5.s.e.pinse

Rom.14,7-13

Høgmesse

De sterke og de svake.

Innledning.

KYSTVAKTEN vårhar som oppgave å sjekke fiskernes garn. Har de for liten maskevidde? Er dettatt for liten fisk?

I Guds Rike er detomvendt. Her gjelder det å fange også den minste fisken. For i dag hører vi fraGuds Ord om det å dømme andre. Og om det å selv ståunder dommen. Og her brukes sannelig så liten maskevidde i noten at ikke eteneste ord, en tanke, eller en handling som er mot Hans vilje kan slippe igjennom. Men Gud er i JesusKristus ikke ute etter å fange oss for å gjøre oss vondt. Vår kjære Gud ogHerre Jesus Kristus, som er inderlig glad i hver eneste en av oss, vilarrestere oss på våre vonde veier, for at alle våre synder skal bli tilgitt ogstrøket ut. Ja, Han vil også fylle oss med sin store kjærlighet!

I dag har vitekst fra Romerbrevet. Den kan definitivt bare forstås ut fra sin sammenheng.Vi må derfor bruke noe tid på denne. La oss først se litt på hvordan Romerbreveter delt inn.

Romerbrevetsinndeling.

Romerbrevet harfire hoveddeler:

Den lærendehoveddelen går fra Kap.1-8.

Den frelseshistoriske delregner vi fra Kap.9-11.

Avslutningsdelengår fra 15,14 og ut.

Mensformaningsdelen, som dagens tekst er hentet fra, går fra Kap.12-15,13.

Også å se dettebibelskriftet, ja hele Guds Ord, i sammenheng, er viktig. F.eks. er det enrekke viktige tema fra de foregående deler og kapitler som klinger med i detsom er denne dagens tema.

Fra Rom.9-11.

F. eks. tankenom Gud frie nådevalg i Jesus Kristus i kap. 9. Eller lov og evangelium iRom.10. Kristus fremstilles der som lovens ende for hver den som tror.Apostelen er inne på samme sak mange andre steder i sine 12 brev, f.eks.Gal.3,24. her blir loven kalt en vokter, i den gamle oversettelsen entuktemester, men egtl. taler grunnteksten om en pedagog! Vi kan tenke oss enscene fra skolen, nemlig den at en lærer griper en ulydig elev I armen ogbringer ham til rektors kontor for sin oppsetsighet. Slik er nettopp loven, forden griper oss, og tar oss i forvaring. Imidlertid, mens vi står i fare for åbli ”utvist” av Den hellige Gud, kommer Kristus, og stryker ut anmerkningene.

Når vi tror i vårthjerte og bekjenner med vår munn at Jesus er Herre, da skal vi bli frelst.Ingen som tror på ham skal bli til skamme!(Rom.10.9-11)

Resymé fra Rom.12,1 flg.

Viktig blir det også når vinærmer oss den direkte bakgrunnen for Paulus’ forkynnelse i dag, som vi ellersstoppet ganske grundig ved under den Lovsangskvelden jeg fikk være med på ifjor høst, og under Bibeltimen ved vinterens årsmøte. Det handler om Rom.12, ogdets forkynnelse om menighetens liturgiske takke-og lovprisningsoffer, imotsetning til et liv på verdens premisser, og ikke minst formaningene til etliv i helliggjørelse og til å leve i nådegavene.

Det er viktig å være klarover at nådegavene ikke er menneskelige evner, men nettopp Kristus-evner, somHan ved sin Ånd utstyrer sin menighet med. Menigheten sammenlignes forøvrigher, akkurat som i 1.Kor. og Efes., med et legeme, og de enkelte kristne, medhver sine nådegaver, er legemets lemmer.

Formaning:Oppfordring til bruk av en kostelig skatt!

Eller: Ta utpengene på konto!

Bli hva du eri Kristus, bli hva du ble i dåpen!

Gal. 5 16, 5 25.Når det handler om kristen formaningbeveger vi oss på evangelisk grunn: Det er Helligåndens gjerning at det nyelivet kan velle fram i det mennesket som Gud har født på ny i dåpens bad, i detmennesket som er begravet og oppstanden med Kristus.

24 timerskristendom.

Rom.12,1: “...bærelegemet fram “ by seg fram, stå fram, stille seg fram. Jesus ble båret fram i templet. Vi bæres fram til det nye tempel som erKristus selv, i dåpens bad. 1. Pet. 2, 5. Rom. 6 1-4, 11-13. 1.Kor. 3,16-17, 6, 19-20,

Et levende og hellig offer som er til Gudsbehag. Detskal være deres åndelige gudstjeneste.

