ÓI fjorvar det nesten dobbelt sŒ mange som tok ut separasjon eller skilsmisse enn deisom gav kvarandre sitt endelege ja i ¯ygarden.Ó
Slik skrevVestnytt(250905) for noen uker siden.
Og jeg fikklov til Œ gi noen gode rŒd i den forbindelsen, bl.a dette:
ÓEitvanleg problem er at ein blandar saman inntrykk og ubevisst gjev ektefellenskulda for ting som har skjedd i kvardagen. For eksempel om ein kjem utslittheim frŒ jobb og ektefellen krev at du tek stilling til ei sak eller eitpraktisk problem. DŒ har ein det ofte gŒande. Det finst mykje eit par kan gjerafor Œ l¿ysa opp i konfliktar dersom problema tŒrnar seg opp og samlivet verkarumogeleg.
-Det erlurt Œ sortera, Œ rydda i ei skuffe om gangen.Ó
Vi m¿terJesus mens Han er pŒ reise ¿st for elven Jordan. Og i kapitlet i Bibelen som vileser fra i dag, fŒr vi h¿re hva det betyr at Guds Rike er kommet til oss pŒforskjellige omrŒder av livet.
I dag gjelderdet at vi er to kj¿nn, og det hellige ekteskapet.
Hvatenker du pŒ nŒr det skal v¾re bryllup her i kirken?
Tenk hvorfine de er! Det er mennesker som smiler, det er stor fest i to familier! For enfin dag det ble!
Andrekan tenke slik:
Hadde detbare v¾rt meg som giftet meg!
Hvatenker de som er invitert i selskapet etterpŒ?
De tenkerkanskje ogsΠpΠpresangene de skal gi brudeparet. De gleder seg til god mat,til taler og moro i selskapet.
Men hvatenker brudeparet?
De er nokglade for Œ ha fŒtt hverandre. Og visst synes de det er flott med dagen, medvielsen ogsŒ, med festen. Men de er ogsŒ ganske spente pŒ det som skal skje nŒrde setter seg fremme ved alteret. De er spente pŒ om de gj¿r alt ÇrettÈ. NŒr deskal svare pŒ presten sine sp¿rsmŒl. NŒr var det nŒ han sa vi skulle reise oss,knele pŒ alterringen. Noen tenker ogsŒ pŒ hva han skal si. Det er blitt myeoppmerksomhet allerede. Og selv om det er g¿y, er det slitsomt ogsŒ.
Menhva tenker Jesus?
La ossforklare det Han vil ha sagt til oss i dag pŒ denne mŒten:
F¿rstskal vi huske at Gud har skapt
verden.Blomstene pŒ marken, gr¿nnsakene pŒ Œkeren, frukten pŒ tr¾rne, fuglene underhimmelen, fiskene i havet, dyrene i skogen, alle mennesker, mann og kvinne, degog meg.
For Gudsa:
ÇLa ossskape mennesker i vŒrt bilde, som er et avbilde av oss! De skal rŒde overfiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og altkrypet som det kryr av pŒ jorden.È Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Gudsbilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. (Og) Gud velsignet demog sa til dem: ÇV¾r fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den underdere!È(1.Mos 1,26-28a)
Jesusf¿rer dette videre:
ÇDerforskal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de toskal v¾re ett. SŒ er de ikke lenger to; deres liv er ett. Det som altsŒ Gud harsammenf¿yd, skal mennesker ikke skille.È(1.Mos 2,24/10,7-9)
Detandre vi skal huske er at
Gud altsŒhar skapt, laget mennesket til mann og kvinne, og Gud vil at vi skal v¾re gladefor det, sŒ lenge som vi fŒr dager.
Det er engod metode at gutter og jenter f¿rst blir gode venner. SŒ finner to stykkerkanskje mer og mer Œ bygge et liv sammen pŒ, og blir glade i hverandre. Da skalde gifte seg, og leve fullt og helt sammen som mann og kvinne i det helligeekteskapet.
Min kj¾resvigermor som d¿de i pŒsken hadde mange raske og festlige replikker. Og kalteunderfundig nok et skap i huset i Fana for ÓekteskapetÓ. Men ingen kan jo bo iet skap? Jo, de som gifter seg gŒr liksom inn i et skap, og bor der med barnade mŒtte fŒ, med alle de sorger og gleder de fŒr gjennom livet. Enten de nŒ bori en liten leilighet eller et stort hus. For ekteskapet er et sted Œ h¿re til.
