S¿ndagSeptuagesima kalte vi denne kirkeŒrsdagen f¿r. Ordet betyr at det er 70 dagerigjen til pŒske.
I dagkaller vi dagen for VingŒrdss¿ndagen. Den har fŒtt navn etter den andreEvangelieteksten i dag fra Matt.20. Jesus forteller der en liknelse om hvordanvi blir innbudt til Himmelriket. Han sier det kan sammenliknes med det Œ fŒjobb ved innh¿stningen av druer pŒ en vingŒrd.
Menarbeiderne fŒr veldig rar l¿nn, og blir sinte. For de som ble leid sent pŒdagen fikk like mye som de som hadde holdt pŒ fra morgenen av.
Godeforhold pŒ arbeidsplassen er viktig, men Jesus vil her ha oss til Œ forstŒ atrancheieren, som er bilde pŒ Gud, har lov til ÇÉŒ gjera som eg vil med detsom er mitt? (For)É dei siste bli dei f¿rste og dei f¿rste dei siste.È(Matt.20,15-16)
Det eringen vingŒrd i dagens Lukas-tekst, men teksten likner en god del.
Den storesammenhengen er det lange avsnittet som ofte er kalt for LukasÕ reisefortelling,fra Luk.9,51 flg.-22. Den som handler om Jesu Vei til Jerusalem og Golgata.
Det er enfin tiln¾rming til dagens Evangelium Œ tenke at dette er disippel/l¾resveinundervisningpŒ vŒr vei til Himmelen, for i LukasÕ andre bok i Bibelen, Apostelgjerningane,kalles vi som er kristne for Ódei som h¿yrde Vegen til.Ó
Dagenstekst har ikke noen n¾r forbindelse med den n¾re sammenhengen. Men apostlenesutrop i forkant: ÇGjev oss st¿rre tru!È
for Herren der vi kaller mennesker til Guds Rike selv kommer pŒavstand fra ham, og strever i egen kraft.
SelvestePeter mŒtte tre ganger fŒ sp¿rsmŒlet om Han elsket Jesus. (Joh.
21.)
PŒ denandre siden av teksten har vi den velkjente liknelsen om den takknemligesamaritan, (Luk.17,11-19)der Jesus sp¿r etter de 9 som ikke gav Han ¾ren for at devar blitt helbredet.
Bakgrunnenfor teksten finner vi ellers i GT.
Alt profetenJesaja brukte vingŒrden som bilde pŒ Israel.(Jes.5)
BŒde Jesueksempel med tjeneren i lignelsen og Guds handling med Israel i GT setter vŒregen tjeneste for Gud
inn i det rette perspektivet.
Israel bleikke
utvalgt fordi folket var st¿rre eller bedre enn andre folkeslag,men
fordi Gud elsket dem, slik Han ogsŒ elsker oss! Det er ogsŒ til oss nŒr5.Mosebok sier:
"
"
dette...Kom i hug at det er Herren din Gudsom gjev deg kraft.Ta deg i vare sŒ du ikkje gl¿ymer HerrenÉog ltvera Œ halda lovene, boda og f¿resegnene hans."(5.Mos. 7,7 og 8,17-18a+11).
La oss se pŒliknelsen som er dagens tekst. Den tar opp sp¿rsmŒlet om en l¾resvein sittforhold til
tjenesten for Jesus:
NŒrlignelsen omhandler tjenesten for Jesus, ligger der alt et indirekte kall: For Œtjene Jesus og Guds Rike skulle vi alle gj¿re.
I liknelsentaler Jesus ikke om en innleid arbeider som er leid for
en dag, og sŒmottar den avtalte l¿nn.
Nei, vi fŒrh¿re om en arbeider, rett og slett en slave: Han er sin herres
kj¿pteeiendom, slik som det var vanlig i Romerrikets arbeidsliv. Arbeidsgiveren hadderett til Œ kommandere
sine arbeidere, og deres ansvar var Œ utf¿re og bliferdige med sine tildelte oppgaver.
