Etbudskap fra Gud, eller rett og slett drlig rrleggerarbeid? En vt flekk,omtrent 40 cm lang og 10 cm bred kom 29.juni i r til syne p Vestmuren, ogskjent som Klagemuren i Gamlebyen i Jerusalem. Noen mener den er et tegn pMessias komme, mens andre holder seg til teorien om et delagt vannrr.
Flekkendrypper ikke lenger, men fremdeles er steinen fuktig, sier arkeologen JonSeligman. Men det har kommet slike flekker fr, og han tror den snart kan trkeut.
Det2. tempelet i Jerusalem ble delagt fullstendig av Romerne, unntatt Klagemuren,som ligger p SV-siden av Tempelberget i Jerusalem. Den er et helligsted foralle jder. Men omrdet er ogs selve stridens kjerne mellom israelere ogpalestinere, for begge nsker Jerusalem by som sin hovedstad.
Dethar vrt diskutert om vannet kan komme fra vannkanoner som statsminister ArielSharons regjering installerte i forbindelse med den palestinske intifadaen,eller vannkraner fra Al-Aqsa-moskeen p andre siden av muren.
Mensituasjonen har osg frt til diskusjoner blant troende jder, og klagemurrabbienShmoel Rabinovitch erklrte i et intervju med militrrradiostasjonen GaleiZahal at kanskje grter muren sammen med Israel over all den lidelse og dd vim g igjennom.
Denultraortodokse Avraham Fryberg som deler ut bnnebker foran muren sier: Detstr skrevet i en gammel profeti at nr det renner vann fra den hvite stenen iden 7.rekken fr Tisha B'Av, en botsdag i den jdiske festkalender, er det ettegn p at Messias vil penbare seg for alle folkeslag.
HerrensDag.
Deter nettopp Herrens Dag som er bakgrunnen for dagens tekst, som for envelkommen, men sjelden anledning er hentet fra profeten Joel.
Joelbokenkan deles i to: De frste to kapitlene handler om en gresshoppeplage, mens detsiste inneholder utsagn om endetiden. De frste versene der er ogs bakgrunnenfor Pinsedagens hendelser i Jerusalem. Avsnittet 1,2-12 forteller bde om enfryktelig herjing av gresshopper, og en hard trke. Joel, som trolig var prest,kaller derfor sammen til bot med anger, bnn og faste i templet, i kirken,1,13-18. Han selv roper til Gud om redning, 1,19-20. Men i frste omgang seromvendelseskallet ut til ha vrt helt forgjeves. I 2,1-11 fr vi nemlig viteat Herrens Dag er nr. Gresshoppesvermen skal n invadere landet, helt inn isentrum av Jerusalem, den hellige byen. Profeten roper n ut kallet endasterkere enn fr. Det m komme til et offentlig oppgjr, faktisk i en offentliggudstjeneste, med faste, grt og ydmyk bnn, 2,12-17. Det er bare slik folketkan unng Guds Dom, som snart kommer. Og denne gangen frer vitnesbyrdet tilresultater. Jahve forbarmer seg over sitt folk. Han lover fordrive ogtilintetgjre gresshoppene, og gi regn og fruktbarhet i en slik grad at detoppveide det som ble delagt. Dette er dagens tekst.
Tarvi teksten i dag ut av sin sammenheng kommer vi galt avsted. Vi kan komme til hre god-ordet uten hrehvor godt det er. For teksten har en svrt alvorlig bakgrunn: Herrens Dag, ibetydningen dommens dag kommer. S bare ved at det skjer en omvendelse, kangod-ordet derfor bli godt!
HerrensDag.
