V¾rklar til oppbrudd!
Jeg glemmerikke en morgen i oktober 1962. Jeg var 11 Œr gammel. Det hadde alt v¾rt etdramatisk Œr i familien. Om sommeren hadde pappa hatt hjernehinnebetennelse,var kj¿rt bort med sykebil mens vi barna sto grŒtende igjen. Han var sŒ vidtkommet seg da jeg kjente meg trist igjen. Bestefar i Oslo var d¿d, og min morog far hadde reist til Oslo til begravelsen. (Den gangen var det ikke sŒ vanligsom nŒ at barn var med i begravelser.)
Men nyhetenepŒ radioen denne dagen hadde brakt flere dŒrlige nyheter. USAs president haddetalt. Sovjet hadde plassert ut raketter pŒ Cuba, og det ville han ikke finneseg i.
PŒ veientil Fridalen skole spurte jeg kameraten min, Bj¿rn Rune: ÓTror du det blirkrig?Ó Jeg kjente jeg var redd.
Ingen, somer gamle nok til Œ ha opplevd Cubakrisen, har noen gang glemt den angsten somfylte verden. I tretten hektiske og spennende d¿gn stod vi pŒ randen av enufattelig katastrofe: Det kunne blitt atomkrig mellom USA og Sovjetunionen, somville ha kostet millioner av menneskeliv og ¿delagt halve jorden. Minst.
Det ervirkelig grunn til Œ holde adventsh¿ytid i hjem og skole. Og i menigheten. Tilsamling om Ordet og Bordet. For advent betyr komme. Det er jo Gud Herren JesusKristus som kommer denne advents- og juleh¿ytiden. Han som alt har kommet for Œfrelse oss. Og kommer i dag, i Ord og Sakrament.
Men Hankommer ogsΠigjen. Det gir ytterlig grunn til Πmarkere adventstiden. Istillhet og forventning. Og til forberedelse pΠat Han kommer i herlighet. TilΠleve i omvendelse og tro.
Det som erkarakteristisk for denne s¿ndagen er den glade forventningen som skal fŒ fyllehver den som omvender seg og tror pŒ Herren, selv om den dramatiske teksten idag forteller at det f¿r Jesu gjenkomst skal komme veldige tegn pŒ jorden og iuniverset.
III
La oss se pŒ dagens evangelium, og samle det viktigsteav hva Jesus l¾rer disiplene i hele vŒrt kapittel om den siste tid, dadisiplene spurte: ÒSi oss, nŒr skal dette skje, og hva er tegnet pŒ dittkomme og verdens ende?Ó(24,3b)
Tegn
1. Jesus svarer med Œ vise til tegn i naturen ogtilv¾relsen: ÒDere skal h¿re om kriger, og det skal gŒ rykter omkrig...Ó(24,6) Og det handler om oppstander, sult og jordskjelv. Og om en form¿rket sol ogen mŒne som ikke lyser. Stjernene faller ned fra himmelen, og Òhimmelrommetskrefter skal rokkes.Ó(24,29c) Ikke minst Òskal Menneskes¿nnenstegn vise seg pŒ himmelen,Ó og Han skal komme i skyen Òmed stor makt ogherlighet.Ó(24,30ac)
En falsk kirke
2. Det skal komme falske MessiasÕer, til og med slikesom gj¿r store tegn og under. Hva betyr dŽt? Jo, en falsk kirke vil oppstŒ. Tilog med Kirkens alter skal misbrukes: ÒDen ¿deleggende styggedom,Ó
Misjon uten grenser
3. ÓEvangeliet om (Guds) Rike(t) skal forkynnes ihele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag.Ó(24,14)
En plutselig avgj¿relse
4. Jesu gjenkomst skal ogsŒ skje sv¾rt brŒtt: ÒSomdet var i Noahs dager, slik skal den v¾re nŒr Menneskes¿nnen kommer,...og deskj¿nte ingenting f¿r flommen kom og tok dem alle....Da skal to menn v¾re utepŒ marken, den ene blir tatt med, den andre blir tilbake. To kvinner skal male sammenpŒ kvernen, den ene blir tatt med, den andre tilbake.Ó(24,37+39-41)
Det skjer uventet!
