PŒskekrimÉav en eller annen grunn er det stadig mote Œ lese kriminalromaner i pŒsken. Enav b¿kene i den kategorien som selger mest i Norge er Dan Browns "DaVinci-koden". Fra den blegitt ut i 2004 er den nŒ solgt i 360 000 eksemplarer.
Hvorforselger boken sΠgodt?
I tilleggtil at den er godt skrevet, ser det dessverre ut til at det Œ angripe klassiskkristendom, og Œ s¿ke Œndelighet utenfor den etablerte kristne kirken slŒr godtan.
I USAforbereder det kristne forlaget Tyndale Press en kampanje mot den kommendefilmatiseringen av boken i mer enn 2300 kristne bokhandlere. Kampanjen har fŒttnavnet ÓDa Vinci overbeviste ikke meg.Ó Dr. Erwin Lutzer,prest i Chicagos Moodykirke, kaller boka for den st¿rste trusselen motkristendommen.
Men deter mange, forskere og kristne,katolikker og protestanter som har skrevet b¿ker og artikler for Œ gŒ mot allefeilene i boka. Brown pŒstŒr at innholdet er hentet fra virkeligheten, menmange vet bedre. Jeg sŒ med letthet mange feil og konstruksjoner, sierreligionsviter Anne Kalvig ved Universitetet i Stavanger
Og frakristent hold i Norge har det kommet vektige motforestillinger, som kommer tiluttrykk pΠdet helt nye nettstedet
Men ogsŒpŒ vŒre egne internettsider pŒ kyrkja.net finner dere masse stoff bl,a avprof,Oskar Skarsaune pŒ MF og presten ¯ivind Benestad.
Leserneblir revet med i en intens handling, spennende koder og tilsynelatende l¾rerikeopplysninger om historie og kultur, og om Jesus og kirkensframvekst. Mange lar seg fascinere av bokas teorier og pŒstander, selvom disse mangler ethvert grunnlag i historiske fakta.
Menklassisk kristendom er bygget pΠfakta. Og det er fakta som det apostoliskevitnesbyrdet hargitt oss.
Og derforer temaet vŒrt i dag:
En av demer Johannes, som har en sentral rolle i pŒskedagens evangelium. Hva fortellerhan oss?
NŒrJohannes forteller om pŒskemorgens hendelser, merker man at det er et ¿yenvitnesom taler. For ham begynte pŒsken med at Maria Magdalena kom tilbake fragraven, ivrig og forvirret. Hun hadde gŒtt dit sammen med de andre kvinnene ogtydeligvis nettopp kommet tilbake. Hun var helt desorientert, og visste ikkehva som hadde skjedd. Hun plumpet ut med sin oppfattelse av situasjonen: ÇDehar tatt Herren bort og vi vet ikke hvor de har lagt hamÈ.(20, 2b)
Da gavPeter og Johannes seg i vei med en gang. De l¿p, forteller Johannes. Veien varikke lang. Golgata og graven lŒ rett utenfor bymuren. Johannes var raskest ogkom f¿rst fram. Han sŒ at det var slik som kvinnene hadde sagt. Stenen varborte og graven var tom. Han b¿yde seg inn og sŒ linkl¾rne ligge der, men hangikk ikke inn. Han syntes Œ ane at det hadde skjedd et stort under. Han stansetutenfor. Kanskje n¿lte han med Œ komme n¾rmere det uforklarlige.
Detgjorde ikke Peter. Han ville vite hvordan dette hadde gŒtt til og gikk rett inni graven. Hva var det han sŒ?
Men Jesusvar borte. OgsŒ Johannes kom nŒ inn. ÇOg han sŒ og troddeÈ(20,8),
Vedsv¿pningsandakter pleier vi til slutt Œ dekke den d¿des ansikt i kisten med etklede. Men i teksten tales det bare om en duk som hadde v¾rt pŒ Jesu hode. Detvanlige var at man bandt lin rundt den d¿de kroppen som en mumie. Hodet blealtsŒ ogsŒ tildekket, men ikke ansiktet. NŒ fant disiplene denne hodedukensammenrullet pŒ et sted for seg selv. Og remmene av lin lŒ ur¿rte igjen igraven. Da forstod Johannes. Ingen kunne ha bŒret Jesus bort. Her var skjeddnoe uh¿rt, noe som forutsatte at Gud hadde grepet inn. Jesu kropp mŒtte ha blittforandret pŒ Žn eller annen mŒte. Det ytre dekke, kl¾rne, lŒ igjen, men kroppende hadde omsluttet var borte. Johannes ante hva som hadde hendt. Enda lenge fornoen hadde sett den Oppstandne, forstod han at Mesteren levde. Ikke bare somf¿r, men i en ny skikkelse, pŒ en mŒte som aldri noen f¿r hadde levd
trosom apostlene.