Kapitletvrt har alts et langt avsnitt om den i de frste elleve versene. S hva er daHerrens Dag? For svare trenger vi se litt i 3.Moseboks 23.kapittel. Frav.23-44 her beskrives festene i Tishri, jdenes 7.mned. Det dreier seg p dag1 og 2 om Rosh Hashanah, som henspiller p Skapelsen, menneskets fdselsdag hosGud. Men dagen er ogs kjent som Yom Hadin, dommens dag, og Yom Hatrua,horndagen. Det er derfor tre hovedtema for feiringen: a. Gud er Skaper ogKonge. b. Gud er Dommer. Og nr det blses i shofar, hornet, er det c. Tid foromvendelse, tshuva. Hele 100 ganger skal det blses disse to dagene, et signalom at n gjelder det omvende seg, vende tilbake til Herren.Omvendelsesperioden varer s fram til dagen den 10.Tishri da det er YomKippur, den store Forsoningsdagen, med siste sjanse til vende om. Rett etterdenne begynner forberedelsen til Sukkot, Lvhyttefesten, som er lang, en heluke til ende varer den, fra dag 15 til dag 22.
Deter et ganske formidabelt perspektiv som rulles opp for oss her, og vi kan bareta et lite gltt inn det i dag. Og det kanskje aller mest spennende, de trefestene som forbilder p det som skjer med Jesus, m vi i store trekk la ligge.Men for sette dere p sporet: det er ikke vanskelig se forbindelsen til julog pinse i Lvhyttefesten, og til psken i Den store Forsoningsdagen, uten der glemme den gammeltestamentlige psken, pascha.
Herrens Dag.
Dagen da man blser ihorn for kalle folket til omvendelse. Vi ser tydelig i dagens tekst attradisjonen var levende i Israel i Joels tid, som forresten de fleste regner medvar p 400-tallet FK.
Men ogs gresshoppeplagenog trken p hans tid frte til et kall fra Gud, sikkert med 100 stt i hornetom samle seg i anger og bnn, i kirken.
Det hrer med tilbakgrunnen for Rosh Hashanah at man tenkte seg at alle mennesker ble samletforan den himmelske domstol, som behandlet det vi i dag kanskje kunne kalle fordatafiler over alle menneskers gjerninger fra den himmelske harddisken.
P grunnlag av dette bledet, kanskje overraskende for oss, foretatt en inndeling i tre grupper:
De rettferdige blefrelst, de urettferdige forkastet, og s var det en gruppe som fikk en sjansetil.
Men bare noen dager.Tshuva, omvendelse er mulig til og med Yom Kippur, s er det stopp imulighetene ogs for denne gruppen.(Etter Dr.Geert Cohen Stuart: Apocalyps in Tishri)
En aktuell tilnrming ir gav nettopp bnnebokutdeleren Avraham: Flekken p Klagemuren og datoen den9. i mneden Av, hytiden Tisha B'Av, faller i r p 18.juli i vr kalender.Den er beskrevet i Sak.8,19 som fastedagen i den 5.mned, men senere ble den enbotsdag til minne om deleggelsen av det frste og annet tempel i Jerusalem.Den kalles i jdiske kilder for den tristeste dag i ret, for den sies fallesammen med en begivenhet som vi kan lese mer om i 4.Mos.13, 14, og 32. Jdenegledet seg over at de skulle f komme inn i Det Hellige Land, og speidere blesendt ut for sondere terrenget. Men de kom tilbake med nedslende nyheter. Depsto at Israels folk aldri kunne seire over kjempene som bodde i Lftets Land.I manglende tro p Herren grt folket, gav opp hele innvandringsprosjektet, ogfikk til straff vandre i rkenen i 40 r, helt til den ulydige generasjonenvar ute.
Det finnes en rekkeregler for hvordan men skal feire Tisha B'Av. Men til vanlig feirer man den isynagogen sittende p gulvet, eller i en lav stol i det det leses fraKlagesangene:
Jegglemte hva lykke er, str det der.(Klag.3,17)
Men ogs: Herrensmiskunn er ikke forbi, hans barmhjertighet tar ikke slutt. Den er ny hvermorgen, stor er din trofasthet...Det er godt vre stille og vente p hjelpfra Herren. ( 3,22-23; 26.)
