Det var en dag Jesusog de som fulgte Ham pratet sammen. Da spurte Peter Jesus om en viktig sak: Hvilkenl¿nn skal vi fŒ som har fulgt deg? Jesus svarer Peter : Alle som har satt meg h¿yere enn altannet skal fŒ det mange ganger igjen, ja, de skal fŒ evig liv!
En bonde, enranch-eier dyrker druer. I varme land kan det v¾re store gŒrder med vinranker.Herfra plukkes druene, og sŒ blir saften presset ut. En setter den til Œ gj¾re,og sŒ fŒr en etter en stund vin.
I Midt-¯sten varvinen veldig viktig, for en kunne ikke drikke mye av vannet pŒ grunn av skitt og varme.
La oss meddagens forhold fors¿ke Œ tegne situasjonen i lignelsen.Vi m¿ter i teksten enhusbond som ustoppelig er pŒ farten for Œ ta inn nye arbeidere. Bonden er gjerne kledd i dongeri elleroverall, kj¿rer inn pŒ landsbytorget i sin firehjulstrekker fra Japan. Og leggmerke til: Han har ikke noe annet han skal ha gjort i byen enn Œ hentemennesker.Det stŒr at vingŒrdseieren fikk se noen stŒ ledige pŒ torget.Hanlaster dem opp pŒ lasteplanet etter vennlig Œ ha innbudt dem, og lover demdagl¿nn.
Det var nok englad flokk som steg ned fra lasteplanet, og sΠsatte i gang med drueplukkingen.
En denar, detsamme som omtrent en krone hososs, var en vanlig dagl¿nn. PŒ den tiden var det nemlig vanlig at dette rakktil Œ leve for: Halvparten gikk til boutgifter, den andre halvparten til mat ogkl¾r. Men fromme j¿der delte bel¿pet i tre: Den siste delen gikk til defattige.
Bonden er utef¿rst tidlig om morgenen, sŒ ved den tredje time,som var klokka 12, sŒ klokka 3om ettermiddagen, og sannelig kommer han ikke ogsŒ en tur ved 17-tiden.
Da hadde velalle andre i vŒrt samfunn forlengst tatt kvelden, om de ikke da haddefleksi-tid, men det er jo ogsŒveldig bemerkelsesverdig, og tankevekkende for oss at det fremdeles finnesvillige arbeidere pŒ den tiden. Ingen hadde leid dem
Bonden er Gud,og VingŒrden Hans Rike. Gud kaller bŒde deg og meg, unge og eldre, voksne ogbarn til arbeid i sitt Rike. Men skal du og jeg fŒ ta i mot kallet, og ikke minst bli stŒende itjenesten for Jesus, sŒ mŒ vi l¾re hvem Gud er, og hvor annerledes Han tenkerenn vi gj¿r.
Gud er ikke enfjern og diffus st¿rrelse, som det er opp til oss Œ inngŒ avtaler med. I Vestenog i vŒrt land tror vi at vi har Gud i lommen, som vi kan forholde oss tiletter som vi f¿ler, og syneser fornuftig til enhver tid. Men Gud er Gud, densuverene Majestet, som Ògj¿r med sitt som Han vil.Ó(20,15)
La oss se pŒnoen forskjellige sider av tekstens budskap:
Og f¿rst skaldet dreie seg om vingŒrdseieren, Gud selv.
Du vet nok atGud i Bibelen bl.a kalles Konge. Det ser vi f.eks i Salmene. Her blir nokKongen i Israel skildret som bŒde stor og mektig. men den egentlige konge erGud:ÓHerren er konge! Jorden skal juble, kyster og ¿yer skal gledeseg...rett og rettferd er Hans trones grunnvoll.Ó(Sal.97)
I det NT er detogsŒ slik. Se nŒ bare pŒ liknelsene i Mt.18 om den ubarmhjertige medtjener,og Matt.22: Konges¿nnens bryllup.
