HØGMESSE

1 s e påske

Joh.21.1-14

Familiemesse

Intimasjon:

Søndageni dag har fra gammelt av navnet Quasi modo geniti, etter 1.Pet.2,2: “Som nyfødte(barn skal dere lengte etter den ekte, åndelige melk) Dette svarer også til etannet navn på dagen: Hvitesøndagen, Dominica in albis, som egentlig betyr dehvite klærs søndag.

Nyfødti hvite klær. Begge navnene har påsken som bakgrunn, og særlig påsken som denstore dåpstid i kirken.Men dermed er dette også en misjonsdag. I teksten i dagfikk disiplene samle 153 fisk. Så mange fiskeslag var nemlig kjente på Jesutid.Dette er et bilde på at vi som kristne skal være menneskefiskere, men latoss først bøya oss for Gud....

Det er påskefremdeles! På 5 forskjellige måter!

For det første hører 1.s. e. påske altså til påsketiden i kirken.

For det andre er det hver dag påske fordi Jesus lever! Fordi vi fremdeles får leve i at Han døde og stod opp!

Slik sett er for det tredje hver søndag en påskedag, fordi vi i Herrens Hus møter den oppstandne.

For det fjerde er det fremdeles påske for den som er døpt. Dåpen betyr jo ifølge Den Lille Katekismen at
“den gamle Adam i oss skal druknast ved dagleg anger og bot, og døy med alle synder og vonde lyster. I staden skal eit nytt menneske koma fram og stå opp kvar dag. Dette nye mennesket skal leva evig for Gud i rettferd og reinleik.”(L.Kat. Dåpssakramentet, del 4)

“Ellervet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til Hans død?Vi ble altså begravet med Ham da vi ble døpt med denne dåp til døden, for at viskal leve det nye livet, liksom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderensveldige kraft.”(Rom. 6,3-4)

Født påny til et nytt liv ved Guds rettferdighet og renhet i Kristus Jesus! Til innsamling av ikke 153 fiskeslag, menalle folkeslag!

Så har vi naturligvis for det femte også en kjempesterk påsketekst i dag.

Vi får høreom da Jesus møtte sine disipler for 3.gang etter oppstandelsen. (Uten at vi måglemme Maria Magdalena! Joh.20,11-18)

Det somer karakteristisk for disse møtene mellom Jesus og Hans venner og disipleretter påske, det er: Han gir segtil kjenne ved å tiltale dem med sitt Ord. Og så bruker Hantegn som Han knytter sammen med sitt Navn, sitt Ord , og sitt handlingsmønster.Slik sørger Han for at de kjenner Ham igjen.

La oss førstse litt tilbake. For første gangen var påskedags kveld, da de var samlet påsitt vanlige møtested i Jerusalem.

Da haddeHan plutselig stått midt i blant dem og sagt: “Fred være med dere!”(Joh.20,19b,21)

Det nestemøtet mellom Jesus og Hansdisipler, skjedde 8 dager etter, nemlig på akkurat den søndagen vi har i dag.Da hadde også Tomas Tvileren vært sammen med dem. Tomas hadde fått se og kjenneJesus og Hans sår fra Langfredag og Korset. Jesus hadde også da talt til dem: “Fredvære med dere.!”(Joh.20,26b) og Tomas hadde blitt overbevist: “Min Herre og min Gud!”(Joh.20,28)

Men dettesier Jesus ikke bare til sine venner etter påske. Disiplene hadde hørt det barenoen dager før, da de satt sammen med Jesus på møtestedet sitt kvelden før Hanble arrestert. “Min fred gir jeg dere,”(Joh.14,27) hadde Han sagt da.

Ellers hadde jo Jesus allerede tidlig påskedagvist seg for Maria Magdalena og gitt seg til kjenne for henne. Maria Magdalenakjente nok Jesus igjen fordi Han tiltalte henne med hennes eget navn, akkuratsom Profeten Jesaja mange år på forhånd hadde sagt:

“Og nå,så sier Herren, Han som skapte deg, Jakob, og formet deg, Israel: Frykt ikke,jeg har løst deg ut; jeg har kalt deg ved navn, du er min.”(Jes.43,1)

OgJohannes, som skriver ned alt dette, hadde påskedags morgen vært i den tommegraven Jesus hadde etterlatt seg, og sett linklærne og hodekledet som lå igjenetter Han som hadde gått rett igjennom dem. Han satte dette i forbindelse meddet Jesus hadde gjort bare noen dager før dette igjen, da Han vekket oppLasarus fra de døde i Betania, og hadde sagt:

“JegER oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Oghver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø.”(Joh. 11,25-26)

III

Vi serdet samme mønsteret i dagens tekst.

