,16)

Jesusvil at du skal eie Hans glede.

VII

GudsOrd til oss i dag vil kalle deg og meg til å bli hos Jesus.

Duvet at Jesus mettet 5000 mennesker i ørkenen med 5 brød og to fisker. Det liktefolk. Men så var det en dypere mening med det hele. Det som skulle frem var atJesus er livets brød.(Joh.6,35)

Mendét likte de fleste ikke noe særlig. Derfor forlot nesten alle Jesus.

Dasto bare 12 stykker igjen. «Vil også dere gå bort?» måtte Jesus spørre da.Da svarte Peter på vegne av dem alle: «Herre, hvem skulle vi gå til? Du har detevige livs Ord».(Joh.6,67-68)

Derfikk Peter sagt det som skulle sies. For

Jesusvil at du skal eie Hans glede.

VIII

Detkan synes vågalt å satse på Jesus når antallet som egentlig vil følge Ham ikke erså stort.

Entenvi er voksne eller ungdommer, konfirmanter eller prest, foreldre eller barn: Vitrenger noen å orientere etter, ikke sant, og hvis dem vi hører på, og leggerkursen etter ikke ser ut til å ha noe særlig sans for dette med Jesus, så blirdet kanskje ikke så mye kristendom vi tør å vise heller.

Men:Om du vil satse på Jesus: Tror du Han svikter deg?

«Dettehar jeg sagt dere, for at dere kan eie min glede, og deres glede kan værefullkommen». (15,11)

Jesusvil at du skal eie Hans glede.

IX

Ibegynnelsen av prekenen sto jeg foran innsjekkingsskranken på en amerikanskflyplass. Jeg følte det var noe jeg måtte huske. Det var noe som berørte meg.For damen som sto på den andre siden minte meg på noe. I 11000 meters høyde komjeg på teksten på den vakre sangen:

”Froma distance, there is harmony,

andit echoes through the land.

It'sthe voice of hope, it's the voice of peace,

it'sthe voice of every man.”

(Recordedby Bette Midler on Atlantic records, Written by: Julie Gold)

Menparadoksalt ”from a distance” var det nå for sent for ”the big chance”. Jeg varpå vei bort fra sjansen. For aldri å få den igjen. Var det henne? Var det enpremie i bildet? Det får jeg aldri vite. Hadde det ikke da vært bedre å tasjansen-der og da?

Folkens:Det er på tide å våge et sprang. Og da tenker jeg ikke på spranget inn i devoksnes rekker. Det er du langt fra moden for, men et annet sprang kan du taallerede nå:

Engang på en konfirmantleir på Kvamshaug, var det en konfirmant som plutseligropte ut under Bibeltimen:

«Prest,kordan kan vi vite at det du sier er sant?»

Daminnet Jesus presten på noe viktig Han sa om dette å ta sprang:

«Minlære er ikke min egen, den er fra Ham som har sendt meg. Den som vil gjøre hansvilje, skal kjenne om læren er av Gud, eller om jeg har den fra megselv».(Joh.7,16-17)

Detvar også mitt svar på sparket. Og disse ordene er min utfordring til deg nå:

Prøvdet Jesus sier: Prøv det Han står for!

«Fårda Sønnen frigjort dere, blir dere virkelig fri».(Joh.8,36) sier Han.

Jesusvil at du skal eie Hans glede.

X

Ja, deter et godt spørsmål om det finnes felter i livet vi er for redde for å bevegeoss inn på.

Såer det lett å la være. Nei, nå har du sjansen. Nå står du foran Jesus. Snartskal du som er konfirmant knele for Ham.

Jesussier:

«Dettehar jeg sagt dere, for at dere kan eie min glede, og deres glede kan værefullkommen». (15,11)

Sitil Ham:

Jesus-erdet virkelig deg?

TilÆre for Faderen, Sonen og Den Heilage Ande, som var, er og vere skal, EIN SannGud, frå æve og til æve!

svennam@hotmail.com