Arbeidereni liknelsen hadde arbeidet fra soloppgang
med de oppgaver han hadde fŒttansvar for:
pl¿ye Œkeren eller gjete sauene. NŒr kvelden kom, vender hansŒ utmattet tilbake til huset etter dagens arbeid.
Men derventer flere oppgaver, og han blir kommandert til mer: ÓLag tilkveldsmat, bind opp kjortelen og stŒ til teneste for meg medan eg et og drikk.Sidan kan du sj¿lv fŒ deg mat.Ó (Luk.17,8)
Jesusstiller sŒ sp¿rsmŒlet: "Takkar han tenaren for athan gjorde det han var pŒlagd?Ó (v. 9) Svaret er nei.
Takk har en arbeider ikkenoe
krav pŒ, siden dette er hans skyldighet overfor eieren.
Arbeidsgiverenhadde bare handlet pΠgrunnlag av sin rett, og arbeideren hadde gjort
det som lŒpŒ ham som herrens eiendom.
Jesusanvender sŒ denne lignelsen pŒ apostlene og sier: ÓPŒ same mŒtener det med dykk: ÒNŒr de har gjort alt de var pŒlagde, skal de seia: 'Vi erunyttige tenarar og har berre gjort det vi skulle.È
PŒ VingŒrdss¿ndagenfokuseres det pŒ vŒr tjeneste for Herren.
Det erviktig at selv om lignelsen gir en beskrivelse av forholdetherre-tjener
slik Jesus og disiplene kjente det fra hverdagslivet, betyrikke
det at denne holdningen overfor tjenere er godtatt eller er overf¿rbartil dagens arbeidsliv.
Men det eret barskt bilde Jesus her bruker om
apostlene og alle som vil f¿lge Ham.Meningen er ar den troende tilh¿rer sin Herre
som hans kj¿pte eiendom, ogJesu vilje er avgj¿rende i alt.
Likevel erdet tjenerforholdet Kristus frikj¿per oss til er ikke
noe slaveforhold. Men Herre - tjenerforholdet illustrerer en dyp sannhet foross nŒr det
gjelder vŒr kristenstand. Vi er frelst av bare
nŒde. Ingen har noe Œ rose seg av:
For av nŒdeer de frelste, ved tru. Det er ikkje dykkar eige verk, det er Guds gŒve. Og detkviler ikkje pŒ gjerningar, sŒ ingen skal rosa seg. For vi er hans verk, skaptei Kristus Jesus til gode gjerningar som Gud f¿reŒt har lagt ferdige, sŒ viskulle ferdast i dei. (Ef. 2,8-9).
La oss se pŒdet siste verset i dagens tekst igjen:
Tjeneren hadde
tjeneren ikke hadde gjort det som pŒlŒham.
"Herre,vi er unyttige tenarar
svar, men som uttrykk for takknemlighet til Herren.
Vi
er satt inn i et Gudsforhold og et tjenerforhold der Jesus Kristus
er absolutt Herre over oss. Vi er blitt frikj¿ptved Jesu d¿d for
oss fra vŒrt slaveri under Satans herrevelde, og kj¿pt fritil et
nytt liv hvor vi er blitt Kristi etterf¿lgere.
Han elsketoss f¿rst, med sin tjeneste for oss i sin d¿d og oppstandelse. Herren betjeneross f¿rst, og han er
den som har satt oss istand til Œ v¾re tjenere. for enny pakt:
ÒIkkje sŒat vi av oss sj¿lve duger til dette; vi kan ikkje tenkja ut noko, som om detkom frŒ oss. Nei, vŒr dugleik er av Gud, han som gjorde oss til tenarar for ei ny paktÉÓ (2.Kor. 3.5-6a).
Vi er ikkelenger agenter
for synden og det onde, vi er blitt agenter for nŒden hosHerren og gleden ved at Kristus lever. Vi er under hans ordre og befaling: A bringe evangeliet til
vŒrneste, og til folkene:
ÒEg harfŒtt all makt i himmelen og pŒ jorda. GŒ difor ut og gjer alle folkeslag til l¾resveinar,med di de d¿yper dei til namnet Œt Faderen og Sonen og Den Heilage Ande, og l¾rerdei Œ halda alt det som eg har bode dykk. Og sjŒ, eg er med dykk alle dagar sŒlenge verda stŒr.È (Matt. 28.18-20).
