KristiForklaringsdag II

Joh.17,1-8

H¿gmesse

Foldneskyrkje

150204

Avskilsgudsteneste

 

Salmar:

 

0150 Inngang

917 Hovedsalme

101 Salme f preika

-----

SB 116 O Store Gud Salme e preika

952 Fredslitaniet

202 Offertorium

059, 375, 083(tone:444), 064Kommunion

604 Utgang

 

Lesetekster:

 

2.Mos.3,1-6

2.Pet.1,16-18

 

SkelligMichael.

 

I

 

Skellig Michael.

 

En tur til Irland, vŒrtbroderfolk i s¿rvest kan anbefales. Og kanskje s¾rlig til ÓGaeltachtÓ, de irskeomrŒdene, som Co.Kerry. Her har vi mye Œ l¾re om vŒre menneskelige og Œndeliger¿tter. Vi kan fly Ryanair fra Haugesund til London-Stansted, skifte der, ogreise til Kerry airport mellom Killarney og Tralee. Rundturen ÓRing of KerryÓer et mulig reisemŒl. La oss sŒ stoppe i landsbyen Waterville.

 

Herfra rodde 12 munkerledet av St.Fion‡n(Finone) en dagi 588 i skinnbŒt 12 kilometer over et farlig havstykke til Skellig-¿yene. PŒden bratte klippe¿ya Skellig Michael skulle munkene med etterkommere komme til Œbe og arbeide i de neste 634 Œr.

 

Munkene mŒha v¾rt ganske spreke, for det er 640 sv¾rt bratte trinn opp til klosteret, sombl.a bestŒr av et i¿ynefallende steinkors, to kirker der man feiret messer, ogbad tideb¿nner flere ganger for dagen, endel bikubelignende hytter, en fellesavdeling,og en kirkegŒrd. Som le ble satt opp en mur, et sinnrikt system samletregnvann, mens maten kom fra sj¿mat og vilt, og gŒrder pŒ fastlandet.

 

II

 

SkelligMichael.

 

En crazy,keltisk trang til Œ s¿ke Gud, og kjempe mot elementene, den onde og seg selv pŒstupet, blant skinn, lyng, og stein. Absolutt Ódet ville vestenÓ i  Œndelig forstand. St. Finion(Finone)  med disiplers eksempel kolliderer med vŒr fornuft ogmakelighet i aller h¿yeste grad. Skellig Michael er selvsagt en helt umuliglokalisering for kristen-og kirkeliv etter vŒr mŒlestokk. Da den katolskekirken kom til Irland mange hundreŒr senere, ble da ogsŒ klosteret nedlagt, ogflyttet til Ballinskelligs pŒ fastlandet.

 

Men her erlikevel noe Œ l¾re: Skellig betyr klippe pŒ irsk. Og Michael er erkeengelens navn Mikael, ogbetyr:

 

Hvem ersom Gud?

 

Klippen Hvem er somGud.

 

Gjennom alle Œrene iFjell prestegjeld har jeg holdt fremfor dere Den Tre-Ene Guds storhet ogherlighet, og kalt dere til Œ bygge deres liv pŒ klippen: Nemlig pŒ profetenesog apostlenes vitnesbyrd om forsoningen, Jesu stedfortredende d¿d pŒ Golgatafor vŒr synd og skyld, og Hans seier over verden og den onde. Men mange gangerhar jeg ogsŒ kalt dere til et kristenliv og kirkeliv i overensstemmelse med detsanne apostelordet.

 

Slik blirdet ogsŒ i dag.

 

Matteusevangeliets16.kapittel forteller at ved ÓÉC¾sarea Filippi, spurte Jesus sine disipler:ÇHvem sier folk at Menneskes¿nnen er?È Det kom flere forslag, men Jesus ville vite hva de 12mente: ÇOg dere,È spurte han, Çhvem sier dere at jeg er?È Det var da Peter svarte: ÇDu erMessias, den levende Guds S¿nn.È Jesus slo da fast at denne bekjennelsen kunne Peter bare hafŒtt fra Gud selv. SŒ gav han Peter et ufattelig og grensesprengende oppdrag: ÓDuer Peter; pŒ denne klippe vil jeg bygge min kirke, og d¿dsrikets porter skalikke fŒ makt over den.Ó

 

I dagens tekst er detJesus selv som avlegger bekjennelsen:

 

ÓJeg har Œpenbart dittnavn for de mennesker du gav meg fra verden. De var dine, og du gav meg dem, ogde har holdt fast pŒ ditt ord.Ó(17,6)

 

GudsFolk. Ordet. Navnet.