PŒ70-tallet var det mye tale om Walter Trobisch og kona Ingrid i kristne milj¿her i landet. Senere har det v¾rt mindre snakk om ham i Norge, men han erstadig aktuell i USA[1]
DenŒndelige visjonen til Trobisch har grepet mange mennesker over hele verden.Hans alt for tidlige d¿d i 1979 55 Œr gammel kom derfor som et sjokk pŒ mangesom sŒ pŒ ham som en ledestjerne i kristen ekteskapsrŒdgiving.
I Žn avb¿kene sine om forholdet mann-kvinne(Lykkens Telt, Nomi forlag, 1971,eng.tittel: I Married you
Trobisch hadde protestantisk bakgrunn, menutleggelsen minner om den katolske tanken om ekteskapet som sakrament.
Iboka blir vi i romanform med pΠet ekteskapsseminar i Kamerun.
Fatimasier:
ÒNŒrjeg tenker pŒ ekteskapet, tenker jeg pŒ noe rundt og mykt. Noe du kan ta pŒdeg-som en varm kappe... Jeg kom til Œ tenke pŒ et...teltÉDet mŒ ha minst trehj¿rner, ellers fŒr man ikke reist det. Men hvis det stŒr der, kan du krypeinn, s¿ke ly mot stormen og kjenne deg beskyttet. Det er koselig inne i et teltnŒr det regner. Det er den mŒten jeg liker Œ tenke meg ekteskapet pŒ.Ó
Fatimasvitnesbyrd fŒr konsekvenser for TrobischÕ undervisning rundt det sentrale idagens tekst:
Han kallerekteskapet for ÓLykkens Telt,Ó og begrunner det med at Jesu Ord til oss i dagog i parallellteksten Matt.19 beskriver sidene i et slikt trekantetÓindianerteltÓ som noen hver av oss kanskje lekte med som barn:
– Forlatefar og mor
– Holdeseg til sin hustru
– V¾reett kj¿d
ÒEkteskapetstrekant-Œ forlate, bli hos og bli ett kj¿d, (er) bare mulig mellom topersoner....selve ektestanden, vielsen, gir ly for den seksuelle samh¿righet.Og i virkeligheten er ekteskapet et telt for den fysiske forening. De elskendekjenner seg vernet og beskyttet. befridd fra frykten opplever man den storetilfredstillelse og den befriende fred. Denne befriende fred befordrerkj¾rligheten. Det er den faste grunn i tiden med skiftende f¿lelser, i medgangog motgang. Innenfor teltets vegger opplever man at det fysiske fellesskapfremmer kj¾rligheten og fŒr den til Œ vokse. Den begrunner en troskap som man¿nsker vil vare.(s.52-53)
Envakker observasjon jeg ogsŒ skal nevne er misjon¾rekteparets opplevelse av sinegen gjensidige kj¾rlighet:
ÒIkj¾rlighet og felleskap med deg. Din Ingrid.Ó
ÒMitttelt, tenkte jeg, mitt telt.Ó (Lykkens Telt, s.47)
Dettredje vi skal ta med oss er hva Jesus tenker om dem som gifter seg:
NŒ gj¿r deslik jeg vil! NŒr jeg vil at de skal gifte seg, er det for at jeg har planlagtdet hele. F¿rst hos meg blir de derfor liksom sammensmeltet og kan dele alt!
SŒ serJesus presten stŒ der som Hans vikar og si nŒr brudeparet har svart pŒsp¿rsmŒlene:
ÇForGuds Œsyn og i n¾rv¾re av desse vitna har de no lova kvarandre at de vil levasaman i ekteskap og har gjeve kvarandre handa pŒ det. Difor gjer eg kunnig atde er rette ektefolk i Namnet Œt Faderen, Sonen og Den Heilage Ande.È
Og Jesusser presten tegne det hellige korstegnet(+) pŒ Hans vegne til vitnesbyrd om atJesus er n¾r, og vil v¾re n¾r, bŒde i gode og i vonde dager.
Derfor mŒ vi gjerne kalle ekteskapet forsakramentalt, slik som B¿nne-og Arbeidsfellesskapet Kirkelig Fornyelse gj¿r: ÓVitror at ekteskapet mellom mann og kvinne er innstiftet av Gud ved skapelsen.Det er et mysterium som peker ut over det rent menneskelige; det er et bilde pŒkj¾rligheten mellom den himmelske brudgom, Kristus, og hans utkŒrede brud,Kirken. Som et hellig mysterium og som et legemlig tegn pŒ Œndelige realiteterhar ekteskapet sakramental karakter. Ekteskapet er livslangt og mŒ ikke krenkeseller brytes. (Fra Erkl¾ring om Kirkelig Fornyelse, art. 15, 1998)
Forsakrament, mysterium betyr n¾rv¾r, og det er en stor tr¿st, og en storhemmelighet at i mannens og kvinnens n¾rv¾r hos hverandre er Kristus ogsŒ n¾r.