Og: La oss lfte vrehjerter og hender til Gud i himmelen.(3,40)
Dette retblir det en noe spesiell feiring, sier Joshua Heller,en konservativ rabbi som arbeider ved nedre Manhattans Downtown Synagoge, likeved Ground Zero, der Osama bin Ladens terrorister slo til mot WTC 11.septemberi fjor. Han forklarer at jdene har ofte tolket sine trengsler i tiden i lys avdet som hendte forfedrene, og legger til at ikke bare tempeldeleggelsene i 586FK og 70 EK, men ogs begivenheter om Holocaust kommer inn i bildet p dennedagen. En rekke merkelige sammentreff mellom denne dagen og begivenheter i detjdiske folks historie finnes. F.eks. etter at de tyske nazistene hadde bestemtseg for iverksette den endelige lsning p Wahnsee-konferansen I Berlin,gav Reinhard Heydrich de frste ordrer om pgripelse av jder 1.august 1941.Det var nettopp p Tisha BAv. (Etter Daniel Treiman,
HerrensDag.
Gjennom alle rene i Denhellige Tjeneste i Fjell prestegjeld har jeg ikke kommet unna alle depminnelser som templet, kirkene i Fjell gir oss om troen og livet i Herren.Nettopp p sndagen. Vr Herrens Dag, etter at vr Herre og Frelser stod oppfra de dde, og seiret over dden, synden, verdens og den ondes makt.
Det erf.eks. langkirken Fjell, som noen pstr er den eneste ordentlige kirken vihar, med skipet, som de dpte ogtroende reiser med p Veien til koret, Det Nye Jerusalem. Og veien dit, som erJesus selv. minner Jomfru Maria og Apostelen Johannes oss p der de pglassmaleriet, det store ikonet over alteret peker opp p den korsfestede pGolgata.
Det er dennye kirken. Da soknemtet hadde sagt ja til kirkeprosjektet p Litle-Sotrahilste jeg menigheten bl.a p denne mten:
D tenkjervi sjlvsagt fort p bibelske salmar som Sal.46, 62 og 71,....
Menviktigst er nok at nr vi mediterer over desse sentrale bibelske motiv, kjem viikkje unna eit mte med Den Heilage Gud: "...skjn at eg erGud!"(46,11).
---
Borg-kyrkjap Litle-Sotra forpliktar:
"Verstill for Gud, mi sjel!
Fr hankjem mi von.
Einasthan er mitt fjell(!) og mi frelse;
han ermi borg,
eg skalikkje rikkast."(Sal.62, 6-7)
Og vi kan tenke p glassmaleriet med korset. P de 12apostlers syler.
Iintimasjonen til den frste radiogudstjenesten fra Foldneskirken den 26.augusti fjor ld det:
At kirkenligger p en fjellknaus minner oss p Golgataklippen med Jesu fullkomne forsoningsverk,og at Jesu Kristi Kirke er bygd p "apostlenes og profetenesgrunnvoll".(Ef.2,20) Uten denne grunnvollenblir det ingen fred og f: "Den som hrer...mine ord og gjr etterdem, han blir lik en klok mann som bygde huset sitt p fjell."(Matt.7,24)
I Likhet med nyekirken erda ogs Landro-Kyrkja i Nordre Fjell- med Trekanten og Firkanten i hy gradordentlige kirker. Her blir vi minnet p 7, fullkommenhetens tall. FraTrekanten kommer ogs Den Treene Guds herlighet ovenfra og fyller Kirken ogGuds Folk, samlet rundt de Hellige ting, Ordet, Badet og Bordet. S gjelder detKors-og krone-motivet fra Johannesevangeliet, over alteret, p trnet og pporten og endelig de levende steiner fra 1.Peter.
HerrensDag.