 

Dette blirsamtidig disposisjonen for dagens preken.

 

III

 

Hvem er som Gud-del I:Guds Folk.

 

De som steller med trosl¾rehar fors¿kt Œ romme Kristi person i guddommen i tre embeter:

 

Profet

Konge

Prest

 

Det gjelder f¿rst detsiste i dag, og det er s¾rlig Hebreerbrevet som gir oss forstŒelse av densaken.

 

15 Forvi har ikke en ¿versteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vŒr svakhet,men en som er pr¿vet i alt pŒ samme mŒte som vi, men uten synd (4,15)

 

24ÉJesus har et prested¿mme som ikke tar slutt, fordi han er og blir til evigtid. 25 Derfor kan han ogsŒ fullt og helt frelse dem som kommer til Gud vedham, fordi han alltid lever og gŒr i forb¿nn for dem.

26 Ja, en slik ¿versteprestvar det vi mŒtte ha: hellig, god og ren, skilt ut fra syndere og opph¿yd overhimlene. 27 Han trenger ikke, slik som andre ¿versteprester, Œ b¾re fram offerhver dag, f¿rst for sine egne og dernest for hele folkets synder. Offeret harhan bŒret fram Žn gang for alle da han ofret seg selv.(7,24-27)

 

Men ogsŒ i dagensevangelium ser vi det tydelig.

 

1 Far, timen er kommet.La din S¿nn bli forherliget, sŒ S¿nnen kan forherlige deg.(17,1b)

 

Begge de to viktigeuttrykkene her. ÓHerlighetÓ og ÓTimeÓ rommer samme sak.

 

Guds herlighet er Hans evige og strŒlende vesen, sŒ lysende ogklart at ingen av oss kan fatte det. Guds hellighet er tett pŒ, og fŒr os til Œ tenke pŒ en lyskastersom er rettet mot, og inn i den enkelte av oss, slik at ingenting er skjult forHam, og ingen synd og urett i tanker, ord, gjerninger og fors¿mmelser kanunnslippe Ham. Men dette har ogsŒ en grunn, stort og ubegripelig for vŒrfornuft er det. Da Adam i fallet f¿rste gang br¿t med Guds vilje, ble vi stŒendemed ryggen mot Gud alle mann. Men sŒ har Gud i sin visdom og kj¾rlighet sett atdette fikser ingen av oss. Vi klarer ikke Œ omvende oss selv.

 

Derfor er timen kommet. Gud er steget inn i verden i S¿nnen JesusKristus for Œ ordne saken. Men f¿rst er forsoningen et oppgj¿r i Gud. PŒGolgata er det Gud Faderen som ofrer Gud S¿nnen. Dagens tekst, som er hentetfra det vi ofte kaller ÓJesu ¿versteprestelige b¿nnÓ, er et enestŒende glimtfra en indre samtale i Gud om det som skal skje noen timer etterpŒ, og er enoppfyllelse av Jesaja 53:

 

Ó4Sannelig, vŒre sykdommer tok han pŒ seg,

        ogvŒre smerter bar han.

        Vitrodde han var blitt rammet,

        slŒttav Gud og plaget.

    5 Men han ble sŒretfor vŒre overtredelser

        ogknust for vŒre misgjerninger.

        StraffenlŒ pŒ ham for at vi skulle ha fred,

        vedhans sŒr har vi fŒtt legedom.

    6 Vi f—r alle vill somsauer,

        vivendte oss hver sin vei.

        Menskylden som vi alle hadde,

        lotHerren ramme ham.

    7 Han ble mishandlet,men bar det ydmykt;

        hanŒpnet ikke sin munn,

        liklammet som f¿res bort for Œ slaktes,

        liksauen som tier nŒr den klippes.

        HanŒpnet ikke sin munn.Ó(Jes.53.4-7)

 

I de siste dagene har vi h¿rtom et bilde som ikke kunne stilles ut i en kirke pŒ Nordvestlandet.Begrunnelsen skal v¾re at det pŒtenkte motivet, at Abraham skal til Œ l¿ftekniven for Œ ofre s¿nnen Isak pŒ Moria berg, er for sterkt for de yngste.

 

Men nŒ taler altsŒ GudsOrd akkurat sŒ gruoppvekkende i 1.Mos.22.

