Påskedag II

Joh.20,1-10

Høgtidsmesse

Dette er dagen som Herren hargjort.

I

Skjærtorsdags kveld spiste Jesus påskemåltidet med sinedisipler, og innstiftet den første nattverd.

I liturgien Han brukte leses Salmene 113-118. Mot slutten av det avsnittet ba Herrenderfor disse ordene:

«Pris Herren, for Han er god, evig varer hansmiskunn!...De støtte meg hardt så jeg holdt på å falle, men Herren kom meg tilhjelp. Herren er min kraft og min styrke, og han er blitt min redning. Jeg skalikke dø, men leve og fortelle om Herrens gjerninger...Jeg takker deg fordi duhar svart meg, fordi du ble min redning. Den steinen bygningsmennene vraket erblitt hjørnestein. Dette er Herrens eget verk, underfullt er det i våre øyne.Dette er dagen som Herren har gjort; la oss juble og glede oss påden»!(Sal.118, 1+13-14+17+21-24)

II

Dette er dagen som Herren hargjort.

Det kan være vanskelig å forstå at Gud hadde «gjort»hendelsene fram til natt til langfredag, og utover til Jesu smerteskrik: «Deter fullbrakt».(Joh.19,30)

Men likevelsang Jesus «lovsangen» som Skriften kaller disse ordene. For: «Se der GudsLam, som bærer verdens synd».(Joh.1,29)

Det var Gud selv som hadde kontrollen gjennom alt. Uten Gudsfinger var dramaet på Golgata umulig:

«Han ble såret for våre overtredelser og knust for våremisgjerninger. Straffen lå på Ham for at vi skulle ha fred, og ved Hans sår harvi fått legedom. Vi for alle vill som sauer, vi vendte oss hver sin vei. Menskylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham! Han ble mishandlet, men bardet ydmykt; han åpnet ikke sin munn, lik lammet som føres bort for å slaktes,lik lammet som tier når den klippes...»(Jes.53,5-7)

III

Dette er dagen som Herren har gjort.

Slik var det hele veien. På Skjærtorsdag. Da måltidet somgir del i Kristi soning av alle våre synder ble innstiftet. På Langfredag, daJesus døde på korset istedet for deg og meg.

Men Gud hadde mer å si:

«Se, min tjener skal ha fremgang, han skal stige, løftesog opphøyes».(Jes.52,13)

«Etter all sin møye og sjelenød skal han se lys ogmettes. Min rettferdige tjener skal gjøre de mange rettferdige når de kjennerHam, for Han har båret deres synder».(Jes.53,11)

Og så kom Påskedag!

«Han skal oppsluke døden for evig. Herren vår Gud skaltørke tårene bort fra hvert ansikt. Fra hele jorden skal Han ta bort denskjensel Hans folk lider. For Herren har talt».(Jes. 25,8)

Kristus fór av graven! Kristus er ikke død, Han eroppstanden!

IV

Dette er dagen som Herren har gjort.

Det var tidlig om morgenen påskedag! Stille i Jerusalemetter alt det veldige som hadde hendt de siste dagene.

Jesus hadde vekket opp Lasarus fra de døde i Betania! Hangikk inn i de sørgendes opptog og forandret alt. For Lasarus hadde kommet ut av graven sinlys levende! Og Jesus hadde sagt:

«Eg ER oppstoda og livet, ...den som trur på meg skalleva om han så døyr, og den som lever og trur på meg skal i alle æve ikkjedøy!»(Joh. 11,25-26a)

På Palmesundag ble det et nytt stort opptog i Jerusalem. For nå kom den Jesus ridende på et esel inn ibyen, akkurat som profeten Sakarja hadde sagt mange år på forhånd. Og så stårdet videre at «Da tok de palmegrener og gikk ham i møte!»Joh,12,13a) Så ropte de:

«Hosianna!» «Herre, frels!» «Velsignet være Han som kommer, iHerrens navn, han som er Israels konge!» (Joh,12,12b-13)

V

Men så ble kontrasten voldsom på Langfredag. Det hadde gåttet opptog fraØverstepresten til Getsemane. Der hadde Jesus blitt fanget. Men det hadde værtet opptog nr.2fra Øverstepresten til Pilatus. Der hadde Jesus blitt dømt. Og selvsagt haddedet vært et uforglemmelig og uhyggelig opptog langsetter Via Dolorosa,lidelsesveien, til Golgata, der Jesus hadde dødd på korset.

Det går et stille opptog på påskemorgen også[1].Rett etter daggry. Kvinner, med knytter på hodet. Kvinner fra Jesu følge. Deter Maria, Jakobs mor, det er Salome. Det er Maria Magdalena.

Jesus skal legges i en skikkelig grav. Dessuten vil destelle den døde kroppen hans.

Hva tenker de? Kanskje omtrent slik: Det var kjekt så lengedet varte. Det gikk galt, men de vil gjøre det beste ut av det. Og: Klarer de åvelte bort steinen?

