“Eg er den godehyrdingen.”

Landro kyrkje 120907

Laoss be:

Herre,Jesus Kristus. Du som veien er og livet, deg vi har vårt håndslag givet. Degdet er på hvem vi tror! Mellom alle verdens røster, bare din er den somtrøster. Led oss i ditt hyrdespor!

Den gode hyrdingen. Jesus. Husker du de vakre bildene der Herren står med et lite lampå skulderen? Noen hver av oss har vel hatt et slikt over barnesengen, ellerkjenner det fra søndagsskole eller skole. Eller barnebibelen.

Jegtenkte vi i kveld kunne meditere litt over dette vakre og viktige bibelskemotivet, og kanskje etter talen dele troserfaringer, men gjerne ogsåanfektelser i troen i møtet med Bibelens tale om Dengode hyrdingen.

I

Vi skalse på flere tekster, og først ut er denne:

”Herrener min hyrding,
        

detvantar meg ingen ting.

Hanlèt meg liggja i grøne enger;

hanfører meg til vatn der eg finn kvile,

oggjev meg ny kraft.
        

Hanleier meg på dei rette stigar

forsitt namn skuld.

Om egså går i dødsskuggens dal,

ottasteg ikkje for noko vondt.

Fordu er med meg.

Dinkjepp og din stav,

deitrøystar meg.

Dudukar bord åt meg

framforaugo på mine fiendar.

Dusalvar mitt hovud med olje;

mittstaup fløder over.

Berregodleik og miskunn

skalfylgja meg alle mine dagar,

og egskal bu i Herrens hus

ilange tider.” (Sal.23)

Salmenbeskriver livet for hyrden og fårene hans. Det kunne jamen være hardt og farlignår man skulle skifte beitemarker. Det var lange vandringer, langs bratteskrenter, i ørkensand, med piskende regn om vinteren, og kvelende hete omsommeren. Både røvere og farlige villdyr kunne lure langs veien.

Likevelhører vi at når Herren er vår hyrde, så får vi den omsorg vi trenger av Ham.

I detandre verset hører vi at Han leder sine. Han går foran fårene, og de får følgeHam ved å høre hans røst, Hans Ord. Og Han leder godt. Grønne enger, det er denideelle beitemarken, og ”vatn der eg finn kvile” betyr oasen, med vann oghvile, for tørste og trette vandrere.

I versetderetter gjelder det fremdeles vårt forhold til Herren. Men vinklingen ersærlig interessant, og kan innby oss inn til dyp sjelesorg.

Herrener den som leder på rette stier, heter det. Egentlig står her at Han lederlangsetter hjulspor. Samme uttrykk som i vårt traume. Det har gått noen herfør! Ja, Han, Herren, har gått veien vi skal gå, allerede. Med alle densmotbakker og svinger. Der vi ikke orker å gå. Der du og jeg ikke vet hva somkommer bak neste sving. Der har Han gått foran! Og så er det rettferdighetensstier det er tale om. De rette stier i forhold til Guds gode vilje med vårtliv. Av oss selv klarer vi ikke åfinne veien. Men Gud være lovet i Jesus Kristus! I sin elskede Sønn har Hankalt oss til et evig liv i samfunn med seg, og når vi er hos Ham, er vi på veien.

Når vihører Hans røst, skal vi derfor få være trygge på at han både vil passe på osspå veien, og se til at vi når målet, i Himmelen.

I det4.verset er vi tilbake til bildet om hyrden og sauene.

Vi hørerom dødsskyggens dal. Dette uttrykket betyr der det er så mørkt at en ikke serhvor en skal sette foten, og naturligvis at neste skritt kan bety døden.

Mentrøsten er: Med sin kjepp verner han mot farene, og med sin stav leder hanfårene, og henter inn de som er på avveie.

Jesusser etter deg! Og vil gjerne ha fatt i deg. For å ta vare på deg.

I detnest siste verset nærmer vi oss målet for vandringen. Herren vil dekke bord forsine, og det attpåtil ”framfor augo på mine fiendar.” Hvem er fårenes fiender?Kolosserbrevet vitner: ” Han kledde maktene og åndskreftene nakne og vistedei fram til spott og spe då han synte seg som sigerherre over dei påkrossen.”(Kol.2,15)Det Paulus viser til her er samme sak. Det handler om synden, den onde ogdøden. Kristus er seierherren over døden!

Og sådekker seierherren Kristus bord for oss, salver vårt hode med olje, slik atvårt beger flyter over. Det er vakre bilder.

Hermøter vi bildet om verten og gjesten. Vi ser beskrevet vakkertgjestevennskapet, den som var innenfor vertens hus var trygg. Når vi ser påsalmens siste vers ser vi også konturene av Guds menighet på jord, Hans nærværi de helliges samfunn på hvert et sted, i kirke og bedehus.

