25. s.e. pinse

Joh.6,37-40

Høgmesse

25-års Jubileumsgudsteneste Landro kyrkje

Arven fra Sturen:

Å se Jesus fører til det evigeliv!

Hvordan får vi et rett syn påJesus?

I

”Eldre folk som i første halvpartav (forrige) århundre vanket i indremisjonsforsamlinger og større misjonsmøteri Bergen og i distriktene omkring, vil kanskje huske en mann som ikke oppførteseg som folk flest. Han hadde tydeligvis dårlig hørsel, for han måtte ty tilvisse hjelperåder. Og disse hjelperåder besto lenge i en liten høretrakt, enminiatyr av en grammofontrakt. Det var ubekvemt. Men han ville nødig gå glippav de dyrebare ord som kom fra predikantenes munn, og det hendte ofte at hansto opp under talen for å følge best mulig med. Alltid var han i umiddelbarnærhet av talerstolen. Talerne måtte derfor legge merke til denne usedvanligeoppmerksomme tilhøreren. Han ble etterhvert godt kjent med dem alle, og de slogjerne av en prat med ham etter møtet. Og han var vel bevandret i skriftene ogi oppbyggelseslitteraturen og kunne sette kjente predikanter fast. Han haddeogså sine meninger og var heller ikke redd for å bære dem frem. For han vartalerne brør i Herren, og derfor ikke noen grunn til å gjøre krus på dem…

…Selv varhan ikke predikant av fag. Hans dårlige hørsel drabbet ham for en del. Men hantalte ofte på møter både I heimekretsen og utover i distriktene og i Bergen.Han var flink til å ordlegge seg, vel bevandret i skriften og en barnligendefrem tro på Gud.”

De eldreav forsamlingen har kanskje allerede gjettet hvem denne mannen var. Det erjournalisten som undertegnet seg med Gny=Gustav Nygård som skriver om ham iDagen onsdag 28.desember 1960 under overskriften: Idealitet i Øygaren: Landro iFjell-et vekkelsessenter.

Nygårdforteller om mannen etter en innledning hvor det bl.a heter:

”Imeldinger om den kristelige virksomhet i kyststrøkene, særlig hvis det gjeldervekkelser, støter en ofte på navnet Landro.- Landro og nabogrenden Solsvik. Fordem som ikke er kjent på kartet, føyer vi til at disse grendene ligger pånordvestspissen av øya Sotra, i Fjell herred og i prestegjeldet av samme navn.Det er temmelig tettbygde grender. På Landro er det i dag omlag 50 hus og detbor ca.300 mennesker…”

Og såkommer det:

…”Tar entil å røke etter kristenlivet på Landro, må en i første rekke stanse opp forleserhøvdingen Jens Sture. Populært kalte de ham bare Sturen.”

”…hanville nødig gå glipp av de dyrebare ord som kom fra predikantenes munn.”

(Idealitet IØygaren: Landro i Fjell-et vekkelsessenter. Gny=Gustav Nygård i Dagen onsdag28.desember 1960.)

Jesus sier:

«Detteer min Fars vilje, at den som ser Sønnen, og tror på Ham, skal ha evigliv.»(Joh.6,40)

Et ord som erså sterkt og tydelig at det gjerne kunne vært kalt for en ”lille Bibel nr.2”Her slår Jesus fast: Gud har villet det slik at hver den som ser Sønnen Jesus,og tror på Ham, skal ha evig liv!

Å seJesus fører til det evige liv!

Vi skalderfor i dag snakke om:

II

Hvordanfår vi et rett syn på Jesus?

Først littbakgrunnsstoff:

Kap.6 iJohannesevangeliet er det store Livets Brød-kapitlet.

Rett førteksten vår står Jesu kjente Ord:

«Jeg erlivets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg,skal aldri tørste.»(6,35)

Men Joh.6er også kapitlet der holdningen til Jesus skifter fra begeistring tilforargelse.

Tenk pådet: Han metter 5000 menn med 5byggbrød og to fisker, og her var ikke tatt med kvinner og barn!