I dag m¿ter vialtsŒ Gud som eier av en vingŒrd.Vi ser det samme ogsŒ andre steder i Bibelen.Hos Jesaja er vingŒrden et bilde pŒ Guds Folk, i teksten i dag handler detnesten om det samme: de som kalles til arbeid, de kalles inn til arbeid iHimmelriket, Guds Rike.
NŒr Jesusutvelger det 12 disiplene, sŒ er det jordbruket som er bakgrunnen.ÓH¿sten erstor, men arbeiderne fŒ. Be derfor h¿stens herre sende ut arbeidere for Œ h¿steinn gr¿den hans.Ó(Matt.9,37-38) Og gr¿den som skal innh¿stes, det er de forkomne oghjelpel¿se. BŒde Israelsfolk og alle verdens folk.(9,36)
Det ligger sv¾rtn¾r Œ forstŒ bildet om eieren av vin-ranchen som gŒr ut for Œ leie folk, som etbilde pŒ hvordan Gud er kommet for Œ ta seg av sitt forkomne folk, slik Esekielprofeterer om:ÓDe bortkomne vil jeg lete etter, og de som er drevet fra hverandre, vil jeg f¿re tilbake. De somer skadet, vil jeg forbinde, og de syke vil jeg styrke....Da gj¿r jeg i standen hage som blir til berging for dem..Ó(34,16a, 29)
Vi aner dybden ihans omsorg. Hva er din stil nŒr du skal til byen? Har du det som meg at duhaster fra butikk til butikk, Òfor Œ fŒ gjort det du skal,Ó og sŒ ser viegentlig veldig lite av byens n¿d og bakside? ÒArbeidsl¿seÓ i vanlig forstandkan vi vel se nŒr vi er pŒ bytur, selv om vi har inderlig vanskelig forvirkelig Œ bry oss med de ti-tusenvis som er arbeidsledige i landet. Viverdiger dem knapt en vennlig tanke. Men Òarbeidsl¿seÓ i forhold tilhimmelriket da?
Byen og bygdeneer fulle av mennesker som stŒr ledige pŒ torget, som Kirken ikke nŒr i detdaglige med Evangeliet.
Husbonden serdem. Gud ser dem. NŒr Herren er pŒ bytur, er det for Œ samle inn de forkomne oghjelpel¿se.
Og det uten eneneste henvisning til bedrifts¿konomi og lederfilosofi! Ikke stŒr det et ord omomsetning, og ikke et ord om at husbonden mener dette Òl¿nnerÓ seg. Alt snakkom manglende ressurser og flere stillinger glimrer med sitt frav¾r! Gud baretrŒr til, og handler.
Det er av Gudsgodhet og nŒde at Han kaller oss til Œ bli Hans barn og Hans medarbeidere. Deter fordi han vil oss det aller beste og ikke fordi vi har noen slags krav pŒstille overfor Ham. Gjennom vŒr ulydighet og vantro har vi mistet alle slikerettigheter. Vi har selv stilt oss utenfor vingŒrden, utenfor kj¾rlighetens oggodhetens rike. VingŒrdens Herre trengte ikke hjelp fra disse arbeiderne. Avbarmhjertighet gav Han dem sjansen likevel. Det er ikke Gud som trenger oss,men tvert om vi som trenger Ham. Gud kunne med full rett vendt oss ryggen oglatt v¾re Œ bry seg med oss, men hans brennende kj¾rlighet gj¿r at Han opps¿keross igjen og igjen og kaller pŒ oss. Det er av Guds nŒde, og bare det, at vikalles inn i Hans rike.(Sokneprest Helge H¿yland, prekenhjelp 1991, Israelsmisjonen)
SŒ handlerdet om l¿nnsoppgj¿ret.
