Grunnlovsdagen

Luk.1,50-53

Familiegudsteneste

Det var en gang en konge.

I

Ja, slik eroverskriften over Dikteren Inger Hagerups dikt om Kong Haakon VII:

DET VAR EN GANGEN KONGE

Uleselig varlivets

forvriddebilledbok

da verden sto iflammer

og helvete ikok.

Da ble den enkledrømmen

vår hemmeligevenn:

Det var en gangen konge

Snart kommer hanigjen.

Det var en gangen konge.

De gamle, slitteord

sprang ut aveventyret

og ned ihjertets jord.

Der levde de i mørke

og nød og ufredsår

hos barn medstore øyne

og barn med grånethår.

Vi eide landetsammen.

Han delte våre kår.

de gode og deonde,

i førti lange år.

Vi eide sorgensammen.

men drømmen erblitt sann.

det var en gangen konge

som fikk igjensitt land.

Og barn skal engang lese

og tyde som devil:

Det var en gangen konge

vi gav vårthjerte til.

I dag vil vienda en gang løfte frem Kong Haakon VIIs sterke og uredde holdning underkrigen. Han sa “Nei” til det tyske krav om å overgi seg i 1940, og så kjennervi bildet: Konge og Kronprins står høyreiste og ranke i skogen over Molde, menstyske fly bomber byen, og forsøker å finne de kongelige. Et bilde, og et bildepå noe mer og større. men mer om det senere.

II

Teksten på17.mai i år er fra situasjonen omkring Marias Bebudelse, og har tyngdepunkt iden etterfølgende Marias Lovsang.

Den handler omen annen Konge, som «delte våre kår,» i den grad at Han også gav alt for sittFolk!

Men først: Derehusker sikkert at Maria hadde fått beskjed av engelen Gabriel om at hun skullebli Guds, og Vår Herre Jesu Kristi Mor.

Guds Mor, uten utenmenneskelig medvirkning, bare ved Guds under!

“Frykt ikke,Maria! For du har funnet nåde hos Gud.Du skal bli med barn og få en sønn, og duskal gi Ham navnet Jesus...”(Luk.1,30-31)

Maria lurte joselvfølgelig svært på hvordan dette kunne gå til. Hun hadde jo ikke vært sammenmed noen mann! Men engelen forklarte at det skulle skje ved Den Hellige Åndsverk!

”For ingentinger umulig for Gud!”(1,37)

Så stilte Mariaseg inn under det store kallet hun hadde fått.

“Jeg erHerrens tjenerinne. La det skje med meg som du har sagt!”(1,38a)

III

La oss så se påde få, men viktige versene som vi har foran oss i dag:

v.50: Guds miskunn. Liknende uttrykk som vifinner i Høymesseliturgiens inngang, i Kyrie-leddet: “Herre, hjelp oss.” Sammeuttrykk også som den blinde tiggeren Bartimeus ropte ut ved Jesu inntog iJeriko: “Jesus, du Davids Sønn, miskunn deg over meg!” (18,38-39) Herre, hjelp oss! Jesus, hjelp meg! Viber om, tar vår tilflukt til Guds trofasthet og barmhjertighet. Men det er bareden som frykter Gud som får del i Hans miskunn!

v.51-53:Guds mektige arm blirsynlig når Herren feller dom over mennesker som tenker hovmodstanker. Et stoltego, en kjepphøy selvbevissthet er kjennetegnet. Blir satt opp mot Gud selv.

Slik tenkninghenger sammen med jordiske maktposisjoner og rikdom.

Men Gud sprerdem som går med slike hovmodstanker, og støter herskere ned fra tronen, senderde rike tomhendte bort. Avstandtagen fra politisk og sosial makt.

De små opphøyer han!