Det
handler om vŒrrette holdning til tjenesten, bŒde som tjenere for Jesus enkeltvis, og sommenighet.
Og vi mŒikke si at "jeg ingenting er og ingenting kan", for vi er verdifullefor Jesus. Men kristendom er f¿rst og sist: Kristus for oss, og Kristus i oss.
Tenk atjeg virkelig fŒr
tilh¿re Jesus! Slik burde vi ogsŒ tenke som menighet: Tenk at vivirkelig fŒr
tilh¿re Jesus!
Hva sŒ medtjenerens l¿nn? Vi mŒ frigj¿re oss fra alle de krav vi mŒtte
ha overfor Gud, selv om de kan sitte ÓdyptinneÓ. Det kan v¾re uinnfridde forventninger om fremgang,
det kan v¾rebitterhet.
Jeg tjenerikke Gud for Œ fŒ
bel¿nning, men fordi jeg er utvalgt og forl¿st av ham avbare
nŒde. Det er nŒde Œ stŒ i tjenesten.
Men vi mŒogsŒ ta med en
oppmuntring: Vi skal i vŒr tjeneste fŒ v¾re til
glede for Herren. Det er nok aveksempler pΠhvordan Herrens
tjenere ble sett pŒ med velbehag av ham,f.eks. Daniel. Vi skal fŒ
glede oss over Œ tilh¿re den samme Herre somDaniel og alle de hellige som er gŒtt foran.
S¾rlig omdet Œ ha kall:
Gud vilbruke oss
i alle sammenhenger, og vi skal forstΠat forvalteroppgaven ikkeer begrenset til det kristne arbeidet alene.
Det gjelder ogsŒ arbeidslivet.Det ser vi klart av formaningene i NT og ÓhustavleneÓ i Vesle Katekisme.
VŒrtpersonlige livskall bestŒr av flere
kall: I slekt og familie somfamiliemedlem, i arbeidslivet som
yrkesut¿ver og i menigheten sommenighetsmedlem.
I kirkeb¿nnenber vi:
"Evige,miskunnsame Gud! Me takkar deg for alle velgjerningane dine mot oss! Du gjevdagleg br¿d, du gjev gleda og gode dagar, du uppsedar oss for ditt rike medkross og trengsel. Du hev gjeve oss ditt heilage ord, du hev kalla oss til Œhava ein heim i di kyrkja pŒ jordi, og du hev sett oss eit evig mŒl hjŒ deg.
Kanskje dusier: ÓJeg forstŒr ikke at jeg skal ha sŒ mye motgang!Ó
Kj¾re venn!Det kan gi en dyp mening over livssituasjonen vŒr nŒr vi tar innover oss at Gudpr¿ver vŒr troskap i alle vŒre kall, over hele livets scene!
Jeg vilanbefale dere boken ÇAlt for ingenting
Ó
Til sist:Som Gudsrikets tjenere nŒ vi selv f¿rst la oss betjene av Rikets Herre. Huskhva Jesus mŒ si til Peter pŒ Skj¾rtorsdagens fotvasking:
ÇDersomeg ikkje vaskar deg, har du ikkje noko saman med meg.È(Joh.13,8).
Han tjeneross ved Œ la sin kj¾rlighet str¿mme gjennom sitt legeme, menigheten,ved
sitt hellige legeme og blod i eukjaristien, nattverden, Han lar sin HelligeAnd
utgydes over sine tjenere i dŒpen, Tit. 3,6,
1,6ff,
tjenesten, Rom 12, 1.Kor. 12.
side. Gud har oss gitt alt, og gir oss alt for ingenting.
Derfor skal vi fŒ gj¿re som den gamle oversettelsen sadet:
ÒFor inkje har de fŒtt det, for inkje skal de gjedet.Ó (Matt.10,8)
Til®re for Faderen og Sonen og Den Heilage Ande, som var, er og vere skal, EINSann Gud, frŒ ®ve til ®ve.
[1]