Pinsedag I
Joh.14,23-29
H¿gtidsmesse
Til Faderen, gjennom S¿nnen, vednden.
EXORDIUM
IHebreerbrevet 4 stŒr det: "Da vi nŒ har en stor ¿versteprest som hargŒtt gjennom himlene, Jesus, Guds S¿nn, sŒ la oss holde fast pŒ bekjennelsen!"
Itiden fram til pinsedag har vi hatt pinsens preludium, der vi har h¿rt omTalsmannen, som skulle overbevise om synd, rett, og dom. (Joh. 16,8-10)
Dettesvarer til ordet BEKJENNELSE(homolog’a
MenBEKJENNELSE betyr ogsŒ den l¾remessige tilretteleggelsen av det Skriftensier. Og nŒr den hellige kristnekirken har formulert Skriftens l¾re i sin bekjennelse, og vi fremsier den igudstjenesten, sŒ fŒr vi ogsŒ tro at dŽt er ndens verk, for Bekjennelsenbegynner i Skriften, f.eks. nŒr den Hellige Apostel skriver tilKorintiermenigheten: ÇIngen kan si: ÇJesus er HerreÈ, uten i den HelligendÈ.(1.Kor.12,3)
Det er pinsedag! La oss be HelligŒnden om Œ sende osskirkens bekjennelses og den kristne tros fylde, nŒr vi nŒ reiser oss og syngervŒrt h¿ytidsvers, pŒ nr.216 i NoS: ÇDu loge av Guds kj¾rleikseld.È
I
DetHellige Pinseevangeliet, etter Johannes, i det 14.kapitel:(les)
EnsŒkalt profetisk visjon er gitt oss fra andre siden av Atlanteren
JegsŒ en stor mengde spir, side ved side. Kirkespir. Noen av disse tŒrnene varmektige og majestetiske, andre enkle og hverdagslige. Noen var store ogmoderne, noen korte og gammeldagse. Denne blandingen tok seg ut som et dŒrligdesignet lappeteppe. Ved Œ unders¿ke n¿yere observerte jeg at hvert av spirenehadde en innskrift-ÒLutherskÓ, ÒKarismatiskÓ, ÒKatolskÓ, ÒOrtodoksÓ,ÒAnglikanskÓ, ÒMetodistiskÓ,ÒBaptistiskÓ, ÒPinsevennerÓ, ÒVenneneÓ, ÒGuds menighetÓ, osv.
Devar der alle, hvert eneste kirkesamfunn, hver organisasjon, hver menighet,hvert kristent initiativ, hvert fellesskap. Den Hellige nd Œpenbarte for megat dette er slik fornuften ser kirken. Og verden spotter, og peker pŒ hyklerieti kirken. PŒ feilene. Og taler med forakt om konfliktene mellom forskjelligefraksjoner.
MennŒ begynte Herren Œ l¿fte meg opp over toppen av spirene, rundt til baksiden.Derfra kunne jeg se det verden ikke kan se. Muren av tŒrn var en fasade, somfilmkulisser, tomme frontvegger for en westernfilm. Og det som sŒ solid ut settfra fronten var ganske skj¿rt sett fra baksiden.
Detfornuften ser, er en surrealistisk fremstilling av kirken, satt sammen av enmiks av menneskers idŽer, sannhet og vrangl¾re.
Mendet er umulig for mennesker Πskille det ene fra det annet i virvaret.
II
Jesusog disiplene var kommet til ¯vresalen i Jerusalem pŒ Skj¾rtorsdag. Kvelden f¿rHan skulle d¿ pŒ korset pŒ Golgata har Jesus latt dem forstŒ at viktigebegivenheter stŒr foran:
ÒTimener kommet da Menneskes¿nnen skal bli forherliget.Ó(Joh.12,23)
Hantenker pŒ at Han skulle lide og d¿ for alle vŒre synder og all vŒr syndeskyld,og bli overgitt i menneskers vold. Men ogsŒ: seire over d¿den!
Talsmannen,Den Hellige nd, slik at du og jeg kunne fŒ tro frelsen, og ta i mot barnekŒrhos Gud vŒr Far.
Disipleneer redde, men Jesus tr¿ster dem:
ÒLaikke hjertet bli grepet av angst. Tro pŒ Gud og tro pŒ meg!Ó(Joh.14,1)
III
Laoss se litt pΠtekstinnholdet:
Detviktige ordet Talsmann, som vi finner midt i teksten(14,26), kan vi bestforklare med advokat. Det brukes pŒ to mŒter i Skriften: F¿rst om Jesus, i detdet stŒr: "Om noen synder har vi en talsmann hos Faderen, JesusKristus, den rettferdige, Han er en soning for vŒre synder, ja, ikke bare forvŒre, men for hele verdens."(1.Joh.2,1)
Detgjelder bevegelsen innover mot Faderen. Men Skriften vitner ogsΠom detmotsatte: "Jeg vil be Faderen, og Han skal gi dere en annen talsmann,som skal bli hos dere for alltid: sannhetens nd."(Joh. 14,16-17a)
Hergjelder det bevegelsen fra Faderen, gjennom S¿nnen, og ved nden.