5. V¾r derfor ogsŒ dere beredt! For Menneskes¿nnen kommer i dentime dere ikke venter det.È(Matt 24,42-44)
Ja, Jesus kommer igjen!
6. Det at Herren skal komme igjen, stŒr klart: ÒForsom lynet begynner i ¿st og lyser like til vest, slik skal det v¾re nŒrMenneskes¿nnen kommer.Ó(24,27)
Dette er temmelig sterkt stoff. Men slik taler GudsOrd. Dette skal alle mennesker se. Ingen av oss kan komme unna det. Derforgjelder det Πfeire Kristi advent, komme, med ad-vent, forvent
IV
Bakgrunnen for Jesu Ord om sin gjenkomst er bl.a.dagens GT-tekst fra Malaki, men ogsŒ det som stŒr hos profeten Joel utfyllerdet Guds Ord vil ha sagt oss i dag.
La oss derfor ogsŒ se litt pŒ hva han har Œ si. F¿rstedelen av Joelboken handler om en fryktelig insektplage, og en hard t¿rketid iIsrael med stor n¿d. Derfor kaller Gud gjennom Joel folket inn til bot, medklage og faste i templet, ja, profeten roper selv til Gud om frelse.
Likevel h¿rer folket ikke kallet. I kap.2 varslerprofeten derfor: ÒFor Herrens dag er n¾r, den kommer, en dag med mulm ogm¿rke...Ja, stor og skremmende er Herrens Dag, hvem kan holde den ut?Ó(2,1c-2a)
I det neste kapitlet ser vi at Herrens Dag er knyttettil dramatiske tegn i naturen, Joel taler der om ÒÉj¾rtegn pŒ himmelen og pŒ jorden: blod og ild ogr¿ks¿yler.Ó(3,3)
Men omvendelsens vei stŒr Œpen:ÓMen selv nŒ, lyderordet fra Herren, vend om til meg av et helt hjerte, med faste, grŒt og klage!Riv ikke kl¾rne sund, men la angeren rive i hjertet! Vend om til Herren deresGud! For han er nŒdig og barmhjertig, langmodig og rik pŒ miskunn; Han kanendre sin plan sŒ han ikke lar ulykken komme. Kanskje snur han om og endrer sinplan og lar velsignelse bli tilbake.Ó(2,12-14)
Joel er veldig opptatt av templet og presteskapet. Herer det fornyelsen mŒ begynne: ÒBlŒs i horn pŒ Sion. lys ut en faste ogkunngj¿r h¿ytidssamling! Kall folket sammen og innvi forsamlingen, la de gamlekomme, ta smŒbarn og spedbarn med. La brudgommen gŒ ut av sitt rom, og brudenav sitt kammer! Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere,grŒte og si: ÒHerre, spar ditt folk!Ó(2,15-17a)
SΠkontant lyder kallet. I det gamle Israel fikk dettebudskapet resultater. Herren forbarmet seg over folket, insektsvermen blefordrevet, og fruktbarhet og velstand kom istedet.
V
Men dette er ogsŒ en utfordring til oss. For oss somtror pŒ Jesus er Herrens Dag f¿rst og fremst den gledesdagen nŒr Jesus kommerigjen. Men vi blir likevel ikke latt i tvil om at alle mennesker vil bli ber¿rtav begivenhetene i endetiden. Jeg glemmer ikke senere under den kalde krigen.Det var i studietiden, og jeg var h¿sten 1975 i Nordberg kirke og var sŒ heldigŒ fŒ h¿re biskop Alex Johnson preke. Jeg ble slŒtt av den tydelige talen og detsterke kallet. V¾r forberedt pŒ oppbrudd!
Det fŒr lille jeg bringe videre til deg i dag:
V¾r klar til oppbrudd!
Hvordan skal vi vente rett pΠJesus?
Joel sier at Œ pŒkalle Herrens navn gj¿r at viÒslipper unnaÓ dommen!
ÒMen hver den som pŒkaller Herrens navn, han skalbli frelst.Ó(3,5a)
Apostelen Peter bruker nettopp dette ordet nŒr hanforkynner om Jesus pŒ Pinsedag i Jerusalem, Apg. 2,16-21.
