ÒEgventar tolmodig pŒ at preika skal bli ferdig og lŽt tankene vandre rundt derdei har lyst. Eg lurer pŒ kva eg skal bruke konfirmasjonspengane til? Og eglurer pŒ kor mykje eg fŒr Œ rutte med?
DŒplutseleg medan eg sit slik og halvdr¿ymer, merkar eg at noko er i ferd med Œskje.
Deter eit lys i rommet, og eg snur meg mot koret. Presten har tatt ein pause. Hanser utover kyrkjelyden. Framfor altarringen stŒr ein mann med beina kraftigplanta pŒ l¿paren. PŒ seg har han ein lys kjortel halden saman med eitknytebelte om livet, pŒ beina nokre enkle sandalar. HŒret hans er halvlangt.
Einaugneblink er det stille i kyrkja. Mannen ser utover kyrkjelyden.
-Kvensit hus er dette? seier han bydande.Ó
Vih¿rer fra en ungdomsbok: ÒPlutseleg no,Ó heter den, og er drivende godt skrevetav R¿nnaug Kleiva.[1]
Mariopplever det vi h¿rte under sin egen konfirmasjon. Og hun beretter at mannen ikirken til slutt forsvinner ned midtgangen og ut hovedd¿ren.
Menf¿rst har presten forsvart seg: Det er jo Guds Hus, sier han fra prekestolen.
Mariforteller at da blir mannens ansikt fylt av raseri:
-Hvabruker dere dette huset til da?
-Idag har vi gudstjeneste! Konfirmantgudstjeneste! Slik driver presten pŒ Œforsvare seg.
Menmannen er ikke enig. -Du som er prest mŒ vel skj¿nne at dette ikke er Œ dyrkeGud?
SŒforteller han prest og menighet om det som hendte da Jesus renset templet.
MenMari begynner ikke her. Hun forteller fra h¿sten f¿r konfirmasjonen at hun gŒrtil konfirmantforberedelse i grupper i kjelleren under kirken.
Vedbegynnelsen av konfirmantŒret er alle gruppene samlet, og kateketen ertilstede. De krysser av pŒ et skjema: Kvifor vil du konfirmere deg? Her finnesflere svarsalternativ. Mari setter kryss ved: Òfordi det er vanleg-ein gammaltradisjon. Skulle hun ha satt kryss ved Òfordi pengar og andre gŒver lokkar,Óeller Òfordi ein vil f¿lgje Jesus?Ó
ÒNei,ein stad gŒr grensa, bŒde for kva ein trur og kva ein seier i slikesamanhenger,Ó sier Mari.
Etterdette blir det ikke s¾rlig til diskusjon. Nesten bare kateketen snakker.
Daer det at Žn av guttene sier at han konfirmerer seg fordi han vil f¿lge Jesus.Denne gutten, forteller Mari, har kristne foreldre, og Òvi har erta han i heilebarneskulen fordi han sier at han er kristen. No, lo vi, i allefall smilte, ogkateketen kasta eit nerv¿st blikk utover klassen.Ó
SŒsier en annen at det er nŒ kjekt Œ fŒ penger ogsŒ. Ja, sier kateketen, det eralltid kjekt Œ fŒ gaver.
Marisvenner er Inger og Ruben. Ruben med den flotte offroadsykkelen, som ikke skalkonfirmeres, og sΠInger, som kan holde pΠhemmeligheter. Ruben er forelsket iInger, og Mari er forelsket i Ruben!
Marihar ogsŒ en mamma. Mamma som Òbyrja stresse med konfirmasjonen i oktober.Ó retf¿r har stores¿ster Beate v¾rt konfirmant. ÒDŒ pussa mamma opp stova. Nytttapet pŒ veggene m.a.Ó ÒMen det verste var at dei slipte furugolvet. Vi mŒtteflytte stovem¿blane, og dei stod alle stader i huset i vekevis.Ó Peis fikk deogsŒ da. SŒ Òstova er OK,Ó sommamma sier. Men nŒ skal badene og gangen pusses opp. Etter jul kommer turen tilkj¿kkenet. Sannelig blir ikke ogsŒ Maris og s¿sterens rom pusset opp ogsŒ.ÒMamma har brosjyrar pŒ alt, frŒ kj¿keninnreiingar til fliser og speglar.Ó
Dengeskjeftige mammaen stresser ogsŒ sv¾rt med menyen til konfirmasjonsmiddagen.Og Mari mŒ pr¿vesmake bŒde avocadosuppe, laksetartar, og valn¿ttkake medmadeirakrem.