Peter ogJohannes og noen av de andre er altså sammen ved Tiberias-sjøen. Etter initativav Peter drar de ut og fisker. Men fisket ble helt mislykket.

Da detlysner, ser de en mann på stranden. Det er Jesus, men det skjønner de ikke. Forde tror det er en fremmed som nå spør om de har fått fisk.

Så bermannen dem om å kaste garnet ut på den høyre siden av båten. Gjør de det, skalde få fisk! De retter seg etter det Han har sagt, og nå blir garnet så fullt avfisk, at de greide ikke å dra det inn i båten!

Her måjeg tenke på de gamle og trauste fiskerne, jeg har hørt om, som vet omfiskeplassene, og kjenner fiskens gang. Men Herren overgår også dissehederskarene. For Han kjenner også vår gang.

Og nåbegynner Johannes å skjønne både det ene og det andre. Han sier til Peter: “Deter Herren!”(Joh.21,7)

Peterblir så ivrig at han hopper ut i sjøen og legger på svøm for å komme inn tilJesus med en eneste gang.

De andrekommer etter med båten. Noten med fisken blir dradd etter båten.

Vel påland får de se et bål med fisk og brød på glørne. “Kom og få mat.”(Joh.21,12) Slik er den enkle kommandoen hangir dem. Så deler Han ut av brødet og fiskene og gir dem. Ingen av dem våger åsi noe. De vet at det er Jesus.

Der jegfikk være prest i så mange år, hadde de et uttrykk som het: “I kjent’n påganglaget.” Slik er det her også. Jesus har sitt mønster: Han gir seg tilkjenne ved å tiltale dem med sitt Ord. Han bruker synlige tegn som Han knyttersammen med sitt Navn, sitt Ord, og sitt handlingsmønster. På denne måtenkjenner de Ham. Først Johannes, så Peter, og så de andre.

Dagenstekst og vårt kapitel rommer på en særlig måte møtet mellom Peter og den oppstandne.

Det helei en setting hvor vi ser at Jesus kommer midt i dagliglivets strev, ja, tilmennesker som jobber nattskift! Til et menneske som har forræderi, svik, nattog død som bakgrunn og horisont.

Peterhadde jo bannet på at han ikke kjente Jesus. Han er nå på en måte “tilbake påbrakka” igjen. Det er mandag morra blues! Nå er det over dette med Jesus. Det han hadde vært med på gjennom 3 år. Han kommer med en kanskje desparat og iallefall frustert bemerkning og handling: “Jeg drar ut og fisker.”(Joh.21,3)

Så kan vispørre: Burde ikke Peter tatt på alvor den hilsen som engelen hadde særskilttil ham ved Jesu grav, slik som Markusevangeliet forteller om? “Men gå avsted og si til Hans disipler og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea.Der skal dere få se ham, slik som Han sa dere.”(Mk.16,7)

Burdeikke Peter ha lært av den tomme grav Han også? Burde ikke Johannes’vitnesbyrdha talt? Om han står det jo: “Han så og trodde.”(Joh.20,8) Og burde ikke Peter ha tatt på alvor det som kvinnene vedgraven hadde å si? Og ikke minst:Peter hadde jo vært med da Jesus kom til disiplene gjennom stengte dører, bådepåskedag, og uken etter.

Vi må velinnrømme at det kan være lett å stille etterpåkloke spørsmål fra sofakroken.Det bør vi ikke gjøre. For ingen av oss kan tro av oss selv. Og ofte er detmeget vanskelig å tro for noen hver.

Men erdet ikke da godt at vi møter Peters manglende tro i Guds Ord! For da skjønnervi at Herren har visst at du og jeg også ville oppleve sviket og natten i vårteget liv. At din og min tilværelse ville romme både forræderi, og død.

Men midtder natten er mørkest, er morgenen og redningen nærmest. For da kommer Han tiloss.

Jesajahadde profetert: “Jeg vil føre de blinde på en vei de ikke kjenner, lede dempå ukjente stier. Mørket foran dem gjør jeg til lys, og ulendt mark til enslette....”(42,16)

Dette eren mye enklere metode enn å søke Gud bortenfor berg og blåne. Eller å søke Hami vårt eget indre. I våre egne følelser eller i det mål av tro som vi måtteprestere i oss selv. Guds Ordkaller intet av dette tro. Og det fører heller ikke frem. For bare det menneskesom lar seg finne av Herren Jesus, lar seg tiltale av Hans ord, og lar Hanstelle med seg, er en som tror.

Og det erikke noe som er så vanskelig og innfløkt at ikke Gud Herren Jesus Kristus forstårseg på det!