Vi synesvi kjenner Johannes. Han kom fra en from j¿disk familie i Betsaida i Galilea.Han var fisker, og sammen med broren Jakob fikk han kallet til Œ v¾re med iJesu f¿lge mens de satt og holdt pŒ med sitt vanlige yrke.
Br¿drenevar av natur temmelig oppfarende, for Jesus ga dem tilnavnet ÇTordens¿nneneÈ(Mark 10,35-41; Luk 9,54-56). Jesus gikk derfor imot dem flere ganger, men det vardisse to og Peter Herren valgte til Œ v¾re sammen med seg som ved ÓHin time iGetsemaneÓ.
Denkirkelige tradisjonen har alltid oppfattet Johannes som Çdisippelen som HerrenelsketÈ. Han lŒ n¾rmest Jesus ved nattverdinnstiftelsen, og han var enestedisippel som sto igjen under Jesu kors sammen med Maria. NŒ var han der detutrolige hadde skjedd: Ved den tomme graven.
SynsinntrykkenepŒ pŒskemorgen sammen med Jesu Ord om at Han er Oppstandelsen og Livet(11,25)
ÇJeg,Johannes, som er deres bror og sammen med dere har del i trengslene og riket ogutholdenheten i Jesus, jeg var pŒ ¿ya Patmos. Dit var jeg kommet pŒ grunn avGuds ord og vitnesbyrdet om Jesus.È (p 1, 9).
Og sŒbeskriver han at han ser
Òsjulysestaker av gull, og midt mellom lysestakene en som var lik en menneskes¿nn,kledd i en fotsid kjortel og med et belte av gull om brystet. Hodet og hŒrethans var hvitt som hvit ull eller som sn¿, ¿ynene var som flammende ild,f¿ttene som bronse gl¿det i en ovn, og r¿sten var som bruset av veldigevannmasser. I h¿yre hŒnd holdt han sju stjerner, og fra munnen gikk det ut etskarpt, tveegget sverd. Ansiktet var som solen nŒr den skinner i all sinkraft.Ó(p.1,12b-16)
Johanneshar vanskelig for Œ finne ord som kan beskrive det han ser. Det strŒler omJesus som glitrende sn¿ eller som hvit ull som virker nesten selvlysende nŒrsolen lyser gjennom den. Den gl¿det som flytende smeltemasse. Det var etintenst skinn som bare kunne sammenlignes med solen midt pŒ en sommerdag.Herrens ¿yne var som ildtunger og stemmen som havets brenninger. Og ordenekunne Johannes bare sammenligne med et gjennomtrengende, lynende, oguimotstŒelig sverd. Naturligvis mŒtte han falle som d¿d ned for f¿ttene hans.Men Jesus sier, mens Han legger sin h¿yre hŒnd pŒ Johannes:
ÓFryktikke! Jeg er den f¿rste og den siste og den levende. Jeg var d¿d, men se, jeg lever i all evighet, og jeg harn¿klene til d¿den og d¿dsriket.Ó(p.1,18)
Jesusnevner ogsŒ grunnen til at man ikke trenger frykte, ikke beh¿ver Œ d¿ nŒr vim¿ter Guds herlighet: Det er det pŒskens evangelium forteller oss: For Han erd¿d i vŒrt sted. Han lever og gir oss sitt liv. Han har n¿klene til d¿den ogtil d¿dsriket. Det finnes ingen d¿d og dom for dem som tilh¿rer Ham. For Gudelsker deg i Jesus Kristus!
trosom apostlene.
Det siesat boken ÓDa Vinci-kodenÓ har gitt en ¿kt interesse for , for Œ si det med enjournalist, Ótidlige kristne skrifter som aldri kom med i Bibelen, blant annetMaria Magdalenas evangelium som er datert til omtrent Œr 100.Ó
ÒPresterverden over kan fŒ en travel helgÓ, skrev bt.no den 8.april
Vil devise at de f¿lger med i tiden, fortsetter avisskribenten, mŒ de mest sannsynligjustere pŒskeprekenene sine en aldri sŒ lite smule. Det har sammenheng med atet 1700 Œr gammelt manuskript er kommet for dagen etter Œ ha ligget skjult i enhule i Egypt alle disse Œrene. NŒ er papyrusrullen gransket av dem som hargreie pŒ slikt, og sannheten kommet for dagen: Det er intet mindre enn en kopiav det ber¿mte Judasevangeliet.
Det varpŒ en pressekonferanse i National Geographic Society i Washington torsdag6.april at dokumentet ble lagt frem. Teksten skiller seg klart fra innholdet ide fire ¿vrige evangelier i Det nye testamente.
Betydningenav Judasevangeliet for kirkens l¾re, er vitenskapsfolkene mer usikre om.Muligens mŒ historien skrives om, men det som er sikkert, er at endelig harkirkens folk fŒtt en nytt og godt tema de kan strides om. Om ikke annet, sŒ kandet v¾re et kj¾rkomment tema for kirkekaffen. Og sŒ ¿nsker journalisten GodPŒske! Men han overser at noen god pŒske blir det nŒ slett ikke med et gnostisk
trosom apostlene.
