Værklar til oppbrudd!
Jeg glemmerikke en morgen i oktober 1962. Jeg var 11 år gammel. Det hadde alt vært etdramatisk år i familien. Om sommeren hadde pappa hatt hjernehinnebetennelse,var kjørt bort med sykebil mens vi barna sto gråtende igjen. Han var så vidtkommet seg da jeg kjente meg trist igjen. Bestefar i Oslo var død, og min morog far hadde reist til Oslo til begravelsen. (Den gangen var det ikke så vanligsom nå at barn var med i begravelser.)
Men nyhetenepå radioen denne dagen hadde brakt flere dårlige nyheter. USAs president haddetalt. Sovjet hadde plassert ut raketter på Cuba, og det ville han ikke finneseg i.
På veientil Fridalen skole spurte jeg kameraten min, Bjørn Rune: ”Tror du det blirkrig?” Jeg kjente jeg var redd.
Ingen, somer gamle nok til å ha opplevd Cubakrisen, har noen gang glemt den angsten somfylte verden. I tretten hektiske og spennende døgn stod vi på randen av enufattelig katastrofe: Det kunne blitt atomkrig mellom USA og Sovjetunionen, somville ha kostet millioner av menneskeliv og ødelagt halve jorden. Minst.
Det ervirkelig grunn til å holde adventshøytid i hjem og skole. Og i menigheten. Tilsamling om Ordet og Bordet. For advent betyr komme. Det er jo Gud Herren JesusKristus som kommer denne advents- og julehøytiden. Han som alt har kommet for åfrelse oss. Og kommer i dag, i Ord og Sakrament.
Men Hankommer også igjen. Det gir ytterlig grunn til å markere adventstiden. Istillhet og forventning. Og til forberedelse på at Han kommer i herlighet. Tilå leve i omvendelse og tro.
Det som erkarakteristisk for denne søndagen er den glade forventningen som skal få fyllehver den som omvender seg og tror på Herren, selv om den dramatiske teksten idag forteller at det før Jesu gjenkomst skal komme veldige tegn på jorden og iuniverset.
III
La oss se på dagens evangelium, og samle det viktigsteav hva Jesus lærer disiplene i hele vårt kapittel om den siste tid, dadisiplene spurte: “Si oss, når skal dette skje, og hva er tegnet på dittkomme og verdens ende?”(24,3b)
Tegn
1. Jesus svarer med å vise til tegn i naturen ogtilværelsen: “Dere skal høre om kriger, og det skal gå rykter omkrig...”(24,6) Og det handler om oppstander, sult og jordskjelv. Og om en formørket sol ogen måne som ikke lyser. Stjernene faller ned fra himmelen, og “himmelrommetskrefter skal rokkes.”(24,29c) Ikke minst “skal Menneskesønnenstegn vise seg på himmelen,” og Han skal komme i skyen “med stor makt ogherlighet.”(24,30ac)
En falsk kirke
2. Det skal komme falske Messias’er, til og med slikesom gjør store tegn og under. Hva betyr dét? Jo, en falsk kirke vil oppstå. Tilog med Kirkens alter skal misbrukes: “Den ødeleggende styggedom,”
Misjon uten grenser
3. ”Evangeliet om (Guds) Rike(t) skal forkynnes ihele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag.”(24,14)
En plutselig avgjørelse
4. Jesu gjenkomst skal også skje svært brått: “Somdet var i Noahs dager, slik skal den være når Menneskesønnen kommer,...og deskjønte ingenting før flommen kom og tok dem alle....Da skal to menn være utepå marken, den ene blir tatt med, den andre blir tilbake. To kvinner skal male sammenpå kvernen, den ene blir tatt med, den andre tilbake.”(24,37+39-41)
Det skjer uventet!
5. Vær derfor også dere beredt! For Menneskesønnen kommer i dentime dere ikke venter det.»(Matt 24,42-44)
Ja, Jesus kommer igjen!
6. Det at Herren skal komme igjen, står klart: “Forsom lynet begynner i øst og lyser like til vest, slik skal det være nårMenneskesønnen kommer.”(24,27)
Dette er temmelig sterkt stoff. Men slik taler GudsOrd. Dette skal alle mennesker se. Ingen av oss kan komme unna det. Derforgjelder det å feire Kristi advent, komme, med ad-vent, forvent
IV
Bakgrunnen for Jesu Ord om sin gjenkomst er bl.a.dagens GT-tekst fra Malaki, men også det som står hos profeten Joel utfyllerdet Guds Ord vil ha sagt oss i dag.
La oss derfor også se litt på hva han har å si. Førstedelen av Joelboken handler om en fryktelig insektplage, og en hard tørketid iIsrael med stor nød. Derfor kaller Gud gjennom Joel folket inn til bot, medklage og faste i templet, ja, profeten roper selv til Gud om frelse.
