2.Påskedag

Luk.24,13-35

Messe/Blomvåg

090407

(Etter idé fra H/040483/080485.)

”Om ”å få tak på” Jesus.

Brev til en Emmausvandrer”.

I

Vi møter 2 mennesker påskedags ettermiddag. De er på vei tilbake til jobben sin i Emmaus, en liten by ca. 11,5 km fra Jerusalem. Men de er også på vei tilbake til hverdagen. Til blåmandag...«Vi som hadde vona at han var den som skulle setja Israel fri! » (Luk.24,21) Det hadde gått galt til påske. Riktig, riktig galt. Ja, helt ille hadde «Det med Jesus frå Nasaret» gått.(24,18)

Det finnes ”Emmausvandrere” i dag også. Kanskje du er én. Du så hvordan en av dine kjære stred med døden, eller døde brått. Du hadde i ditt indre bedt Gud om å få slippe noe som var vondt. Og så slapp du ikke likevel. Så har du lært at Gud svarer på bønn. Men tenker at nå er visst håpet ute.

Eller kanskje du vandrer til Emmaus på en annen måte. Du har gått endel til kirke og bedehus. Hørt om frelse og evig liv. Presten, predikanten, en lek kristen har vitnet om at Jesus lever. Men du selv føler at du ikke får riktig ”tak på det”. Ikke riktig tak på-Jesus. Han blir ikke en virkelighet inn i hverdagens slit og strev, på skole, jobb, i nabolag, familie og hjem. Aller minst i ditt hjerte.

II

I disse dager har vi hørt mye om påskens begivenheter. Og betydningen av dem: At Gud går forbi med sin vrede for Kristi blods skyld. Og at graven er tom, akkurat som Kleopas og kameraten hans på veien hadde hørt om det fra englesynet ved graven, kvinnene, og ”kontrolldelegasjonen” som reiste til graven etterpå. Uten å ha ”fått tak” på noe.(24,21-24) Kanskje du også har det slik.

Kjære deg som er ” Emmausvandrer i dag!

Går det an å ”få tak på” Jesus? Kan Han bli en realitet i livet vårt?

Ja, Jesus er å ”få tak på”. Også for deg! Han er å finne-for Han lever!

III

Den første forutsetningen er at du, som Kleopas og den andre karen samtaler og drøfter «Det med Jesus».(24,18)

”Dei som har age for Herren, tala då saman,
og Herren lydde etter og høyrde kva dei sa.
Hjå han vart det skrive ei minnebok
om dei som ottast Herren og ærar hans namn.”(Mal.3,16)[1]

Det har du sikkert alt gjort mange ganger. Men husk at det er ikke din egen opptatthet av saken som er det avgjørende, men at Han er opptatt av deg. Og så er neste forutsetning at du søker Ham!

For Han kommer til deg, akkurat som Han kom til Emmausvandrerne. Han er faktisk kommet mange ganger allerede.

Men kanskje du ikke har gjenkjent Ham? Kan det ha noe å gjøre med at du ville ha det på din egen måte? Kanskje Han også må si deg: «Kor lite de skjønar, og kor seine de er til å tru…!»(24,25)

Se på hva vandrerne lot den ukjente følgesvennen gjøre:

«Så tok han til å leggja ut for dei det som står om han i alle skriftene.»(24,27)

Han fikk tale Ordet til dem! Og de lot Ham få lov. Dette er den tredje forutsetningen! Så skaptes den svake tro: Se hva Emmausvandrerne nå gjør. Da Jesus later som om Han drar videre på veien, nøder de ham:

«Ver hos oss! Det kveldar, og dagen er på hell.» (24,29)

Du har hørt det før!

”O bli hos meg! Nå er det aftentid,
og mørket stiger - dvel, o Herre blid!
Når annen hjelp blir støv og duger ei,
du, hjelpeløses hjelper, bli hos meg![2]”

De skjønte ikke mye. Men dét skjønte de, at de måtte høre mer. De kjente de trengte ham, ja på gresk står det egentlig at de truet ham til å bli, de ”tok-bokstavelig talt-tak i Ham”!

Det gjelder at du som ” Emmausvandrer” i dag lar Ham få tale til deg. Ikke slik at du trenger å forstå så mye. Det gjorde altså heller ikke de to.

Men de visste at de trengte dette som Han sa. Så skaptes der bønn: «Ver hos oss! Det kveldar, og dagen er på hell.» (24,29)

Når Gud får føre et menneske slik, da er det noe uendelig velsignelsesrikt som holder på å skje. For da er det mennesket ikke bare ”på veien”, ja, ”nær målet”. Men det er altså et kritisk punkt her.

