Høgmesse

1.s. i faste I

Matt.4,1-11

Prøvet i alt, i likhet medoss!

I

For endel år siden kunne vi se TV-serien “Muldvarpen”, på TV, byggetover John Le Carrés roman med samme tittel. En mesterlig dramatisering av enikke mindre mesterlig bok, hvor den pensjonerte engelske spionen George Smileyfår i oppdrag å finne en sovjetisk agent som befinner seg høyt oppe i denbritiske etterretningstjenesten.

Det er spennende, men langt mer enn som så. Fordi det handler omsviket bak en maske av lojalitetog vennskap.

I bokens siste del blir Bill Haydon avslørt som Muldvarpen under et møtemed sin sovjetiske føringsoffiser. Så viser det seg også på de siste sidene ather er mer falskspill: Mens Haydon direkte forrådte en britisk agent iTsjekkoslovakia, hadde han også et forhold til Smileys kone.(Muldvarpen,orig. Tinker, Tailor, Soldier, Spy, J.W.Cappelen, Oslo 1974)

Sviket bak masken. Ødeleggeren med smilet. Muldvarpen.

Et godt bilde på djevelen og hans onde gjerninger, som vi møter iteksten vår i dag.

Men mest av alt møter vi Jesus! Han er den som “avvæpnet maktene ogmyndighetene og stilte dem fram til spott og spe da Han triumferte over dem påkorset.”(Kol.2,15)

Jesus er seierherren over den onde og alt hans vesen! Dét skal vi løftefram både først og sist!

II

Kapitlet før vårt forteller om Døperen Johannes som står i ørkenen ogforkynner: “Vend om, for himmelriket er nær!”(Matt. 3,2)  Evangeliet peker også på at Johannesoppfyller profetien om røsten som roper i ødemarken: “Rydd vei for Herren,gjør hans stier rette!”(3,3b)

Senere i kapittel 3 har vi beretningen om Jesu Dåp. Døperen døper Jesusi Jordan,og Faderens røst lyder fra himmelen: “Dette er min Sønn, denelskede, som jeg har behag i.”(3,17b)

Ved dette uttrykket viser Guds Ord oss at Jesus er både den sanneMessias, Herrens lidende tjener, og ikke minst Guds Sønn. Alle disse tretitlene hører til det aller viktigste i profetiene om Han som skulle komme.

Særlig er det viktig med tanke på dagens tekst at Jesus er Guds Sønn.

Vi vil sette denne overskriften over teksten:

Prøvet i alt, i likhet med oss!

III

v.1-2 i teksten begynner med at “Jesus av Ånden blir ført ut iødemarken for å fristes av djevelen.”

Faste innebærer konsenstrasjon om bønn, fra soloppgang til solnedgang,men man kunne spise igjen om kvelden. Det står at Jesus fastet både dag og nattganger 40! Jesus måtte ha blitt fysisk svak som følge av sulten. Fristelsenmeget tøff bare på grunn av dette.

Selve fristelsen skjer i tre runder, som hver omfatter en innledning. Såkommer fristerens ord, men så ikke minst Jesu avvisende ord av den onde med etord fra Skriften!

Hva betyr“friste”? Ordet har her den bakgrunn at djevelen ønsker åbringe mennesket til fall.

Grunnbetydningen er at den som er rettferdig ved ytre omstendigheter,ved andre mennesker, eller direkte av Satan selv blir fristet til å falle fratroen og lydigheten. Satt på prøve kunne vi også si.

Hebreerbrevet 4 forteller oss at Jesus “er prøvet i alt på samme måtesom vi, men uten synd.”(4,15)

IV

Ved Jesu Dåp står dét at Jesus er Guds Sønn i fokus.

Det må vi hente fram igjen nå.

Saken kommer også igjensenere, men det vi nå skal ha med oss, er at denne titelen er også brukt påGuds Folk!

Hoseaboken sier i kap.11: “Da Israel var ung, fikk jeg ham kjær, jegkalte min Sønn fra Egypt.”(11,1)

At Guds Sønn som både Jesus og Guds Folk må gjennomgå fristelser og prøver er det derfor tekstenforteller oss i dag.

Teksten vår henspiller på prøvelsen av Israel i ørkenen, men også pådine og mine fristelser i verdens ørken.

Det veldige bibelske materialet om vandringen hjem til Kanaan, tilHimmelen, om fristelser-og fall, men også Guds nærvær, må vi for det meste laligge her.