Herrener der hvor Hans Ord får lyde i sin fylde. Der får vi stille våre hjerter tilro for Hans ansikt. Der steller Den gode hyrde Jesus Kristus med oss med ”oljeog vin”, og gir oss sin tilgivelse og sin seier, liv og samfunn med seg på nyttog på nytt på vandringen hjem til målet.

II

Siden David sang denne salmen for første gang for 3000 årsiden har den trøstet uttallige syke, døende, og sørgende.

I dag ville jeg også peke på sammenhengen mellom dennesalmen og en ikke ukjent liknelse:

”(Ein mann) ville gjera seg rettferdigog spurde: «Kven er...nesten min?» Jesus tok dette opp og sa:
«Ein mannvar på veg frå Jerusalem ned til Jeriko. Då fall han i hendene på røvarar. Deireiv av han kleda og skamslo han, så gjekk dei sin veg og lét han liggja derhalvdød. Så hende det at ein prest kom same vegen. Han såg mannen, men gjekkutanom og forbi. Det same gjorde ein levitt; han kom dit, såg mannen og gjekkrett forbi. Ein samaritan som var ute på reise, kom òg den vegen. Og då hanfekk sjå mannen, fekk han inderleg medkjensle med han. Han gjekk bort tilmannen, helte olje og vin på såra hans og la forbinding på dei. Så lyfte hanmannen opp på eselet sitt og førte han til eit herberge og stelte vel med han.Morgonen etter tok han fram to denarar, gav dei til verten og sa: 'Sørg vel formannen, og må du leggja ut meir, skal du få det når eg kjem tilbake.'”

Luther har sagt: ”Vi har ikke forstått denne liknelsenfullt og helt før vi skjønner at den barmhjertige Samaritan er Jesus selv.”

Der står at mannen som røverneoverfalt, var skamslått og lå som halvdød. Han hadde måttet høre på trusselenog hånlatteren fra forbryterne. De tok alt han hadde. Så hadde han fattet håp,men mistet det, når skritt nærmet seg, men så forsvant igjen.

Så kom da eselrytteren med mildog vennlig stemme, men ikke minst lindring og handling. Det ble hjelp sommonnet.

Det var ikke mye den såredeorket, da han ble løftet opp fra grøften, stelt og satt på eselet. Men baksmerter og tårer så han et smilende og vennlig ansikt:

Jesus!

Slik skal det være også for oss!Jesus vil ha oss til å se at det er Han som redder oss fra grøften, fra syndensmakt. Ja, at bare Han kan hjelpe.

Det var Han som døde på korset for våre synder! For allvår misunnelse og grådighet, stygge tanker og ord, manglende omtanke ogkjærlighet.

Og hvem var det som egentlig falt blant røvere?

Det var jo du og jeg!

Mannen reiste fra Jerusalem til Jeriko. Det er gal vei! For senere iLukasevangeliet kommer jo Jesus nettopp gjennom Jeriko. Der tar Han med segBartimeus og Sakkeus i sitt følge.

Og hvor er Han på vei? Jo, “opp til Jerusalem.” (Luk.18)

Gal vei, ja. Og så ligger røverne på lur. Og du og jegkan nok ha mange røvere som vil ta makt over oss:

Det er f.eks. materialismen som vil ha folk til å tro atdet gode liv er et liv i materiell rikdom og velstand. Den som biter på dette,ender ofte i grøften. En annen landeveisrøver er relativismen som forteller ossat alle “sannheter” er like gode. Den som lar seg lokke her ender også lett somoffer.

Andre røvere er misunnelse, vonde tanker og ord, usunnmåte å bruke tiden på, og dårlig bruk av media.

Men Jesus stoppet opp ved mannen i grøften, og i dagstopper Han opp ved hver enkelt av oss, og vil stelle med oss med olje og vin.Og Han vil ha oss til å bo i herberget med stadig pleie og omsorg.

Når Jesus snakker om olje og vin, og om herberget trorjeg nettopp Han tenker på Salme 23 igjen:

Dudukar bord åt meg

framforaugo på mine fiendar.

Dusalvar mitt hovud med olje;

mittstaup fløder over.

Berregodleik og miskunn

skalfylgja meg alle mine dagar,

og egskal bu i Herrens hus

ilange tider.” (Sal. 23 ,5-6)

Jesuspleier oss med olje og vin. Vin? Husker du da Jesus red inn i Jerusalem mensfolket ropte:

“Hosianna!

Velsignavere han som kjem

iHerrens namn,

Israelskonge!”(Joh.12,13)

Detroper også, vi rett før vi har nattverd. Når alle som vil tro på Jesus kommerfram til alterbordet, for å få brød og vin, Jesu Lekam og Blod, da går Jesusrundt som en barmhjertig samaritan, og stopper opp nettopp hos oss med sinegaver.