«...Deville komme og føre ham bort for å gjøre ham til konge,»(6,15) står det så.

Men daJesus senere forklarer underet som et tegn om hvem Han er, nettopp «livetsbrød»,(6,35)begynnerstemningen å forandre seg.

Nå blir det«du måkke komme her, og komme her.» For å si det med Øystein Sunde.

Senere blirdet enda verre, når Jesus vil ha det til at «Jeg er det levende brød somkommer ned fra himmelen. Den som spiser av dette brød, skal leve til evig tid.Og det brød jeg vil gi, er mitt legeme som jeg gir til liv for verden.»(6,51)

«Hvordankan han gi oss sitt legeme å spise,»(6,52) vil de så vite. Jesus diskuterer ikke dette med dem,men slår fast: «Den som spiser mitt legeme, og drikker mitt blod, blir imeg, og jeg i ham.»(6,56)

Med dettevar begeret fullt.

For detstår: «Etter dette trakk mange av hans disipler seg tilbake og gikk ikkelenger omkring sammen med ham.»(6,66)

III

Men noenstod igjen.

Og til hverden som sier som Peter:

«Herre,hvem skulle vi gå til,»(6,68) lyder løftet.

Å seJesus fører til det evige liv!

Men vi måvite mer!

Hvordanfår vi et rett syn på Jesus?

Igjen:

«Detteer min Fars vilje, at den som ser Sønnen, og tror på Ham, skal ha evigliv.»(Joh.6,40)

Og så stårdet: «Dette er min Fars vilje, at den som ser Sønnen og tror på Ham, skal haevig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.»(6,39)

Gud harvillet det slik at hver den som ser Sønnen Jesus, og tror på Ham, skal ha evig liv!

Den somaltså ser Jesus, og tror på Ham, skal ha evig liv.

Legg nøyemerke til ordlyden:

Ikkeskal få en gang, men skal ha, her og nå!

Hvordanser vi da Jesus?

Ja, det gårikke på å se med øyet, for det har Han da ikke gitt oss noe løfte om at vi skalfør i Himmelen.

Men det er åse på Jesus som sin Frelser og Herre, for livet, døden og Guds domstol.

Det er å sepå Jesus som sin redningsmann og seierherre, i liv, i død og overfor den ondesverk. Se på Ham som det hans Navn betyr: Frelseren.

IV

Å seJesus fører til det evige liv!

Hvordanfår vi et rett syn på Jesus?

For noenuker siden var teksten til oss fra Joh.9 om da Jesus møtte en mann som var fødtblind.

Mannen fikkoppleve helbredelse.

Men senerespør Herren ham:

«Tror dupå Menneskesønnen?»(9,35b)

Det finnes endypere måte å se på også.

Likevel vardet lite mannen forsto:

«Hvem erHan, Herre, så jeg kan tro på ham?»(9,36)

«Du harsett Menneskesønnen, det er han som snakker med deg,»(Joh.9,37) er svaret.

Jesusforteller at Menneskesønnen står rett foran ham. Og at Han kaller på ham der ogda!

Mannen larseg da ikke be to ganger:

«Jegtror, Herre,»(9,38)sier mannen, og kaster seg ned for Ham.

Han fikkikke bare se Jesus med øyet.

Han fikkogså se Ham i troen, Han fikk tro på Ham!

V

Å seJesus fører til det evige liv!

Hvordanfår vi et rett syn på Jesus?

Hvordankan vi tro på Jesus?

Det å tropå Jesus er å komme til Ham, ganske enkelt. Det er altså også det samme som åse Ham.

Rentpraktisk kan du si det slik når du ber:

Nå får du taover, Herre Jesus.

Da gir duHam din synd, din død, dine vanskeligheter, ja, også alle de lyse sidene avlivet, slik at Han får være Herre i ditt liv, i alt.

Detviktigste i livet er å møte Jesus, og komme til Ham.

Når vi gjørdet, tror vi på Ham.

Og det kanogså du få gjøre.