Jes. 6, 1 flg. Vårframtreden for Gud i gudstjenesten, men også fra kirke til kjøkken, fra kontortil skole, fra sport til soverom.

Den kristne kjærligheten.

Jeg viser også til en annenviktig del av bakteppet for teksten i dag: Den kristne kjærligheten til bådekristne og de som står utenfor troen.

Etter at Paulus i Rom.12 harundervist om nådens gaver, kommer han over til kjærligheten som selve basisenfor livet i menigheten, ja, også i samfunnet, uten at sannheten i Kristus mådekkes til.

Paulus formaner de troendetil å vise ubeskåret kjærlighet til alle. Kjærligheten er nærmest en tilstandden kristne skal leve i. For Herrens Dag nærmer seg.

Kjærligheten hører med imenighetens og den enkelte kristnes liv, akkurat som formaningene og nådegavene.Apostelen lar oss ikke i tvil om at dette også har konsekvenser for vår bruk avpenger, og at gjestfrihet er et kjennetegn på et kristent hjem.

Kontrasten er også klar, detonde må avskys. Hat til andre kan ikke kan forenes med livet som en kristen,det er motsatt: Andre skal settes høyere enn oss selv.

Vi er til og med kalt til årake glødende kull på vår uvenns hode. (Ordspr. 25,21-22)

Nestekjærlighet og broderkjærlighetbare forstås i forbindelse med kjærligheten til Herren. Men den kjærligheten erigjen umulig uten Hans kjærlighet til oss, ja Hans utvelgelse til frelse.

Nettopp av denne grunn er kjærlighetenoppfyllelsen av loven. Fordi Kristus, som er lovens ende, er den eneste sannekjærlighet. Derfor er rettferdiggjørelsen og helliggjørelsen egentlig sammesak. Det er den samme Kristus som døde og stod opp for oss, som ved sin Åndvirker sin gode vilje, og sine buds oppfyllelse i oss.

Adiafora: Forholdetmellom de svake og de sterke i menigheten.

Det vil vel være slik ienhver menighet at det finnes sterke og svake i troen. Slik var det også i Rom.Noen hadde tro for å spise all slags mat, og nyte all slags drikke, mens andremente at dette kom i konflikt med troen. Noen mente at det å være en kristeninnebar å holde bestemte dager, andre ikke.

Her får vi medadiafora-problematikken å gjøre. Adiafora betyr egentlig de ting som ikkesetter skille, altså, som ikke er avgjørende i forholdet til Kristus.

Dette er det avgjørende.Derfor advarer Paulus både mot et utsvevende liv, især fordi Herrens komme nærmerseg. Men det finnes også en grøft på den andre siden, for Kristus har frigjortoss til frihet.

Det må ellers sies atuenigheten i Roma-menigheten, ikke kan sammenliknes med stridighetene f.eks imenighetene i Galatia, der Paulus virkelig måtte ta sterke uttrykk i bruk, ja,sette sitt apostelembete inn for å hevde evangeliets sannhet.

Paulus’ oppskrift I Rom erat de sterke må anerkjenne de svake i troen, men disse på sin side må ikke dømmede sterke, og ikke minst må begge grupper huske på at Herren alene er dommeren.Det gjelder fremfor alt å ha god samvittighet overfor Ham. Det som til sistsetter skille er om vi hører Herren til.

Særlig til de sterke

Selv om Paulus vender segtil både de sterke og svake grupper i menigheten, er adressen for deapostoliske formaninger til sist så utvilsomt de sterke. Bakgrunnen kan ligge iat det i Roma-menigheten var kristne både med jødisk og hedensk bakgrunn. Detsom kunne være vanskelig for de jødekristne å godta, var å spise og drikke avdet som kunne settes i forbindelse med avgudsdyrkelse.

Både kjøtt og vin servert iselskaper, og, frambudt på torget, kunne komme inn i bildet her. Paulus er ikkei tvil om hva som teller for Herren, og han plasserer seg vel klart i desterkes gruppe. Det som likevel ikke må skje, er at den som er fri til å spiseog drikke, ved sitt eksempel fører den svake til fall. Dersom nemlig en som erkristen blir ledet til å handle mot sin samvittighet i Herren, står han i farefor å falle ut av kristenstanden og gå fortapt.