Et avproblemene med kanskje velment, men likevel lettvint journalistikk er at detrett og slett ikke finnes noen kristen tro eller kristen kirke uten apostlenesvitnesbyrd, fastholdt i den klassiske kristne kirkens tradisjon.
Sompenbaringsboken som vi h¿rte fra. Den som Johannes skrev pŒ Patmos. OgJohannesevangeliet og de tre Johannesbrevene som Johannes og disiplene hansnedtegnet i Efesos etter at kristenforf¿lgelsen tok slutt.
Det erstort Œ fŒ vandre i apostlenes fotspor. Som ¯ygardskyrkjelydane, somenkeltkristne. Som prest, som lek.
Og det erstort Œ fŒ vandre i JohannesÕ fotspor. Tordens¿nnen som ble Kj¾rlighetensApostel, elsket i Kirken verden over. Han som Jesus sa til Maria var henness¿nn, og til Johannes om Maria at hun var hans mor.(19,26-27)
Han somb¾rer evangeliet om den tomme graven pŒskemorgen videre til oss pŒ en sŒmegetsigende mŒte. Han som forteller om en som rett etterpŒ plutselig komgjennom stengte d¿rer der disiplene var samlet. Han som forteller om en mannsom lager til br¿d og fisk pŒ stranden i Galilea. Han som forteller om at densamme Kristus mange Œr senere stŒr pŒ stranden pŒ Patmos.
Dethan tok imot som ungdom hadde holdt! Jesus var ikke d¿d lenger. Han levde!
Og i1.Johannesbrev kan vi tenke oss at den aldrende biskop skriver til sinedisipler i stille triumf pŒ den 70. pŒskemorgen etter den vi har h¿rt om i dag
Hanbegynner med takk for det han har fŒtt v¾re med pŒ og kan gi videre til andre.Han skriver for at hans og mottagernes glede skal bli fullkommen. Han vet athan har noe fantastisk, noe grensel¿st stort og herlig Œ fortelle. Han har fŒttse Gud! Det evige Ordet, det som var fra begynnelsen, det usynlige, detuoppnŒelige, uutsigelige, som var hos Gud, og som var Gud, det er kommet tiloss. Han har fŒtt se det med sine egne ¿yne, har tatt pŒ det med sine hender.Han vet at det er der, det er virkelig, og at det er til for oss, det evigelivet, som var hos Faderen og nŒ er kommet til oss. Og i det livet er dettilgivelse for alt. Her kan vi bli renset fra all vŒr urettferdighet. Bare vierkjenner den og kommer til ham som er lyset og livet.
Gud erlys, det finnes ikke noe m¿rke i ham. Han er et gjennomtrengende, avsl¿rende,overveldende klart og rent lys. Dersom vi vandrer i det lyset. blir vigjennomlyst av det, og da kan vi ikke unngŒ Œ se bŒde at vi har syndet, og atvi Çhar syndÈ, slik at synden er rotfestet i vŒrt vesen.
I Efesosunderstreker Johannes pŒskens evangelium og sum pŒ denne mŒten fylt av enoverstr¿mmende glede:
Kristuser vŒr talsmann, en soning for vŒre synder, den rettferdige som gir av sinrettferdighet. Men dette forkynnes ikke for at vi skal ta det lett med syndenog tro at det nok gŒr bra ettersom vi jo har Jesus. Tvert imot: Nettoppevangeliet om syndenes forlatelse forkynnes for at vi ikke skal synde. Vi f¿restil Jesus og fŒr l¾re ham Œ kjenne for Œ leve med ham. At vi har l¾rt Œ kjenneham. viser seg i dette at vi "holder hans budÈ og Çholder hans ordÈ.
JohanHalmrast skriver i Ó salige stund uten likeÓ: Han vandrer i seierens rike.
Men detgj¿r ogsŒ vi, nŒr vi holder oss til Kristus. Det er mye m¿rke igjen i vŒrehjerter. Men ved Talsmannen, Den Hellige nd vet vi at det er det sanne lys somlyser nŒr vi holder oss til Ham og lar ham lede oss dit han vil. Og skritt forskritt f¿rer Kristus oss sŒ inn i kj¾rlighetens gjerninger.
Detteer noen helt annet enn oppspinnet i Da Vinci-koden og i gnostiskeÓjesus-spekulasjonerÓ. Dette er Œ tro som apostlene, Œ ha sann kristen tro.
FraPŒskedagens Evangelium gŒr det derfor kraft til Œ leve med Kristus hver dag og la Ham l¾re oss hva kj¾rligheter.
Til ®refor Faderen og Sonen og Den Heilage Ande, som var, er og vere skal, EIN sannGud, frŒ ®ve til ®ve!
[2]
[3]
[5]
[6]