Messe ved Prostisamling

Åp. 3,1-6

Sardes.

I

Den kirkelige tradisjonenforteller at Apostelen Johannes på sine gamle dager var Biskop i Efesos, og tokansvar for Guds Mor Maria på hennes eldre dager. Men det var tøffe omgivelser:Her ble det gått håndfast til verks mot dem som ikke ville vise ærbødighet foravgudsbildet, og blant dem var de kristne.

Johannes ble deportert tilslavearbeid på Patmos som straff. Han kunne ikke bøye seg! Han hadde jo værtinne i den tomme graven på Påskemorgen, og sett «linklærne som lå der, ogkledet som Jesus hadde hatt over hodet, (ligge)...sammenrullet på et sted forseg selv,»(Joh.20, 6c+7ac)

Så viste det seg at Jesusikke hadde glemt Johannes. En søndag morgen kom Herren til ham:

«Jeg vendte meg for å seham som talte til meg. Da så jeg sju lysestaker av gull, og midt mellomlysestakene en som var lik en menneskesønn, kledd i fotsid kjortel og med etbelte av gull om brystet. Hans hode og hår var hvitt som hvit ull eller somsnø, og øynene som flammende ild; føttene var som bronse glødet i en ovn, ogrøsten lød som bruset av veldige vannmasser.I sin høyre hånd holdt han sjustjerner, og fra hans munn gikk det ut et skarpt, tveegget sverd. Ansiktet varsom solen, når den skinner i all sin kraft.»(1,12-16)

Så gav Jesus BiskopenJohannes Åpenbaring, med sjusendebrev.

De sju lysestakene som Jesusstår midt i blant, var de menighetene i Lille-Asia som sendebreveneer skrevet til, men også Guds apostoliske Kirke til alle tider, for 7 erfullkommenhetens tall, sammensatt av Guds tall, 3, og verdens tall, 4.(1,20)

II

Dagens brev er altså skrevettil menigheten i Sardes.

Dere har vel hørt om kongKrøsus! Altså den kongen som var så fryktelig rik! Sardes var hovedstaden inettopp Krøsus sitt rike, som het Lydia.

Sardes er en ruinby i dag.Men byen lå øst for Smyrna, dagens Izmir ved Egeerhavskysten, i nærheten avbyen Salihili.

La oss se på teksten.

Det står:

«Dette sier han som harde sju Guds ånder og de sju stjerner:»(3,1)

Jesus har de sju Guds ånder.Merkelig uttrykk. Hva skal det bety?

Jo, vi må til begynnelsen avJohannes Åpenbaring:

«Nåde være med dere ogfred fra ham som er og som var og som kommer, og fra de sju ånder som står forhans trone,...»(1,4b)

På slutten av hvert brev finnesdessuten en alvorlig oppfordring fra Jesus til å lytte til Åndens tale tilmenigheten:

«Den som har ører, hørhva Ånden sier til menigheten!»(Åp.2,7a)

Meningen er:

Den Hellige Ånd er Jesuhåndlanger. Han garanterer for at brevets innhold er sant, og at det virkelighar Jesus som avsender.

Hva så med sjustjernen?

Jesus viser igjen tilbake til synet Johannes fikkav Ham den merkelige søndagsmorgenen på Patmos. Vi husker at når Jesus holdersju stjerner i sin hånd, betydde dette englene for menighetene, eller deresprester.

Da jeg var prest i Bud, fantjeg en dag på prestegårdsloftet et nesten tre hundre år gammelt brev frasoknepresten i Veøy, Tomas von Westen, til presten ute i Bud, Peder Strøm.

Disse to var med i en gruppepå sju prester i Romsdal og på Nordmøre som gikk sammen om å be og arbeide forat Kirken måtte fornyes. DeHenvendte seg bl.a. til Kongen i København. Sjustjernen het den, og hentetnavnet sitt fra dette stedet i Bibelen. På 80-tallet forsøkte noen av presteneI Møre å fornye visjonen, med presteordenen Stella Maris: ”Havets stjerne.”

En rett prest må holdes fasthos Jesus, Hans Ord, det Han har bestemt, og apostlene vitner om. Og en rettprest skal få være trygg på å få være i Hans hånd.

III

Teksten fortsetter i sterke ordelag:

Han sier: «Jeg vet omdine gjerninger..»(3,1)

Hva skal det bety?

I sendebrevene begynneralltid det egentlige brevinnholdet med et slikt «Jeg vet»(3,1).Det som Jesus vet om hos mottakerne, kan føre til at de som får brevet skjønnerat de må ordne opp i ting som ikke er som de skulle være. Det er veldig klart idagens brev. Men også i dag vet Jesus at noen er i stor nød og trenger trøst.

For teksten vil være enlyskaster. Jeg ser for meg en mørk vei uten veilys og lavt skydekke. Du skutterdeg, og løper helst for å se utelyset på huset eller på garasjen fortest mulig,og for å komme raskt inn i lys og varme.

Men det ser ut sommenigheten i Sardes likte mørket.

I navnet var det en kristenmenighet, den hadde til og med navn av å være en levende menighet. Men detstemte ikke.

Byen Sardes hadde enskytsgudinne. Kybele, eller ”den store mor”. Presset for å delta i densex-fikserte dyrkelsen av henne var sterkt.

Den kristne menigheten ibyen var bare en liten gruppe, og det var tøft å bekjenne at en trodde på Jesus. Så det var lett å gi etter.

Klart det også var fristendeå tenke at det å være kristen måtte kunne kombineres med en fri holdning tilsex.

IV

Men slik vil Jesus ikke hadet.

Vi kan sammenlikne med en bilsom er nær ved å bli sendt til Rådalen, defekt klutsj, toppakning, nærgjennomrustet i alle skjermer, men likevel er den nylakkert, og ser ut som etglis.

