Latoss vedkjennast forsakinga og trua som vi d¿yper borna vŒre til!
Sliksa jeg til dere tidligere i gudstenesta og dere svarte:
ÇEGTRUR P GUD FADER, DEN ALLMEKTIGE, SOM SKAPTE HIMMEL OG JORD.È
Lutherhar forklart dette slik:
ÇEgtrur at Gud har skapt meg og alle andre skapningar. Han har gjeve meg kropp ogsjel,lekam,vit og alle sansar og held alt dette ved lag. Han gjev meg klede ogskor, mat og drikk, hus og heim, ektemake og born, Œker og fe og alt det egtreng frŒ dag til dag. Han verner meg mot all fare og vaktar meg mot alt vondt.Alt dette gjer Han berre av faderleg godhug og Guddommeleg miskunn, utan at eghar fortent det eller er verdigtil det. For alt dette skuldar eg Œ takka og lova Han, tena og lyda Han.È
VŒrFar i Himmelen er bŒde den som har skapt oss og den som holder alt oppe!
Han somhar gitt oss landet vŒrt, bygda vŒr, mat fra sj¿, vidde, fj¿s og mark, skolen,venner, hus, familie, denne nye dagen. S¿ndagen.
OgsŒ har han gitt oss sitt Hellige Ord! Dere 10-Œringer fŒr i dag hver deresflunkende nye Bibel!
For altdette skuldar eg Œ takka og lova Han, tena og lyda Han.È
Idag vil jeg ta dere med til Midt-¯sten, til Kapernaum ved Genesaretsj¿en I Nord-Israel.Der skal dere fŒ m¿te en mann som heter David.
Hvavar det? Det luktet godt!
De baktevisst br¿d pŒ bakeriet hos Josef rundt hj¿rnet. David, som lŒ pŒ sovematten sinkunne kjenne duften av nybakt br¿d. Br¿d, som broren Josef sikkert skulle selgeute pŒ gaten snart. Hm! NŒ begynte det forresten Œ lukte brent, men David kunneikke gj¿re noe med det. Han kunne ikke gŒ og ta br¿det ut av ovnen.
Imange Œr hadde han nemlig ligget her pŒ matten sin i hj¿rnet av dette rommet.Familien var blitt fattigere og fattigere. David hadde sett hvordan Salome,konen hans ble mer og mer lei seg. Hun mŒtte ta med barna og gŒ ut pŒ markeneog tjene penger til mat og kl¾r. Selv lŒ David nesten alltid alene i m¿rket herinne. Noen ganger bar de sengen hans ut i solskinnet. Da gjorde det godt Œligge og se opp mot himmelen.
Meni dag hadde David ikke sett noen av dem. Hvor kunne de v¾re? Hvor var konenhans og barna Rafael og Maria? Det pleide da ikke v¾re sŒ stille i huset. Da h¿rteDavid lyden av f¿tter som kom l¿pende.
"Jesuser kommet hjem igjen! " Fire av de beste vennene til David kom stormendeinn i rommet: Isak, Elisja, Daniel og Mikael. NŒ kjente de ogsŒ at det luktetbrent. Daniel l¿p bort til Josef og fikk tatt br¿det ut av ovnen.
Mikaelropte ivrig: "Jesus taler om Guds Rike borte I huset sitt! Alle i byen ergŒtt fra arbeidet for Œ h¿re Jesus tale. Det er kommet mange fra andre stederogsŒ! De skriftl¾rde og fariseere er her ogsŒ! De skal sjekke hva han stŒr for!Folk stŒr sŒ tett som appelsiner i en korg pŒ torget!"
F¿rDavid riktig kunne skj¿nne hva som hendte, hadde de fire mennene tatt sengenmellom seg. Den lamme mannen beveget seg ikke, og lŒ nesten som om han var d¿d.Men ¿ynene levde. De gl¿det av glede og forventning. For nŒ skulle han b¾restil Jesus!
Detvar jo ikke v¾rt mulig for ham Œ komme selv. For han var lam og kunne ikke r¿reseg i det hele tatt. David var fullstendig hjelpel¿s og mŒtte stelles som etlite barn.
Mendet var noe som var enda mer vondt, og det var syndene hans. I Israel l¾rte deat Gud tok det alvorlig nŒr mennesker ikke fulgte Hans Bud. I lange netterhadde den lamme derfor ligget i skinnet fra den lille oljelampen sin og tenkt pŒat han snart mŒtte stŒ fram for Gud med alle sine synder. Da ble David redd,slik at at han ikke fikk sove. Livet var virkelig blitt en plage, og hanfryktet ogsŒ for d¿den. BŒde kropp og sjel var syk.
Davidhadde heller ingen sjanser til Œ bli frisk. Han ble stelt godt, men ingen kunnegj¿re noe mer for ham enn det. Salome, Rafael og Maria- ja, og vennene tr¿stetham nok. men i grunnen betydde ikke det sŒ mye nŒr han tenkte pŒ hvor s¿rgeligalt var.