I dag vilda Herren også ha oss til å forstå at du og jeg skal få høre med i Jesu følgelikevel. Til tross for sviket. Og sammen med Jesus får vi så se hva detvirkelig er å tro. Hva Evangeliet virkelig er.

Jesusbruker altså ord og handlinger som Peter og de andre kunne gjenkjenne. Han gårforsiktig frem: “Har dere ikke fisk, barn?”(Joh.21,5) Da de så beretter om sine tomme garn, ber Han dem kaste utnoten på den andre siden av båten. Her tror jeg nok Peter måtte tenke på enannen fiskefangst, nettopp i den samme sjøen 3 år før, som det står fortalt omi Luk. 5. Men Johannes ser likevelhvem det er først. Da er ikke Peter sen! Han kaster seg i sjøen, og svømmer de20 meterne inn til land.

Påstranden, bruker Jesus også gjenkjennelsens metode. Det blir ikke sagt noe, forde kjenner mønsteret Hans. Ett år før hadde Jesus nettopp ved denne sjøen, vedbrød og fisk, mettet 5000 mennesker på underfull måte. Han bruker samme slagsmidler denne gangen også. Brød og fisk!

Og så var det virkelig den samme og kjære Jesus som de hadde vandret med i 3 år!
Den Jesus de hadde sviktet, med Peter i spissen. Han elsket dem likevel.
Den Jesus som hadde vandret gjennom lidelse og død.
Den Jesus som hadde gått gjennom døden, brutt dens favntak og lenker.
Den Jesus som hadde seiret over døden og den onde etter at Han hadde sonet synden og skylden. Peters og de andre i det lille galileiske fiskerlaget.

Den syndog skyld som også du og jeg har overfor Gud på grunn av vårt forræderi overforJesus. For både du og jeg har mange ganger og på mange måter sviktet Ham, itanker, ord og gjerninger.

Hanglemmer oss ikke. Jesus har ikke glemt deg! Fordi Han elsker deg! Også i daggir Han seg til kjenne ved å tiltale oss med sitt Ord. Han bruker fremdelessynlige tegn som Han knytter sammen med sitt Navn, sitt Ord, og sitt handlingsmønster.På denne måten kan vi også kjenne Ham.

VII

Kjennerdu den engelske forfatteren Clive Staples Lewis? Han er mest berømt for sinserie om eventyrlandet Narnia og engelske barns møter med det. Bøkene harfabelens form, men i denne er kristne motiver sentralt plassert. Noen ganger møtervi her gedigen kristen preken. Det ser vi ofte i det at Kristus blir fremstiltsom Løven Aslan .

Et av desterkeste og vakreste eksemplene på kristen forkynnelse har vi i bok nr .4: “Reisentil det ytterste hav,” der barna Lucy . Edmund, og Eustace reiser på skipetDawn Treader.(”Morgenrødens vind.”)

“Barnakom seg ut av båten og vasset- ikke mot bølgen -men sydover langs vannmuren påderes venstre side. De kunne ikke ha fortalt deg hvorfor de gjorde dette . Detvar deres bestemmelse. Selv om de hadde følt seg- og på et vis også vært-voksneombord på Morgenrødens vind, følte de seg nå akkurat som det motsatte og holdthverandre i hendene mens de vasset gjennom liljene. Ikke en eneste gang merketde tretthet. Vannet var varmt, og hele tiden ble det grunnere. Til slutt sto depå tørr sand, og like etter på gras-en enorm slette med fint kort gras, den lånesten like lavt som Sølvsjøen, og den strakte seg ut i alle retninger uten såmye som en muldvarpshaug en gang.

Naturligvisvirket det som om himmelen senket seg ned for å møte graset foran dem, slik detgjør på flate steder. men etter hvert som de fortsatte å gå, fikk de detunderligste inntrykk av at her kom virkelig himmelen ned for å møte jorda-detvar en blå, strålende vegg, men den var virkelig og fast og minnet mest omglass. Ganske snart var de helt sikre. De var like ved den nå.

Menmellom dem og foten av himmelen var det noe som var så hvitt at de knapt klarteå se på det selv om de ennå hadde ørnens øyne. De gikk videre og oppdaget atdet var et Lam.

“Komog spis frokost,” sa Lammet med silkemyk stemme.

Så lade omsider merke til at det brant et bål på bakken, og i en panne ble det stektfisk. De satte seg ned og spiste fisken. For første gang på mange dager var desultne, og det var det mest velsmakende måltidet de noen gang hadde spist.

“Unnskyld,Lam,” sa Lucy, “men er dette veien til Aslans land?”