I gode ogvonde dager vil Gud derfor at mennene skal elske og ¾re kvinnene, med fullinnsats for dem! Og i gode og vonde dager vil Gud at at dere kvinner, somklarer sŒ mye som vi menn ikke klarer, skal fylle sin plass med kj¾rlighet og¾rb¿dighet!
Dette,tenker Jesus, kan de bare klare, mannen pŒ sin mŒte, og kvinnen pŒ sin, ved atde lever som jeg vil! Og f¿lger mine bud. Dem som jeg har gitt fordi jeg vildem bare godt!
Det er lettΠgifte seg!
Jeg har etklart inntrykk av at mange av dem som bor sammen uten vigsel egentleg godtkunne tenke seg Πta et steg lenger. De fleste vet nok ogsΠat Πleve som eitvigslet ektepar er den rette samlivsformen.
Men det erlettere enn en kan tro ΠfΠdette til.
Du tarkontakt med Folkeregisteret pΠSotra, og ordner papirene. Et sett forbrudefolk. Ett for forlovere.
Kanskje hardere alt skaffet dere disse dokumentene. Kanskje har noen av dere alt fylt demut. De ligger hjemme og venter pΠΠbli gjort noe med.
Ta entelefon til presten, eller du kommer innom kontoret pΠRong!
Si omtrentdette:
ÓNŒ vil vigifte oss, men vi vil ikke ha noe styr!Ó
ÓDet ergreitÓ, sier vi da.
Men sŒkommer det mange av dere ikke visste!
Dere kan nŒbli gift pŒ dagen om dere vil. Der og da pŒ kontoret! Da foresetter vi at alter i orden med utfyllingen og pr¿ving av ekteskapsvilkŒrene.
I alletilfelle skal dere fŒ en enkel vigsel i kirken om dere vil. Dere kan ha kirkenlukket for andre enn forlovere og de i kirken som er med ved vigselen om derevil det. Selvsagt kan dere ogsŒ ha et ÓstortÓ bryllup med mange gjester om derevil det.
SŒ lett erdet altsŒ!
Tenk sŒ gladdere vil v¾re nŒr steget er tatt! Og vi ogsŒ, som fŒr lov til Œ vera med dere ien sŒ stor stund av livet!
Det skjernoe stort og avgj¿rende bŒde fra Herrens side og pŒ deres side nŒr prestentegner korstegnet og sier:
ÓÉrette ektefolk i Namnet Œt Faderen, Sonen og DenHeilage Ande.Ó (Etter ÒDet er lettÓ, 2002)
Men liveter ofte utfordrende. Og det er ikke lett Œ leve sammen. ƒn jeg kjenner kallerkommunikasjonen i ekteskapet for tverrkulturell!
Det er om Œgj¿re Œ opprette samband mellom to kloder!
Det erdramatisk, men godt sagt, med glimt i ¿yet.
Det er ikkegreit nŒr ting roter seg til. Og frav¾ret av en kirkelig domstol slik vi haddef¿r, som kan d¿mme nŒr bruddet er et faktum, er pŒtakelig.
For igjen Œvende tilbake til noe av det jeg sa i VestNytt-intervjuet:
Detviktigaste i ekteskapet er grunnmuren: Vilje til troskap!
ÓSj¿lvom det er ein fordel at ein har felles syn pŒ sentrale felt som organisering avhverdag og helg, forholdet til barn, familien elles, seksualliv, ¿konomi, truog etikk, er det viktigaste at ein forstŒr den andre sin stŒstad, at ein harfellesskap i desse sp¿rsmŒla. Ein treng ikkje vera einige om alt. Det handlarom Œ utnytta forskjellane!
Dersomdu har sŒra den andre utan Œ vera klar over det, skal du be om orsaking. Og duskal helst vera den f¿rste som gjer det.
-Mendersom du har sŒra den andre med vilje, dŒ mŒ du be om tilgjeving. DŒ trengstdet eit oppgjer. Og Gud kan tilgi alt pŒ grunn av Jesus.