Detvar bare Jesus som kunne hjelpe ham, det var den lamme mannen blitt klar over.Men nΠvar Isak, Elisja, Daniel og Mikael pΠvei til Jesus med ham!
Derbar de ham forsiktig ut gjennom d¿ren. De l¿p langs de folketomme gatene, ogsengen svingte fram og tilbake. Da mennene n¾rmet seg huset til Jesus IKaigaten, sŒ de at det stod mange mennesker utenfor. De skubbet og dyttethverandre. Alle ville se hva som foregikk inne i huset. Ja, huset var virkelighelt fullt, og ved d¿ren var det virkelig trangt. Folk strakte hals for Œ fangeet blikk fra Jesus og h¿re et ord fra hans munn.
Dakom Isak, Elisja, Daniel og Mikael med den underlige b¿ren opp til huset. ÓDetnytter ikke-ikke tjans," sade som stod utenfor til mennene som kom b¾rende med den lamme vennen sin."Dere fŒr ikke presset en seng gjennom denne d¿ra. Ser dere ikke hvorfullt det er? Folk stŒr jo langt ut pŒ gaten.Ó Ingen ville slippe dem inn.
Vennenetil David sŒ skuffet pŒ hverandre. Hva skulle de gj¿re? De hadde bestemt segfor at David skulle fŒ m¿te Jesus. Skulle de snu og b¾re ham tilbake igjen ?Nei, det kom ikke pŒ tale. For enhver pris mŒtte de fŒ ham i forbindelse med Jesus!
Merkunne de ikke gj¿re, men de var sikre pŒ at nŒr de f¿rst fikk bŒret David tilHerren, til Jesus, sŒ ville han fŒ hjelp, og alt ville bli bra.
SŒforsiktig de kunne, bar de David opp den bratte trappen pŒ utsiden av huset.Det bestod av noen fŒ bjelker som var satt inn i yttermurene. Med masse strevfikk de opp sengen med den syke. De la David forsiktig ned pŒ det flate taketog sŒ seg rundt. Det skulle ikke v¾re sŒ vanskelig Œ fŒ laget et hull. Taketvar laget av et tynt lag jord ¿verst som var trampet pŒ og t¿rket, og under derlŒ palmeblader pŒ bjelker, laget av kvister. Her og der lŒ det steiner somskulle holde kvistene pŒ plass.
Dekunne h¿re Jesu stemme, sŒ n¾r var de ham. NŒ br¿t de hull i taket, gjennomjordlaget, bladene, kvister og steiner, og der... der fikk de se Messias! Snarthadde de en Œpning sŒ stor at det holdt. De var like over Jesus. Mennene bandtet tau i hvert av de fire hj¿rnene av sengen. Forsiktig lot de sin syke oglamme venn David gli ned foran Jesus.
Folksom stod rundt Jesus, sŒ forbauset opp, men l¿p sŒ unna. For jord, kvister ogen stein raste ned over hodene pŒ dem. tte ¿yne, som var r¿de, svette ogforventningsfulle tittet ned gjennom Œpningen. Sengen ble stŒende foran Jesu f¿tter.
Folkvar veldig spent. Dette var litt av en opplevelse. Noen lo. Men mange var litturolige ogsŒ. Disiplene og Maria, Jesu Mor hvisket seg i mellom: Hva vil Jesusgj¿re? Noen av de andre tenkte at Han sikkert ville bli sinna. Forsiktig alleenda mer bakover, slik at det skulle bli plass.
Jesusog den lamme David sŒ pŒ hverandre. SŒ vendte Jesus ansiktet oppover, mot firevarme, ivrige ansikter. De ventet bare pŒ at Jesus skulle gj¿re vennen deresfrisk igjen.
Jesussmilte til dem. "Dere har en sterk tro," sa han og sŒ igjen ned pŒden lamme mannen: "S¿nn, dine synder er tilgitt."
Ordeneslo ned i forsamlingen. Folk kunne se at det gikk som et lysstreif overansiktet til David. De skriftl¾rde og fariseerne ble forskrekket og rasende. DesŒ ikke at den lidende mannens ¿yne plutselig strŒlte opp i overstr¿mmendeglede. "Hvordan kunne han si slikt? Han spotter Gud! Det er bare Gud somkan tilgi synder."
JesussŒ pŒ dem, og nŒ viste det seg at han kjente tankene deres like godt som om dehadde sagt hva de mente."H¿r! " sa han og snudde seg rolig mot dem."Hvorfor har dere slike dumme tanker? Hva er lettest Œ si til den lamme,enten: Dine synder er deg tilgitt, eller: StŒ opp, ta sengen din og gŒ?"
Detidde, forlegne og forvirret. NΠviste Jesus dem at han slett ikke var noenbedrager, men at han alltid talte sant.