Som vanlig er i Midt-Østen: Dagslyset øker nå hurtig istyrke. Stjernene blekner, og lyset skyter opp over Oljeberget. Det blir blåttog klart. Det skinner i de hvite husene, i templet. Jerusalem av gull, ser deforan seg.

VI

Fuglene begynner å synge, og i trærne foran dem stiger enstadig voksende jubel mot den nye dagen. Og blomstene strekker segforventningsfullt oppover. De blodrøde anemonene har fått fargen tilbake ogstrekker seg forventningsfullt mot Himmelen.

Kvinnene går videre. Plutselig lyder et skrik! MariaMagdalena har gått litt i forveien. Og hun ser det først! Der, hvor Jesu graver, i den store klippen ved hagen. Der er noe som ikke stemmer. Den store,flate dørsteinen er veltet! I gårhadde de svøpt Jesus. På det jevne steingulvet som liksom var entréen i graven.Så var steinen blitt veltet foran.

Nå gaper gravporten, svart og tom mot Maria. Hun speider inni mørket. Hun kjenner en tung duft av myrrasalve. Og hva i all verden: Derligger likkledet til Jesus, men selv er Han borte! Hvor er Han blitt av?

Hun blir redd, forvirret. Det samme blir de andre, somkommer til. Hva skal de gjøre? Kunne ikke Jesus fått ligge i fred her så lengei allefall? Naturlig nok blir konklusjonen: «De har tatt Herren bort fragraven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham».(20,2b) Full av spørsmål beretter hun dettil Peter etter å ha løpt i full fart tilbake til byen.

VII

Nå er det ikke lenge til solen kommer fram. Fuglesangensmelter sammen til et brus, og overdøver hanegalene.

Peter hadde også hørt hanen gale. Lyden hadde fått det til ågå kaldt nedover ryggen på ham. Han hadde vært på vei ut av huset, på vei til åmøte de andre, på vei bort fra Jerusalem da Maria kom.

Andpusten og usammenhengende sier hun det: Bli med tilgraven! Steinen er borte! Gravkammeret er tomt! Få med Johannes!

Og så avsted på nytt. Et nytt, halvt løpende opptog dennegangen. Johannes er først, han er tenåring og lett på foten.

VIII

Solstrålene når nå Oljeberget. Fikentrærne lyser, medfløyelsmyke grønne blad, en gul sommerfugl flagrer over stien. Det anger avblomster i luften, og, for en vakker fuglesang!

Da er Johannes framme: «Han bøyde seg inn og så linkærneligge der, men han gikk ikke inn i graven. Simon Peter kom nå etter, og hangikk inn. Han så linklærne..., og kledet som Jesus hadde hatt over hodet. Detlå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv. Da gikkogså(Johannes) inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde». (20,5-8)

Peter snakker fort og stakkato: Jeg skjønner det ikke!Begriper ikke noe? Tomt! Jesus er borte! Kan virkelig noen ha tatt Ham herfra?

Maria er nå kommet til. Hun gråter. Både av situasjonen. menogså utmattelsen.

Johannes står ettertenksomt inne i graven. Ser på linklærnesom ligger på benken. Hodekledet er det rareste. Tenk, det ligger sammenrulletfor seg selv!

IX

Ute er dagen kommet. Mørket er borte. Blomster og fuglerjubler over solens skarpe og varme lys.

Johannes tenker: Han fingrer med likkledet.

Så tenker han på det som hadde skjedd like før dennemerkelige påsken. Han så det selv. Og hørte. I Betania, bare noen kilometer østfor Jerusalem hadde det også vært en grav, «og en stein var lagt foranden».(Joh.11,38b)Jesus hadde bedt om at steinen skulle tas bort. Og så hadde Han bedt den dødeLasarus om å komme ut. Og det gjorde han.

Så husker Johannes det Jesus hadde sagt i Betania: «Eg ERoppstoda og livet, ...den som trur på meg skal leva om han så døyr, og den somlever og trur på meg skal i alle æve ikkje døy!»(Joh. 11,25-26a)

Så strømmer minnene på, og den unge Johannes begynner å sesammenhengen. Tårene presser nok på, men det er gledestårer. Kan det virkeligvære mulig? Ja, det er! Jesus hadde jo sagt at nå var Timen kommet, da Menneskesønnenskulle bli forherliget! (Joh.12,23)

Jesus hadde stått opp fra de døde! Jesus lever!

X

Dette er dagen som Herren har gjort.

Når vi kommer til det punktet der det står at Johannes «såog trodde», er viinne i en mørk grav. Den er tom. Det ligger likklær der. Det er alt. Det erflere spørsmålstegn enn svar. Mnage spørsmålstegn. Og likevel: Det er Jesusherlighet i en mørk grav.

Hva er grunnen til at Johannes «så og trodde»?

Det kan ikke være noe annet enn at han fikk se den tommegraven bokstavelig talt i lyset fra Jesu Ord og gjerning, som i Betania ogmange andre steder.