La deg ikkebe to ganger, for

Ser duSønnen Jesus, og tror du på ham, så eier du altså evig liv.

Du har hansOrd på at du skal bli oppreist av døden til evig liv, og aldri miste taket i Hans utstraktehånd.

”Og Hansvilje er at jeg ikke skal miste noen av alle dem Han har gitt meg, men reisedem opp på den siste dag.”(Joh.6,39)

«Fordette er min Fars vilje, at den som ser Sønnen, og tror på Ham, skal ha evigliv.»(Joh.6,40)

VI

Å seJesus fører til det evige liv!

Hvordanfår vi et rett syn på Jesus?

Hvordankan vi tro på Jesus?

Jo, å taHam på Ordet!

Kommetil Ham!

Teksten vårsier også:

«Alle desom Faderen gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg såvisst ikke støte bort.»

«Vil jegingenlunde støte ut.»(6,37) sier den gamle oversettelsen.

Det ervekkelsens språk dette.

Som etapropos: I Dagen-oppslaget fra årsskiftet 1960/1961 forteller ellers NilsJ.Sture om kristenlivet på kysten.

MisjonsbygdaLandro er sterkt fremme, men blikket rettes også nordover til Sture i detdaværende Herdla prestegjeld. Det fastslås at minst 20-25 har gått ut idiakon-preste-og misjonstjeneste herifra. En fin kontingent til norskemenigheter, misjonsmarkene, Sjømannsmisjonen og sosialt velferdsarbeid, sier journalisten.

Og sågjelder det altså bedehuset:

”Dette medbedehuset midt i grenden er ikke noe eget bare for Landro. Hver litt størregrend her ute har sitt bedehus. Nils Sture regner opp på fingrene bedehuseneomkring. Foruten på Landro og Solsvik også på Angeltveit, Vindenes, Knapskog,Eide og vi husker ikke alle navnene. De 10 fingrene strekker i allefall ikketil. Disse bedehusene fylles til møter både i helg og søkn, de er åndeligekraftsentrer og har gjennom et halvt århundre vært arnesteder for kraftigevekkelser…Kunne veggene I disse bedehusene tale, så ville de kunne berette ommange dramatiske hendelser…Bilder av folk i bønn og sjelesorg, i angst for sinesynder, I tvil om nåde for Gud. Nils Sture presiserer…særlig betydningen av desmå møtesamvær, særlig bønnemøtene. De sistnevnte har regelmessig vært holdthver lørdagskveld i Emmaus siden huset ble reist i 1906. Og når denne grendader ute, mer enn andre, har vært velsignet med sterke vekkelser, kan årsakentil disse føres tilbake til disse småmøter. Visst kunne flokken som kom sammenstundom være liten, kanskje bare 6-7 stykker. Men andre ganger kom så mange atselv bønnemøtene måtte holdes i storsalen…”

(Idealitet IØygaren: landro i Fjell-et vekkelsessenter. Gny=Gustav Nygård i Dagen onsdag 28.desember1960.)

Det varnettopp i misjonsbygda Landro at soknemøtet 4.juli 1961 gjorde vedtak om å”velje området ved Landro gravstad til kyrkjetomt.” Og i november 1961 gjordeFjell heradstyre tilsvarende vedtak.

Men dahadde allerede også kirkehistorien her måttet telle mange år siden Biskopen iBjørgvin den 6.juni 1872 på visitas i Fjell utfordret sokneprest, ordfører oglokale ledere i spørsmålet om en kirke nr.2 i prestegjeldet. Og biskopen fikksvar: ” De fleste uttalelser forenede sig stærkt at anbefale den nordligedel av Store-Sartor(Sotra) omkring gården Angeltvedt, der allerede udgjør en skolekredspå 7 gårde med 91 husfædre...”

Senere kombiskopens vedtak om gudstjenester, kirkelige handlinger ogkonfirmantforberedelse på Landro bedehus. Og nye soknemøter i 1950 og 1952 omplanlegging og plassering av kirken.

Ett avalternativene for det siste er sagt til meg av eldre folk å ha vært på garden”Dar heima” på Angeltveit. En fin symbolikk!