Ved f¿rste¿yekast er det vel lett Œ tenke om denne teksten at Gud her opptrer som en hardarbeidsgiver.Men Jesus vil ikke gianvisninger for hvordan vi skal ordne oss med l¿nninger og arbeidsliv. Det ser jo ut soml¿nnsoppgj¿ret slŒr uheldig ut for noen grupper, for Œ si det moderne.
Lik l¿nn forlikt arbeid, sier vi i vŒrt samfunn. Et arbeid skal betales med det det erverdt. Og med rette. Gud vil ogsŒha rettferd og orden i samfunnet.Apostelen Paulus sier til og med at Herren harÓbestemt at de som forkynner evangeliet, skal leve av..Ó(det)(1.Kor.9,14)
I det gamleIsrael skulle ogsŒ rettferden rŒ: 5.Mos.24,15 viser oss arbeideren som trengersin l¿nn og venter med lengsel pŒ den: ÒDu skal gi ham l¿nn samme dagen, f¿rsolen gŒr ned, for han trenger l¿nnen og venter med lengsel pŒ den...Ó
Hos ProfetenAmos ser vi Guds brennende vrede over uretten beskrevet. Uretten til og med iGuds Folk! ÒDe hater rettens talsmenn pŒ tinget og avkyr dem som talersant.Ó ÒDe kaster retten om til malurt og kaster rettferdigheten til jorden.Men Han som skapte Sjustjernen og Orion, han som gj¿r stummende m¿rke tilmorgen og dagen til svarte natt...-Herren er Hans navn.Ó ÒFor jeg kjenner demange overtredelser og de tallrike synder dere har gjort, dere som forf¿lgeruskyldige folk, tar imot bestikkelser og driver fattigfolk bort fraretten.Ó(Am. 5,10+5,7-8+5,12)
Det skal v¾re rettferdigheti arbeidslivet. Det er forferdelig nŒr mennesker i Latin-Amerika for eksempel,fŒr minimalt med l¿nn for arbeid pŒ plantasjer av forskjellig slag, og detmeste av fortjenesten gŒr i plantasjeeierens lomme.
Det er ikke rettat jorda der skal v¾re eid av et mindretall, og sŒ fŒr smŒb¿nder v¾re pŒ smŒ,skrinne Œkerlapper, som bare kan gi minimalt utkomme.
Men ikke bareorganiseringen av Arbeidet er noe Gud er opptatt av. Alt arbeid og allearbeidsforhold som bryter med Hans Skapertanke og Menneskets h¿ye Verd for Ham,er Han opptatt av. For Han har ikke bare skapt, men vŒker over sin skapning, ogoppholder den. Derfor er slikt som skader av l¿semidler, silikose, og asbestHam ikke uvedkommende. Og alt Òfals og fusk pŒ d¿ra mŒ,Ó
Men det erheller ikke rett med hat og misunnelse. fra de som har lite, eller lider underurettferdige arbeidsforhold. Og derfor mŒ du og jeg ikke misunnehverandres gaver og oppgaver, og bli forarget pŒ Gud, som tenker annerledes ennforholdene i arbeidslivet nŒr det gjelder forholdet til seg.
NŒr Jesusforteller om den arbeidsherren som gav alle sine arbeidere like stor l¿nn entende hadde arbeidet EN time eller tolv, sŒ tegner Han et bilde av seg selv.
Det Han har Œgi, gir han ikke betevis, nei, den som kommer til Jesus Kristus og h¿rer Hamtil, fŒr del i alt Han har Œ gi.(etter Bo Giertz.)
Dette er
Det var jotil Himmelriket arbeiderne i vingŒrden ble vervet, og til arbeidet der.
I forhold tilvŒre l¿nnsoppgj¿r er det interessant og viktig Œ legge merke til at mens viinngŒr l¿nnsavtaler som likeverdige parter i en forhandling, sŒ tas initativettil l¿nnsoppgj¿ret her av vingŒrdseieren selv. Det er ingen tvil om at Han vil gi l¿nn i rett tid,og rett l¿nn.