Pappaer sosialsjef i bygda: ÒHan er ikkje sŒ veldig interessert, men berre han sleppŒ gjere noko, sŒ er det greitt for han.Ó
F¿rkonfirmasjonen blir det konflikt mellom Mari og mamma.
ÒEgvil ikkje konfirmere meg,Ó sier datteren en dag. Moren signaliserer tydelig atdŽt ikke er noe alternativ i det hele tatt.
Men,sier Mari, hun tror jo ikke pΠGud og Jesus.
-Dukan vel konfirmere deg for det? Det er ikkje sΠfarleg.
MendΠer vel vitsen vekke, sier Mari. Her presser mamma Mari. Du har vel ikke lysttil ΠgΠglipp av gavene?
Mammaopps¿ker sŒ presten og fŒr vite at en ikke lover noe som helst i kirken pŒkonfirmasjonsdagen. ÒDu seier ikkje ja til Jesus, om det er det du er reddfor,Ó sier mamma til Mari og Òsmilte ironisk,Ó stŒr det.
KristusŒpenbarer seg under Maris konfirmasjon. Men verken presten, organisten ellernoen i menigheten ser ut til Œ bry seg om dette, og det han sier.
UnntattMari selv da. Men sŒ tror hun at hun mŒ ha koblet ut en stund, for det neste erat hun stŒr pŒ kirketrappen og blir fotografert. SŒ f¿lger middag, taler,sanger, gaver.
(Tekst.)Iteksten vŒr i dag er vi sammen med Jesus og Disiplene ved pŒskemŒltidet. Det erkvelden f¿r Jesus d¿r pŒ korset pŒ Golgata.
TekstenvŒr Œpner med at Jesus sier:ÓOm en liten stund ser dere meg ikke, og om enliten stund igjen skal dere se meg.Ó(16,16)
Jesushar allerede talt lenge.Han skal reise bort, og bli usynlig for disiplene. MenHan skal ogsŒ komme igjen pŒ en ny mŒte, sammen med Faderen og Den Hellige nd.
HelligŒndenskal overbevise om synd, rett og dom. Og Han skal herliggj¿re Jesus.
Hvakunne Jesus mene med at Han skal bli borte for deres ¿yne, og likevel skal desnart kunne se Ham! Disiplene forsto lite og ingenting. Vi skj¿nner ikke hva dusier, Jesus.
Detvirket fremmed og rart pŒ Peter,Johannes og de andre nŒr Jesus sa at Han mŒttelide og d¿. Skulle Guds S¿nn, med all makt i himmel og pŒ jord beh¿ve Œ gŒgjennom smerte og d¿d? Det var jo aldeles uforstŒelig!
Entenvi er prest eller lek, mor, far, konfirmant eller fadder skal vi v¾re glade forat Bibelen ikke sier at Jesu venner var noen fromme typer som liksom forsto altdet der med troen, og aller mest dette med d¿d og evig liv.
Toviktige bilder i teksten er n¿kler til Œ forstŒ Jesus, og hva det er Œ v¾re enkristen. Det f¿rste handler om sorg, og det siste handler om smerte. Men beggedeler er bare en overgang, sier Jesus. For sorgen skal avl¿ses av glede, ogsmerten skal avl¿ses av gleden!
miste sine er ingen sp¿k, det vet den godt som har stŒtt midt oppe i det.DettemŒ vi kunne kalle den store krisen I livet, enten det dreier seg om ektefelle,barn, foreldre eller andre av vŒre kj¾re. Dere husker da soknediakonen i Fjell,Torbj¿rn Fj¿ren var her i kirken i vinter, og snakket om sorg og krise. Detvirket som han fikk dere I tale!
Beretningentidligere i Johannesevangeliet om LasarusÕ d¿d forteller at Jesus ble Òoppr¿rtog rystetÓ over at Maria og Òj¿dene som fulgte henne, grŒt,Ó(11,33)ja, det stŒrtil og med at ÒJesus grŒt.Ó(11,35)
Dengammeltroende biskop J.C. Heuch var en gang pŒ en embetsreise der han mŒtte gŒombord i en robŒt for Œ komme over en fjord. Det blŒste opp, og sj¿en gikk h¿y.Han som rodde la merke til at passasjeren ikke likte seg, og spurte: ÒErBiskopen redd for Œ d¿?Ó Da svarte Heuch: ÒJeg er ikke redd for Œ d¿, men jeger redd for det kalde vannet.Ó
(Nyttliv, Perspektiv ved d¿pefonten, s.72, H.F.Breen, Lunde forlag, Oslo 1992)
Detvar et godt svar. Selvsagt kjente biskopen mange gode Skriftord, men de ytreforhold ved d¿den kunne heller ikke han mestre.