Det gjaldt at folk kunnesamles om Guds Ord. Da skjønte de troende at de trengte et hus. Det ble en seigkamp for å virkeliggjøre visjonen. Det hadde neppe gått uten”vekkelsessenteret” Landro. Med bønne-og småmøtene på Emmaus og de andrebedehusene rundt.

”De somfrykter Herren, talte da sammen, og Herren lyttet og hørte hva de sa, ” står det i Malaki  3,16. ”Hos ham ble det skrevet enminnebok om dem som frykter Herren og ærer hans navn.”

Så kunne da biskop Juvkamlegge ned grunnsteinen til Landrokirken 6.desember 1976, etterkommunstyrevedtaket sommeren 1973, og den Kgl.res. året etter. Men da haddealtså allerede menigheten vært her lenge, lenge. Over 100 år hadde det gåttsiden Biskopen sendte utfordringen.

I dag gjelder det for osså fornye idealene fra både ”vekkelsessenter” og bispestol, fra ”embetet.” Ogkanskje forene idealene. Og at alt sant Guds Folk, som vil holde seg tilKristus og Hans Ord må finne sammen. Som Guds Folk må besinne oss på hva Kirkenegentlig er: Jesu Kristi Kirke. Som Guds Folk må vi høre Ordet og Leve i det.Og gi akt på fedrenes vitnesbyrd. Ikke bare det ”Sturen” etterlater seg, menogså finne veien tilbake til reformatorene, kirkefedrene, apostlene, og liketilbake til Jesus selv.

VII

Å seJesus fører til det evige liv!

Hvordanfår vi et rett syn på Jesus?

Hvordankan vi tro på Jesus?

Jo, å taHam på Ordet!

Kommetil Ham!

Og laJesus stelle med oss!

Vi begyntei dag med Jens Sture, som ikke kunne ”gå glipp av de dyrebare ord som kom frapredikantenes munn.”

Når vi hørerog leser Guds Ord, taler Herren, Han som selv er Ordet mildt og varlig til degog meg:

Og dersteller Han med oss!

«Jeg harikke kommet ned fra himmelen for å gjøre det jeg selv vil, men det han vil, somhar sendt meg.»(6,38)

Og detFaderen ville, det var altså «at den som ser Sønnen, og tror på Ham, skal haevig liv.»(Joh.6,40)

Gud sendteJesus inn i vår verden, inn i vår smerte og nød, som synden og dens nød haddeskapt, med døden som følge. Så dypt bøyde Jesus seg ned at nettopp i våreanfektelser og når vi er i de mørkeste daler ser vi Ham aller klarest som vårteneste håp i liv og i død, som vår Frelser og vår Forløser.

Nårpresten om noen minutter løfter kalken og disken, og innvier brødet og vinenetter Jesu ord og Løfte, da skal du løfte ditt blikk og se på de innvieteeukaristielementene og gjenta dagens tekst for deg selv den lille Bibel nr.2:

”…densom ser Sønnen, og tror på Ham, skal ha evig liv.»(Joh.6,40)

Og så skaldu gå til alters.

For troensvesen er å klynge seg til Ordet om Kristus, vår øversteprest som

«for vårskyld trer fram for Guds ansikt.»(Hebr.9,24)

«Hanlever alltid, og går i forbønn for oss.»(Hebr.7,25c)

«Men omnoen synder, har vi en som taler vår sak hos Faderen, Jesus Kristus, DenRettferdige.»(1.Joh.2,1)

Og troensvesen er å klynge seg til sakramentet, som lukker oss inn I Faderens favngjennom Sønnen. Gjennom Ham får vi komme, i det vi har «adgang til Faderen ién Ånd.»,(Ef.2,18)Og gjennom Ham har vi en Far i Himmelen som elsker oss tvers igjennom akkuratslik som vi er.

Til Ærefor Faderen og Sonen og Den Heilage Ande, som var, er og vere skal, EIN SannGud, frå Æve til Æve.

svennam@hotmail.com