Likevel hører folket ikke kallet. I kap.2 varslerprofeten derfor: “For Herrens dag er nær, den kommer, en dag med mulm ogmørke...Ja, stor og skremmende er Herrens Dag, hvem kan holde den ut?”(2,1c-2a)
I det neste kapitlet ser vi at Herrens Dag er knyttettil dramatiske tegn i naturen, Joel taler der om “…jærtegn på himmelen og på jorden: blod og ild ogrøksøyler.”(3,3)
Men omvendelsens vei står åpen:”Men selv nå, lyderordet fra Herren, vend om til meg av et helt hjerte, med faste, gråt og klage!Riv ikke klærne sund, men la angeren rive i hjertet! Vend om til Herren deresGud! For han er nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn; Han kanendre sin plan så han ikke lar ulykken komme. Kanskje snur han om og endrer sinplan og lar velsignelse bli tilbake.”(2,12-14)
Joel er veldig opptatt av templet og presteskapet. Herer det fornyelsen må begynne: “Blås i horn på Sion. lys ut en faste ogkunngjør høytidssamling! Kall folket sammen og innvi forsamlingen, la de gamlekomme, ta småbarn og spedbarn med. La brudgommen gå ut av sitt rom, og brudenav sitt kammer! Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere,gråte og si: “Herre, spar ditt folk!”(2,15-17a)
Så kontant lyder kallet. I det gamle Israel fikk dettebudskapet resultater. Herren forbarmet seg over folket, insektsvermen blefordrevet, og fruktbarhet og velstand kom istedet.
V
Men dette er også en utfordring til oss. For oss somtror på Jesus er Herrens Dag først og fremst den gledesdagen når Jesus kommerigjen. Men vi blir likevel ikke latt i tvil om at alle mennesker vil bli berørtav begivenhetene i endetiden. Jeg glemmer ikke senere under den kalde krigen.Det var i studietiden, og jeg var høsten 1975 i Nordberg kirke og var så heldigå få høre biskop Alex Johnson preke. Jeg ble slått av den tydelige talen og detsterke kallet. Vær forberedt på oppbrudd!
Det får lille jeg bringe videre til deg i dag:
Vær klar til oppbrudd!
Hvordan skal vi vente rett på Jesus?
Joel sier at å påkalle Herrens navn gjør at vi“slipper unna” dommen!
“Men hver den som påkaller Herrens navn, han skalbli frelst.”(3,5a)
Apostelen Peter bruker nettopp dette ordet når hanforkynner om Jesus på Pinsedag i Jerusalem, Apg. 2,16-21.
Hver den som påkaller Jesu navn skal bli frelst!
Og Paulussier: “For hvis du bekjenner med din munn at Jesus er Herre, og tror i ditthjerte at Gud har oppreist ham fra de døde, skal du bli frelst. Med hjertettror vi så vi blir rettferdige for Gud, med munnen bekjenner vi så vi blirfrelst.” (Rom.10,9-10)
Og han legger til: “..Han er rik nok for alle sompåkaller ham.”(Rom.10,12b)
Så er det Jesus, Jesu Navn du og jeg ikke kan kommeutenom, om vi skal bli frelst, slippe unna Guds Dom, å bli berget.
Der jeg fikk lov til å være sokneprest i mange år, iBud i Romsdal, hadde de et uttrykk i landbruket som var slik: “I fekk no bergaslåtten i år au.” Og så lå detunder en dirrende takknemlighet for at Gud hadde halt i land en avling enda engang før det kom nordavindstørke i juli eller den første høststormen iseptember satte inn.
På Herrens Dag vil Jesus glede seg veldig både iRomsdal og i Øygarden, i Bergen, og i Norge når det viser seg at du var en avdem som lot deg berge: “I fekk no berga han/ho au.”
Filmen“Tretten dager” (Thirteen Days) forteller om Cubakrisen. Kanskje noen av derehar sett den? Hvis ikke er den vel verdt å se.
Kennedyendte med å beslutte seg for å blokkere Cuba med US Navy for å forhindre flereraketter i å komme fram. Endelig gav det sovjetiske lederen Krustsjov etter,han trakk rakettene tilbake, og faren for atomkrig var over. Cubakrisen blederfor også historien om hvordan en farlig konflikt endte med en fredeligløsning.
Heltene ifilmen er utenom president Kennedy, broren, justisminister Robert Kennedy ogsærlig presidentens rådgiver Kenny O’Donnell. I slutten av filmen kommer dettegodt til uttrykk under et møte mellom Robert Kennedy og den russiskeUSA-ambassadøren, som sier: " De er en god mann, Deres bror er en godmann. La meg understreker at det finnes andre gode menn. La oss håpe at de harstyrke til å stoppe dette forferdelige, som er blitt satt i gang."
Cubakrisenvar det nærmeste verden noen gang kom atomkrig. Da president John F. Kennedygikk på tv den 22. oktober 1962 og fortalte om krisen, gikk amerikanskesupermarkeder på få timer tomme for varer, mens kirkene ble fylt av menneskersom samlet seg for å be.
Vi vet ikkenoen hvordan det vil bli i verden før Jesus kommer igjen. Atomtrusselen harmeldt seg igjen, til tross for all nedrustning som har foregått de siste 20årene.
Gode mennog kvinner som skaper fred og forsoning vil det være behov for i samfunn ogkirke helt til slutt. Men Jesus er langt mer enn alle ”gode menn”. Han erFrelseren og Herren som kommer for å sette alt i rett stand.
Når vi fårse Jesus som han som kom, kommer og kommer igjen, holder vi rett advent. Og enrett jul.
Jeg glemmerikke da mine foreldre kom tilbake fra bestefars begravelse i slutten av oktober1962. Det var slik en fin høstdag i Bergen. Og krigsfaren var over. De hadderingt at de kom. Så vi barna formelig stod og trippet. Og så: endelig! Der komden røde Opelen til mamma og pappa og parkerte. Alt føltes godt igjen.
La ossspesielt tenke på at Jesus kommer igjen denne adventen. Slik at vi er klare dendagen Han kommer i skyen.
Og, vitrenger vel ikke vente på at bomben skal falle for å samles i bønn?!
Til Ærefor Faderen og Sonen og den Heilage Ande, som var, er og blir, ein sann Gud,frå æve og til æve. Amen.