VINGARDSSUNDAGEN I

Jer.9,23-24

Høgmesse

LIVET ER MER enn å stå derå se!

I

Gud kaller! Gud kaller både deg og meg til å følge seg. Og: Til åarbeide i Hans vingård. Denne Vingårdssøndagen vil vi stanse ved dette temaetut fra dagens GT-tekst. Kristin Solli Schøien har sagt det på denne måten:

“Du hører de roper: Guds Rike er nær!

Han trenger arbeidere, Skaff Ham en hær!

Han skapte deg en gang, nå kaller Han deg

til arbeid i Vingården, svar ikke nei!

Han trenger arbeidere! Noen skal gå

Som Herrens disipler på jorden og så,

mens andre skal stanse der såkornet gror.

Og verne og lære Hanskirke på jord.

LIVET ER MER enn å stå der å se!

Livet er det å få være med.

I Herrens vingård når høsten skal inn

Bruk oss! Bruk oss, Herre, i Vingården din!”

(skrevet til TT i Bergen 1972)

Gud kaller unge og eldre, voksne og barn til arbeid i sitt Rike. Menskal vi ta i mot kallet, og ikke minst bli stående i tjenesten for Jesus, så måvi lære hvem Gud er, og hvor annerledes Han tenker enn vi gjør. Gud er ikke enfjern og diffus størrelse, som det er opp til oss å inngå avtaler med. I Vestenog i vårt land tror vi at vi har Gud i lommen, som vi kan forholde oss tiletter som vi føler, og synes er fornuftig til enhver tid. Men Gud er Gud, densuverene Majestet, som “gjer med mittsom eg vil?.”(Mt.20,15) Slik står det i evangelieteksten i dag. For arbeideter Hans. Og, Han bestemmer lønnen for arbeidet. Men, den lønnen Han har å gi,overgår alt annet. La oss se på noen forskjellige sider av tekstens budskap:

II

I teksten fra profeten Jeremia hører vi at mennesket ikke skal rose segav sin visdom, ikke av krigsmakt, og ikke av rikdom. Nei, vi skal rose oss avHerren Gud, og at vi kjenner Hans miskunn, rett og rettferd.

I Jerusalem hadde Josia vært konge. Han trodde på Herren, styrte landetetter Guds vilje, og kalte folket til å gå på Guds veier.

Da Jeremia sa disse ordene, var det Jojakim som rådde, en fæl konge.

Gud kalte nå Jeremia til å profetere mot kongen. Men han måtte også talemot det som skjedde i templet, for det prestene sto for, var Gud imot. Prestenelikte ikke at Jeremia forkynte templets ødeleggelse. Derfor ble han forfulgt,og flere ganger slapp han såvidt unna døden.

III

Inn i denne situasjonen skulle folket lære å rose seg av Herren, og detå kjenne Ham. Dette ordet rose er ganske viktig. Oftest brukes det om å rose, ålovprise Gud! Gud skal lovprises fordi Han er den som har skapt mennesket ogholder det oppe!

På den andre siden skal vi ikke rose oss av oss selv.

Det teksten vil si oss er: Overfor Herren har du og jeg ikke annet ågjøre enn å sette all vår lit til Ham!

Dette har vi alt lært i det1.Budet: “DU SKAL IKKJE HA ANDRE GUDAR ATTÅT MEG”. Forklaringenfra Katekismen har lært oss at det betyr: ”Vi skal ottast og elska Gud overalle ting og setja all vår lit til Han.”

I 1.trosartikkelen vet dereat det heter: ”Eg trur på Gud Fader, den allmektige, som skapte himmel ogjord.”

Forklaringen husker deregjerne også? “Eg trur at Gud har skapt meg og alle andre skapningar. Han hargjeve meg kropp og sjel,lekam,vit og alle sansar og held alt dette ved lag. Hangjev meg klede og skor, mat og drikk, hus og heim, ektemake og born, åker og feog alt det eg treng frå dag til dag. Han verner meg mot all fare og vaktar meg mot alt vondt. Alt dettegjer Han berre av faderleg godhug og Guddommeleg miskunn, utan at eg harfortent det eller er verdig tildet. For alt dette skuldar eg å takka og lova Han, tena og lyda Han.”

.

Og i Forklaringen til første del av Fader Vår, står det:” Gud innbedoss her til å tru at Han er vår rette Far, og vi dei rette borna Hans, så vitrygge og med full tillit kan be til Ham, slik som gode born ber sine kjæreforeldre om noko.”

Det å sette vår lit til oss selv, det fører til en falsk tillit til egenkunnskap. Det fører til at du og jeg ikke ser Gud og Hans gjerninger.

Dette er den store faren for de som er vise, sterke og rike i seg selv,vil Gud si gjennom Jeremia. Men all makt mennesket har, har det fått av Gud!

Dette er stadig aktuelt. Hvor mange av oss drømmer ikke om å vinne “detstore loddet!” Hvor mange av oss vil ikke være ansett og sole oss i glansen avegen berømmelse? Hvor mange av oss tror vel ikke om oss selv at vi selv erbortimot sentrum i universet, vet alt, og i allefall det vi tror vi trenger åvite-om Gud?