Det får være nok å minne om 2.Mos.16+17, der Israels folk både iSin-ørkenen og i Refidim knurrer mot Herren. Han har imidlertid begge steder enutgang fra prøven: Mannaen på marken og vannet fra klippen. I Hebr. 3+4 ser viogså hvordan man i den første kristne tid prekte og utla Israels ørkenvandring.Stadig aktuelt. Les selv!

Men vi har et viktig ord i 5.Mos. 8, som samler det hele opp, og som gårrett inn i dagens tekst: “Kom i hu hvordan Herren din Gud førte deg heleveien disse førti år i ørkenen, fordi Han ville ydmyke deg og prøve deg for åfå vite hva som bodde i ditt hjerte, om du ville holde Hans bud eller ikke. Hanydmyket deg og lot deg sulte. Så gav Han deg manna, en mat som verken du ellerdine fedre kjente til. Slik ville Han la deg forstå at mennesket ikke leverbare av brød, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.” (2-3.)

V

Jesus møter altså tre fristelser. De berører alle det budet vi kjennersom det Store Budet fra Katekismen. Jesus fristes nemlig til å fornekte Gud medsitt hjerte, sin sjel og sin makt.

Dette gjaldt også i høy grad Israel i ørkenen. Så måtte Moses la folketkalle sammen for å minne dem på Herrens vilje. Vi kan ta med et viktig avsnittfra det vi kan kalle Israels konfirmasjon i 5.Mos. 6, 4-5: “Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herren dinGud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt.” Dette ble ogsåIsraels trosbekjennelse. Nettopp her, i selve kjernen, i bekjennelsen av troensetter Satan inn da han ville friste Jesus.

VI

v.3-4: 1.fristelse. Den onde sier både her og ved fristelse nr.2:Er du Guds Sønn? v.3+6. Den onde diskuterer derfor ikke det som står fast ogsom han vet godt: At Jesus er Guds Sønn! Det er ikke Jesu Guddommelighet denonde angriper, men han vil ha inn en kile mellom Faderen og Sønnen, han vil hasplid og opprør i Guds eget vesen, som om det var mulig. Jesus fristes derforikke til tross for at Han er Guds Sønn, men fordi Han er det! Men han fristerJesus til å til å bruke sin Guddommelighet på seg selv.

Den delen av det store budet det gjaldt her var: Du skal elske Herren avhele ditt hjerte. Hvor er med andre ord Jesu lojalitet? Han ble til sistsulten, står det. Akkurat som Israels folk i Sin-ørkenen. De falt i synd.

Sulten innebærer at Jesus også fristes som menneske. Men Han fallerikke. Han svarer djevelen ved å sitere ordet Israel fikk i ørkenen:“Mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.”(5.Mos.8,3.)

VII

v.5-7: Vi har sagt litt om å bli fristet, men ikke så mye om den onde. Vibør også egentlig si minst mulig om ham, gi ham minst mulig oppmerksomhet, mennoe må vi ha med fordi Guds Ord taler om ham:

Djevelen, diabolos, fristeren. satan: Baktaler, en som går i veien.Motstander i rettssak: En som anklager menneskene overfor Gud. Job 2.

Jødene: En som anklager Israel, frister mennesket, straffer mennesket med døden, de ondeånders fyrste. Stort sett kan vi også si det samme som kristne. Men megetviktig: Eg trur/Eg forsaker!

I trafikken: fareskilt. For den onde gjelder disse skiltene:

1.Mos.3,1 flg.: Syndefallsberetningen: Har Gud virkelig sagt. Slangen bare er der.I NT intet omhvordan djevelen er blitt den han er, og ingen løsning gis dermed på det ondesopprinnelse.

1.Krøn. 21,1: Den som egger (David) til synd:

2.Kor 11+12: Føre på avveie. Lysengel. Tornen i kjødet. 1.Pet. 5,8: En brølende løve.Imitasjon av løven av Juda!

Åp.2+12: En fallen engel, som gjorde opprør mot Gud. Den store drake, den gamle slange,årsak til martyrenes blod.

Dette herredømme kommer Jesus for å stanse. Jesus er djevelens overmann!

VIII

2.fristelse går i samme spor som den første: Djevelen gir segikke. Ordbruken viser at vi nå er utenfor historien, i den åndelige verden.Hendelsen fant sted i et hjørne av telmpelområdet høyt hevet over Kedron-dalen.Jesus blir stilt formelig på stupets kant. “Han skal gi sine engler befalingom deg; de skal bære deg på hendene så du ikke støter foten mot noenstein.”(4,6b) Jesus blir fristet til å søke bekreftelse på at Han er Guds Sønn.