Det har vrt forpliktendefor meg vre prest i kirker med et slikt klart budskap. Og vre prest pkirkens gamle grunn. Presteembetet gr rett forsttt helt tilbake til bdeJesus og apostlene. Og med Ordets horn skal en rett prest blse tilomvendelse. Men ogs selv som Joel rope til Gud omredning. Og det vil jeg ved Guds Nde i Jesus Kristus fortsette med.Selv om kallet til omvendelse ofte kan se ut til havrt forgjeves.
Det har i det hele vrtforpliktende vre prest i dette prestegjeldet, ha blitt holdt fast her i 12r. Sammen med Guds Familie her i menigheten, i Nordre Fjell ha ftt leveunder Korset og Kronen. Mellom tap og seier, i kors og trengsel, men ogs iglede og takknemlighet til Ham som kalte til tjenesten. Jeg vil derfor ikke siat det har gtt opp og ned, men ned og opp!
Menforplktelsen er den samme for oss alle for oss alle, prest eller lek. Det erbare ved omvende oss vi kan unng Guds Dom. For Gudhar i Livets Bok-den himmelske harddisken-datafilerover alle vre synder, i gjerninger, tanker og ord, og forsmmelser.
Denne dagenmtes vi av et virkelig god-ord i prekenteksten. Men alts ikke uten videre.
Til kirke og tilMessefeiring kalles vi frst sammen bde av kirkeklokkens og Ordets horn.
S kalles vi til oppgjr.Til Guds manifestasjon i Den Hellige Messen av sin storhet og herlighet. Av atHan har skapt oss, holder oss oppe, og har frelst oss. Til Hans oppgjr medvre synder. I tanker, ord og gjerninger. Til Guds oppgjr med oss somenkeltpersoner, menighet, prestegjeld og kirke. For vr manglende omvendelsenr Gud grep inn med straff. Ikke for at Han ville oss vondt. Men fordi Hanelsker oss. For vr manglende tro p Ordet, p lftene om Lftets Land. Vikalles til tschuva, omvendelse til Ham, for Jesu Kristi skyld, Jesu blodsskyld. Og til forskjell fra den jdiske tradisjonen m vi si at det ikkehandler om tre grupper. Det blir et enten-eller. Enten kommer vi til Ham, ellerdet blir ingen frelse.
Nr vi n sitter undertrekanten, som minner oss p Den Treene Gud-
Hva er det som gjr at vimed teksten i dag tross alt ikke skal bli til skamme(2,26)
Det er det som ligger iNavnet. Guds Navn.
Jeg og ingen annen erHerren. Deres Gud.(Joel 2,27)
Det NT og den Herre Jesus Kristushar lrt oss at Han brer Guds Navn. Jeg er og Jeg er Han sier Han iJohannesevangeliet, slik som jeg har lrt dere mange, mange ganger. Og, frainkarnasjonsberetningen hos Matteus husker vi:
du skal gi Ham navnetJesus, for Han skal frelse sitt folk fra deres synder.(Matt.1,21b)
I Ham, Jeschua, HerrenFrelser, som Navnet betyr, er det at mitt folk skal aldri bli tilskamme.(2,27)
Derfor er det at
HerrensDag.
Jesus Messias kommersnart, og vil penbare seg for alle verdens folk, vteflekker p Klagemuren eller ei.
Men denne dagen
Jeg er hos Israel.(2,27a)
Idet Han roper:
Den som trster, laham komme til meg og drikke! Den som tror p meg, fra hans indre skal det, somSkriften har sagt, renne strmmer av levende vann. Dette sa han om den nd desom trodde p Ham skulle f.(Joh,7,37b-39a)
I den hellige eukjaristienskal vi spise og bli mette, prise Herren ogGuds navn.(2,26)
Kristus, som p Golgatagjorde fyldest for alle vre synder kommer her og n i realpresensen, i brdetsog vinens skikkelse handler Han underfullt med oss,(2,26)
For det erHerren som gjr storverk.(2,21)
Til re forFaderen, og Snnen, og Den Hellige nd, som var, er, og blir, EN Sann Gud, fraEvighet til Evighet! Amen.
svennam@hotmail.com