Johannes hadde gått sammen med Jesus i tre år. Sett og hørtHam. I Betania hadde Lasarus kommet ut av graven med likklærne på. Johannes såat her lå likklærne igjen. Jesus måtte ha gått ut av, ja, gjennom klærne! Menikke som et spøkelse, for hodekledet var endatil rullet pent sammen! Her hadde det umulige og ufatteligeskjedd! Jesus sto opp! Jesus lever! «Eg ER oppstoda og livet»!

XI

Du og jeg beveger oss ofte i mørke. «Her møtes alleveier, på gravens bratte rand,» synger vi av og til i gravferd. Vi gråter med rette overvåre kjære og elskede.

Kvinnenes og displenes kår, ja også vår situasjon er å gåmed gråt til graven. Med mange spørsmålstegn.

En dag lukker gravmørket seg også om oss, og våre etterlattemå gå med gråt til graven.

Men dette er ikke alt. Dette er ikke det siste.

Vi har med Ham å gjøre som har gått gjennom døden! VedLasarus’ grav står det at Han ble opprørt og rystet av medfølelse. det står tilog med at «Jesus gråt»!(11,35)

Han er i mørket med sitt nærvær. Han er prøvet i alt ilikhet med oss.(Hebr.4,15)

«Siden barna er mennesker av kjøtt og blod, måtte ogsåHan bli menneske som de. Slik skulle Han ved sin død gjøre ende på ham somhersker ved døden,det er djevelen, og befri alle dem som av frykt for døden vari trelldom hele sitt liv».(Hebr.2,14-15)

XII

Den dagen gravfølget går med din og min båre skal Herrenmøte oss i den tomme graven. Med sitt Ord:

«Eg ER oppstoda og livet»!

Mye kan være mørkt i livet. Vi ser ofte ingen utvei. Fradødens fangenskap, djevelens listige angrep, verdens press, syndens makt,anfektelsens mørke.

Men Kristus kommer. Han som ikke er død, men lever, og girsin kommando: «Ta steinen bort!»(11,39) Og lyset flommer inn i graven, Inn i mørket.

Og så får du og jeg som hører Hans Ord, gå ut i lyset medHam, på Hans løfte:

«Eg ER oppstoda og livet»!

XIII

I graven i hagen lå det synlige tegn igjen etter Jesus. Tegnsom Johannes fikk forbinde med Jesu eget Ord og Løfte. Derfor «så han ogtrodde».

I vårt mørke, i anfektelse, i syndenød, i følelsen av å værealene i kampen, i oppgitthet over harde fristelser, i redsel for død og grav:Det er bare en ting som hjelper, som holder: Det er Jesu Ord og løfte holdtsammen med synlige tegn:

Det er det forkynte og leste Bibelordet.

Det er vannet i dåpen.

Det er brødet og vinen i nattverden.

Det er håndspåleggelsen i skriftemålet.

Det er oljen ved sykesalvingen.

Det er foldede hender i bønn.

Ingenting av dette kan på den ene siden romme den store ogveldige Gud og Herre Jesus Kristus. Og likevel har Han ordnet det slik at Hanhar knyttet seg til disse

synlige tegn, akkurat som Han lot seg knytte inn i likklærpåskeaften.

Når vi med Johannes får holde det sammen med det Han sa oglovet, da er det at både du og jeg kan «se og tro.»

Dette er dagen som Herren har gjort.

XIV

Må det også bli

Dagen som Herren har gjort for deg!

I prekenteksten i dag står det:

«Da så hun at steinen foran graven var tatt bort».(20,1c)

På en prikk beskriver disse korte setningene vår situasjonetter langfredag og påskedag.

Han har åpnet Himmelen for oss. Åpnet Veien Hjem!

Fordi:

Han har sonet våre synder.

Derfor har vi i Ham «adgang til Faderen i énÅnd».(Ef.2,18)

Han har seiret over døden.

«Døden er oppslukt, seieren vunnet. Død, hvor er dinbrodd, død hvor er din seier?... Men Gud være takk, som gir oss seier ved vårHerre Jesus Kristus!» (1.Kor. 15,55+57)

Derfor har vi en levende Frelser og Forsoner!

«Men Jesus har et prestedømme som ikke tar slutt, fordihan er og blir til evig tid. Derfor kan han også fullt og helt frelse dem somkommer til Gud ved ham, fordi Han lever alltid, og går i forbønn fordem».(Hebr.7,25c)

Jesus er her hos oss i dag! Han lever. Og kaller deg til åleve med Ham. Så vil han stelle med alle som sørger. Gi HÅP OG TRØST i sorgen.Og la oss få nå målet i Himmelen. Må Han få føre oss alle fram dit!

Til Ære for Faderen, og Sonen, og Den Heilage Ande,som var er, og vera skal, EIN Sann Gud,frå Æve til Æve!

svennam@hotmail.com

---

[1] (BoGiertz, “Med egna øgon,”(Sth.1947), norsk utg.Gimnes forlag, Oslo 1948, s.260flg. i utdrag,og redigert, overs. Stephan Tschudi.)