Sann visdom er til 7.og sist bare hos Gud. I Jerusalem hadde man dengangen vismenn. det disse gjør er nettopp å forkynne dette: Gud er den sannevisdom.

Herre, kor mange dine gjerningar er!

Og alle har du gjort dei med visdom;

jorda er full av det du har skapt. (Sal.104,24)

Et annet sted står det slik:”

“Kvar var du då eg grunnlajorda?

Sei fram, om du har skjøn!…

Kven stengde for havet med portar,

Hit kjem du, sa eg, ikkje lenger,

her skal dei stogga, dine byrge bylgjer. (Job.38,4+8a+11)

Gud er Gud! Han bestemmer. Han rår over alle ting. Også menneskene. degog meg. Og Han har satt grenser for alt han har skapt. Også oss mennesker. Han hargitt oss De 10 Bud for å vise osssin visdom og vilje.

Men den mektige Gud har i sin visdom også tenkt å vise, og fylle oss medsin visdom. La oss få kjenne ham. Personlig! Dette skal vi få rose oss av! Detå vite at Han, Herren, er den eneste sanne Gud!

Men denne Gud er ikke en tilbaketrukket, diffus guddom bortenfor berg ogblåne. Han er en aktiv, og en levende Gud. Han er Herren, viser miskunn, Gudsgodhet og trofasthet, og øver rettog rettferd på jorden. Det betyr at Herren vil skape et samfunn medrettferdighet, der den rette ordning for menneskelivet rår.

IV

Det finnes nok likhetspunkter mellom Jojakims tid og vår.

Hans makt hvilte på gunst fra stormaktene, først Egypt, og sidenBabylonia. For å holde stillingen, førte han et hardt styre: ”Han tok då livet av så mange skuldlause menn athan fylte Jerusalem med blod. Og det ville Herren ikkje tilgje.”(2.Kong.24,4)

I Jer.22 profeterer Jeremia direkte mot kongen, og anklager Ham for åbygge sitt hus med urett, han lar folket trelle uten betaling. Han har ikkesans for annet enn egen vinning på andres bekostning, uskyldiges blod flyter,det brukes vold og mishandling. (22,13-14;17)

I Jer.36 hører vi at profeten hadde latt profetiene lese opp i templet. Målet var at: “ Kanskje dei då vil be audmjukt til Herren og vendaom, kvar og ein frå si vonde ferd. For Herren har truga dette folket med å visastor vreide og harme.”36,7)

Men kongen ville ikke høre, og sørget for å brenne bokrullen medprofetiene.(36,23-24;27) Så kom Guds dom, og folket ble ført bort til Babylon.

Når vi hører dette, ligger det nær å tenke på de diktaturene vi har setti Europa, som Hitlers Tyskland, og Stalins Sovjet.

Men til tross for nazismens og kommunismens fall, ser vi nå i vårverdensdel en kraftig oppblomstring av forakt for både Gud Herren, HansSkaperverk, og selve menneskets høye verdi for Ham. Og der Gud blir forsøktavsatt, kommer jaget etter penger og nytelse inn istedet. Det er mas, marked ogmafia.

Det gjelder de mest forsvarsløse av alle; Barna i mors liv, det gjelder de eldre. Til og med defunksjonshemmede er blitt mål i vårt land så vi av TV på fredag. Det gjelderjøder, enda en gang, det handler om etniske minoriteter, om flyktninger oginnvandrere. Men også om alt liv på jorden. Ozonlagets ødeleggelse. Utslipp frafabrikker i elver og fjorder. Dumping av farlig avfall. Forsimpling av Gud,Skaperens Gode vilje for menneskene, av menneskeverdet i video, internett og satelitt-TV, i voldog porno.

Men vi må også tenke på vårt eget land og vår egen kirke helt konkret:Det er vondt når ikke bare ledere i landet, men også i kirken bryter med, ellerrelativiserer Guds vilje når det gjelder ekteskapet, og det at det seksuellesamliv gjelder to forskjellige kjønn.

Men Gud har ikke trukket seg tilbake.Gud våker over sin skapning! Hanhar skapt alle, store og små skapninger, også det under mennesket er, fraunnfangelsen av, og holder oss oppe,gjennom fødsel, oppvekst, hele livet. OgHan vil holde regnskap med både verden, landet og vår kirke for hvordan vi harstelt oss overfor hans vilje.

De som lider på grunn av menneskenes manglende visdom og evne til å innrette seg etter hansvilje, har Ham på sin side!