Men likevel: Foret oppgj¿r! Det er de siste som fŒr l¿nn f¿rst! Hva for kommentarer kom da ikkede f¿rste med: Stive og st¿le i kroppen som de mŒtte v¾re; OgsŒ de da, som ikkeer skitne pŒ fingrene en gang!
Men Jesus tenkerikke pŒ arbeidernes kvalitet, tempo, eller ansettelsestid. Her dreier det segom Žn ting: Om athusbonden, altsŒ Gud er god!
Her dreier detseg om Guds rettferdighet, og om Hans kj¾rlighet. Her gŒr det om Œ la nŒde gŒfor rett.
L¿nnen er Œ arvedet evige liv, vil Jesus ha sagt. ÒOg dette er det evige liv at de kjennerdeg, den eneste sanne Gud, og Ham du har utsendt, Jesus Kristus.Ó(Joh.17,3.)
SŒ er dettel¿nnen, og den er lik for alle i Guds Rike. Og den er ikke skutt ut i en fjernframtid, for det evige livet, det begynner her! Det gŒr an Œ kjenne Gud vedJesus allerede i dag, ja, her og nŒ.
Dette skal du fŒtil l¿nn for Œ f¿lge Jesus! Liv i Gud! kjenne Gud ved Ham! Og det betyr igjenat Gud, som slett ikke beh¿vde Œ bry seg med oss pŒ grunn av vŒresynder er glad i oss, i deg og meg, pŒ grunn av Jesus , Han som mŒtte d¿ i vŒrt sted pŒ grunn av din ogmin synd og skyld.
SŒ ble det l¿nnskonflikt.
Tiltalen til def¿rste b¾rer preg av vennlig tilbakevisning. Men her er det ikke bare enforklaring av oppgj¿ret som stŒr pŒ programmet. For den som vi h¿rer omspesielt her, han kalles ÒvennÓ.
Dette peker pŒforhold som ikke er sŒ positive. Jesus brukte denne tiltalen til Judas
Tiltalen hardobbelt bunn. Denne verdens rettferd er viktig sΠlangt den rekker. men Gudsrettferdighet er ensidig, og er av en annen verden.
Alt dette ledeross naturlig over i det siste: Hardu og jeg
Gud visermiskunn mot hvem Han vil. For Han elsker alle mennesker inderlig. Ja, sŒinderlig at Han lar sin kj¾rlighet bryte gjennom sin rettferdige vrede over dinog min syndeskyld, i tanker, ordog gjerning.
Det ligger n¾rtfor oss alle Œ bygge forholdet til Gud pŒ religi¿se prestasjoner, pŒ antallb¿nner og bibelstudier, pŒ lang og tro tjeneste for Guds rike, pŒ omvendelsenfor 20 Œr siden, pŒ kirkegang og god oppf¿rsel, jeg er da ikke verre enn andre.Det gŒr an Œ gj¿re troen til enstatisk livsform der den levende forbindelse med Herren blir svekket og kanskjeforsvinner helt. det er mulig Œ gj¿re troen til et regnestykke som jeg selv fŒrtil Œ gŒ opp, fordi jeg bygger min kristendom pŒ egne vurderinger og tankeristedetfor Guds Ord. Dermed glemmer vi lett hvem vi har Œ gj¿re med.
Arbeiderne fŒrh¿re: ÒJeg vil gi dere det som rett er.Ó(20,4)
Vi blir allegodtatt som vi er, ikke pŒ grunn av det vi selv har gjort, men pŒ grunn av deten annen har gjort for oss,nemlig vŒr Gud , Frelser og Herre, Jesus Kristus. IHam eier vi Guds rettferdighet, ved troen alene.
Feilen med def¿rste arbeiderne var at de sŒ med onde ¿yne pŒ at husbonden var god.