Det verste er jo her at det er sant det som den onde sier. Vi skal fåregne med Guds omsorg. I farer, og ellers. Men én ting er at Gud vil sørge formenneskene, en annen at Han lar seg ikke kommandere.

Her er neste del av det store budet bakgrunnen: Du skal elske Herren dinGud av hele din sjel. Det betyr at det er forbudt å sette sin sjel, sitt liv påspill, utsette det for fare. Å springe ut fra tempelets kant er å setteGud på prøve. Det ville være detsamme som å avtvinge Ham et under for å se om Han holdt ord.

Først av alt i livet kommer lydigheten mot Gud: Og det kan være litt avet apropos at iflg.den første kristne tradisjonen led Herrens bror Jakobmartyrdøden ved å bli kastet utfor tempelkanten nettopp herfra. Samme poeng medmotsatt fortegn.

At Jesus står imot viser igjen at Han er Guds Sønn. Men Han er også santmenneske:

Jesus viser som en ny Adam Guds Folk veien ut av fristelsen ved å visetil Ordet.

Jesus svarer djevelen med å sitere 5.Mos.6,16: Dere skal ikke setteHerren deres Gud på prøve. Her ser vi tydelig at dette også handler om GudsFolk. For dette ordet er en advarsel til Israel om ikke å friste Herren.

Jesus er den nye Adam, som begynnelsen på et nytt Guds Folk, som ikkefaller i synd. Han er kommet for å gå lidelsens vei like til sist. Han skal hengespå Golgata-korset for å sone verdens synd, din og min. Jesus er kommet for åseire over den onde, ikke for å adlyde ham. Det viser seg at Jesus virkelig erFrelseren, og ikke en blek etterlikning, en falskspiller, slik som den onde.

VIII

v.8. Den 3.fristelsen foregår på et høyt fjell. Igjen er det sommenneske og Guds Sønn Jesus blir fristet.Fristelsen består nå i å falle ut avdet rette forholdet til Gud.

Men til forskjell fra de to første fristelser skjer her noe mer:Djevelen kaster masken.

Tidligere siterte han Guds ord i egen hensikt. Nå gjør han ikke detlenger. Han ber om at Jesus vil tilbe ham, men den onde avvises med 5.Mos.6,13:“Herren din Gud skal du tilbe, og bare Ham skal du tjene.”(4,10b)

Han tiltaler ikke lenger Jesus som Guds Sønn, men håper at Jesus glemmerhva Han er slik at Han kan tjene djevelen i stedet for å bli verdens frelser.Dette er en fristelse til å tilrive seg makt og eiendom, til å tilrive segverdens makt og herlighet.

Her er neste del av det store budet bakgrunnen: Du skal elske Herren dinGud av hele din makt.

Det at Satans navn er nevnt så tydelig her, skal ikke skremme oss, menminne oss på at han er avslørt, hans svik er avdekket!

Vi ser det igjen: Guds Sønn er lydig mot Faderen. I motsetning tilIsrael som i ørkenen knurret for å få mat, står Jesus, Guds Sønn fast i de treprøvene, og stoler tillitsfullt på at Gud vil sørge for Ham.

Men Han er også den andre Adam som ikke faller i prøvens stund.

IX

Djevel betyr altså egentlig baktaler, anklager. Det er han som anklagermenneskene for Gud sier GT. Skulle Jesus hjelpe ham? Skulle Jesus gå inn påfeil side? Skulle Jesus være den som plaget, og minte menneskene med deressynder?

Djevelen satte inn støtet overfor Jesus. ”Tar jeg ham tar jeg alle denandre også!” Og han setter inn støtet i trosbekjennelsen. I hjertet, i sentrumav Guds Folks tro. I ørkenen. På veien til Kanaan.

Han synes ikke det er noe stas at Jesus skal dø på korset og “...dra alle til seg.” Han synes ikkedet er noe kjekt i det hele med forsoningen. Da kan jo menneskene bli frelst,det er djevelen ikke interessert i. Han vil rett og slett ødelegge, og bareulykke for oss mennesker.

Han smisker og skremmer. Det er ikke så farlig, følg meg istedet! Gjør det noe om du følger litt med strømmen?Han vil paralysere den enkelte kristne, lamme kirken. Anklager for å ødeleggeselvbildet vårt. Du kan nok ikke være en kristen du som er slik! Istedet for atveiene skal jevnes for Herren forsøker den onde å gå i veien for Han som ERVeien, og dermed forsøker han å få til at du og jeg ikke skal høre til “Veien”.