«Grøda er stor, men onnefolka er få. Bed då han som eig grøda, at hanmå senda ut arbeidsfolk til å hausta inn grøda si.»(Matt.9,37-38) Og grøden somskal innhøstes, det er de forkomne og hjelpeløse. De skal inn til gleden iHimmelriket, men skal også stelles med, slik Esekiel profeterer om: ”Dei bortkomne vil eg leita opp, og dei som erdrivne frå kvarandre, vil eg samla. Dei skadde vil eg binda om, og dei sjuke vil eg styrkja.”(34,16a)

V

Gud kaller oss i dag til tjeneste i sin Vingård. Til å vende oss fratillit til egen makt til Hans makt. Den kommer til syne der hvor Hansbarmhjertighet, rett og rettferd får råde. Og det skjer hvor Jesus får slippetil. ”For ordet om krossen er eindårskap for dei som går fortapt, men for oss som vert frelste, er det ei Gudskraft…men vi forkynner den krossfeste Kristus. Jødar støyter seg på det, ogheidningar held det for dårskap; men for dei som er kalla, både jødar oggrekarar, er Kristus Guds kraft og Guds visdom. (1.Kor. 1,18+23b-24.)

Jeg tror Gud vil noe med oss alle. Vi kan kjenne oss svake og små, menfølger vi Guds kall, kan alle små soldater som er tro på post forandre kirkenskurs! Om vi bare får et klart syn på hvem Gud er, og hvem vi er, i forhold tilHam.

Jeg tror vi nå står overfor så alvorlige spørsmål både i landet og ikirken, at vi må be om et Guds inngrep. På kne! Derfor er det at jeg vil kalledere til å be, der dere er til enhver tid, men også sammen med hele menigheten.Bønnegruppen kan anbefales. Men også til å“streva etter åndsgåvene”(1.Kor.14,1) etter nådegavene, slik at vårmenighet i den vanskelige tiden vi står overfor, rett kan kjenne Guds vei ogplan med sitt folk.

Vi trenger en utgydelse av alle nådegavene, for alle hører til Guds Råd.Men vi trenger ikke minst det som kalles Visdoms tale.(1.Kor.12,8)

Det er gitt flere tolkninger av hva dette er. Men egentlig er det ikkeså vanskelig: Om denne nådegaven får fungere, betyr det at Guds visdom fåravsløre verdens uforstand, og at Guds visdom i den korsfestede Kristus kommerfram i forkynnelse og vitnesbyrd i menigheten. Og, Guds visdomstanke med sittfolk i denne tiden. Men om dette blir sagt slik Gud ved sin Helligånd hartenkt, vil det alltid være endårskap, en tåpelighet for verden, som helt sikkert vil vite å reagere, imedia, i rykteflom,kanskje med forfølgelse. Men slik blir mennesker frelst,slik blir ledige på torget hentet inn i vingården! (1.Kor.1,21)

Når Jesus får bli din og min visdom, da må vi tenke nytt. Om Gud, om ossselv. Gud er ikke det høyeste i menneskelig klokskap. Han kommer ikke med enfilosofi, eller gode følelser. Han er heller ikke den sterkes Gud. Ikke er hankapitalens gud.

Han kaller oss til å ta Hans visdom på alvor. Den Han viser oss i JesusKristus. Det er en visdom i avmakt. Men det er en visdom til frelse. En visdomtil å kjenne Gud. Vi kjenner vel alle godt et ordtak: Gå til mauren å bli vis!Her handler det om å gå til Gud å bli vis!

Det handler om å kjenne Herren! Om å kjenne Hans vei! Måtte både du ogjeg få si og se det slik somPaulus også sier: “De er hans verk ved Kristus Jesus, han som har vorte vårvisdom frå Gud, vår rettferd, helging og utløysing, så det kan vera som detstår skrive: Den som rosar seg, skal rosa seg i Herren. (1.Kor.1,30-31.)

Så er nattverdbordet dekket i dag.”(I nattverdens innstiftelsesord) stårde vennlige og kjærlige ordene: “Dette er mitt legeme som gis for dere. Dennekalken er den nye pakt i mitt blod som utøses for dere til syndenesforlatelse.” Disse ordene er... ikke forkynt for stokk og stein, men for meg ogdeg, for ellers ville vel Kristus ha tidd og ikke innstiftet noe sakrament.Tenk derfor etter og inneslutt deg selv i dette “dere”, slik at han ikke talermed deg forgjeves. For her tilbyr han oss alle den skatten han førte med tiloss fra himmelen, og som han også på andre måter på det aller vennligste prøverå lokke oss til, som når han sier: “Komtil meg, alle de som slit og har tungt å bera; eg vil gje dykk kvile!”.(Matt.11,28) Deter da synd og skam at vi er så fremmede og holder oss unna så lenge, når han såhjertelig og trofast kaller og formaner oss til vårt høyeste og største gode...(Sakramentet er) et helt igjennom helsebringende og trøstefullt  legemiddel som hjelper deg, og gir degliv til kropp og sjel....For her skal du i sakramentet av Kristi munn ta imotsyndenes forlatelse som inneholder og fører med seg Guds nåde og Ånd med allehans gaver, beskyttelse, vern og kraft mot døden, djevelen og alt vondt.”(Fra:Formaning til vår Herres legemes og blods sakrament”(1530,Luther, sit. etter Luthers nattverdbok,1878/1894; Arkenserien nr.8,1980,s.36-37)

Til Ære for Faderen, og Sonen, og Den Heilage Ande, som var er, ogvera skal, EIN Sann Gud,frå Æve til Æve!

svennam@hotmail.com