 

Selvsagt er det rett atdet er et sterkt motiv. Ikke bare for de yngste, men ogsŒ for oss som ervoksne. Selv om media bringer inn liknende hendelser i stuene vŒre nesten hvereneste dag.

 

Hendelsen med Abraham ogIsak kan bare forstŒs ut fra det som skjedde mellom Faderen og S¿nnen f¿rGolgata.

 

I Abrahams tilfelle grepda ogsŒ Gud inn:

 

ÓDa ropteHerrens engel til ham fra himmelen og sa: ÇAbraham, Abraham!È Og han svarte: ÇJa,her er jeg.È 12 Da sa engelen: ÇLegg ikke hŒnd pŒgutten og gj¿r ham ikke noe! For nŒ vet jeg at du frykter Gud, siden du ikkeengang sparte din eneste s¿nn for meg.È 13 Da Abraham sŒ opp, fikk han ¿ye pŒen v¾r som hang fast etter hornene i et kjerr like bak ham. Da gikk han bort ogtok v¾ren og ofret den som brennoffer istedenfor s¿nnen sin.Ó(1.Mos.22,11-13)

 

Men i Jesutilfelle var det ikke noe annet offer som kunne holde enn Ham selv:

 

Ó16 For sŒ h¿yt har Gudelsket verden at han gav sin S¿nn, den enbŒrne, for at hver den som tror pŒham, ikke skal gŒ fortapt, men ha evig liv. 17 Gud sendte ikke sin S¿nn tilverden for Œ d¿mme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. 18 Densom tror pŒ ham, blir ikke d¿mt. Den som ikke tror, er allerede d¿mt, fordi hanikke har trodd pŒ Guds enbŒrne S¿nns navn. 19 Og dette er dommen, at lyset erkommet til verden, og menneskene elsket m¿rket h¿yere enn lyset, fordi deresgjerninger var onde. Ó(Joh.3,16)

 

Den som tror pŒ ham,blir ikke d¿mt.

 

Tydelig ser vi i dagenstekst at vi som tror pŒ Jesus er tatt ut av verden med Ham som virkemiddel. ForKristi skyld, sier vi gjerne.

 

Jesus ville bygge enkirke, for Œ redde oss fra dommen, og f¿re oss hjem til himmelen ved seg.Ordetkirke kommer av kuriakh, det som tilh¿rer Herren, eller gitt Ham, som dagensevangelium kaller det. Her tenker Jesus pŒ noe annet enn menneskelige byggverkog institusjoner.  Det handler omet folk, et ekklhsia som er utkalt fra, og annerledes enn verden, innviet tilGud, som tror pŒ en levende Herre og Frelser, og lever av Hans n¾rv¾r i Ord ogSakrament.

 

De lutherskekirkereformatorene bekjente i Augsburg 1530:

 

ÇÉkirkener forsamlingen av de hellige, der evangeliet blir l¾rt rent og sakramenteneforvaltet rett.È (CA art. VII)

 

IV

 

Hvem er som Gud-del II:Guds Ord.

 

Iskapelsesberetningen heter det:

 

ÓIbegynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.  2 Jorden var ¿de og tom, og m¿rke lŒ over havdypet. Men Gudsnd svevet over vannet.  3Da sa Gud: ÇDet bli lys!È Og det ble lys.Ó(1.Mos.1.1-3)

 

I starten avJohannesevangeliet stŒr det sŒ om Jesus:

 

ÓIbegynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.  2 Han var i begynnelsen hos Gud.  3 Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt tilav alt som er til.  4 I ham var liv, og livet var menneskenes lys.Ó(Joh.1,1-4)

 

Tanken er atmed Jesu komme kommer det en ny skapelse. Igjen klinger tanken om Guds Folkmed, men nŒ legger vi vekten pŒ Guds Ord som et skaperord, som skaper det detnevner.

 

For sist s¿ndag,pŒ SŒmannss¿ndagen, ble vi minnet pŒ at dette Ordet kommer fra Guds egen munn:

 

ÓÉmittord,

detsom gŒr ut av min munn.