Men en gjennomgåenderestaurering ved hjelp av fagkunnskap, omsorgsfullt håndverk, og nye deler kanredde den fra vrakhaugen.

Slik var det også i Sardes.

«Husk hvordan du tok imot og hørte! Hold derfor fast, og vend om!»(3,3a)

Når jeg leser denne tekstenmå jeg også tenke på det å være i livsfare på sjøen.

En båt er i havsnød. Detsendes ut SOS i morse, gjerne, eller på telefoni: Mayday, Mayday, Mayday.

Kanskje mannskapet ligger påredningsflåter eller til og med i sjøen.

Så kommerredningshelikopteret, Sea King’en. En kraftig lyskaster sveiper overulykkesstedet. Heisen senkes fra helikopteret, og en dyktig redningsmann gripertak, fester selen, heisen går opp igjen. Reddet!

Slik er brevet til Sardesment. Jesus står som redningsmannen I helikopterdøren, eller en omsorgsfullmekaniker, som vil bringe mennesker inn på fast grunn, og som vil sette alt irett stand.

V

Så om hvite klær:

«...i Sardes(var det)noen få som ikke har sølt til klærne sine,» sier Jesus i teksten, «og de skal følge med meg i hvite klær, for deer verdige til det.»(3,4)

Bildet som ligger bak her errikt, med mange sider.

Romerne hadde et festantrekksom hette toga.

Det var hvitt, og dekketpersonen helt. Dette bar en om en virkelig skulle være fin, som påhøytidsdager, og når en gikk en i triumftog etter en militær seier.

Men i Johannes Åpenbaring erdet først og fremst Himmelens farge.

Vi har allerede hørt omJesus at da Han møtte Johannes, var «Hans hode og hår (var) hvitt som hvitull eller som snø,...»(1,14)

I Narnia-boken:«Reisen tildet ytterste hav,» av C.S.Lewis, får barna Lucy, Edmund, og Eustace se et synsom ligner på det Johannes fikk se på Patmos:

«...(det) var noe som varså hvitt at de knapt klarte å se på det .... De gikk videre og oppdaget at detvar et Lam.

På slutten av Åpenbaringenstår det om at Johannes også fikk se synet av en rytter på en hvit hest:

«Hans øyne er somflammende ild, og på hodet har han mange kroner, og han bærer en innskrift medet navn som bare han selv kjenner....og hans navn er «Guds Ord.»(19,12+13b)

Men det som nok mest av altskal få oss til å forstå hva det handler om, må vi til kap.7 i Åpenbaringen forå finne:

«Deretter så jeg en skareså stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, av alle folk ogtungemål. De stod foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper og medpalmegrener i hendene... En av de eldste tok da ordet og spurte meg: «Disse somer kledd i hvite kapper, hvem er de, og hvor kommer de fra?» «Herre,» svartejeg, Du vet det.» Da sa Jesus til meg: «Dette er de som er kommet ut av denstore trengsel, og som har vasket sine klær og gjort dem hvite i Lammetsblod.»(Åp.7,9+13-14)

VI

Presten går kledd i hvitt.Dåpsbarna går kledd i hvitt. Konfirmantene går kledd i hvitt. Ikke sjelden gårbåde brud og brudgom kledd i hvitt. Ofte kles de døde i hvite klær.

Meningen bak forklarer Paulus:

«Alle dere som er døpttil Kristus, har kledd dere i Kristus.» (Gal.3,27)

Jesu hvite og rene draktvant Han for oss på korset, da Han døde for våre synder. Det å «vaske. sineklær og (få) gjort dem hvite iLammets blod,»(Åp.7,14) betyr å taimot Jesus som sin Frelser.

Når Jesus kommer inn i livetvårt skjer det at tilgivelsen for alle våre synder blir kledd utenpå våresynder mot Gud og mennesker, slik at Gud ikke ser det vi har tenkt, sagt oggjort galt.

Istedet ser Han på Jesu fullkomneverk på Golgata.

Det er meningen med denprestekjolen som presten bærer, enten det er alba eller messeskjorte. Men deter også Guds mening med livet vårt å «kle seg» slik. For oss alle.

VII

Den siste delen avbrevet, har et løfte til «Den som seirer»...(3,5a) Det står nemlig at «Den som seirer, skal blikledd i hvitt.»(3,5a) Her vrir Jesusbildet. Vi skal leve i Jesu hvitedrakt. I syndenes forlatelse. Men, «...den som seirer,» skal også få en seiersdrakt i Himmelen.

Men disse to draktene avhvite klær er av samme stoff! DenJesus som tok imot oss i dåpens sakrament, og som her i dag kaller oss til å «vaskedine klær og gjøre dem hvite i Lammets blod,»(Åp.7,14) står også klar til å ta imot oss med seiersdrakten,med laurbærkransen når du krysser målstreken.

For Han vil ha deg og meghjem til Himmelen! La oss derfor be om og arbeide for at vi må bli bevart hosJesus. At vi ikke bare bærer den hvite drakten i dag, men i hele livet, og iall evighet. Det er ikke selvsagt.

For som de kristne i Sardesstår vi under et veldig press fra en verden som vil ha kristendom påbilligsalg, og tror det går an å putte Gud i lommen.

Men når vi ber Jesus om atvi må bli bevart hos Ham gjelder løftet også oss:

Jesus « (vil) aldristryke våre navn ut av livets bok, men kjennes ved våre navn for sin Far oghans engler.»(3,5)

Til Ære for Faderen, vedSonen, og Den Heilage Ande, som var er, og vera skal, EIN Sann Gud, frå Æve tilÆve!

svennam@hotmail.com