–Eg blir forferda over skilsmissetala. Mitt rŒd er Œ s¿kja hjelp i tide. Eintredjeperson kan vera til hjelp.Ó
Dette mŒvi ogsŒ ha med:
Jesusglemmer ikke dem som ikke gifter seg.
Det kanv¾re mange grunner til det.
De fantingen pΠlivsveien de kunne tenke seg Πdele livet med.
Den dekunne tenke seg var det en annen som fikk.
Det blealdri tid til Πtenke pΠΠfinne noen.
Andrevelger Πleve ugift. Paulus for eksempel, var ikke gift. SΠkunne han gi seghelt og fullt i tjenesten for Jesus.
NoenÓf¿lerÓ annerledes. Har du det slik er det viktig for meg Œ hilse deg fraHerren: Du er ogsŒ elsket av Gud slik som du er.
Jeg vilogsŒ minne om at vi er alle kalt til Œ vise omsorg og kj¾rlighet.
Det er t¿ftŒ leve i s¿libat. Men Jesus vet hvordan det er Œ v¾re alene. I Getsemane sovnetdisiplene og orket ikke Œ v¾re oppe med Ham og be. Senere forlot de ham alle.
Du somkjenner deg alene av en eller annen grunn: Ta med deg dette ordet:
Ç
Jesus erpr¿vd i alt! Og til Ham skal du fŒ komme med alt. OgsŒ nŒr du falt i synd.
Menpartnerskap, og Ókj¿nnsn¿ytrale ekteskapÓ som er aktuelt i politikken nŒ mŒKirken avvise som et farlig sosialt eksperiment.
Enten vigifter oss, eller er alene. Enten vi er kvinne eller mann. Enten vi er barneller foreldre. Jeg har en huskeregel til oss i dag som samler opp teksten, ogsom m¿ter oss alle:
3 HÕer!
Herren
Hjemmet
Himmelen
Gud Herrenhar skapt oss for at vi skal tilh¿re Ham, og v¾re Hans barn! Derfor skal vŒrehjem v¾re til Hans ¾re og pris. For at vi med alle vŒre, alle som kommer tiloss, alle vi kjenner, skal bli frelst, og nŒ Himmelens land en dag.
Nattverdbordeter dekket. Alt vi har h¿rt i dag peker fram dit, og til Lammets bryllup iHimmelen.
ÒDŒ vardet som eg h¿yrde eit stort kor av r¿yster, som eit brus frŒ veldigevassmengder og dr¿nn av sterk tore. Dei ropa:
Halleluja!
HerrenvŒr Gud, Den Allmektige,
harvorte konge!
Lat oss gleda og fagna oss og gje han ¾ra!
Tidaer komen dΠLammet skal halda bryllaup!
Brurahar butt seg;
ho har fŒtt ein bunad av skinande reint lin.
–Lin er her dei rettferdige gjerningane Œt dei heilage.
Og han seier til meg:ÇSkriv: S¾le er dei som er bedne til bryllaupsmŒltidet Œt Lammet.È Og han latil: ÇDette er Guds sanne ord.È(p.19,6-9)
Til ®refor Faderen, og Sonen, og Den Heilage Ande, som var er, og vera skal, EIN SannGud, frŒ ®ve til ®ve!
Litteratur:
Kristnenormer for seksualmoral. Et ord fra kirken. Med forord av bispem¿tets presesJohannes Smemo, Land og kirke 1971
WalterTrobisch: I loved a girl/Jeg elsket en pike Harper&Row, London/New Yorkm.fl. 1965/Norsk utg. Nomi, 1969.
WalterTrobisch: I married you/Lykkens Telt Harper&Row, London/New York m.fl.1969/Norsk utg. Nomi, 1971.
JeanBanyolak/Ingrid Trobisch Better is your love than wine Editions Trobisch,Baden-Baden 1972
IngridTrobisch: On our way rejoicing Editions Trobisch, Baden-Baden 1975
Harper&Row,London/New York m.fl. 1975
IngridTrobisch: The joy of being a woman-and what a man can do Harper&Row,London/New York m.fl. 1975
WalterTrobisch: Kj¾rlighetens Mysterium, Credo 1975
BoGiertz: Tre syn pΠekteskapet, Credo 1975
GordonJohnsen: Det gjelder ditt ekteskap VŒrt Lands Forlag 1971
GordonJohnsen: Samlivets vitaminer : en bok om kj¾rlighet. Oslo : VŒrt Land forlag,1979
Egil ¯stebr¿d/Ole-Magnus Olafsrud: Sammen ikj¾rlighet, Navigat¿rene 1989