Noeav det merkeligste med pinsen, og i teksten mŒ v¾re at Jesus ikke bare skalreise bort, men at Han samtidig ogsŒ skal komme, og det ved Den Hellige nds formidling. I den andre teksten pŒdagen heter det:
ÒJegskal ikke la dere bli igjen som foreldrel¿se barn, jeg kommer tildere.Ó(Joh,14,18)
Sammesak kommer frem i dag ogsŒ:
ÇDensom elsker meg, vil holde fast pŒ mitt Ord, og min Far skal elske ham, og viskal komme til ham og ta bolig hos ham.È(14,23)
Vi,stŒr det her, og med det mener Jesus Faderen og seg selv. Faderen og S¿nnenskal komme til den som holder fast pŒ Jesu Ord. Dette er samtidig den somelsker Jesus. Og i verset om Talsmannen ser vi hvordan dette skal skje:
ÇMenTalsmannen, Den Hellige nd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal l¾redere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.È(14,26)
NŒrdette skjer, da tar Gud, og de TRE personer i guddommen bolig hos oss.
Herklinger hele bakgrunnen fra GT med. Da Gud fylte tabernaklet, templet med sinherlighet, i ¿rkenen og i Jerusalem. Og her mŒ vi ogsŒ tenke pŒgjenoppbyggingen av templet etter fangenskapet i Babylon, da det samme skjeddepŒ nytt, og pŒ profetiene, f.eks. hos Sakarja, om Herrens nye tempel i densiste tid:
ÇFrydog gled deg, Sions datter! For se, jeg kommer og tar bolig hos deg...È(2,14a)
Herer vi framme ved det nye tempel, der det skal tilbes i nd og Sannhet, slikJesus selv sa det til den samaritanske kvinne.
Entilbedelse av Faderen, ved S¿nnen, i Den Hellige nd.
SŒskulle ikke displene bli alene. Jesus, men ogsŒ Den Tre-Ene Gud skulle komme pŒen ny mŒte. For en tr¿st!
ÇDensom elsker meg, vil holde fast pŒ mitt Ord, og min Far skal elske ham, og viskal komme til ham og ta bolig hos ham.È(14,23)
IV
SŒtil anvendelsen av teksten:
Jesu ord til oss i dag har en ganskebestemt bakgrunn. Det er tale om Œ miste Jesus. Det er et stort problem! Vikjenner det ogsŒ: For er vi ¾rlige, og ikke gj¿r oss frommere enn vi er, mŒ vivel innr¿mme at vi alle kan kjenne pŒ Guds frav¾r, Jesu Kristi frav¾r i denne verden. Hvor er Gud i alt detonde? Hva med Hans frav¾r i vŒre liv, vŒr daglige tilv¾relse? Men nŒ for tidenkan kanskje mange av oss ogsŒ kjenne pŒ Kristi frav¾r i vŒr kirke, Ilokalmenigheter, i all vŒr splittethet. Hvor er Han?
ViforstŒr meget godt Martas og Marias ord til Jesus i Betania: ÓHerre, haddedu v¾rt her,var min bror ikke d¿d.Ó (Joh. 11,21.)
Haddedu v¾rt her, Jesus, da kunne alt ha v¾rt annerledes. Og sŒ kunne vi sluppetsmerten, sorgen over Ditt frav¾r, sorgen over at vi ikke ser at Du griper inn,sorgen over at kirken ikke opptrer som Hans Kirke.
Men
Jesun¾rv¾r? Ja, for Han som sa at Han skulle gŒ bort: Han skulle altsŒ komme tildem likevel! Til oss! Til deg og meg. Ved HelligŒndens komme og formidling!
"Jegskal ikke la dere bli igjen som foreldrel¿se barn, jeg kommer tildere.Ó(Joh,14,18)
V
Vibegynte prekenen i dag med en liten fortale om hva den kristne bekjennelsenbetyr.
NŒrvi som i dag fremsa Den Nikenske Trosbekjennelsen, sŒ har den nettopp de nevntetre sidene av Bekjennelsen: Den er dogme, syndsbekjennelse og lovsang.