IV

La oss se littetter, så ser vi at Bibelen viser at det er slik over hele linjen:

Vi finner Hanna,som ber i templet: “I sin hjertesorg bad hun til Herren og gråt sårt. Hungav et løfte og sa: “Herre, Allhærs Gud! Dersom du vil se hvor vondt dintjenestekvinne har det, og komme meg i hu, og ikke glemme din tjenestekvinne,men la meg få en sønn, så vil jeg gi ham til Herren for hele livet.”(1.Sam.1,10-11)

Sara, Abrahamshustru opplevet vel situasjonen mer kynisk enn sorgfull:

Tre menn gjesterAbraham i Mamres eikelund. Det viser seg senere at det er Herren som er kommet.Han som er både 3 og 1!

Så spør de/hanetter Sara, og forteller: “Jeg kommer igjen neste år på denne tid, og daskal Sara ha en sønn.”

I de følgendeversene males Abrahams og Saras høye alder, og høye odds anføres når detgjelder deres sjanser til å få noe avkom.

Så ler Sara avdet hele. “Skal jeg virkelig få barn, så gammel som jeg er?”

Men tekstensier: “Er det noe som er umulig for Herren?” ( Fra 1.Mos. 18, 9-15)

Utgangspunktetvar null, både for Hanna og Sara, men begge ble ikke desto mindre glade mødretil store ledere for Herrens folk: Samuel og Isak.

V

Mange år senereskjedde det altså i en landsby i fjellene i Galilea at en tenåringsjente fikkenglebesøk:

Matteusevangelietforklarer sammenhengen bak med å sitere Jesajas gamle profeti: “Se, jomfruenskal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel-det betyrGud med oss.”(1,23)

Kan det tenkesnoe mer utenkelig og utrolig? Teksten og Maria er på sett og vis enig: “Hvordanskal dette gå til når jeg ikke har vært sammen med noen mann?”(Luk.1,34) Men forsikringen gis: “Ingen ting erumulig for Gud!”(Luk.1,37) Akkurat som i Saras tilfelle.

VI

Gud går ned derhvor det intet håp er, hvor alt er mistet og tapt. Der er Hansmulighet og begynnelse.

Evangeliet i dagtar oppgjør med makten, som krever å få rett i kraft av sin makt. Men Guds Rett ligger ikke her, men iGudsfrykt, ydmykhet og ringe kår.

En trend, spør du meg, i hele Guds Ord, og i Gudsråd. I Guds plan, og det med både sitt folk, sin kirke, og med hver enkelt avoss.

VII

17.mai. Dagen ogårstiden fører vel til at vi tenker på helt andre ting enn Jesu fødsel og påJomfru Maria! I allefall blir det lett slik.

La gå med at detytre er vidt forskjellig. Engelen besøkte en fattig tenåringsjente i Nasaret.Vi sitter her festpyntet på Landro!

Men det er jo enforbindelseslinje dersom vi nå tenker på at Jesus ikke bare skulle bli fødtgjennom Maria til et lite folk i Midt-Østen, men også at Han vil “bli født” i våreliv, ta bolig i oss ved sin gode Hellige Ånd, slik at vårt land og folk kan seHans Herlighet, og slik at Blix’ salmestrofe kunne bli alvor: “Guds Kyrkjalysa skulde, som høgt på berg ein stad, med sumar utan kulde og utan solarglad.”(NoS765, v.3)

Og det er ogsåen klar forbindelse der hvor Maria har fått etterfølgere her i vårt land ogfolk: Alle som var lydige mot Guds Kall, misjonærer, predikanter, prester, menførst og fremst om hver og en som har tatt i mot Guds kall til frelse!

VIII

Vi begynte denneprekenen med Kong Haakons “Nei” og rettskaffenhet, og med Inger Hagerupsmesterlige dikt.

«Det var en gangen konge

som fikk igjensitt land.»

Et nydelig bildepå det som skjedde med Jesus.

Han er Den StoreKongen, Herren over Himmel og jord som «... delte våre kår.»