“Ikkefor dere,” svarte Lammet. For dere er døra til Aslans land å finne i deres egenverden.”

“Hva!”sa Edmund. “Går det en vei fra Aslans land til vår verden også?”

“Det gåren vei til mitt land fra alle verdener,” sa Lammet, men etter som han snakket,begynte den snøhvite fellen hans å skinne i dyp gullglans, og Lammet vokste ogble selveste Aslan som tårnet seg over dem mens lyset strålte fra manen.

“Å,Aslan, sa Lucy, vil du fortelle oss hvordan vi kommer til landet ditt fra vårverden?”

“Jegskal fortelle dere det hele tiden,” sa Aslan. “Men jeg vil ikke fortelle derehvor lang eller kort veien kommer til å være, bare at den fører over en elv.Men ha ingen frykt for det, for jeg er den store brobyggeren. Kom nå, jeg skal åpnedøra i himmelen og sende dere tilbake til deres eget land.”

“Vær såsnill, Aslan,” sa Lucy, “før vi reiser, kan du fortelle oss når vi kommertilbake til Narnia igjen? Vær så snill. Og la det ikke bli altfor lenge til.

“Kjæredere,” sa Aslan mildt, “du og broren din skal aldri komme tilbake til Narnia.”

“Å,Aslan!!” sa Edmund og Lucy fortvilet i munnen på hverandre.“Dere er for gamle,barn,” sa Aslan, “og dere må begynne å komme nærmere deres egen verden nå.”

“Deter ikke akkurat Narnia,” hikstet Lucy. “Det er du.” Vi kommer ikke til å møtedeg der. Og hvordan kan vi leve når vi ikke får møte deg igjen?

“Mendu kommer til å møte meg, kjære deg,” sa Aslan.

“Er-dud-d-der også?” sa Edmund.

“Deter jeg,” sa Aslan, “men der har jeg et annet navn. Dere må lære å kjenne megved det navnet.”[1]

VIII

“Dere målære å kjenne meg ved det navnet,” sier Aslan til barna. Det gjelder også foross. Det betyr å lære Gud å kjennegjennom Jesus. Han som er Løven og Lammet:

Jesus erLammet, som bar all verdens synder. Han tok dine og mine synder med opp påGolgata! På offerstedet, der Guds Lam ble slaktet, og hvor Hans blod rant tilsoning for alle dine og mine synder.

Men Jesuser også Løven. Som seiret! Påskedag fór Herren av graven. Ingen kunne stanseHam. Soningens kalk var tømt. Tornekronen var kongekronen! Korset var Hans trone!

Det er påskefremdeles! Det er Jesu Navn det handler om! Ved sjøen den morgenen vi hører omi dag brukte Jesus brød og fisk. Og slik gjør Herren det på en måte fremdeles.For brødet og fisken betyr både Hans Ord i Bibelen, og Ordet hans i brødet og ivinen ved nattverden. Der hvor Jesus blir forkynt fra prekestolen og utdelt vednattverdbordet, der lyder det et: Det er Herren!

Dette erHans ”ganglag”! Dette er Hans mønster. Dette er måten vi finner Jesus på! Her er Han, på samme måten som påstranden, og gir seg til kjenne, som for Peter, Johannes, og de andredisiplene.

I Ordetog Sakramentet blir alt Han vant for deg på Golgata utdelt. Ingen forstår det.Men det har behaget Herren å ordne det på denne måten.

Hanglemmer oss ikke. Fordi Han elsker oss. Han bruker fremdeles synlige tegn somHan knytter sammen med sitt Navn, sitt Ord, og sitt handlingsmønster. På dennemåten kan vi også kjenne Ham.

Derforgjelder det å leve med Jesu hilsen i Ordet i øret, med Jesu Navn på tungen, ogmed Jesu verk ved nattverdbordet i hånd og munn.

Dette erogså måten å finne hjem til Gud på! For deg som ikke synes du ser verken Jesuseller Himmelveien. For deg som er kommet på villstrå, og er borte fra Herren.

Så slitervi alle med våre synder. Vårt svik, forræderi, og vår natt og vår død. Men åtro er å se etter Jesu mønster! Å klynge seg til Hans Ord og knele ved HansBord! Der Jesus kommer og vilkomme TIL DEG i dag. Søk Ham da der! Han sier:“Kom og få mat.” (Joh.21,12)

Og så utpå fiske! Menneskefiske!

For: Deter påske fremdeles!

Til Ærefor Faderen, og Sonen, og Den Heilage Ande, som var, er, og vera skal, EIN SannGud,frå Æve til Æve!

svennam@hotmail.com