Menslik er det ogsΠmed Den Lille Katekismen. Og her tales det slik om ndensgjerning, i Forklaringen til 3. trosartikkel i den ApostoliskeTrosbekjennelsen:
ÇJegtror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro pŒ Jesus Kristus, minHerre, eller komme til Ham. Men Den Hellige nd har kalt meg ved Evangeliet,opplyst meg med sine gaver, helliggjort meg og holdt meg fast i den sanne tro.PŒ samme mŒte kaller,opplyser og helliggj¿r Han hele den kristne kirke pŒjorden og bevarer den hos Jesus Kristus i den felles rette tro. I denne kristnekirke tilgir Han daglig meg og alle troende rikelig all synd. PŒ den ytterstedag skal han vekke opp meg og alle d¿de og gi meg og alle troende i Kristus etevig liv. Det er visst og sant.È
"...kaller,opplyserog helliggj¿r Han hele den kristne kirke pŒ jorden og bevarer den hos JesusKristus i den felles rette tro. I denne kristne kirke tilgir Han daglig meg ogalle troende rikelig all synd."
"Idenne kristne kirke..."
"Idenne kristne kirke tilgir Han..."
VI
Dettereiser sp¿rsmŒlet om hvor den sanne kristne kirken er. For der er nemlig Jesus.Der er Gud.
En sŒkalt profetisk visjon er altsŒ gitt oss fra andre siden av Atlanteren
Denfortsetter:
"Jeg sŒ Herrens hŒnd strekke seg inn i en seksjon av fasaden avkirkebygninger fra baksiden og trekke forsiktig ut en murstein. Bare at dennemursteinen ikke var laget av leire. Den var som ren krystall - fullkommen klar.Han tok steinen og satte den pŒ plass sammen med andre lik den, i en ny bygningbak fasaden. SŒ strakte han seg inn i en annen del av fasaden og hentet ut enannen krystaIlstein. Han fortsatte Œ hente ut krystallsteiner fra alle stedenebak fasaden. Hver av dem plasserte han forsiktig pŒ dens rette plass. Hverstein passet perfekt der han plasserte den, og alle var som ren krystall. Detjeg sŒ Herren bygge, kunne ta pusten fra en! Det var en struktur med slikeleganse, slik glans, slik prakt! Dette var ikke noe lappeteppe, nei, det haddeutseende som en stor, majestetisk katedral, bare konstruert av ren krystall, enrefleksjon av Kristi sanne bilde. Ikke noe byggverk mennesker noen gang harbygd, n¾rmer seg skj¿nnheten i det jeg sŒ. Det var strŒlende - bokstaveligtalt! Den Iysende herligheten til Kristus, hj¿rnesteinen, skinte gjennom og bleforst¿rret ut fra hver enkelt av krystaIlsteinene som ikke lenger kunne skillesfra hverandre Dette var menigheten, ekklesia, de som er kalt ut-fra verden!Herren hadde arbeidet pŒ den i tusener av Œr, og selv om den ikke ennŒ varfullf¿rt, var den langt kommet.
SŒmed ett sŒ jeg igjen pŒ det samme bilde, men en tid hadde gŒtt, og jeg var ifremtiden. Jeg vet ikke hvor lang tid det hadde gŒtt. Men den menigheten Herrenbygde var fullf¿rt - den sto der ur¿rlig uten like, fremdeles skjult bak fasaden.Og nŒ var tiden kommet da verden skulle se den!
Mennoe begynte Œ skje. Det var som en dyp rumling hadde begynt, og den rystet alleting. Plutselig, jeg kunne se det fra baksiden, slo Herrens hŒnd fasaden. PŒ et¿yeblikk, lik forhenget i templet som revnet da Kristus ble korsfestet, blefasaden splittet i to. Den falt og sendte murbrokker og st¿v i v¾ret. Og dersto den, for f¿rste gang synlig for verden i sin sanne herlighet, menigheten,kirken- ren, plettfri, Iytel¿s, majestetisk, mektig.
Ogjeg sŒ at det var slutt pŒ spotten. Det var ikke flere feil Œ peke pŒ. Det varikke mer hykleri. Der var ikke flere splittelser. Hvordan kunne det ha seg? Detvar bare Kristus - og hans brud, menigheten, tilbake."
VIII
Detteer et ord til tr¿st. Og det f¿rer vŒre tanker til fullendelsen i Himmelen.
