8 s e pinse I

Mark. 8,1-9

Gt med dåp

En ”Petter-preken”

I

”St.Petersfisk gjekk seg fast på Bømlo.”

Detvart ikkje mykje lyr då Bjørn Ivar Katla og faren var på fisketur vest på Bømlosøndag. Derimot var det ein eksotisk gjest...som hadde gått i garnet. AudunHjertager, marinbiolog ved Akvariet i Bergen. lurer på om det har med globaloppvarming å gjera.

DåKatla og faren skulle draga eit heilt vanleg lyregarn, fann dei ein gulaktig,flyndreliknande fisk med to svarte flekkar laust i garnet.

- Me skjønte at det ikkje var ein heiltvanleg fisk.... Løysinga vart å kontakta Akvariet i Bergen. Der fekk dei vitaat dette måtte vera ein St. Petersfisk. Akvariet ville gjerne ha fisken, så dåvart han, ... frakta i plastbalje i bil frå Bømlo...Undervegs skifta Katla vatnpå han to gongar. No bur fisken i «Det blå havet» i Akvariet.

-Legenden seier at dette er fisken som Sankt Peter fiska i Middelhavet. Hantrong ein mynt, og då han drog opp fisken, fann han ein mynt i munnen hans. Deito svarte flekkane fisken har på kvar side, skal vera fingermerka til SanktPeter.

Petter'n,som dykkeren Rudolf Svensen kaller fisken, skal ikke være så glad i å svømme,Den trives best sør for den engelske kanal... Likevel, ved Kvitsøy tarreketrålerne jevnlig en del eksemplarer som tilleggsfangst.

http://www.bt.no 310505 HILDE KRISTIN STRAND

http://artikler.uwphoto.no/

II

Hardu noen gang smakt ”Petteren”? Du får den nå i spesialforretninger, bl.a ifiskebutikken på Sartor. (Jeg erikke betalt for å si dette, altså!) Men et sted de er mer vant med den enn oss,nemlig i Midt-Østen, kan du også bestille den på restaurant.

Detgjorde jeg da jeg var i Israel for noen år siden, nærmere bestemt i KibbutzenEin-Gev, en fin båtreise unna Tiberias, på den andre siden av Lake Kinnereth,som vi kjenner som Genesaretsjøen.

Menda retten kom på bordet, sammen med Cola, ”pom-fri” og ketchup, ble jeg noksåovergitt. For ”Petteren” ble servert hel, og den var svær...

Selvom jeg er vant med ”å spise pent opp av tallerkenen min” fra barnsben av, såfiskeretten aldeles for stor ut for min mage... Men god var den...

“Petteren”,eller ”Galileisk Kamfisk”-navnet har den fått fra sporen- er den vanligstefisken i hele Galilea. Og kanskje var det nettopp denne Jesus tok i bruk i denteksten vi nå skal dele sammen.

Merenn vi klarer å spise...

Merenn vi kan forstå...

Men-noktil å bli frelst!

III

Troddedu vi bare hadde ett brødunder? Vi har 6 brødunderbretninger i NT. Utenomdagens tekst er det én parallell hos Matteus(15,32-29). Begge nevner 4000mennesker, 7 brød og noen fisker. Så er det én i hver av Matteus(14,13-21), Markus(6,30-44) og Lukasevangeliene(9,10-17) med 5000 mennesker, 5brød og to fisker. Det er den det også står om i Johannes 6(1-15), med en lang forklaringetterpå. Den var prekenteksten vår på Midtfastesøndagen i år.

Deter helt klart to forskjellige brødundere. Det sier Jesus selv i forlengelsen avdagens tekst. Og med tanke på det tidligere underet med de 5000, og da varkvinner og barn ikke medregnet, er omstendighetene nesten tragikomiske:

“…læresveinanehadde gløymt å ta brød med; dei hadde berre eit einaste brød med seg i båten. Då åtvara Jesusdei og sa: «Ta dykk i vare og akta dykk for surdeigen tilfarisearane og Herodes!» Då sa dei seg imellom: «Dette seier han fordivi ikkje har brød med oss.» Men Jesus merka det og sa til dei: «Kvifortalar de om at de ikkje har brød? Ser og skjønar de enno ingen ting? Er de såharde? Har de augo og ser ikkje? Har de øyro og høyrer ikkje? Hugsar deikkje den gongen eg braut dei fembrøda til dei fem tusen, kor mange korger fulle av brødstykke samla de opp då?»«Tolv,» svara dei. «Og då eg braut dei sju brøda til dei fire tusen, kor mangekorger med brødstykke samla de opp då?» «Sju,» svara dei. «Og endå skjønar deingen ting?» sa han.(Mark.8,14-21//Matt.16,5-12)

Tobrødunder! Det er noe å tenke på i dag. Jesus “trykker på samme knappen” toganger… Borer lengre inn…Kanskje dette kan få oss til å høre godt etter i dag.For om disiplene, som så det hele, forstod lite, gjelder nok det samme oss.

III

Selvom vi må tale om to hendelser, snakker vi ikke om noen veldig forskjell igeografien. Når det gjelder underet for de 5000, forteller Lukas(9,10) at vi erved nordøststranden av Genesaretsjøen, i nærheten av ruinene av Betsaida, somarkeologene egentlig ikke fant før 1987:

http://www.unomaha.edu/bethsaida/history.htmhttp://www.unomaha.edu/bethsaida/location.htm

Nårdet gjelder 4000-underet skjønner vi av sammenhengen i Markus og Matteus at vier på andre siden av sjøen fra en by som kalles Magadan, eller Dalmanuta(Mark.15,39;Mark.8.10). Dette var en storfiskerby, som vi kjenner best som Magdala, hjemstedet til Maria Magdalena.

Hervil jeg ellers vise til den kirkelige tradisjonen, som er sterk og tydelig, ogknytter brødunderet til stedet Tabgha, 12 km nordøst for Tiberias. Jeg vet atflere i kirken har vært der, og dere husker sikkert som meg de fantastiskemosaikkene av brød og fisk i ruinene av ”Church of the Multiplication”,”Multiplikasjonskirken”, naturligvis oppkalt etter underet. 5 ble 10, 10 ble20, 20 ble 40, 40 ble 80, 80 ble 160, 160 ble 320, regn videre selv...Stedetligger ellers rett under Saligprisningenes Berg, som vi har vært innom de sistesøndagene, 4 km vest for ruinene av Jesu andre hjemby, Kapernaum.

Tabghabetyr ”de sju kilder”, og det er kanskje mer enn et sammentreff når Jesusved dette underet bruker sju brød og får sju korger mat til overs.

IV

Jesusvar nå kommet tilbake til Galilea fra Libanon. Og vi kan trygt si at det ergått sensasjon i Hans virksomhet:

“Meddet same …kjende folk han att; og dei sprang rundt i heile grannelaget og toktil å bera dei sjuke på bårer dit dei høyrde at han var. Og kvar han kom, tillandsbyar, byar eller grender, sette folk dei sjuke ut på torget. Og dei bad omat dei måtte få ta om så berre i kanten på kappa hans. Og alle som tok i han,vart friske.”(6,54-56)

Nåstår det at ”mykje folk(var) samla, og dei hadde ikkje noko å eta.”(8,1) Jesus understreker selvalvoret: “No har dei alt vore hjå meg i tre dagar, og dei har ikkje noko åeta.”(8,2)Og i det neste verset understreker han at de er “svoltne”, og ikke vil klare å kommeseg hjem. De har nemlig alt “kome lange vegar.”(8,3)

Disiplenehar altså sett hvordan Jesus ordner med mat for mengder av mennesker for ikkelenge siden(Mark.6,30-44). Likevel spør de: «Kvar kan ein få brød frå her iøydemarka til å metta alle desse?(8,4)

”Kormange brød har de?” spør han så. Det hadde Han gjort sist også, men da hadde det vært enintern ordveksling i disippelflokken etter at Jesus formelig hadde bedt dem ådekke bordet: «Gjev de dei mat!» (sa) Jesus. …«Skal vi kanskje gå og kjøpabrød for to hundre denarar, så dei kan få seg mat?» «Kor mange brød har de?» sa han da også.  Så må de gå for å se etter.(6,37-38)

Tiltross for disiplenes undring: Litt har de lært av leksen sin. Etter Jesuspørsmål om hvor mye mat som fins, og den følgende opptellingen skjer tingeneuten flere spørsmål og noe om og men: De har sju brød og noen fisker, viser detseg.