Hver den som pŒkaller Jesu navn skal bli frelst!
Og Paulussier: ÒFor hvis du bekjenner med din munn at Jesus er Herre, og tror i ditthjerte at Gud har oppreist ham fra de d¿de, skal du bli frelst. Med hjertettror vi sŒ vi blir rettferdige for Gud, med munnen bekjenner vi sŒ vi blirfrelst.Ó (Rom.10,9-10)
Og han legger til: Ò..Han er rik nok for alle sompŒkaller ham.Ó(Rom.10,12b)
SΠer det Jesus, Jesu Navn du og jeg ikke kan kommeutenom, om vi skal bli frelst, slippe unna Guds Dom, Πbli berget.
Der jeg fikk lov til Œ v¾re sokneprest i mange Œr, iBud i Romsdal, hadde de et uttrykk i landbruket som var slik: ÒI fekk no bergaslŒtten i Œr au.Ó Og sŒ lŒ detunder en dirrende takknemlighet for at Gud hadde halt i land en avling enda engang f¿r det kom nordavindst¿rke i juli eller den f¿rste h¿ststormen iseptember satte inn.
PŒ Herrens Dag vil Jesus glede seg veldig bŒde iRomsdal og i ¯ygarden, i Bergen, og i Norge nŒr det viser seg at du var en avdem som lot deg berge: ÒI fekk no berga han/ho au.Ó
FilmenÒTretten dagerÓ (Thirteen Days) forteller om Cubakrisen. Kanskje noen av derehar sett den? Hvis ikke er den vel verdt Œ se.
Kennedyendte med Œ beslutte seg for Œ blokkere Cuba med US Navy for Œ forhindre flereraketter i Œ komme fram. Endelig gav det sovjetiske lederen Krustsjov etter,han trakk rakettene tilbake, og faren for atomkrig var over. Cubakrisen blederfor ogsŒ historien om hvordan en farlig konflikt endte med en fredeligl¿sning.
Heltene ifilmen er utenom president Kennedy, broren, justisminister Robert Kennedy ogs¾rlig presidentens rŒdgiver Kenny OÕDonnell. I slutten av filmen kommer dettegodt til uttrykk under et m¿te mellom Robert Kennedy og den russiskeUSA-ambassad¿ren, som sier: " De er en god mann, Deres bror er en godmann. La meg understreker at det finnes andre gode menn. La oss hŒpe at de harstyrke til Œ stoppe dette forferdelige, som er blitt satt i gang."
Cubakrisenvar det n¾rmeste verden noen gang kom atomkrig. Da president John F. Kennedygikk pŒ tv den 22. oktober 1962 og fortalte om krisen, gikk amerikanskesupermarkeder pŒ fŒ timer tomme for varer, mens kirkene ble fylt av menneskersom samlet seg for Œ be.
Vi vet ikkenoen hvordan det vil bli i verden f¿r Jesus kommer igjen. Atomtrusselen harmeldt seg igjen, til tross for all nedrustning som har foregŒtt de siste 20Œrene.
Gode mennog kvinner som skaper fred og forsoning vil det v¾re behov for i samfunn ogkirke helt til slutt. Men Jesus er langt mer enn alle Ógode mennÓ. Han erFrelseren og Herren som kommer for Œ sette alt i rett stand.
NŒr vi fŒrse Jesus som han som kom, kommer og kommer igjen, holder vi rett advent. Og enrett jul.
Jeg glemmerikke da mine foreldre kom tilbake fra bestefars begravelse i slutten av oktober1962. Det var slik en fin h¿stdag i Bergen. Og krigsfaren var over. De hadderingt at de kom. SŒ vi barna formelig stod og trippet. Og sŒ: endelig! Der komden r¿de Opelen til mamma og pappa og parkerte. Alt f¿ltes godt igjen.
La ossspesielt tenke pΠat Jesus kommer igjen denne adventen. Slik at vi er klare dendagen Han kommer i skyen.
Og, vitrenger vel ikke vente pŒ at bomben skal falle for Œ samles i b¿nn?!
Til ®refor Faderen og Sonen og den Heilage Ande, som var, er og blir, ein sann Gud,frŒ ¾ve og til ¾ve. Amen.