ÓMenforat dere skal vite at Menneskes¿nnen har fullmakt pŒ jorden til Œ tilgisynderÓ, sa han mens han snuddehan seg mot David som lŒ pŒ golvet:
Jesussnakket med myndighet. Den kraftige stemmen kunne h¿res over hele huset, ja,hele Kaigaten i Kapernaum. Folk sŒ pŒ hverandre. Hvem var egentlig dennemannen? Og den lamme, som ikke pŒ lenge, lenge haddekunnet r¿re seg det aller minste, kom seg sakte, med forsiktigebevegelser pŒ beina. David sŒ rett pŒ Jesus. Detvar mange Œr siden han hadde rettet ryggen. SŒ b¿yde han seg, rullet sammensovematten, gikk ut og tok fatt pŒ hjemveien, sunn ogsterk. Vennene til David: Isak, Elisja, Danielog Mikael l¿p ned fra taket og fulgte etter.
Det gjordeogsŒ Salome, Rafael og lille Maria. De skj¿nte ingenting!
Folktrakk seg tilbake og gjorde plass. Forundret, ja, de var nesten litt redd da desŒ pŒ at David, vennene og familien gikk. David bar sengen over skulderen, ogdanset av glede pŒ veien. De skriftl¾rde fulgte ham ogsŒ med ¿ynene, men de vŒgetikke Œ si mer til Jesus. De mŒtte erkjenne at en veldig makt var til stede.
Omhan kunne helbrede en lam pŒ et ¿yeblikk, hadde han da ikke ogsŒ makt til Œtilgi synder?
Varhan Messias, Guds S¿nn? Ja, Han mŒtte visst kanskje v¾re det, sa de inne i seg.Men vŒgde ikke Œ si det Œpent. Detvar ikke han som hadde spottet Gud, men det var de som hadde gjort det med sintvil og vantro.
Jesushadde grepet inn i Davids, og familiens, i vennenes liv!
Herrenhadde tilgitt ham syndene hans, helbredet ham.
Alle ihuset til Jesus, i Kaigaten og i hele Kapernaum ropteh¿yt av glede. De priste Gud og sa til hverandre: "I dag har vi sett det helt utrolige!Ó
MenDavid snudde seg til vennene sine: Isak, Elisja, Daniel og Mikael.
Laoss oppsummere:
Idag har vi h¿rt at
Jesusser den som kommer til Ham:
ÇDŒJesus sŒg trua deira,È(2,5)
stŒrdet.
Mendet stŒr ikke noe om verken tro eller Œ forstŒ. Om f¿lelser eller noen frommereligi¿se fakter.
Detsto bare:
ÇDŒJesus sŒg trua deira.È(2,5)
Ogdet stŒr at de kom til Jesus med den lamme. Men da mŒ troen v¾re Œ b¾re! B¾reseg selv og andre til Jesus.
Detgjelder ikke bare den lamme, men ogsŒ de 4. Selv om de ikke sier et ord. Selvom de bare Òtitter inn,Ó til Herren.
BŒdevi som er kommet til kirken, og dere som b¾rer barn til dŒpen i dag likner pŒde 4 som bar sin venn til Jesus.
Huskda hva vi har h¿rt i dag:
Jesustar i mot den som kommer til Ham.
OgHan b¿yer seg ned til den som kommer.
Haner nemlig ÇMenneskesonen(som)har makt pŒ jorda til Œ tilgje synder.È(2,10)
Erdet ikke fint at det stŒr:
ÒOg notalar han til den lammeÓ:(2,10)
Idag vender Jesus seg til deg og meg.
Vih¿rer gjenklangen fra det gamle profetordet i Jesajaboken, som f¿rste gang bletalt til et pr¿vet folk som var I fangenskap:
ÒOg no,sŒ seier Herren,
Laoss f¿lge Abraham, troens far, Isak, Elisja, Daniel og Mikael,
Til®re for Faderen og Sonen og Den Heilage Ande, som var, er og vere skal, EINsann Gud, frŒ ¾ve til ¾ve. Amen.
Og:
BillederFra Jesu Liv, Mary Miller, 56 Billeder Av Harold Copping Tekst Av H. E. Wisl¿ffLutherstiftelsen Made And Printed In Great Britain By William Clowes And SonsLimited London And Beccles
Og:
Anne DeVries Bibelen Forteller Illustrert Av Herm F Schaefer Til Norsk Ved OddvarNilsen, Filadelfiaforlaget Oslo 1964
Og:
BarnasBibelbok(The Encyclopedia Of Bible Stories), Scripture Union
Forfatter:Jenny Robertson Illustrasjoner: Gordon King Gjenfortalt PŒ Norsk: Karin Reitan© Text & Illustrations/Co-Edition Arrangement: Angus Hudson Ltd, London1983. Made And Printed In GreatBritain By Purnell And Sons (Book Production) Ltd-. Member Of The Bpcc Group,Paulton. Bristol © Norway Lunde Forlag Og Bokhandel A/S Oslo Oversettelse:Karin Reitan ISBN 82-520-4088-8 1-3. Opplag 1976-1984)