Dermedskrider Jesus til verket: Han ” bad…folket setja seg på marka,… tok…dei sjubrøda, bad takkebøna, braut dei… velsigna nokre få småfiskar og gav tillæresveinane, og sa at det skulle delast ut..Alle åt og vart mette.” (fra 8,6-8)

Ogsom vanlig når Jesus er på ferde er det mat i overflod: ”…det som lågatt;…vart sju korger.”(8,8)

Merenn de klarte å spise...

Merenn de kunne forstå...

Men-noktil å bli frelst!

V

Såtil anvendelsen av teksten:

1.Den vil fortelle oss om Jesu barmhjertighet, 8, 1-4. Jesus har syn for dematerielle behov: “Jesus tykte hjarteleg synd i dei og tok bortpå augodeira.”(Matt.20,34)

Ettannet eksempel:

“DåJesus gjekk i land, fekk han sjå ei stor folkemengd. Han tykte hjarteleg synd idei, for dei var som sauer utan hyrding. Og han gav seg til å læra dei lenge oggrundig.”(Mark.6,34)

Tekstenpeker klart på vårt ansvar for alle sultende og lidende. På at vi som vil følgeJesus har et selvsagt kall til å hjelpe de som er i nød. Dagens GT-tekst er fraskapelsesberetningen, og i denne står det også om at Gud har skapt mennesket isitt bilde. Derfor er menneskets verd fra unnfangelse til grav ukrenkelig, ognår noen lider angår det også oss.

Vifulgte lørdag for 8 dager siden ”Live 8”-konsertene fra bl.a Hyde Park iLondon, som ble arrangert for å få de rike land, ”G8” til å avvikleU-landsgjelden.

For20 år siden, den 13.juli fulgte flere av oss ”Live Aid”, også fra London. Ogdet var en sterk opplevelse da rockesangeren David Bowie plutselig knelte påscenen og ba ”Fader Vår.” Og den 4.bønn i Fader Vår, bønnen Jesus selv har lærtoss å be, sier: ”Gjev oss i dag vårt daglege brød” (Matt.6,11).

Kvatyder det, spør Luther i den Vesle Katekismen:

”Gudgjev dagleg brød utan vår bøn, jamvel til vonde menneske. Men vi bed i dennebøna at Gud vil la oss skjøna dette, så vi med takk tek imot det daglegebrødet.

Kva er meint med dagleg brød? Alt vi treng for å leva,så som mat og drikk, klede og skor, hus og heim, åker og fe, pengar og eigedom,ein god ektemake og gode born, gode arbeidarar og leiarar, fred og godt styre,godt ver og god helse, gode seder og skikkar, gode vener og grannar og meirslikt.”

Somdu ser er ”daglig brød” langt mer enn brød. Og vi trenger virkelig å bli stillefor at det er Gud som gir, for at vi skal gi. Mange er velsituerte i Norge idag. Men velstanden er ikke vår, pengene våre er hans. Vi har fått alt for atvi skal forvalte det, vi skal gi det tilbake til ham ved offertoriet i messen,og én dag tar Han alt fra oss, og vi må svare for hvordan vi har brukt det.

LiveAid og Live 8 var tiltak satt i verk av mennesker av god vilje, og slikt vilKirken fremelske, fordi selve grunnvollen i troen, Jesu egen bønn fokuserer påat daglig brød er noe Gud ønsker å gi mennesker, og vi skal få be om og arbeidefor oss selv, og for vår nabo og neste. I globaliseringens tid er verden blittliten. Og vi føler oss små i forhold til alle som sulter og lider. Men teksteni dag gir hjelp: «Kvar kan ein få brød frå…til å metta alle desse?(8,4)

Derehusker sikkert Aposteldagen for 2 uker siden. Da prekte Otto Høvik til dere omPeters fiskefangst.(Luk.5) Og selv prekte jeg et par dager senere over sammetekst til våre eldre på Tednebakkane. Der står noe liknende, for Peter måbekjenne:

«…vi har streva i heile natt og ingenting fått.”(Luk.5,5) Og Guds Mor,Maria sier noe liknende da det ble tomt for vin i bryllupet i Kana: «Dei harikkje meir vin.»(Joh.2,3)

Bønn er å komme til Jesus med sin tomhet. Og den Jesus som handlet i Nord-Galilea dengangen er en levende og Oppstanden Frelser som ber om at vi skal samle inn detsom er tilgjengelig i vår sammenheng, og så be Han velsigne det.