ViforstŒr deg ikke, Jesus. Men Han venter ikke av oss at vi skal forstŒ. Og sŒ erdet godt Œ komme til Ham. Det er godt Œ fŒ si til Ham akkurat hvor vondt vi hardet nŒr vi i vŒre liv blir stŒende med ubesvarte sp¿rsmŒl, nŒr smerte, angst ogsorg kommer over oss!
Disiplenekom til Ham med all sin usikkerhet og angst. Det skal ogsŒ vi fŒ gj¿re. Jesus taler i dag til alle redde.Og sammen med disiplene fŒr vi h¿re: ÒDere skal s¿rge, men sorgen skal bliforvandlet til glede.Ó(16,20b)
Jesusavfeide ikke disiplene, men tr¿stet dem. Det samme gjelder oss nŒr vi kommertil Ham. Han vet om alt vi strever med. Alle vŒre tŒrer og sp¿rsmŒl.
Kj¾rekonfirmanter! Kj¾re alle sammen. Det er ikke alltid lett Œ leve, og slett ikkelett Œ v¾re en kristen. Jeg ville lyve om jeg sa noe annet.
Jesusvil i dag l¾re oss at vi kan ikke slippe unna grŒten og savnet i vŒre liv.Heller ikke det uavklarte og det smertefulle. Det gjelder i det daglige, menogsŒ i kristenlivet, og nettopp i begge. For Gud bruker hele livets scene for Œ Òoppdra oss for sitt Rike medkors og trengsel.Ó
Deter ingen krise nŒr det skjer. Nei, det er snarere det normale for en kristen.Krisen er at vi i krisen gŒr bortfra Gud! Men kom til Jesus! Bli hos Ham!
HosHam skal du fŒ legge det i Hans hŒnd, akkurat som barn i verden legger segtrygt i mors og fars favn!
Ogmens det i hverdagen ofte kan hende at vi foreldre ikke strekker til, sŒ erikke vŒr Far I Himmelen hjelpel¿s! For Jesus stŒr med utstrakte armer og tarimot hver den som kommer til Ham.
Grunnen er Jesus tok vŒr synd og skyld pŒ seg, og at Hanhar seiret over d¿den. Og fordi Han lever, kommer HelligŒnden til oss i dag.For alle som vil v¾re en kristen, gjelder det derfor Œ holde seg til Hansvirkemidler: Guds Ord og Bord. Her fŒr vi den tr¿st som holder i liv, d¿d, ogall evighet.
HergŒr ogsŒ veien ifra smerte til glede.
ÒNŒer dere bedr¿vet, og jeg skal se dere igjen! Ingen skal ta gleden fradere!Ó(16,22)
Vibegynte prekenen under konfirmanten Maris konfirmasjon.
Huntrodde ikke pŒ Gud og Jesus, sa hun, og ville helst slippe hele greia. Men sŒkom Jesus. Forfatterinnen gj¿r Ham ikke utpreget ÒfestligÓ og moderne.
Selvhos presten i boken vinner ikke denne Jesus gjenklang. Og det hele blir bare enepisode. Selv for Mari.
EtterpŒkonfirmasjonen leter hun forgjeves etter nyheter om Òmannen i kyrkja,Ó bŒde iavisen og pŒ tekst-TV. Uten altsŒ Œ finne noe som helst. Men dette med Jesushar fŒtt et utropstegn etter seg hos henne. Noe hun mŒ gj¿re noe med.
Idag sitter dere voksne med hver sin konfirmant i kirken i bevendetakknemlighet. Noen er fedre, m¿dre, andre besteforeldre, onkler, tanter,faddere. Det Œ fŒ barn er en overmŒte sterk opplevelse. Men ogsŒ at han og hunsom var sŒ liten er blitt stor! Men selv om Ari Behn, pappa til Maud Angelicasa han mŒtte snu seg vekk flere ganger for noen uker siden, var det nok mor,MŠrtha som opplevde f¿dselen sterkest. Som alle m¿dre har opplevet det f¿r ogetter. BŒde smerten. Men ogsŒ gleden.
ÒNŒrbarnet er f¿dt, har hun glemt smertene, i sin glede over at et menneske erkommet til verden.Ó(16,21b)
Deter sagt at det viktigste i livet er ikke det du fŒr, men det du nŒr. Det ersant! Men det er ikke
Til®re for Faderen og S¿nnen og Den Hellige nd, som i begynnelsen, sŒ nŒ ogalltid, og i all evighet, Amen.
svennam@hotmail.com