Forenda finere er om mulig ordene fra p.21:
"Enav de sju englene som hadde de sju skŒlene, fylt av de sju siste plager, kombort til meg og sa: "Kom, jeg vil vise deg bruden, Lammets hustru." Inden f¿rte han meg opp pŒ et stort og h¿yt fjell og viste meg den hellige byJerusalem. Den kom ned fra himmelen, fra Gud. Den hadde Guds herlighet, og denstrŒlte som den skj¿nneste edelsten, som krystallklar jaspis. Den hadde en storog h¿y mur med tolv porter, og tolv engler stod ved portene, og navnene pŒIsraels tolv stammer var skrevet der. Tre porter vendte mot ¿st, tre mot nord,tre mot s¿r og tre mot vest. Og bymuren hadde tolv grunnsteiner, og pŒ dem varnavnene pŒ Lammets tolv apostler skrevet. Han som talte med meg, hadde enmŒlestang av gull; med den skulle han mŒle byen med dens porter og murer. Byendannet en firkant, hvor lengden og bredden var like store. Med stangen mŒltehan byen: Den var 12.000 stadier lang og like bred og h¿y. Han mŒlte ogsŒbymuren: Den var 144 alen h¿y etter menneskers mŒl, som ogsŒ er englenes mŒl.Muren var bygd av jaspis, og byen selv var av rent gull, lik det klaresteglass. Grunnsteinene i bymuren var prydet med alle slags edelstener. Den f¿rstegrunnsteinen var av jaspis, den andre var av safir, den tredje av kalsedon, denfjerde av smaragd, den femte av sardonyks, den sjette av karneol, den sjuendeav krysolitt, den Œttende av beryll, den niende av topas, den tiende avkrysopras, den ellevte av hyasint, den tolvte av ametyst. De tolv portene vartolv perler, hver port laget av en eneste perle. Gaten i byen var av rent gull,gjennomsiktig som glass. Noe tempel sŒ jeg ikke i byen, for Gud Herren, DenAllmektige, og Lammet er dens tempel. Og byen trenger ikke lys fra sol ellermŒne, for Guds herlighet lyser over den, og Lammet er dens lys. Folkene skalvandre i lyset fra byen, og kongene pŒ jorden skal f¿re sine rikdommer inn iden. Byens porter skal aldri stenges etter dagen, for der er ingen natt.
IX
Detvi her har sett et par glimt fra, er den seirende menighet, av den triumferendekirke, ecclesia triumphans, hjemme i Himmelen.
Ogdet er fint at HelligŒnden slik stadfester at Han skal
"veiledetil den fulle sannhet."(16,13b)
Ogat Han skal
"kunngj¿redere det som skal komme."(16,14b)
Menmens vi kjemper og strir i kallet der vi er satt, nettopp i "kirken",minner nden oss ogsŒ pŒ:
"Idenne kristne kirke tilgir Han daglig meg og alle troende rikelig allsynd."
ÇDensom elsker meg, vil holde fast pŒ mitt Ord, og min Far skal elske ham, og viskal komme til ham og ta bolig hos ham.È(14,23)
Denhimmelske bolig som Gud bygger for oss og av oss, er allerede hemmelighetsfullttilstede.
VifŒr ikke tid i dag til Œ beskrive dens 7 kjennetegn. Vi fŒr heller kommetilbake til dem.
SŒinntil videre til slutt disse ord av den Hellige Apostel Paulus:
"Gjennomham har vi begge i Žn nd adgang til Faderen. AltsŒ er dere ikke lengerfremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og tilh¿rer Gudsfamilie. Dere er bygd opp pŒ apostlenes og profetenes grunnvoll, menhj¿rnesteinen er Kristus Jesus selv. Han holder hele bygningen sammen, sŒ den iHerren vokser til et hellig tempel, og gjennom ham blir ogsŒ dere bygd opp tilen bolig for Gud i nden. "(EFE 2,18-22)
"Forvi vet at om vŒrt jordiske hus, vŒrt telt
FornŒr vi er blitt kledd i den, blir vi ikke stŒende nakne.SŒ lenge vi bor i detjordiske telt, er vi nedtrykt og sukker. For vi vil ikke bli avkledd, menoverkledd, sŒ dette d¿delige kan bli oppslukt av livet. Den som har gjort ossferdige nettopp til dette, er Gud, for han har gitt oss nden som pant. Derforer vi alltid ved godt mot, selv om vi vet at vi er borte fra Herren sŒ lenge vihar hjemme i kroppen. For vi lever i tro, uten Œ se. Men vi er ved godt mot, oghelst vil vi v¾re borte fra kroppen og hjemme hos Herren. Derfor setter vi vŒr¾re i Œ v¾re ham til glede, enten vi er hjemme eller borte. For vi skal allefram for Kristi domstol, for at hver og en skal fŒ igjen for det han har gjorti sitt liv i legemet, enten godt eller ondt. (2KO 5,1-10)
Til ®re for Faderen og Sonen og Den Heilage Ande, som var, er og vereskal, EIN Sann Gud, frŒ ®ve til ®ve.
svennam@hotmail.com