Detvender ikke tomt tilbake til meg,

menutf¿rer det jeg vil,

og fullf¿rerdet jeg sender det til.Ó(Jes.55,11)

 

Jesus villebygge en kirke, sa vi. Og det gj¿r han ved Ordet fra sin egen munn,skaperordet, som er gitt videre til oss av profeter og apostler. Og derfragjennom skr¿pelige vitner. I denne prekenen har jeg alt vist til mitt kall tildere gjennom Œrene til Œ bygge deres livpŒ denne klippen, slik ogsŒ Foldneskirken minner oss pŒ. Men da er alt som heter kristendom og kirke totalt avhengig av Œbygge pŒ denne grunnvollen. Selv om vi frast¿tes, selv om vi ikke forstŒr, selvom vi undrer oss over det Gud har sagt i sitt Ord. Men da fŒr vi bare tenke atHerren er visere og vet mer enn vi kan skj¿nne. For Gud taler sant! Dettesvarer til at Kristus er profet, Hans profetiske embete:

 

ÓSŒ kom han og forkyntedet gode budskap om fred, for dere som var langt borte, og for dem som var n¾r.18 Gjennom ham har vi begge i Žn nd adgang til Faderen. 19 AltsŒ er dere ikkelenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og tilh¿rerGuds familie. 20 Dere er bygd opp pŒ apostlenes og profetenes grunnvoll, men hj¿rnesteinener Kristus Jesus selv. 21 Han holder hele bygningen sammen, sŒ den i Herrenvokser til et hellig tempel, 22 og gjennom ham blir ogsŒ dere bygd opp til enbolig for Gud i nden.Ó(Ef.2,17-22)

 

IV

 

Hvem er som Gud-delIII: Guds Navn.

 

 I hele Jesu ¿verstepresteligeb¿nn har Han tre henvisninger til at Faderen har gitt S¿nnen sitt Navn:

 

6 Jeg har Œpenbart dittnavn for de mennesker du gav meg fra verden. De var dine, og du gav meg dem, ogde har holdt fast pŒ ditt ord.   11 Jeg blir ikke lenger i verden, men deer i verden, og jeg gŒr til deg. Hellige Far, bevar dem i ditt navn, det navndu har gitt meg, sŒ de kan v¾re ett, likesom vi er ett. 12 Da jeg var hos dem,bevarte jeg dem i ditt navn, det navn du har gitt meg. Jeg voktet dem, og ingenav dem gikk fortapt, uten den ene som h¿rte fortapelsen til, sŒ Skriften skullebli oppfylt. 26 Jeg har kunngjort dem ditt navn og skal gj¿re det igjen, for atden kj¾rlighet du har hatt til meg, kan v¾re i dem, og jeg selv kan v¾re idem.(Joh.17,6;11-12; 26)

 

I Johannesevangeliets foregŒende kapitler har Jesussju ganger brukt Guds Navn "Jeg ER" om seg selv:

 

ÒJeg ER Livets Br¿d,(6,35) ...Verdens Lys,(8,12)...D¿ren,(10,7) ...Den Gode Hyrde,(10,11) ...Oppstandelsen og Livet,(11,15)...Veien, Sannheten og Livet,(14,6) ...Vintreet.(15,5)Ó

 

Alle sju viser tilbake til Guds proklamasjon av sittNavn for Moses ved tornebusken: ÒJeg ER den Jeg ER.Ó(2.Mos.3,14) Detteminner oss pŒ Jesu tredje embete: Hans kongegjerning:

 

ÓÉJesus Kristus, (er)det troverdige vitne, den f¿rstef¿dte avde d¿de og herren over jordens konger. Han som elsker oss og har fridd oss fravŒre synder med sitt blod,  6 og som har gjort oss til et kongerike, tilprester for Gud, sin Far.Ó(p.1,5b-6a)

 

NŒr Jesus i dag sier at Faderen "har gittS¿nnen makt over alt som heter menneske, for at Han skal gi evig liv til allesom du har gitt ham,"(17,2) henger det nettopp tettsammen med at Jesus "ER Veien, Sannheten og Livet".(14,6)

 

Her kommer et av tekstens, og Bibelens aller mestsentrale vers:

 

"Dette er det evige liv, at de kjenner deg,den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus."(17,3)

 

Det evige liv er etter Jesu Ord i dag ikke noe som erskj¿vet ut i en fjern fremtid, eller noe som bare begynner etter d¿den. Her er ikkegrunnlag for noen reinkarnasjonstanke, eller forestilling om at etter d¿den eralt slutt.

 

Nei, det evige liv bestŒr i Œ kjenne Gud gjennomJesus! Og det er noe som kan begynne her og nŒ. I dag!