Men Jesus sto i mot ham. Han sto i mot med Guds Ord. Han ble fristet sommenneske og Guds Sønn- Som én av oss. I likhet med oss. Men Han falt ikke. Haner Seierherren.

Vi har med Ham å gjøre som sa nei for å si ja til oss, bli og være vårFrelser og Herre, i liv og død og foran Guds dom.

Det er godt å tenke på når anklageren kommer. For vitsen for ham er ågjøre det vondt for oss, ikke gi oss fred, hindre oss i å nå målet i himmelen.

X

Prøvet i alt, i likhet med oss!

“Og Gud er trofast, Han vil ikke la dere bli fristet over evne, mengjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan klaredet.”(1.Kor.10,13b)

Teksten vår handler altså også om Guds Folk i ørkenen. Om deg og meg påvandring hjem til Himmelen.

Derfor må vi spisse det hele til til slutt:

Spørsmålet er enkelt, men over all måte viktig: Hvordan skal vi kunnestå i mot, seire, nå målet?

Det første er å holde fast på Jesus som vår Frelser og Forsoner, på JesuNavn og blod som rant for alle våre synder, på seierskraften som ligger i JesuNavn og Sår!

“Men om noen synder, har vi en som taler vår sak hos Faderen, JesusKristus den rettferdige.”(1.Johs.2,1b) (La oss be med M.B.Schlink:Seierslitani over Jesu Navn og Hans sår, Min bønn i hverdagen, Nomi 1972,s.59-61).

Det andre er skriftemålet, det å bekjenne sine synder for en skriftefar,og så få tilsagt syndenes forlatelse med håndspåleggelse:

“Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig,så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.”(1.Johs.1,9)

Det tredje er Fadervår som svar på det store budets krav:

”Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herrendin Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt.”( 5.Mos.6,5.)

Hvordan skal vår menighet, du og jeg kunne høre, ta på alvor atHerren er vår Gud, Herren er én?

Jo, ved å be: Fader Vår, du som er i Himmelen! Helliget vorde dittNavn! Lat Namnet ditt helgast!

Hvordan skal vår menighet, du og jeg kunne møte djevelske fristelsersom den første, slike som går på bekymring for det daglige?

Be: Gjev oss i dag vårt daglege brød!

Hvordan skal vår menighet, du og jeg kunne møte djevelske fristelser somden andre, slike som går på å ville kontrollere, styre Gud?

Be: Skje din vilje! Lat viljen din råda, på jorda så som i himmelen!Kjennetegnet på kristen bønn.

Hvordan skal vår menighet, du og jeg kunne møte djevelske fristelser somden tredje: Å vinne makt, ære og berømmelse på bekostning av det å setteGud, Hans vilje og ord først i alt?

Be:Led oss ikke inn i fristelse! Frels oss fra det onde. Før ossikkje ut i freisting, men frels oss frå det vonde! Forløs oss, redd oss!

XI

Trøsten i dag er: Jesus holdt ut i fristelsen. Han er prøvet i alt ilikhet med oss, men uten synd. (Hebr. 4,15.)

“Siden barna er mennesker av kjøtt og blod, måtte også han blimenneske som de. Slik skulle Han ved sin død gjøre ende på ham som hersker veddøden, det er djevelen, og befri alle dem som av frykt for døden var I trelldomhele sitt liv.” (Hebr. 2, 14-15.)

Nattverdbordet er dekket i dag. Vi har hørt om mannaen på marken. “Mannaspiste de helt til de kom til grensen mot Kanaan.”(2.Mos.16,35b)

Så går Jesus foran oss! Han er med i ørkenen. Han gikk med Israels folksom en skystøtte om dagen og ildstøtte om natten. Oss sender Han som godeHelligånd, med Ordet og Sakramentene.

Jesus er med deg i all smerte, all gråt, alt mørke! Han har båret alledine og mine synder på sitt hellige og uskyldige legeme! Han tilgir oss armesyndere som gav etter for fristelsen. Han gir oss sin Ånd så vi kan stå i motden. Den onde er avslørt! Muldvarpen er funnet!

Jesus er seierherren over den onde og alt hans vesen!

Et Guds Ord kan ham binde!

Til Ære for Faderen, og Sonen, og Den Heilage Ande, som var, er, ogvera skal, EIN Sann Gud, frå Æve og til Æve! Amen.

svennam@hotmail.com