Den kristne frihet må utøvesi kjærlighet, Vi ser her tydelig hvordan tanken om menigheten som Kristi legemeskaper en klar dynamikk i anvisningene for hvordan kristne skal leve. Samtidigmå det her nevnes at Paulus ikke her ville vite av noen hensyn av judaistiskmerke, av den typen som Gal. peker på. Der måtte Paulus gå så kraftig imot desvake i den sammenhengen fordi det ble krevet at omskjærelse og jødiskfestkalender skulle komme i tillegg til det å tro på Kristus og leve for Ham. IRoma er det ikke slik. Her skal de sterke nettopp på grunn av friheten somevangeliet gir, vise hensyn.

Har noen da et syn somkrenker medkristnes fromme følelser, får de la være å sette det på spissen, ogha for seg selv for Guds ansikt. Men det er ikke for mennesker vi skal svare,det er for Herren. Og alt må skje i tro, enten en spiser eller lar være, for imotsatt fall blir det synd.

CoramDeo.(=Foran Gud)

I dagens tekstblir vi stilt foran Guds ansikt på en særdeles tydelig måte. En tid var det heri landet gjengs politisk ideologi at religion er en privatsak. Senere har nokpolitikerne og ”kirken selv” gjort sitt beste for å prege, ja, sette denkirkelige agenda I den grad at vår kirke på mange steder ikke kan kjennes igjensom reformasjonskirken som bar arven fra Jesus, apostlene, urkirken ogoldkirken videre. Bibelens Gud er blitt borte fra kirkens liv.

Begge deler bliraltså feil. Vi kommer ikke utenom Den Hellige Gud. Ordet hellig har mange lærtsom det som er utskilt fra mennesker, og det er absolutt rett å si det. Men vimå ikke glemme at hellig går tilbake til det brennende, lysende. Både det somsvir, men også kan varme.

Det er DenHellige Gud vi møter i dagens tekst. ”Jeg står for Gud som all ting vet, og slårmitt øye skamfull ned,” sier salmedikteren I en temmelig presis gjengivelse avhva det handler om.

Det er på dennebakgrunnen vi ikke skal dømme, for:

”Vi skal allefram for Guds domstol,

for

Så sant jeglever,

sier Herren,

For meg skal hvert kne

bøye seg,

Og hver tungeskal love Gud.”(14,11)

Vi må selv avlegge regnskapen dag, ”foran Gud” som vi allerede nå står foran.

Det er derforbedre å redde sin kristne bror og søster fra fall og dom.(14,13)

Tekstanvendelse.

La oss såanvende teksten.

Ordene i dagenstekst treffer oss så absolutt hjemme. Enten det dreier seg om vår ektefelle,barn, familie, skole, arbeidsplass eller vår menighet, så sitter f.eks.karakteristikken av andre løst.

Han er slik.Hun er jo bare sånn. Så dum du er! Er du gal? Si noe sånt?! Det var din feil! Ja, dette er bare et lite knippe av uttrykk og utfall som vi har såaltfor lett for å omgi oss med til daglig. Men Herren vil si at om andre erslik vi gjør dem til, er vi selv mange ganger verre!

Det er ekstralett å fyre av overfor den som får ord på seg for å være litt spesiell. Menhvem gir oss rett til å sette noen i bås? Tenk på den andres bakgrunn, miljø,livsforhold, temperament. Hvordan har han eller hun det økonomisk, iekteskapet, med sine barn?

Det er vondt nårnoen blir mobbet. På arbeidsplassen, på skolen. Men hvor kommer det fra at noenblir gjort til spesiell, til vanskelig? Kanskje deres tilstedeværelse bliroppfattet som en trussel mot andres hegemonier og rettigheter? Og andre kan bligjort til syndebukk fordi de rett og slett står lagelig til for mobberen, nårhan eller hun må forsøke å kvitte seg med noe av en svær, og uoppgjort skyld,og noen av sine tunge byrder.

Men dette blirenda mer radikalt i Guds Ords Lys. Vi snakket om Guds garnnot først i dag. Herer det altså små masker. Men de er så små at det fins ikke fnugg av sjanse forat noen av oss skalkunne stå igjen som triumfator i verken den ene eller den andre sammenhengen.Vi kan aldri få rett, rett og slett fordi vi har så store feil selv! I vår tider vi vant til å tale om kjemien. Og dersom det ikke gikk så bra i en bestemtsammenheng, så sier vi så lett: Kjemien funket ikke. Men dette er noeoverfladisk sagt. Forskjellige mennesketyper kan ha sitt å si. Men dypest settligger syndens årsak bak det hele.

Så handler detikke bare om våre vonde handlinger og ord. Men det handler også om dommen i vårthjerte. Om våre harde hjerter. Om våre dømmende tanker. Gud ser dem også. Hørervåre vonde ord i hjertet. Det nytter ikke å gjemme seg for Ham.

Både du og jeghar så lett for å se på andre som årsaken til de problem som vi ser rundt osstil daglig.