 

NŒr du kjenner Jesus, sŒ fŒr du ikke bare et evig liv,som holder i livet, d¿den og evigheten, nei, du blir tatt inn blant Jesuvenner, i Kristi Kirke, kalt ut "fra verden".(17,6)

 

 

V

 

Skellig Michael.

 

Klippen Hvem er somGud.

 

Allerede 100 Œr f¿rSt.Fion‡n(Finone) og hansmunkeorden ble Irland evangelisert av misjonsbiskopen St.Patrick, som byggetmange kirker og klostre. Hvem brakte evangeliet til ham?

 

Kanskje er ett ledd istafetten Apostelen Paulus, som i slutten av Romerbrevet forteller at han skalpŒ misjonsreise til Spania. (Rom.15,24;28)

 

Men mye ligger ihistoriens m¿rke. Uansett har evangeliet gŒtt videre. OgsŒ til oss kom det godebudskap om Frelseren, selv om det ogsŒ her skjedde pŒ en merkelig ogirrasjonell mŒte. Selja kloster i Ytre Nordfjord er som et ekko av Irland ogSkellig Michael, og er begge et resultat av at ¿rkenfarbevegelsen i Midt-¯stenbegynte Œ fŒ fotfeste ogsŒ i Europa. De ytterste holmer og skj¾r ble Irlands ogNorges ¿rken:

 

Ó(¯rkenfedrene) sŒsamfunnet som et skipsvrak som den enkelte mŒ sv¿mme for livet bort fra.  De var overbeviste om at det ville v¾re¿deleggende for den enkelte om han lot seg drive med og passivt godtok deverdier som samfunnet formidlet.Ó  (T. Merton:  The Wisdom ofthe Desert)

 

Dette er vŒre menneskelige og Œndelige r¿tter som vi mŒfinne tilbake til, som begynte med den f¿rste ¿rkenfar D¿peren Johannes, somsa: ÓHan skal vokse, jeg skal avta.Ó (Joh 3,30) Dette var ogsŒ biskopens hilsen tilmeg i min ordinasjon. Jeg har aldri fŒtt glemme det.

 

VI

 

Kj¾remenighet, familien min og jeg vil gjerne varmt fŒ takke dere som sokner tilkirkene I Fjell  for fellesskapetomkring Ord og Sakrament-Jesus Kristus selv her gjennom 13 Œr.

 

Vi oppleverat det jamen er merkelig at det ble sŒ lenge. Jeg hadde selv bare tenkt et parŒr, for Œ fŒ litt hvile fra 11 krevende Œr som sokneprest i Ytre Romsdal. SŒble det helt annerledes, og ingen hvile.

 

Hva var detsom skjedde? Gud er merkelig Œ ha med Œ gj¿re. Skellig Michael: Klippen Hvem ersom Gud. Kanskje kan jeg vŒge Œ gj¿re JeremiasÕ b¿nn fra forrige s¿ndagsGT-tekst til min:

 

7 Du lokket meg, Herre,og jeg lot meg lokke, du ble for sterk for meg og vantÉFor Herrens ord er dagenlang blitt til spott og skam for meg. 9 Men nŒr jeg tenkte: ÇJeg vil glemme hamog ikke lenger tale i hans navnÈ, da ble det som flammende ild i mitt indre,...Jeg strevde for Œ holde det tilbake, men jeg greide det ikke. (Jeremia 20,7+9)

 

NŒ er tideni Fjell over. I intimasjonen til den f¿rste radiogudstjenesten fraFoldneskirken den 26.august 2001 hilste jeg bŒde dere og lytterne pŒ dennemŒten:

 

ÓAtkirken ligger pŒ en fjellknaus minner oss pŒ Golgataklippen med Jesu fullkomneforsoningsverk, og at Jesu Kristi Kirke er bygd pŒ "apostlenes ogprofetenes grunnvoll".(Ef.2,20) É"Den som h¿rer...mine ord og gj¿r etter dem,han blir lik en klok mann som bygde huset sitt pŒ fjell."(Matt.7,24)Ó

 

Kj¾remenighet!

StŒ uansetthva som skjer pŒ Klippen Hvem er som Gud:

 

Holdfast pŒ Guds Folk.

Holdfast pŒ Guds Ord.

Holdfast pŒ Guds Navn-

Holdfast pŒ Jesu Navn!

 

Til ®re for Faderen og Sonen og Den Heilage Ande, som var, er og vereskal, EIN Sann Gud, frŒ ®ve til ®ve. Amen.

 

svennam@hotmail.com