Han kom inn iverden for vår skyld, levde, døde og sto opp igjen. Sonet synden, seiret over dødenog den ondes makt. Han gav oss alt!

Og så vil Han væreKonge i Landet, Konge i Kirken, og Konge i hver enkelts liv. Her er mangeprekentema. Men ett skal vi stoppe ved:

Konge i Landet.Dét står i sentrum på 17.Mai. Det betyr at:

Guds viljeskulle være vårt lands lov.

På en 17.Mai måvi bare tale om kampen for menneskets verd, om den høye stilling som Gud hargitt sin ypperste skapning: Mennesket. Derfor må vi vel tale om mennesketsverdi fra barnet i mors liv av til de grå hår.

Alle vet at detkan gå riktig galt påveien om vi bilister vil være såkalt tøffe, og bryte fartsgrensen. Det er jo engrunn til både 50, 60 og 80-soner!

Alle vet atforbikjøringer på bakketopper, før dumper eller i svinger er livsfarlig. Allevet at den som ikke overholder vikeplikten utsetter seg selv og andre for storfare.

Alle vet at rusav alkohol og narkotiske stoffer ikke er tilrådelig, skulle vite det i allefall. Det er også galt iforhold til Guds Ord!(Luk.21,34) Enda verre blir det om rus og bilkjøringkobles sammen. Da kan en skade både seg selv og andre.

Men vet vi atdet går galt om vi bryter Guds Bud?

IX

Guds Bud erTrafikkregler for livet!

1.Du skalikke ha andre guder enn meg.

2.Du skalikke misbruke Herren din Guds Navn.

3.Du skalholde hviledagen hellig.

4.Du skalhedre din far og din mor.

5.Du skalikke slå i hjel.

6.Du skalikke drive hor.

7.Du skalikke stjele.

8.Du skalikke si falsk vitnesbyrd mot din neste,

9/10.Du skalikke begjære din nestes hus, kone, arbeidsfolk, husdyr eller noe som er hans.

Det er godt forvårt land og vi som bor her at vi lar disse Guds Bud styre våre liv. Ikke godtblir det der en slår i hjel, der ekteskapet ikke blir holdt høyt i akt og ære,stjeler, sier falsk vitnesbyrd, lar være å holde hviledagen hellig, der en harandre guder enn Den Eneste, Sanne og Tre-Ene Gud, guder som ikke er guder!

Et liv hvor duog jeg innretter oss mot det Gud har sagt kan ikke ha gode følger.

“For jeg,Herren din Gud, er en nidkjær Gud. Jeg lar straffen for fedrenes synd kommeover barn i tredje og fjerde ledd, når de hater meg,...”( 2.Mos 20,5b)

Men hør for enkontrast:

“...menjeg viser miskunn i tusen ledd mot dem som elsker meg, og holder mine Bud!”(2.Mos.20,6.)

Synden, altsåbruddet med Guds Lov er alvorlig nok. Også om det blir norsk lov. Og det er noeå tenke på at dette har konsekvenser i flere ættledd om den ikke blir oppgjortog tilgitt. Ikke akkurat noe å gi videre til våre barn og etterkommere!

Det å leve ioverenstemmelse med det Han har sagt har uendelig gode følger. Tusen ættledd!Tenk på det: Et hav av velsignelse å gi videre! La Han være Konge i Landet! DinKonge!

X

Inger Hagerup sadet så vakkert, ja nesten profetisk til slutt:

«Det var en gangen konge

vi gav vårthjerte til.»

Det var dettejomfru Maria også skal lære oss: “Jeg er Herrens tjenerinne. La det skje medmeg som du har sagt.” (Luk.1,38)

Si det samme duogså. Gi ditt hjerte til Jesus. Så får det stå til i Jesu Navn!

Til Ære forFaderen, og Sonen, og Den Heilage Ande, som var er, og vere skal, EIN SannGud,frå Æve til Æve!

svennam@hotmail.com