Men Ordet tiloss i dag vil lære hver og en at det er vi som er Guds problem. Vi selv. Du og jeg selv.

Derfor er det etgodt råd at du går til skrifte! At du oppsøker en prest du har tillit til,eller gjerne en kristen om du ikke finner noen prest. Vi som er prester i vilgjerne stå til rådighet for den som kommer til skrifte. I ditt skriftemål talerdu så ut i sjelesorg om det som ligger deg på hjertet, og om dine synder, og såfår du dem tilgitt ved Jesu eget Ord og Løfte, og skriftefarens håndspåleg-gelse.

Jeg tror det kanmerkes på oss om vi går til skrifte. Har vi hatt bruk for, og opplevdtilgivelsen så konkret, vil vi også ha et tilgivende sinn overfor andre.

Du må få tilgittvåre synder. Tilgitt dine vonde ord, tanker og gjerninger. Ellers står du underGuds Dom! Du må få tilgitt det alt sammen i Jesu Navn, for Jesu Blods skyld. NårGud ved Jesu Blod får dekke til det vonde, blir våre øyne åpnet, og vi får se påvår bror og vår neste på en ny måte!

Jesus døde foralle dine og mine vonde gjerninger, tanker og ord. Alle våre forhåndsdommer, ogdommer av andre tok Han på seg. Han ble nemlig dømt i ditt og mitt sted!

Konfliktløsning-et utkast

Hvordan skal vifå løst de konfliktene som våre vonde ord og dommer fører til, i ekteskap,familie, på skole og arbeidsplass, i menigheten?

For det første måvi erkjenne konfliktene når de oppstår. Det er en dødslinje for alle forhold omikke konfliktene blir tatt fram i lyset og gjort opp. Hvis ikke hindres vårfremgang både som mennesker og kristne.

En konfliktoppstår i det øyeblikk jeg gjør noe galt mot noen. Eller: andre gjør noe galtmot meg. Da er vi i en krisesituasjon, som ligner på forholdet mellom Gud ogmeg.(Det følgendeetter Harald Kaasa Hammer, FBB-nytt 1/93, s.2)

Den som erkristen skulle vite veldig godt hva tilgivelse er for noe.

Det er joTilgivelsen som skiller den kristne tro fra alle andre religioner.

Det blir rett ogslett tydelig om jeg er en kristen, ja, om jeg har det rett med Gud, i den måtenjeg takler konflikten. Kan jeg selv bli så liten at jeg ber om tilgivelse, og såstor at jeg kan tilgi andre?

I en sliksituasjon er det behov for godhet, medfølelse og tilgivelse: Paulus sier: «Værgode mot hverandre, og vis medfølelse, så dere tilgir hverandre slik Gud hartilgitt dere i Kristus!» (Ef.4,32)

Hvordan tilgavGud? Han sa ikke bare: Jeg glemmer det du har gjort! Nei, han tok synden såalvorlig at Han lot Kristus bli korsfestet for våre synder!

Hvis Gud bareskulle glemme syndene mine og bare si: Det der var da ikke så farlig, da villevi stadig leve i utrygghet: Tenk om Gud kommer på det jeg gjorde?!

Nei, du skal fåvære trygg når du har fått tilgivelse. Gud straffet din synd på korset.Regningen er ikke glemt, den er betalt. «Gjeldsbrevet som gikk imot oss...strøk Han ut og tok detbort ved å nagle det til korset.»(Kol.2,14)

Gud er enforsonet Gud i Jesus Kristus! Han har betalt regningen!

Her er modellenfor menneskelige oppgjør også. Synden skal festes på korset. Den må gis overtil vår Frelser og Forsoner, Jesus Kristus! Først da kan begge parter i enkonflikt være ferdig med den. Å late som ingenting er skjedd ved å feie detunder teppet, er uekte og for lettvint.

Slutning

Når vi møterGuds hellighet møter vi både Hans renhet, og vår egen urenhet. Så må vi slå våreøyne ned. Men alle våre vonde ord og dommer møtes av en nådig Gud i Jesu Navn.Av Ham som er Ordetog som bar vår dom på seg, slik at vi går fri den evige dom for Jesu Skyld.

Og i møtet medHam, blir våre øyne fylt av Hans Kjærlighet og Fred, Hans Mildhet ogVennlighet. Slik at vi får Hans øyne til å se med, Hans øyne til å se de andremed.

Til Ære forFaderen, og Sonen, og Den Heilage Ande, som var er, og vere skal, EIN Sann Gud,høglova frå Æve til Æve!

svennam@hotmail.com