L¿nnsoppgj¿retvar rettferdig. De fikk den avtalte l¿nnen. Jesus advarer sine disipler mot detonde ¿ye:ÓDet er ¿yet som gir legemet lys. Er ditt ¿ye friskt, blir heleditt legeme lyst. Men er ditt ¿ye sykt, blir hele legemet m¿rkt...ÓMt.6,22-23a.
Det er tilhimmelrikets fullkommenhet, den nye rettferdighet Jesus vil kalle sine venner.Han vil l¾re oss Œ se pŒ andre mennesker med Guds ¿yne. Og for Gud er hvert menneskeelsket og dyrebart og en kandidat for Himmelriket.
Tenker vi slik?Ikke bare pŒ vŒr handlerunde ÒpŒ torgetÓ, i byen eller pŒ Sartor og Arkaden ogVestkanten, men pŒ livets torg, der vi alle ferdes, i vŒr f¿lelse og tanke, ivŒr tale, og vŒr gjerning.
Det er dessverremange som ser med skepsis og mistenksomhet pŒ dem som er nye kristne, kanskjeunge og umodne, og kritiserer dem istedetfor Œ hjelpe dem og inkludere dem ifellesskapet.(SokneprestHelge H¿yland, prekenhjelp 1991, Israelsmisjonen)
Eller ser du ogjeg kanskje med misunnelse pŒ den som Gud velsigner? PŒ den oppgave og tjenesteHan har betrodd andre? Kan det ogsŒ hende at vi har laget sŒ mange regler somGud aldri har laget, at det rett og slett blir for vanskelig for de ledige pŒtorget Œ komme?
Gud har omsorgfor de forkomne og hjelpel¿se. For de som stŒr uten hyrde. I dag vil Han talemed oss om dem. La oss forstŒ at Han ogsŒ elsker dem, og
OgsŒ dem vil hanl¿nne, med den eneste l¿nn Han har. Ingen av oss trenger noe mer enn dette:Himmelriket, og den evige gledender med Ham!
SŒ skal vi ikkev¾re arge pŒ Gud, som behandler alle likt. Vi skal v¾re glade for at alle somkommer til Ham og vil arbeide hosHam fŒr samme l¿nn, det Œ v¾re Hans Barn pŒ grunn av Jesus, i tid og evighet.
ÒNŒr Herrenhadde godhet for dere og utvalgte dere, var det ikke fordi dere var st¿rre ennalle andre folk; for dere er det minste av alle folkene. Nei, Herren elsketdere, og ville holde den ed han hadde svoret...Ó(5.Mos.7,7.)
SŒ har HerrenogsŒ godhet for deg og meg. Han har utvalgt oss til arbeid i sin vingŒrd. IkkepŒ grunn av vŒre manglende kvaliteter, men bare av nŒde og barmhjertighet. Erdu ikke med, men er ledig pŒ torget, sŒ bli med,i Himmelriksarbeidet her,og,
SΠgjelderdet Πkomme til Jesus.
Det er godt Œkomme til Ham.
Han trengerdeg i sitt arbeide!
ÒDu h¿rer deroper: Guds Rike er n¾r!
Han trengerarbeidere, Skaff Ham en h¾r!
Han skapte degen gang, nΠkaller Han deg
til arbeid iVingŒrden, svar ikke nei!
Han trengerarbeidere! Noen skal gŒ
Som Herrensdisipler pŒ jorden og sŒ,
mens andre skalstanse der sŒkornet gror.
Og
LIVET ER MERenn ΠstΠder Πse!
Livet er det Œ fŒv¾re med.
I HerrensvingŒrd nŒr h¿sten skal inn
Bruk oss! Brukoss, Herre, i VingŒrden din!Ó
(KristinSolli Sch¿ien, skrevet til TT i Bergen 1972)
®rev¾re Faderen, og Sonen, og Den Heilage Ande, som var er, og vera skal, EIN SannGud,frŒ ®ve til ®ve!
svennam@hotmail.com