«(han) gjorde som han ville gå videre.» (24,28)

Her er punktet da Jesus drar videre om han ikke blir ”bedt inn” i huset, i hjertet, i livet vårt!

Kjære deg som er ” Emmausvandrer!

Her er den fjerde forutsetningen!

Du har kanskje hørt mye om Jesus. Men har du bedt Ham om å komme inn i ditt eget liv? Dersom du har tolket det du har hørt i egen retning, har Jesus gått videre om Han ikke er blitt bedt om å stoppe igjen.

De to vi hørte om lot Han tale til seg, og så bad de ham komme. Og da kom Han! Fremdeles forsto de lite. Og ber du, så kommer Han.

Ikke gjennom følelser og stemning. Men gjennom sitt Ord. Og så gav han dem sine gaver i den hellige nattverd, i eukaristien. Da kjente de Ham igjen! De fikk gripe om Hans synlige og konkrete gaver. De som Han hadde knyttet sitt løfte til under nattverdinnstiftelsen bare noen dager på forhånd.

Han visste godt at de skjønte lite og var trege til å tro. Men Han lot den ikke i stikken. De fikk øynene åpnet ved nattverdbordet! Der var Han til ”å få tak på”!

Først når Han bryter brødet åpnes deres øyne, kjenner de Ham!

IV

Kjære deg som er ” Emmausvandrer!

I dag har du latt Jesus vandre så lenge med deg at du har kommet til kirken, og hørt på denne lille prekenen helt til nå.

Senere i messen skjer hendelsen i hjemmet i Emmaus på nytt her i vår lokale kirke. Presten tar brød og vin og velsigner elementene og bryter brødet på Jesu ordre.

Det er bra med følelser rundt eukaristien, det store takksigelsesmåltidet. Og i kristenlivet. Men ditt forhold til Jesus er ikke avhengig av følelser! Ditt forhold til Jesus er avhengig av hva Han har gjort, hva Han har lovet, og hva Han gjør.

Så at en Emmausvandrer sine øyne blir åpnet har å gjøre med at Jesus bryter brødet. At du og jeg får det brutte brødet lagt i vår tomme og svake hånd. Det er det som menes i Hebreerbrevet 11 når det står: «Trua er eit pant på det vi vonar, eit prov på det vi ikkje ser.»(Hebr.11,1)

Jesus forstår at vi føler at ”vi ikke får tak på Ham.” Men så tar Jesus brød og vin og velsigner dem. Det betyr at Han for å frelse oss knytter seg til alminnelige og vanlige saker. Men dermed viser Han også at Han vil ha å gjøre med hverdagens slit og strev, på skole, jobb, i nabolag, familie og hjem. Og deg.

Ikke ved at du får Ham til å passe i ditt system. Men ved at Han får innpasse deg hos seg! At Han får rå med deg, stelle med deg, og velsigne deg. Det gjør Han i brødet og vinen som bærer Hans fullbrakte offer til Emmausvandrere nå som da. Til deg og meg.

På den måten gir Han nytt håp og trøst-i og overfor døden til alle som ”vandrer til Emmaus” og kjenner de har mistet håp og tro.

Kanskje kommer ikke Jeus slik du trodde. Men Han kommer, vær sikker. Bare du nøder Ham til å bli.

«De. sa til kvarandre: «Brann ikkje hjartet i oss då han tala til oss på vegen og opna skriftene for oss?»(24,32)

Brenner ditt hjerte? Be om at Han må bli hos deg! Ved bordet!

Der får du ”tak på Ham”!

Til Ære for Faderen, og Sonen, og Den Heilage Ande, som var er, og vere skal, EIN Sann Gud, frå Æve til Æve!

svennam@hotmail.com

Første utgave av denne prekenen ble til på ”bisperommet”(der soknepresten hadde kontor) i Bud Prestegård, Karlsvik, utenfor det vakre fiskeværet Bud i Romsdal, der jeg fikk være prest helt fra 1979-1990. Den ble holdt i annekskirken i Hustad sokn som trolig ligger like ved gården der kong Øystein døde.

---

[1] Jfr. Også ”Brødres gjensidige trøstesamtale.”(De Schmalkaldiske Artikler)

[2] NoS 814,1

T H. F. Lyte 1847
O Gustav Jensen 1913
M William Henry Monk 1861