Men olje da? Ja, I Bibelen blir det at Helligånden er nærgjerne beskrevet med salve, med olje. Og når vi ber for syke her i kirken,eller i hjemmet, da vet vi fra Bibelen at vi kan bruke olje når vi ber for densom er syk. Da er det også den barmhjertige samaritan som er på ferde.

Men oljen kan også få oss til å tenke på konfirmasjonen.Og at Gud vil noe med konfirmasjonen. Kanskje vi skulle begynne å salvekonfirmantene med olje til vitnesbyrd om at Den Hellige Ånd styrker i troen ogvil sende ungdom ut i kampen for Guds Rike, til tjeneste i Jesu hær.

Vi kan også tenke oss at oljen står for bønn i det heletatt. For eksempel når små barn bringes fram til alteret for forbønn når det ernattverd.

III

Til sistlitt fra Johannesevangeliets også velkjente tekst i kap.10:

”Eger den gode gjetaren. Den gode gjetaren set livet til for sauene. Menleigekaren, som ikkje er gjetar og ikkje eig sauene, han lèt sauene vera ogrømmer når han ser ulven koma. Og ulven herjar mellom dei og jagar dei fråkvarandre. For han er leigekar og har ikkje omsorg for sauene. Eg er den godegjetaren. Eg kjenner mine, og mine kjenner meg, slik som Far kjenner meg, og eg kjenner Far. Eg set livettil for sauene. Eg har òg andre sauer, som ikkje høyrer til denne flokken. Deiòg må eg leia; dei skal høyra mi røyst, og det skal bli éin flokk og éingjetar.”(Joh.10,11-16)

Han kansi at Han kjenner sine,(10,14) fordi Faderen har gitt Jesu venner til Ham: «Eghar openberra ditt namn for dei menneske du gav meg frå verda. Dei var dine, ogdu gav dei til meg, og dei har halde fast på ordet ditt.»(17,6)(Jfr. også 6,37;44; 65.)

Pauluser også inne på dette i litt av et nøkkelord i Efeserbrevet: «Ved han harbåde de og vi tilgang til Far i éin Ande.»(2,18)

Dettegir veldige dimensjoner over Jesu hyrdegjerning. Den handler om å sette oss

#irett forbindelse med Gud Faderen,

#gjennomGud Sønnens, Den Gode Hyrdes verk, men

#vedGud Den Hellige Ånds formidling.

« Eghar kunngjort namnet ditt for dei og skal kunngjera det, så den kjærleiken duhar hatt til meg, kan vera i dei, og eg sjølv kan vera i dei.»(17,26)

IV

At Jesusgir sitt liv for sauene, for oss,(10,15) betyr også at Han er

Lammetfor villfarne Lam.

ProfetenJesaja sier:

«Vifór alle vilt som sauer,
        

vivende oss kvar til sinveg.
        

MenHerren lét råka han
        

detvi alle var skuld i.

Illemedfaren vart han,

menbar det audmjukt;


hanlét ikkje opp sin munn,

somlammet dei fører til slakting,

ogsauen som teier når han vert klypt;

hanlét ikkje opp sin munn....»(Jes.53,6-7)

OgDøperen Johannes vitner: «Sjå, Guds lam, som ber bort synda iverda!»(Joh,1,29)

Dennedynamikken har apostelen Peter tatt opp i sitt 1.brev:

«Devar som bortkomne sauer, 
        

menno har de vendt om til han
        

somer hyrding og tilsynsmann for sjelene dykkar..»( 1.Pet.2,25)

«Hangjorde inga synd,

ogdet fanst ikkje svik i hans munn.

Hansvara ikkje med hån når han vart hånt,

hantruga ikkje når han leid,

menoverlét si sak til han som dømmer rettferdig.

Påsin eigen kropp bar han

syndenevåre opp på treet,

så viskulle døy bort frå syndene
og leva for rettferda,
  

ogved hans sår har de fått lækjedom.»(1.Pet.2,22-24)

V

Den gode hyrdingen. Jesus.

Detbetyr:

Hanvil aldri svikte deg.

Hanvil aldri la deg i stikken.

Hanvil verne deg mot alt ondt.

Hanvil være hos deg i nederlag, sorg og mørke.

Hanvil tilgi all din synd og skyld.

FordiKristus, Den Gode Hyrde gav sitt liv for oss, ja, reddet oss fra døden påutrolig og underfull vis.

«Detvar dette de vart kalla til.
        

ForKristus leid for dykk

oggav dykk eit førebilete,

så deskulle følgja i hans fotspor..»(1.Pet.2,21)

TilÆre for Faderen, og Sonen, og Den Heilage Ande, som var er, og vere skal, EINSann Gud,frå Æve til Æve!

svennam@hotmail.com