Såer han mektig til å la ”multiplikasjonsunderne” fra Betsaida og Tabgha gjentaseg også i dag. Og dagens tekst, ”det glemte brødunderet”, ”2.gang” minner ossom at Jesus kan, på flere steder og til flere tider.

VI

2.Teksten vil også fortelle oss om brødunderets sammenheng med eukjaristien,nattverden. Her er mer eenn brød, her er Livets Brød. Det var dette jødenesledere ikke så: ”...akta dykk for surdeigen til farisearane...”(8,15)

Detvar som sagt en håpløs situasjon. 7 brød og noen “Pettere” kunne umulig gi mattil 4000. Men 7 er et hellig tall. Det er sammensatt av 3, Guds tall, og 4,verdens tall, og signaliserer at Gud griper inn:

“Ditt rike står gjennom alle tider,

ditt herrevelde varer frå ætt til ætt.

Herren støttar kvar den som fell,

og reiser alle nedbøygde opp.

Alle vender augo ventande til deg,

og du gjev dei mat i rette tid.

Du opnar di hand og mettar alt som lever,

med det som godt er.

Rettferdig er Herren i all si ferd

og trufast i alt det han gjer.

Herren er nær hjå alle som kallar,

hjå alle som ærleg kallar på han.

Han gjer det dei ynskjer,

dei som har age for han,

hanhøyrer deira rop og frelser dei. “(Sal.145,13-19)

Jesusber over brødet og fisken og deler så ut slik at det blir mat til alle som harkommet til Ham på sletten ved sjøen, akkurat som Han senere gjorde vednattverdinnstiftelsen i Jerusalem første gang for disiplene.

Detsamme skjer hver gang vi har nattverd når presten på Jesu vegne innvier brødetog vinen slik at de bærer med seg mat fra Jesus: Hans soning av synden og seierover den onde, verden og døden. ”Jesusmat” er forresten et godt ord å bruke forbarna når vi skal undervise dem om nattverden. I dette sakramentet får alle somsøker Jesus tilgivelse for synd og skyld, men også kraft til daglig omvendelsefra synden, til å ta kampen opp mot den onde, alt som står imot Gud, men ogsåtrøst og håp overfor døden.

Omnattverdbrødet og kalken med vin ikke mer mer enn vi- klarer å spise... Så erdet

Merenn vi kan forstå...

Men-noktil å bli frelst!

Fordet er til syndenes forlatelse, sier Jesus. (Matt.26.)Tenk på det, neste gangvi feirer nattverd.

VII

Vibegynte i dag med å snakke om ”Petteren” som ble fanget på Bømlo. De sier deter tatt en i Austevoll også. Kanskje har du fått den du også, hva nå årsaken ertil at denne karen, som altså ikke skal like å svømme har kommet seg så langtsom til Vestlandskysten.

MenJesus kan bruke ”Pettere” altså. Og en St.Peter, som bante på at han ikkekjente Jesus, til tross for tidligere store ord om at han ville følge Herren.

Vier også slike Pettere. Som har handlet mot Jesus i tanker, ord, gjerninger ogforsømmelser mange ganger.

Likevelkan Han bruke oss, nesten bokstavelig talt til å samle inn til brød for verden,ja, ved selv å være brød for hverandre og for verden, slik nattverdbrødet somløftes opp, innvies, brytes og deles ut minner oss på.

Ladeg fange av Jesus. Han har trykket på knappen igjen i dag. Han vil inn tildeg. Du føler deg kanskje ikke så ”svømmedyktig” i Hans Rike. Fortvil ikke! Hankan bruke deg!

TilÆre for Faderen og Sonen og Den Heilage Ande, som var, er og vere skal, einsann Gud, frå Æve til Æve!

svennam@hotmail.com